Noen ganger blir ikke dagen helt slik man har planlagt. Det som skulle være en lang kjøretur til Sørlandet for å se på en bil, endte med å bli en liten feriedag langs den vakre sørlandskysten.
Starten på turen var langt fra idyllisk. Timevis i kø, veiarbeid midt på dagen og en bil uten aircondition bød på noen utfordringer for oss begge. Når gradestokken kryper oppover og trafikken står stille, er det lett å kjenne at tålmodigheten blir satt på prøve.
Men vi har etter hvert blitt ganske flinke til å gjøre det beste ut av situasjonene vi havner i.
Stathelle
Så snart vi fikk muligheten, svingte vi av E18. På en liten fjellknaus ved Stathelle fant vi en skyggefull plass med utsikt over veien under oss. Der ble det lunsj, iskald drikke og en liten pust i bakken. Det er utrolig hvor mye litt mat, væske og noen rolige minutter kan gjøre med humøret.
Sommerperle
Derfra gikk turen videre mot Arendal. For en sommerperle! Bryggen var full av liv, vakre gamle bygninger speilet seg i sjøen, småbåter og stolte seilbåter duppet rolig ved kai, og ferjene gikk i skytteltrafikk ut til øyene.
Vi satte oss helt ytterst på brygga med hver vår is og lot sommerstemningen synke inn. Slike øyeblikk trenger ikke være store for å bli minner.
Etter prøvetur og kjøp av ny bil begynte kvelden å nærme seg. Mange timers kjøring ventet oss hjem til Horten, men jeg klarte ikke å la være. Én liten avstikker måtte det bli.
Risør – Trehusbyen
Den vakre trehusbyen viste seg fra sin aller beste side. Solen var i ferd med å forsvinne bak fjellene da vi satte oss ved Pollen med en fantastisk god pizza foran oss. Luften var fylt av frisk sjølukt, den karakteristiske duften av tjære fra de gamle trebåtene og en ro som bare en stille sommerkveld ved kysten kan gi. Havet lå speilblankt, og de hvite trehusene lyste varmt i kveldssolen.
Der og da føltes det ikke som en dag med bilkjøp. Det føltes som en liten ferie.
De siste timene hjem til Horten gikk nesten av seg selv. Ny bil, velfungerende aircondition, ingen kø, og to fornøyde mennesker som satt igjen med følelsen av at dagen hadde gitt oss langt mer enn vi hadde forventet.
Noen av de fineste opplevelsene er kanskje nettopp de som ikke er planlagt. De som oppstår fordi man velger å ta en liten omvei, stopper litt lenger enn nødvendig eller sier ja til en spontan avstikker.
Denne dagen ble akkurat det – en liten, stor hverdagsopplevelse vi kommer til å huske lenge.
En liten feriedag ble skapt. Og nye bruktbiler har det blitt på oss begge i sommer 🚙
Noen dager setter seg litt ekstra fast i hjertet. I går var en slik dag.
Henrik og jeg tok turen til Oslo, hvor vi ble møtt av Naomi og Ole. Planen var enkel – nyte byen, spise god mat, rusle litt rundt og avslutte dagen med en helt spesiell konsert på Operaen.
Oslo Street Food
Første stopp ble lunsj på Oslo Street Food, og for et sted! Hele området summer av liv, dufter og mennesker fra alle verdenshjørner. Når Oslo viser seg fra sin beste side med sol og sommervarme, er dette virkelig et sted det er lett å bli sittende.
Vi bestilte mat fra flere forskjellige kjøkken – meksikansk, karibisk og vietnamesisk. Det er jo nettopp dette som gjør slike steder så morsomme; alle kan velge akkurat det de har lyst på.
Våre retter
Jeg må innrømme at akkurat Pho Bo ikke traff meg. Den lager jeg faktisk hundre ganger bedre hjemme selv, og Bánh mì-sandwichen var heller ikke helt etter min smak. (Et godt råd er å lage autentisk mat slik den skal smake) Men de andre rettene var rett og slett fantastiske, fulle av smak og farger. Det er alltid inspirerende å smake nye kombinasjoner, selv når ikke alt blir en favoritt.
Etter maten ruslet vi videre. Jeg elsker hvordan Oslo pynter byen med farger, street art og smilende mennesker.
Hakone Coffee – Folketeaterpassasje
Så stoppet vi innom til Hakone, hvor vi tok en kaffepause. Jeg var nysgjerrig og bestilte en japansk kaffe. Den ble dessverre en liten skuffelse – kanskje den mest spesielle kaffen jeg noen gang har smakt, men ikke på den gode måten.
Heldigvis reddet båd iced Sakura Latte og Mocha icecaffe inntrykket, de var virkelig nydelige.
