100 g smør, romtemperert 1 håndfull fersk engkarse, finhakket 1 ts sitronsaft Litt salt og pepper
Fremgangsmåte:
Bland smør, engkarse, sitron, salt og pepper. Form til en rull i plastfolie og legg i kjøleskap til det stivner. Skjær skiver og server.
🥗 Vårsalat med engkarse
En lett og frisk salat som passer til både kjøtt og fisk.
Ingredienser:
Ruccola og babyspinat 1 håndfull engkarse 1 kokt egg i båter ½ avokado i skiver 1 ss ristede solsikkefrø
Dressing:
2 ss olivenolje 1 ts eplecidereddik Litt honning Salt og pepper
Fremgangsmåte:
Bland grønnsakene og legg egget og avokado på toppen. Rør sammen dressingen og drypp over. Topp med engkarse og solsikkefrø.
🥚 Eggerøre med engkarse
En enkel rett med vårpreg.
Ingredienser:
3 egg 2 ss melk 1 ss smør Salt og pepper 1 liten håndfull engkarse, grovhakket
Fremgangsmåte:
Visp egg og melk lett sammen. Smelt smør i panna og hell i eggene. Rør forsiktig til eggerøren setter seg. Vend inn engkarse rett før servering.
🥖 Viltpølse med engkarse og løkkompott
En nordisk vri på pølse i brød!
Ingredienser:
Grillet viltpølse Godt pølsebrød eller surdeigsbrød Rød- eller hvitløkskompott Frisk engkarse til topping
Fremgangsmåte:
Legg pølsen i brødet og topp med varm løkkompott. Pynt med en god neve frisk engkarse.
Engkarse (Cardamine pratensis), også kalt engkarsenellik eller jåblom, er en vakker og spiselig villblomst som vokser på fuktige enger og beitemarker – og det er flere gode grunner til å bruke den i mat:
🌱 Naturlig og viltvoksende
Engkarse er en del av den nordiske naturen, og det å bruke ville vekster i matlaging bringer deg nærmere naturen og gir maten en unik lokal identitet. Den er kortreist, bærekraftig – og gratis!
🍽 Frisk, pepperaktig smak
Bladene og blomstene smaker mildt pepperaktig – litt som en krysning mellom ruccola og karse – og passer godt i:
Smørbrød og eggeretter Vårsalater og supper Som pynt på pølser, brød og tapas
🌸 Vakkert visuelt element
De lyse lilla blomstene gjør seg fantastisk som naturlig pynt – både på fat og i bilder. De tilfører et poetisk og vårlig uttrykk som skaper en liten wow-effekt.
💡 Tradisjon og ny nordisk mat
I nyere tid har engkarse blitt løftet frem i den “ny-nordiske” bølgen av kokker og matentusiaster som vil utforske spiselige vekster fra naturen. Den har også historisk vært brukt i folkemedisin og husholdning som smakstilsetning.
⚠️ Et lite forbehold
Engkarse vokser ofte i natureng, bekkekanter og våtmark – så husk:
Plukk bare der du vet det er rent (unngå veikant og beitemark med mye husdyrgjødsel) Ikke ta mer enn du trenger Skyll godt før bruk
🌸 Engkarse er kålslektning
Den tilhører korsblomstfamilien (Brassicaceae) – samme familie som sennep, kål og karse! Det forklarer den litt pepperaktige smaken på bladene.
🐛 Favorittplante for oransjegul sommerfugl
Engkarse er vertsplante for aurorasommerfuglen (Anthocharis cardamines). Hunnene legger egg på blomsten, og larvene lever av planten – så du støtter insektlivet ved å la noen stå igjen.
⛪ Kalles «Lady’s smock» på engelsk
I gamle britiske tradisjoner ble engkarse assosiert med jomfru Maria og våren. Den fikk derfor navnet “Lady’s smock” og ble sett på som hellig – og var faktisk forbudt å plukke inn i hus fordi det kunne bringe ulykke!
