Dagen startet ganske overskyet og den eneste solen i siktet var frokosten jeg fikk av Henrik :).

Men akkurat som bestilt, trengte solen seg gjennom skylaget så fort vi var ferdig å spise, så den planlagte turen til kunstsentret i Tønsberg ble raskt byttet ut med en tur til Karljohansvern i Horten.
Stien rundt Karljohansvern er en del av kyststien som strekker seg til Åsgårdstrand men denne dagen valgte vi altså den andre veien fra Horten kirke ned til Vollane og rundt det som nesten er en egen liten øy kun tilknyttet fastlandet og Horten by med 3 ulike bruer.
Vollane eller Vollen som det egentlig heter, er Hortens største og mest populære badeplass.
Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand.
Mest populære er en påstand kanskje ikke alle er enige i, for i Horten er det litt sånn at om du har vokst opp ved Løvøya er dette den mest populære stranden og for meg som er vokst opp på Borre er den ingen bedre strand enn Borrestranda, ikke viktig er det heller men måtte bare sies, tilbake til turen i dag, nemlig vakre Karljohansvern.
Denne veien/stien er en flott rundtur i historiske omgivelser, på turen finner du tre kanonbatterier fra 1870 årene, Horten Kirke som er fra 1855 og rester etter over hundre år med skipsverftsindustri for de som er interessert i historie er det mye å lese om Karljohansvern på nettet.

For meg handler nesten hver tur ut i naturen om å lage egne historier, selv om jeg også er opptatt av hva som har foregått i akkurat det område jeg befinner meg i, tidligere og gjerne langt tilbake i tid.
Det skaper liksom litt ekstra spenning å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de som gikk akkurat her hvor jeg går nå, hva tenkte de på?
Kan naturen fortelle meg noe vi ikke kan se med det blotte øye? ofte føler jeg det, eller jeg ser små budskap på bakken og fremmed elementer som ikke kan ha vært der fra før.
I dag har jeg brukt ekstra lang tid på denne rundturen, jeg har ikke fulgt stien men strandlinjen på jakt etter “gull” eller for meg gull men kanskje for andre bare helt vanlig irriterende glass biter.
Jeg har et prosjekt i hodet med sjøglass og selv om jeg blir både irritert og skremt over hvor mye glass det ligger langs vår strandlinje, blir jeg altså også glad for å finne nettopp de slitne, frostede glassbitene (kanskje også noen andre blir glad for at jeg faktisk tar de med meg hjem).
Møringa heter stranden du møter på etter Vollane.
Møringa har alltid vært der men er splitter ny fra 2009 etter at den ble frigitt fra militært bruk.
Stranden ser litt uryddig ut, men skal i følge lokalkjente ha en veldig fin sandbunn.
Akkurat det teste jeg ikke i dag men det var langs strandlinjen her jeg så fargeprakt og mystikk, både menneskeskapt og skapt av tidens tann.

Selv om den gamle flyhangaren, Hangar B er vernet og funnet bevaringsverdig av myndighetene, er det ikke noe som tyder på at det gjøres noe med fasaden. Rust og knuste ruter og nå som den er symbolsk sperret med gjerder er det bare enkelte leieboere som kan ta seg inn, en av de ser du på bilde over.
Men uten å starte en politisk debatt her må jeg si at dette bygget burde tilhørt kultur Horten.
Et sted med liv, kreativitet, inkludering og bare moro, ja vi har kulturhuset 37 i Horten men vi trenger mye mer, et sted der vi kan arrangere store konserter og teatermiljøet med fler kan boltre seg..

Hele veien ble vi vist kjærlighet, men for å se alle disse kjærtegnene må du faktisk stoppe opp litt å se deg rundt … jeg er nemlig overbevist om at naturen ønsker å forteller meg noe.