Før vi gikk mot Operaen avsluttet vi ettermiddagen med en kald øl i Bjørvika. Solen glitret i fjorden, folk nøt sommeren, og stemningen var akkurat slik en junidag i Oslo skal være.
Klokken 19.30 var det tid for kveldens høydepunkt.
Bendik Hofseth – A Little Parade på Operaens hovedscene.
I to og en halv time fikk vi oppleve en musikalsk reise med fantastiske musikere, sterke stemninger og et lydbilde som fylte hele salen.
Det var en konsert som både beveget og imponerte, og som minnet oss på hvor magisk levende musikk kan være når alt stemmer.
Og utenom hans samarbeid med Øystein Sevåg har vi egentlig aldri hørt på eller om Bendik Hofseth tidligere og det må jeg si er litt flaut. Men bedre seint enn aldri.
Det ble en dag fylt med familie, latter, gode samtaler, nye smaker og vakker musikk.
Akkurat slik sommerdager bør være.
Har du vært på Oslo Street Food eller opplevd en konsert på Operaen? Da vil jeg gjerne høre om dine favoritter.
Noen ganger trenger man ikke reise langt for å oppleve en annen kultur. På lørdag fant vi litt av Thailand midt i Horten, da det var Thaimarked i bakgården til Blusen.
Selvfølgelig måtte Henrik og jeg ta turen innom.
Og for en ettermiddag det ble!
Duften av nygrillet satay, sydende wokpanner, krydrede supper og søte desserter fylte hele området. Rundt oss satt mennesker og koste seg, pratet, lo og nøt maten. Stemningen var varm, avslappet og inkluderende – akkurat slik jeg kjenner den fra mange markeder i Thailand.
Det ble selvfølgelig ikke bare én rett. Utvalget var så fristende at vi endte opp med nok mat til både middag, kveldsmat og litt ekstra kos til kaffen senere på kvelden. Akkurat slik det skal være når man besøker et marked med så mye godt å velge mellom.
Jeg skulle virkelig ønske enda flere tok turen til slike arrangementer. Det handler om så mye mer enn mat. Det handler om å være litt nysgjerrig. Smake noe man aldri har prøvd før. Oppleve nye dufter, nye smaker og nye mennesker. Kanskje slå av en prat med noen man ellers aldri ville møtt.
Det er ofte de små opplevelsene som setter de største sporene.
Sankthans feiring på Løvøya
Etter noen timer med thaimat og herlig markedsliv fortsatte vi dagen med en tur til Løvøya, hvor sankthansfeiringen allerede var godt i gang. Solen skinte, folk koste seg langs vannet, og stemningen var helt fantastisk. En perfekt avslutning på en dag fylt med smaker, møter og ekte sommerfølelse.
Slike dager minner meg på hvor lite som egentlig skal til. God mat, hyggelige mennesker og tid sammen med dem man er glad i.
I dag tok vi turen til Holmestrand for å oppleve Pride, og det ble en dag fylt med varme, fellesskap og gode inntrykk – selv om regnet tidvis la et grått slør over byen.
Holmestrand viste seg fra sin aller beste side. Gågaten var vakkert pyntet med regnbuens farger, musikken strømmet ut fra ulike hjørner av sentrum, og gatene var fylt av smilende mennesker som hadde møtt opp for å feire mangfold, inkludering og retten til å være seg selv.
Pride-arrangementet samlet folk i alle aldre, med flaggheising, appeller og parade gjennom sentrum. Holmestrand Pride har de siste årene blitt en viktig markering for fellesskap og synlighet i lokalsamfunnet.
Det som kanskje gjorde størst inntrykk på meg, var stemningen. Ikke de store scenene eller arrangementene, men alle de små øyeblikkene. Familier som gikk hånd i hånd. Venner som lo sammen under paraplyene. Musikk som fikk folk til å stoppe opp. Små kafeer med åpne dører og varme smil.
Holmestrand er en by jeg stadig blir mer glad i. Den har en egen ro over seg, samtidig som den er full av liv og personlighet. Vi tok oss også tid til å besøke byens mange små butikker, og selvfølgelig en tur innom en av Vestfolds beste gjenbruksbutikker – i alle fall etter min smak.
Aluminiummuseet
Et av dagens høydepunkter ble besøket på Aluminiummuseet. Museet forteller historien om aluminiumindustrien som har preget Holmestrand gjennom mer enn hundre år. Utstillingene er moderne, gjennomførte og fulle av gjenstander som vekker minner hos mange av oss. Her fikk vi både lære noe nytt og kjenne på nostalgien over ting vi husker fra barndom og oppvekst. Museet er faktisk det eneste i Norge som forteller historien om videreforedling av aluminium, og ligger i den eldste delen av den historiske fabrikken i Holmestrand.