💧 Vokser i våte områder
Navnet Cardamine pratensis betyr egentlig “gresslandets karse”. Den trives i fuktige enger, grøfter og bekkefar – og er ofte et tegn på et rikt og naturlig våtmarksområde.
🧠 Brukt i folkemedisin
I folkemedisinen ble engkarse brukt som et styrkemiddel og mot vårslapphet. Den inneholder blant annet vitamin C og bitterstoffer, som man trodde hadde rensende effekt etter vinteren.
🍃Bladene forsvinner fort
Mens blomstene står og vaier vakkert i vinden, forsvinner bladene ganske raskt etter blomstring. Derfor plukkes den gjerne tidlig på våren hvis man skal bruke bladene i mat.
Ingredienser: 1 kopp friske grobladblader (Plantago major eller lanceolata) 1 dl (100 ml) olivenolje eller mandelolje 20–30 g bivoks (ca. 2 ss raspet bivoks) Eventuelt: noen dråper eterisk lavendel- eller tea tree-olje (valgfritt, for duft og ekstra effekt)
Fremgangsmåte: Skyll og tørk grobladbladene godt. Sørg for at det ikke er fukt igjen, da vann i oljen kan gi mugg.
Lag grobladolje: Riv eller klipp bladene i små biter. Ha dem i et glass eller gryte og hell over oljen.
Metode 1 (langsom): Sett glasset i en solrik vinduskarm i 2–3 uker. Rist det daglig.
Metode 2 (raskere): Varm forsiktig oljen og bladene i vannbad i 2–3 timer på lav varme (maks 40–50 °C). Sil oljen gjennom en fin sil eller osteklut. Press ut så mye olje som mulig fra bladene.
Lag salven: Varm opp den silte oljen forsiktig i vannbad. Tilsett bivoks og rør til den er helt smeltet. Tilsett eventuelt eteriske oljer. Hell over i rene, tørre glass eller metallbokser. La det avkjøles og stivne.
Holdbarhet: Ca. 6–12 måneder, oppbevares best kjølig og mørkt.
HENNYSWAY – Groblad-salve – Snart i nettbutikken
Våren gjør meg glad og takknemelig, lag din egen beredskap av mat og medisiner, gratis fra din egen hage eller ditt nærmiljø.
Bruk: Påføres småsår, insektstikk, tørr hud, irritasjoner og lett eksem.
Oppbevaring: Tørt og kjølig. Bruk innen 12 måneder.
Tips til bruk: Sår og rifter: Påfør et tynt lag på renset hud for å støtte helingen.
Insektstikk: Lindrer kløe og betennelse.
Tørr hud og sprukne lepper: Perfekt som mykgjørende salve.
Bleieutslett (uten eteriske oljer): Mild og beroligende.
Eksem og utslett: Bruk jevnlig for å dempe kløe og rødhet.
Groblad-pesto
Ingredienser: 1–2 never unge grobladblader (gjerne blandet med litt basilikum eller spinat) 1 fedd hvitløk 1 dl olivenolje 30 g solsikkekjerner, gresskarkjerner eller pinjekjerner 2 ss revet parmesan (valgfritt) Litt sitronsaft Salt og pepper etter smak
Slik gjør du: Skyll bladene godt og tørk dem. Ha alle ingrediensene i en blender eller bruk stavmikser. Kjør til ønsket konsistens. Smak til med sitron, salt og pepper.
Tips til bruk: Som pålegg på brød eller knekkebrød Som pastasaus eller til grillmat I wraps eller på pizza
Grobladsuppe (mild og næringsrik)
Ingredienser: 1 ss smør eller olje 1 liten løk, hakket 1 fedd hvitløk, finhakket Ca. 4 dl unge grobladblader (renset og hakket) 5 dl grønnsakskraft eller vann med buljong 1 dl fløte eller plantebasert alternativ (valgfritt) Salt og pepper etter smak Litt sitronsaft
Slik gjør du: Fres løk og hvitløk i smør til mykt. Tilsett groblad og la det surre noen minutter. Hell på kraft og la småkoke i 10–15 min. Kjør suppen glatt med stavmikser. Rør inn fløte og smak til med salt, pepper og sitron.
