Det å jobbe med leire er som å meditere, det er noe som skjer når du bare sitter slik å former.
Fungerer litt som en stressball liksom, jeg husker jeg lærte dette engang under min utdannelse som muskelterapeut, at en stressball kan være din beste venn når en stressituasjon oppstår, som er noe de fleste av oss opplever, noen ganger flere ganger i uken. 
Eller om det er virkelig ille, flere ganger om dagen.
Å ha en stressball i nærheten kan være veldig hjelpsomt i slike situasjoner.
For meg gir ofte det å jobbe med et materiale den samme følelsen.
Det er ikke alltid lett å komme hjem fra en krevende og noen ganger stressende jobb, for så å gå over til å være åpen og kreativ.
Det er nok derfor jeg holder på med mange ulike materialer istedenfor å spisse meg mot kun et par.
Ulike teknikker og materialer virker forskjellig på min helse, både mentalt og fysisk.
Jeg har aldri gått i lære hos noen, og har egentlig ikke noe stort behov for å lære hva som er riktig og galt heller. Jeg ønsker ikke rammer og stengsler for akkurat det har jeg nok av ellers, det jeg trenger er å være fri og å bare kose meg uavhengig av om det blir bra, har riktig form eller skygger på rett sted.
Det jeg er interessert i og som gjør at jeg holder på med dette er den helseeffekten det gir meg, gleden, roen av det å bare kreere noe.
Akkurat den sammen følelsen jeg får når jeg sår et frø i drivhuset mitt eller lager et godt måltid mat.
Så om du er flink eller ikke betyr ingenting i denne sammenhengen her.
Kos deg og ta vare på din mentale helse, ikke la deg skremme av de som er virkelig gode 🙂

Neste prosess for disse to er pussing og maling, det er da tryllingen skjer…..

Din største fiende er å sammenlikne deg med andre….
Ved å sammenligne deg selv med andre tar du avstand fra muligheten til å fortsette å lære. Og du opprettholder den falske illusjonen om at du trenger at andre personer er underlegne for å gjøre eller ha det bra med deg selv og det du utretter.