Frida & Karlo
Lunsjen tok vi hos FRIDA & KARLO Kafe og Mini galleri, et sjarmerende lite sted midt i Holmestrand sentrum hvor kunst og mat møtes på en helt spesiell måte. Kafeen er både et minigalleri og et møtested, skapt rundt kjærligheten til mat, kunst og gode samtaler. Her serveres blant annet ferske pannekaker, belgiske vafler, kaffe og varm sjokolade i et miljø som føles både kreativt og hjemmekoselig.
Det ble rett og slett en dag med litt av alt:
Pride og fellesskap
Musikk og byliv
Små kafeer og butikker
Gjenbruksskatter
Lokal historie og design
Regn, latter og gode samtaler
Noen dager handler ikke om de store planene. De handler om å være til stede akkurat der man er. Dagens tur til Holmestrand ble en slik dag.
Og kanskje er det nettopp derfor den ble så fin.
«Holmestrand overrasket oss denne dagen. Pride, musikk, regnbuefarger, hyggelige mennesker, spennende gjenbruksskatter, minner fra Aluminiummuseet og en god lunsj hos Frida & Karlo. En by som viste seg frem med varme, personlighet og fellesskap – selv under grå regnskyer.» ❤️
Det er 25. mai, første pinsedag, klokken er 07:30, og her sitter jeg omgitt av høye grantrær, små lysrekker mellom stammene og fuglekvitter fra alle kanter.
Skogen er våken lenge før oss.
Et lett vinddrag får tretoppene til å bevege seg rolig over hodet mitt, mens morgenlyset sakte finner veien mellom greinene. Her ute finnes ingen bilstøy, ingen travel hverdag og ingen klokker som haster videre. Bare naturens egne lyder og den helt spesielle stillheten man nesten glemmer at eksisterer.
Det er tidlig morgen ved Blåbæret.
Men først må jeg fortelle dere om dette unike døgnet.
Den lille store gården i Hobøl
På årets første sommerdag ankom vi Den lille store gården i Hobøl.
Allerede ved første åndedrag kom følelsen sigende. Lukten av skog, dyr, jord og sommer. En lukt som nesten umiddelbart senker skuldrene og minner deg på hvor godt det er å bare være til stede.
Dette er akkurat slike opplevelser som skaper ro langt innover i kroppen.
Vi ble tatt imot av Birger gårdseieren, og fra første øyeblikk føltes det som om vi ikke bare var gjester – men ønsket velkommen inn i noe personlig og ekte. Et lite univers bygget på omsorg, dyreglede og nærhet til naturen.
Møtet med gårdslivet
Mens vi ventet på Kelly og flokken med geiter og killinger, ble vi invitert inn i låven.
Der inne møtte vi både bukkene og det ivrige eselet, som tydelig mente at oppmerksomhet var en menneskerett. Med høye, lengselsfulle rop gjorde han sitt aller beste for å fortelle både oss og resten av gården at han ønsket selskap.
Det var umulig å ikke smile.
I låven var det liv, lyder, små og store personligheter. Ikke stresset eller kaotisk – bare levende.
Kelly viser oss gården og dyrene
Da Kelly kom, tok hun oss med videre gjennom gården og introduserte oss for dyrene som lever her.
Her trenes det 😍
Man merker raskt at dette ikke handler om å “vise frem dyr”. Her kjenner man historiene deres. Personlighetene deres. Relasjonene mellom dem.
Kelly er full av kunnskap og kjærlighet til det hun gjør
Vi hilste på den stolte og omsorgsfulle hanen som holdt vakt over flokken sin med imponerende selvtillit, mens seks små geitekillinger hoppet rundt oss som små virvelvinder av nysgjerrighet og glede.
De utforsket alt.
Nye steder. Sommerens nye lukter. Nakne tregrener. Små gresstuster. Hver eneste lille ting virket som et eventyr.
Og kanskje er det akkurat derfor det gjør så sterkt inntrykk å være her. Fordi dyrene får være nettopp dyr. Frie, trygge og fulle av liv.
Nede på jordet
Nede på jordet ventet enda flere møter.
Dverghestene kom rolig bort mot oss, forsiktige men nysgjerrige. Eselet stod tett ved siden av årets vakreste lille eselføll – en lyslugget liten skapning med lange bein, myke øyne og en nysgjerrighet som var umulig å motstå.
Han ville hilse.
Virkelig hilse.
Forsiktig kom han nærmere og nærmere, som om han allerede hadde bestemt seg for at vi var helt greie mennesker å bli kjent med.