Tips: Pynt gjerne med spiselige blomster, ringblomst eller hakket persille.
Groblad-te (tradisjonell og rensende)
Ingredienser: 1 ts tørkede eller 4–5 friske grobladblader 2,5 dl kokende vann
Slik gjør du: Legg bladene i en kopp og hell over kokende vann. Dekk til og la trekke i 10–15 minutter. Sil og smak gjerne til med litt honning eller sitron.
Virker: Lindrende ved hoste, sår hals og som mild rens for kroppen.
Ønsker du å lære mer om «ugresset» du trenger og kan leve av?
Søk på den urten du vil lære mer om, under har jeg lagt ved 2 ulike urter vi i dag karakteriserer som ugress.
Trykk på innleggene !
Gjennom tusener av år har urter blitt benyttet som mat og medisin.
Bjørk Bruk: Bjørkesaft kan tappes og brukes som drikkesaft eller kokes til sirup. De små bjørkebladene kan brukes til te.
Brennesle Bruk: Perfekt i suppe eller smoothie. Brennesle mister sin «brennende» effekt etter oppvarming eller blending
Skvallerkål Bruk: Kan erstatte spinat og grønnkål i supper og smoothies. Plukk de ferske skuddene
Ramsløk Bruk: Bladene smaker som hvitløk og kan brukes i supper, som krydder, eller til å lage ramsløkssmør
Løvetann Bruk: Bladene kan brukes i salater, blomstene kan friteres som snacks, og roten kan brukes til å lage kaffe. Bladene kan også tørkes og brukes til te
Granskudd Bruk: De lysegrønne skuddene kan brukes sammen med hvit fisk, til å lage sirup, eller som te.
Ginkgo biloba er en av verdens eldste trearter og kalles ofte et “levende fossil” fordi den har eksistert i over 200 millioner år. Den kjennes lett igjen på sine vifteformede blader, som ofte blir gyllengule om høsten.
Her er noen interessante fakta
Opprinnelse: Ginkgo stammer fra Kina, og har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i tusenvis av år.
Bruksområder: Ekstrakter fra bladene brukes ofte i kosttilskudd, og antas å kunne bedre blodsirkulasjonen og støtte kognitiv funksjon, selv om vitenskapelige bevis varierer.
Unik botanisk status: Den er den eneste nålevende arten i sin botaniske gruppe (Ginkgoales), og har ingen nære slektninger.
Motstandsdyktighet: Ginkgo er svært robust – noen trær overlevde til og med atombomben i Hiroshima.
GINKGO BILOBA SOM MAT
Spiselige deler:
Frø (nøtter): Kalles ofte «ginkgo-nøtter»og brukes i asiatisk mat, særlig i Kina, Japan og Korea.
Må behandles riktig, da rå frø inneholder giftige stoffer i større mengder.
Bruksområder:
Kokes eller ristes og brukes i retter som:
Chawanmushi (japansk eggpudding)
Supper og risretter
Snacks i små mengder
Viktig:
Spises i svært små mengder (maks 5–10 nøtter per dag).
NB: Rå ginkgo-nøtter kan være giftige. Bruk alltid ferdig varmebehandlede nøtter fra asiatisk butikk, eller kok/rist frøene i minst 10–15 minutter.
Japansk chawanmushi med ginkgo-nøtter (eggpudding)
Ingredienser:
2 egg
3 dl dashi (eller grønnsakskraft)
1 ts soyasaus
1/2 ts salt
6–8 kokte ginkgo-nøtter (varmebehandlet*)
Ev. biter av sopp, reker, kylling eller vårløk
Slik gjør du:
Pisk eggene lett og bland med avkjølt kraft, soyasaus og salt.
Sil blandingen for å få en jevn pudding.
Fordel fyllet (ginkgo-nøtter og ev. annet) i små ildfaste former eller kopper.
Hell eggeblandingen over.
Damp forsiktig i 15–20 min til puddingen har satt seg (unngå koking).
Tips:
Serveres varm eller romtemperert som forrett eller lett rett.
Ginkgo-biloba-te (blad)
Ingredienser:
1 ts tørkede ginkgo-blader
2,5 dl varmt vann (ikke kokende)
Slik gjør du:
Legg bladene i en tekanne eller kopp.
Hell over varmt vann (ca. 80–90 °C).
La trekke i 5–8 minutter.
Sil av og drikk.
Effekt:
Mild te med lett bitter smak – støtter blodsirkulasjon og mental klarhet.
Kan kombineres med sitronmelisse, mynte eller grønn te.
GINKGO BILOBA SOM MEDISIN
Mest brukte del:
Bladene, ikke frøene, brukes medisinsk – vanligst som ekstrakt, te eller kapsler.
Virkestoffer:
Flavonoider og terpenoider – sterke antioksidanter som kan støtte blodomløp og hjernefunksjon.
Tradisjonell og moderne bruk:
Økt blodsirkulasjon (særlig til hjerne og ekstremiteter)
Bedret hukommelse og konsentrasjon
Lindring ved øresus (tinnitus) og kalde fingre/tær
Brukt ved symptomer på demens og Alzheimer (men effekten er omdiskutert)
Viktige forholdsregler:
Kan påvirke blodfortynnende medisiner (f.eks. Marevan eller Aspirin) – rådfør deg med lege.
Bør unngås ved graviditet og amming.
Ikke bruk frø medisinsk – de kan være giftige uten riktig behandling.
Den kan kjøpes nå på plantasjen ☘️
Stell av Ginkgo biloba-tre i Norge krever litt ekstra omtanke på grunn av klimaet, men det er fullt mulig, særlig i milde områder (klimasone H1–H4).
📆 Tips:
Ginkgo vokser sakte, men kan bli flere meter høy på sikt.
Hannplanter er best egnet i hager – hunnplanter får frukter som lukter sterkt når de faller.
Kan dyrkes i stor krukke på terrasse/balkong i mildt klima (må overvintres kjølig og frostfritt).
Valmuer er nostalgi for meg, blomstereng og norsk sommer. Den dekorative planten vokser både vilt og som prydplante i hager over hele verden. Formålet til denne planten er både medisinskog som ingrediens i i eller på mat (også som olje). Men mest av alt her i Norge som en vakker pryd plante, en staude.
Av valmuer har vi både ettårige arter og stauder, ville og kultiverte, som ofte har spektakulære blomster i farger som lilla, rød, gul, blå, oransje, sort og hvit. . Det finnes arter som trives høyt til fjells; vår egen Dovre-valmue for eksempel. Orient-valmuen, derimot, vokser vilt i Midtøsten, og ble innført til Europa på begynnelsen av 1700-tallet.
Da vet du at det er noe eget ved denne planteslekten, som menneskene har brukt og beskrevet i mer enn 2000 år.
Valmue er en fellesbetegnelse på planter i valmueslekta. Felles for valmuene er at de har melkesaft som kan ha ulike farger avhengig av art. Melkesaften kommer til syne om man skjærer et snitt i stengelen.
Det finnes også flere innførte valmuearter som har forvillet seg inn i norsk natur. Dette gjelder for eksempel kornvalmue, brakkvalmue, sibirvalmue og hageopiumsvalmue.
Valmuer vil helst ha en solrik og varm plats i en veldrenet, næringsrik jord. De råtner, hvis jorden blir for kald og klam/fuktig.
De Formeres med frø, som såes direkte på voksestedet. Sibirvalmuer sår seg gjerne selv. Frøkapslene er formet som en “pepperbøsse”, som strør ut frøene når stilken beveger seg. Det er best å høste frø rett før kapselen åpner seg, når den akkurat har blitt lett.