Rundt oss levde våren sitt eget liv. I det høye gresset kunne vi høre froskene bevege seg raskt mellom løvetann og markblomster, mens tordivlene ivrig arbeidet seg gjennom det friske, lysegrønne gresset som vaiet lett i vinden fra skogen rundt oss.
Forsiktig hvor du går….
Alt her ute føltes levende.
Ikke på en høylytt måte, men på den stille, ekte måten naturen gjør når den får være i fred.
Bildene over er tatt av Kelly, takk for flotte minner og bilder.
En kveld mellom trærne
Da kvelden kom, trakk vi oss tilbake til Blåbæret.
Treteltet hang stille mellom grantrærne, omgitt av skog og små lyslenker som glødet mellom stammene. Her ute føltes verden langt unna.
En levende skog
Det var som om naturen senket stemmen utover kvelden.
For en fantastisk overaskelse
Kl 20.00 kom Birger med pizzaen vi hadde bestilt, og for noen pizzaer. Dette var en herlig god overraskelse, og hva er vel bedre enn å nyte et fantastisk måltid her ute midt i skogens ro.
Vi satt lenge ute og bare lyttet. Til vinden og raslende blader i trekronene. Til fuglene. Og til små bevegelser i skogbunnen rundt oss.
Gyngende og svøndyssende
Og akkurat der, mellom høye grantrær og duften av skog, kjentes det nesten ut som tiden stoppet litt opp.
Morgenkaffe og frokost i skogen
Tilbake til morgenen den 25. mai.
Etter et par rolige timer våknet også Henrik. Kaffekjelen ble satt på gassgrillen, og der satt vi omgitt av grantrær, fuglesang og den helt spesielle stillheten som bare finnes ute i skogen.
Her føltes det egentlig bare riktig å legge mobilen bort.
Dette var en sånn ekte her-og-nå-opplevelse. En morgen hvor tiden går saktere, hvor kaffe smaker bedre, og hvor en bok og stillheten rundt deg er mer enn nok.
Etter en stund kom Birger gående med frokostkurven vi hadde bestilt.
Og akkurat som pizzaen kvelden før, var også denne langt over all forventning.
Alt var pakket inn med omtanke, i rødrutete duker og små detaljer som gjorde hele opplevelsen lun og personlig. Nystekte rundstykker, kaffe, melk og juice – enkelt, men gjort på en måte som føltes ekte og gjennomført.
Men det som imponerte oss aller mest, var smakene og gårdens egne produkter.
Blåmuggost servert med ulike typer honning laget her på gården, tilsatt frukt og lakrisrot, var en smaksopplevelse vi sent kommer til å glemme. Søtt, salt, fyldig og helt annerledes enn noe vi har smakt tidligere.
De mintgrønne eggene fra Cluckingham Palace, servert med salami og gulost, gjorde frokosten komplett.
Og helt ærlig – dette var bedre enn mange frokoster vi har fått servert på femstjerners hoteller rundt omkring i verden.
Maten på Den lille store gården fortjener langt mer oppmerksomhet enn den får.
For dette handler ikke bare om mat. Det handler om omtanke, kvalitet og kjærlighet til opplevelsen de skaper for gjestene sine.
Så tusen takk til både Kelly og Birger for en helhetlig opplevelse fra første minutt til siste kaffekopp i skogen.
En opplevelse vi sent vil glemme
Noen steder besøker man én gang. Andre steder blir værende igjen i deg lenge etter at man har reist hjem.
Den lille store gården og Blåbæret ble akkurat et slikt sted for oss.
Stillheten, dyrene, skogen, menneskene og den varme måten hele opplevelsen er bygget opp på, gjorde dette til langt mer enn en vanlig overnatting. Her handler det ikke om luksus i tradisjonell forstand, men om nærhet, ro, ekte møter og følelsen av å få være en liten del av noe levende og ekte.
Vi reiste hjem litt roligere enn da vi kom.
Og kanskje er det nettopp det som er den fineste luksusen av alle.
I dag startet dagen tidlig med et lite oppdrag som egentlig bare var praktisk, men som samtidig ga den gode følelsen av å være klar for noe nytt. Jeg måtte nemlig en tur ut til Torp Sandefjord lufthavn for å fornye både pass og ID-kort.
Jeg liker å være litt tidlig ute før folk våkner helt til liv og køene begynner å vokse, så timen bestilte jeg faktisk allerede i februar 😊 Det viste seg å være smart. Raskt inn, raskt ut – effektivt, enkelt og nesten litt tilfredsstillende. Nå ligger nye reisedokumenter snart klare, og jeg kjenner allerede følelsen av forventning. Da er jeg klar for nye eventyr i noen år til ✈️
Hageland – Gjennestad
På vei hjem tok jeg den lille omveien som ofte blir dagens beste valg – innom Hageland Gjennestad.
Det er noe helt eget med å gå rundt der. Duften av blomster, jord, drivhusvarme og krydderplanter gjør at skuldrene senker seg med en gang. Jeg trenger ikke alltid kjøpe så mye – noen ganger holder det bare å rusle rundt og hente inspirasjon.
Jeg har noen faste innkjøp hvert eneste år. Noe planter jeg selv, som blomkarse til kasser og ampler, og noe må bare bli med hjem ferdig dyrket. En av mine sikre favoritter er rosa hengepelargonia til kassen ved inngangsdøren. Den vokser seg enorm utover sommeren og passer helt perfekt til det grønne huset vårt 🤩
Basilikum
Men i dag var det en annen plante som virkelig stjal oppmerksomheten – en stor, kraftig og frodig basilikumplante.
Jeg har sett hvordan basilikum vokser som høye, nesten buskete planter i Hellas, fulle av duft og liv. Akkurat det vil jeg prøve på i år. Tenk å kunne gå ut døren og plukke store håndfuller basilikum hele sommeren 🌿
Og her kommer dagens viktigste hagetips:
Når du kjøper krydderplanter, bør de nesten alltid plantes om når du kommer hjem. Mange av dem står tett med for lite jord og for mange røtter på liten plass. Del dem gjerne opp i flere planter og gi dem større potter, ny jord og plass til å vokse. Da får du sterke planter som kan vare hele sommeren – og ofte mye, mye lengre dersom du gir dem gode forhold.
Kafe besøk med deilig frokost
På Hageland Gjennestad finner du også både produktbutikk og en herlig kafé, så besøket måtte selvfølgelig avsluttes akkurat der.
Et nydelig surdeigsrundstykke med bacon og eggerøre ble dagens lille luksus 😋 Noen ganger er det de enkle tingene som smaker aller best.
Vel hjemme ventet drivhuset. Nå skal det deles planter, fylles jord, vannes og ordnes frem til temperaturen ute blir mild nok til at alt kan flytte ut i hagen.
En dag med pass, blomster, jord på hendene og frokost på kafé. Ikke verst for en helt vanlig dag 💚
Vil du se hvordan planten deles?
Kjøp gode planter og del de til flere og bedre planter. Jeg viser deg hvordan i innlegget under her.
– historie, minner og et møte med min egen barndom
Noen steder besøker man. Andre steder kjenner man med hele seg.
Lokalhistorisk Senter i Horten er et sted som rommer langt mer enn gamle gjenstander. Her fortelles historien om byen, menneskene, arbeidslivet og hverdagen gjennom generasjoner. For meg ble besøket både en spennende vandring gjennom Hortens historie – og et personlig møte med minner fra min egen barndom på 70-tallet.
Historien om Horten lever her
Museet tar deg med tilbake til tiden lenge før min egen oppvekst. Her finner man spor etter det gamle Horten, med sterke røtter i industri, sjøfart og lokalsamfunn.
Det var spesielt interessant å se utstillinger knyttet til:
– Horten Verft og arbeidslivet som preget byen – Lokalt bryggeri og næringsliv fra tidligere tider – Gamle butikker, håndverk og yrker – Skolemiljøer og hjem fra ulike epoker – Gjenstander som viser hvordan byen utviklet seg gjennom årene
Her blir man minnet på hvor mye arbeid, stolthet og fellesskap som ligger bak en bys identitet.
Gjør meg mer nyskjerrig
Det som også gjør Horten ekstra spennende, er menneskene byen har gitt videre til verden. Herfra kommer sterke navn som operastjernen Kaia Eide Norena, som sang på noen av verdens største scener, Annie Skau Berntsen, kjent for sitt store humanitære arbeid og omsorg for mennesker i nød, Rolf Wesenlund, hele Norges folkekjære humorist og skuespiller, og Grethe Kausland, som med varme, talent og livsglede ble en av landets mest kjære artister. Når man går gjennom Lokalhistorisk Senter, kjenner man stoltheten over at en by som Horten har satt så tydelige spor langt utenfor sine egne grenser.
Annie Skau Berntsen (1911–1992)
En av Norges mest beundrede bistandsarbeidere og humanitære skikkelser. Hun grunnla hjelpearbeid i Hongkong og Macau for flyktninger, prostituerte og barn i nød. Et navn mange forbinder med mot og nestekjærlighet.
Annie Skau Berntsen – Chinese: 司務道 er en av de mest beundringsverdige personene med røtter i Horten. Hun viet livet sitt til å hjelpe mennesker i nød og ble internasjonalt kjent for sitt humanitære arbeid i Hongkong og Macau.