Kan man så valmuefrø på høsten?
Du kan også så dem på vokseplassen om høsten. Valmuer liker ikke godt å bli flyttet på, og det er fordelaktig å så direkte ut.
Hvordan få frø fra valmuer?
Frøhøstingen bør skje under tørt og fint vær, og helst før luftfuktigheten kommer sigende ut på kvelden. Frø i kapsel kan høstes med kapselen på eller høstes rett fra kapselen hvis frøene sitter løst.
Hvis frøene ikke faller ut av seg selv kan du klippe av frøstandene, legge disse i en papirpose og ta de med inn.
Valmuefrø
På grunn av valmuenes mange frøbærere og evne til å spre seg, kan de raskt farge en hel blomsterengen rød.
Høst valmuefrøene når blomsten er avblomstret. Valmuefrøene kan fint lagres. Har du noen få kvadratmeter med valmuer, er du selvforsynt med frø året rundt.
Mine akvareller av Valmuer
Van Gogh – Valmuer
Mytologi
Valmuekranser ble brukt ved flere guder, men vanligst ved søvnens gud, Hypnos, den romerske Somnus og dennes sønn Morfeus, drømmenes representant. I tillegg var dødens gud Thanatos og romernes Mors ofte prydet med valmuekranser.
Ulike bruks områder
Morfin fra opiumsvalmuen blir også brukt som råstoff for produksjon av heroin. Planten blir derfor dyrket i stor skala i enkelte asiatiske land, i de senere år særlig i Afghanistan.
Opiumsvalmuen blir også dyrket til mer sosialt aksepterte formål, som produksjon av valmuefrø til bruk i bakerier på brød og rundstykker, og som prydplante i hager (i land som tillater dette).
I Norge er det lovlig å dyrke til prydformål, men bruk til selvmedisinering vil være straffbart og rammes av narkotikalovgivningen.
Valmuer er blant verdens eldste kulturplanter, med minst 8000 års kulturhistorie i Sør-Europa. Det er særlig i desserter og bakst at valmuefrøene har funnet sin rolle.
Opium er den tørkede melkesaften som utvinnes fra umodne frøkapsler. Det er et sterkt narkotikum som virker smertestillende, krampeløsende og søvndyssende, og brukes primært for å lindre smerter av enhver art.
I opium finnes mer enn 40 alkaloider, heriblant morfin og kodein, som er av de viktigste smertestillerne i skolemedisinen. På grunn av stoffenes vanedannende karakter, brukes de først når andre, mindre kraftige midler ikke har klart å bringe lindring.
Modne valmuefrø anvendes mye i bakverk som skrevet tidligere, og disse frøene inneholder ingen av de farlige alkaloidene slik at de trygt kan brukes. Oljen som utvinnes av frøene til opiumsvalmuen brukes både i matlaging og til tekniske formål. (kilde: rolv.no)
Nord i Europa bruker vi de blå- eller grå-svarte valmuefrøene mest som strø oppå baksten, og lar dem utfolde sin aroma i bakerovnen.
Lenger sør og øst i Europa er valmuefrøene derimot et yndet kakefyll, som i tysk Mohnkuchen, østerriksk Mohn-strudel, polsk makowiec og mange kaker fra Tyrkia til Frankrike. Til dette bør vi male valmuefrøene grundig kort tid før bruk, for det er det som gir en unik herlig smak og aroma.
I India og Østen brukes valmuefrø også i varmmat, curries og krydderblandinger.
I antikkens Hellas ble valmue ansett som en kur for mange sykdommer, som var æret for sin evne til å påvirke hjernen positivt.
I dag er det få som vet om de helbredende egenskapene til planten på grunn av mennesker som skapte en negativ ide om valmue.
Ofte er mange redde for å konsumere valmuefrø på grunn av en partisk mening om plantens narkotiske effekt.