Annie Skau Berntsen (Foto via Wikimedia Commons, CC BY 4.0)
Der tok hun hånd om foreldreløse barn, prostituerte, flyktninger og mennesker samfunnet hadde glemt. Med mot, varme og en urokkelig vilje gjorde hun en forskjell for tusenvis av mennesker. Annie Skau Berntsen viser at et menneske fra en liten by som Horten kan sette store spor i verden.
Rolf Wesenlund (1936–2013)
Skuespiller, komiker og hele Norges humorikon. Mest kjent som Fleksnes, men også en markant stemme i norsk kulturliv gjennom flere tiår. Hadde tilknytning til Horten og Vestfold.
Rolf Wesenlund hjemme, 1967. Foto: Rigmor Dahl Delphin / DigitaltMuseum, via Wikimedia Commons. Lisens: CC BY-SA 4.0
Mer enn bare Fleksnes. Han hadde stor suksess på teaterscener, i revy, radio og film, og samarbeidet blant annet tett med Harald Heide-Steen Jr. Sammen skapte de noen av de mest klassiske øyeblikkene i norsk humorhistorie.
Det som gjorde Rolf Wesenlund så spesiell, var at han kombinerte latter med varme og intelligens. Han fremsto klok, vennlig og ekte – og ble derfor elsket av generasjoner.
For Horten er han et navn som viser at også mindre byer kan ha tilknytning til mennesker som setter varige spor i hele nasjonens kulturhistorie.
Grethe Kausland (1947–2007)
Artist, skuespiller og entertainer som satte spor i norsk underholdning. Kjent for varme, humor og en fantastisk sceneutstråling.
Hun var både sanger, skuespiller og revyartist, og mestret alt fra viser og pop til scenehumor og TV-underholdning. Mange husker henne også fra samarbeid med andre store norske profiler, og for hennes evne til å gjøre enhver opptreden levende og nær.
Grethe Kausland under Melodi Grand Prix-finalen, generalprøve 1974. Foto: Petter R. Iversen / Riksarkivet. Ingen kjente opphavsrettsbegrensninger.
Det som gjorde Grethe Kausland så spesiell, var at hun kombinerte talent med ekte menneskelighet. Hun virket aldri utilnærmelig – hun føltes som en av oss. Derfor ble hun også elsket av flere generasjoner tror jeg.
For Horten er hun et navn som viser at byen også har gitt Norge store kulturpersonligheter med glimt i øyet og hjerte i stemmen.
Kaia Eide Norena (1884–1968)
Internasjonal operastjerne fra Horten som sang på La Scala, Metropolitan Opera og for Roosevelt i Det hvite hus. Et svært sterkt historisk navn.
Et av høydepunktene under besøket var historien om Kaia Eide Norena, en kvinne fra Horten som nådde helt til verdens største operascener. Født i Horten i 1884, vokste hun opp under enkle kår, men talentet hennes bar henne langt ut i verden.
Hun sang ved Nationaltheatret, fikk sitt store internasjonale gjennombrudd ved La Scala i Milano som 40-åring, og opptrådte senere både ved Covent Garden, Parisoperaen og Metropolitan i New York.
I 1935 sang hun til og med for Roosevelt i Det hvite hus. Å se hennes historie løftet frem på Lokalhistorisk Senter gjør inntrykk – fordi det minner oss om at store livshistorier også kan begynne i små byer som Horten.
Johan Hjort (1869–1948)
Berømt marinbiolog og havforsker med sterk tilknytning til Horten gjennom marinemiljøet. Viktig for norsk forskning og havforvaltning.
Blant menneskene Horten har gitt verden finner vi også Johan Hjort, født i byen i 1869. Han ble en av Norges største havforskere og en pioner innen forståelsen av livet i havet. At en mann fra Horten skulle sette spor i internasjonal forskning, sier mye om hva små byer kan gi verden.
Fra Wikipedia – Offentlig eiendom. Johan Hjort (1869–1948)
Flere profiler med tilknytning
Horten har også fostret mange sjøoffiserer, kunstnere, musikere og idrettsprofiler gjennom årene – noe som passer godt inn i et lokalhistorisk innlegg, så det får jeg grave litt dypere i neste gang.
Historisk kolonialbutikk
Blant annet navn som også hører hjemme i fortellingen om Horten, er Alfred Berg og den tradisjonsrike kolonialbutikken hans. Butikken bærer fortsatt preg av gammel handelshistorie og er et levende minne fra en tid da kjøpmannen var en viktig del av lokalsamfunnet.
At stedet fortsatt eksisterer i dag, gjør det ekstra spesielt. For den som besøker Horten, er dette mer enn en butikk – det er et lite stykke levende kulturarv som absolutt er verdt et besøk.
Tegnet av Anders f. Kaardahl – Enda en Hortens mann som bør nevnes. Mobilbilde tatt av innrammet tegning på Lokalhistorisk.
Selv om det ikke alltid er de store overskriftene som skaper historie, er mennesker som Alfred Berg viktige å huske. De bygget hverdagen i byen, skapte møteplasser og ga Horten identitet gjennom arbeid, service og nærhet til folk.
Ikke alle kjendiser står på en scene. Noen står bak en disk og blir husket i generasjoner.
Så kom 70-tallet – og mine egne minner
Midt i alt dette kom også øyeblikkene som traff meg personlig.
Plutselig sto jeg foran ting jeg selv husker fra min egen oppvekst. Interiør, kjøkkenutstyr, telefoner, møbler, emballasje og detaljer fra hjem slik mange hadde det på 70-tallet.
Det er rart hvordan små ting kan åpne store rom i minnet.
En lampe. Et mønster på veggen. En radio. En skolepult.
Og med ett var jeg tilbake i barndommen.
Et museum som skaper følelser
Det som gjør dette stedet så fint, er blandingen av fakta og følelser.
Du lærer om Horten som industriby, om arbeidsplassene som bygde samfunnet, om familiene som levde her – samtidig som du selv begynner å huske din egen historie.
Slik blir besøket levende.
Ja tiden forandrer seg
Fortsatt et godt produkt
Noe er jeg i dag er glad for at forblir fortid
Historien er ikke alltid vakker – men den er viktig å se. På Lokalhistorisk Senter i Horten finnes også gamle produkter og emballasje som viser hvordan mennesker tidligere ble fremstilt i reklame. Flere av motivene oppleves i dag som rasistiske og støtende – med god grunn. Jeg deler dem ikke for å romantisere fortiden, men fordi historie også handler om å forstå hva som var galt, og hvor langt vi heldigvis har kommet.
Kafé Breda – en naturlig pause
Etter alle inntrykkene er Kafé Breda det perfekte stedet å sette seg ned.
Med kaffe, vafler og rolig stemning får man tid til å snakke om det man har sett, dele minner eller bare nyte øyeblikket.
Det gjør hele besøket komplett. 🤩
Derfor bør du besøke Lokalhistorisk Senter
Dette er ikke bare et museum for spesielt interesserte.
Det er et sted for alle som liker historier, mennesker, utvikling og nostalgi. Et sted hvor Horten får fortelle hvem byen er – og hvor mange av oss kan finne små biter av oss selv igjen underveis.
Til Ilene naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Sem. Følg skilting mot Semslinna 8, 3170 Sem. Det finnes parkeringsplasser ved Aulielva (gratis) og Korten (betalingsparkering). Fra Aulielva tar det ca. 15 minutter å gå til besøkssenteret, og fra Korten ca. 20–25 minutter .
Til Presterødkilen naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Ringveien. Følg Ringveien til Træleborgodden, hvor du finner parkeringsmuligheter. Derfra kan du følge turstien som går langs reservatet.
En spotters guide til fuglefotografering og naturopplevelse i april
Det er noe helt eget ved våren når den endelig puster liv i det kalde, nakne landskapet. Som små åndedrag av varme og vinger – fuglene vender tilbake. Og med dem kommer fargene, lydene og rytmen av liv. 🌱
I hjertet av Vestfold finnes to skjulte skatter for alle oss som elsker å fange naturens øyeblikk med blikket – eller kameraet: Ilene og Presterødkilen. Disse våtmarksområdene, med sine fugletårn og rolige stier, gir et unikt innblikk i vårens store tilbakekomst.
🚶♀️ Hvor finner du dem?
Ilene naturreservat ligger rett utenfor Tønsberg sentrum. Grevestien tar deg dit – en tursti som bukter seg rolig gjennom Nordbyen, og ender ved et høyt fugletårn med utsikt over hele våtmarken.
Presterødkilen ligger ikke langt unna, tilgjengelig fra Ringveien via Træleborgodden. Her finner du tre fugletårn og en ny tursti som slynger seg langs siv og speilblankt vann.