Nyttige egenskaper til valmuefrø
Frøenes medisinske egenskaper har vært kjent for menneskeheten siden den gangen det ikke var kjemikalier. Ved hjelp av valmuefrø kan du forebygge og bli kvitt mange sykdommer.
Generelle fordeler
Valmue frø har en stor effekt på fordøyelses systemet. Med frøenes hjelp kan du bli kvitt diaré og dysenteri.
Dette naturlig produktet kan hjelpe/redusere enkelte nervesykdommer og forebygge/ hindre søvnløshet. Hvis du blander valmuefrø med honning, får du en mirakuløs blanding, som kan redusere stress og depresjon.
Olje som er utvunnet fra valmuefrø, kan brukes til tilberedning av konfekt, i parfyme, i kosmetikk, og brukes til fremstilling av maling til kunstmaling.
Valmebaserte medisiner kan bidra til å lindre betennelse i isjiasnerven.
Sammen med mange gunstige effekter, har valmuefrø følgende positive egenskaper:
De bekjemper raskt og effektivt hosteanfall ved sykdommer i bronkiene og lungene. Som kjent intensiveres anfall nærmere natten, og valmu hjelper til med å roe dem.
Regelmessig forbruk av valmuefrø forhindrer utvikling av kreftceller. Vitenskapelig bevist hevder artikkelen: Hvis du bruker valmuefrø under en sykdom, kan du bremse den videre utviklingen av kreft.(jeg har ikke sett noe bevis på dette)
På grunn av kalsiuminnholdet har frøene en positiv effekt på styrking av bein/skjelett. Tidligere fikk barn med rakitt, boller med valmuefrø.
Et avkok laget av valmuefrø brukes som bedøvelsesmiddel. Det lindrer raskt og effektivt tannpine og hodepine. Dette skyldes tilstedeværelsen av morfin.
Ved hjelp av valmufrø kan du øke immuniteten, øke kroppens motstand mot forskjellige virale og smittsomme sykdommer. Ved regelmessig bruk av valmuefrø er tilførselen av essensielle vitaminer og mineraler sikret.
Antioksidantene i frøene har en positiv effekt på menneskets syn. Valmue frø forhindrer dannelse av endringer i netthinnen assosiert med alder eller utvikling av patologiske forhold.
Fordelene med valmuefrø er enorme. Men sammen med dette, bør man ikke glemme at produktet, sammen med helbredende egenskaper, også kan skade kroppen. Før du spiser produkter med valmuefrø eller blir behandlet med preparater basert på valmuefrø, bør du derfor konsultere legen din.
Tilberedninger og retter med valmuefrø har ulik effekt på kvinner og menn. Dette skyldes de individuelle egenskapene til de motsatte kjønn.
For kvinner
Regelmessig bruk av valmu for kvinnekroppen er uvurderlig. I utgangspunktet kommer dette til uttrykk i normalisering av hormonell balanse og fjerning av irritabilitet og angst. Hyppig hodepine, nervøsitet og søvnløshet er karakteristisk for flere kvinner. Egenskapene til valmuefrø kan hjelpe deg med å bli kvitt disse ubehagelige problemene.
For menn
For kroppen til menn, vil valmuefrøene og andre komponenter i planten gi større utbytte. Sammensetningen av valmueblader vil spare deg for overdreven svette, det vil bidra til å helbrede små overflate sår raskere. Valmuemelk vil kunne gi deg et letter liv (sinnet). De vil også bidra til å ta farvel med søvnløshet og nervøs spenning.
Buketter med valmuer
Valmuen er vakre samlet og setter farge på blomsterbuketten. Sørg for å plukke dem om morgenen før de har sprunget ut, for å unngå at kronbladene detter av. Dypp de avklippede stenglene i varmt vann. På denne måten blir det lettere for planten å suge til seg mer av vannet i vasen.
Minnes krigsveteraner fra 1. verdendskrig med Valmuer
RØDE VALMUER: Med kranser av røde valmuer minnes krigsveteraner og familiemedlemmer de falne i første verdenskrig i England.