Begge steder er som åpne scener for vårens forestilling – og publikum er hjertelig velkommen. Bare husk å vise respekt for scenen. 💚
📸 Spotters Guide: Fugler du kan se i april
April er måneden der trekkfuglene vender hjem. Her er en håndplukket guide til arter du kan se – og kanskje forevige – i Vestfold akkurat nå:
🦆 Andefugler
Stokkand – Høy sjanse
Gravand – Høy sjanse
Toppand – Middels sjanse
Brunnakke – Høy sjanse
Krikand – Middels sjanse
🐾 Vadefugler
Storspove – Høy sjanse
Rødstilk – Middels sjanse
Heilo – Lav sjanse
Vipe – Middels sjanse
Gråhegre – Høy sjanse
🎶 Småfugler og sangere
Løvsanger – Middels sjanse
Gransanger – Høy sjanse
Sivsanger – Lav sjanse (ankommer i slutten av april)
Rødstrupe – Høy sjanse
Gjerdesmett – Middels sjanse
Svarthvit fluesnapper – Middels sjanse
Linerle – Høy sjanse
Svarttrost – Høy sjanse
Tornsanger – Lav sjanse
Buskskvett – Middels sjanse
Stær – Høy sjanse
Rødstrupe
🦅 Rovfugler
Sivhauk – Middels sjanse
Havørn – Middels sjanse
Tårnfalk – Middels sjanse
Musvåk – Høy sjanse
Fiskeørn – Middels sjanse
🌤 Tips til turen
Kom tidlig – lyset og lydene er magiske ved soloppgang.
Ha med termos, kikkert og kamera med zoom – eller bare stillheten og nysgjerrigheten.
Fugletårnene gir god oversikt og skjerming – perfekt for fotografering.
Hold deg på stien – og gi fuglene ro når de bygger rede og hviler etter reisen.
💚 En stille hyllest
Å gå blant siv og fuglesang i april er som å være vitne til et løfte om håp. At livet kommer tilbake. At det finnes rytmer større enn oss. Så la oss gå varsomt, lytte mer enn vi snakker – og se med hjertet.
Med kameraet i hånden og våren i brystet, ønsker jeg deg god tur ut i Vestfolds våtmarker. Kanskje sees vi i tårnet – du med linsen, jeg med kaffekoppen.
– Hennyway-
"Fuglesang ved våtmark"
I disen danser morgenens ro, en vinge streifer siv og strå. Der stillhet møter hjertets tro, og vårens løfter får stå på tå.
Et blikk mot sivet – en liten bevegelse, en tone i lufta, et pust i fred. Du er gjest i livets gjenfødelse, der fuglene skriver dikt med fjær i sted. -Hennysway-
🥾 Ilene naturreservat (Tønsberg)
Perfekt for rusletur.
Grevestien er en flat og godt tilrettelagt sti som går gjennom vakre omgivelser.
Langs ruten får du både utsikt over våtmarkene, skog, og tilgang til fugletårn.
Turen starter i nærheten av Tønsberg sentrum, og passer for både voksne, barn og eldre.
Mange benker og informasjonsskilt underveis gjør det til en opplevelse, ikke bare mosjon.
🌾 Presterødkilen naturreservat
Også nydelig, men litt mer åpent og mindre skjermet.
Stien her går tett langs reservatet, men uten like mye skog og variasjon som Ilene.
Veldig fint hvis du vil ha fugleopplevelser uten for mye folk.
✅ Oppsummert: Hvis målet er en avslappende, sanselig tur med plass til refleksjon og kanskje en kaffepause ved tårnet – velg Ilene. Den gir både natur, stillhet og litt «eventyrsti-følelse».
Så i dag bærer det til Ilene Naturreservat.
Vi sees 🤩
Vil du lese og se bildene fra Iilene Naturreservat?
Trykk på innlegget under her og kos deg med vårens natur og fuglearter på IIlene Naturreservat.
Etter et fantastisk opphold på Mikrohyttene Moen Ranch, fant vi ut at vi ville ta turen ned til Kragerøs vakre skjærgård. Været var ikke helt med oss denne påsken men det setter ingen demper på vår opplevelseslyst.
Etter en liten vandring i Kragerøs trange gater en stille påskedag blant appelsintrærne, fant vi et perfekt stoppe sted for oss.
Vietnamesisk mat er for meg følelsen av hjemme. Inget asiatisk kjøkken slår vietnamesisk mat. Og jeg er godt kjent med både retter og ingredienser, da dette har vært min oppvekst siden 10 års alder.
Men det gjør meg også ofte skeptisk til å spise disse rettene her i Norge. Ofte mangler det både på fylde, smak og styrke for å tilfredstille norske ganer.
Men i dag ønsket jeg meg en fyldig god suppe. En av de mest populære suppene i Vietnam, en typisk lunsjrett stappfull av vitaminer og mineraler.
Rett og slett en medisinsk suppe i bolle…. 👌🏻 🤩
Inngangen finner du inn under portalen nede ved brygga, Jeg mener det stod Koza Smuget på portalskiltet.
Med engang jeg kom inn i lokalet forstod jeg at jeg var kommet til et bra sted. Restauranten var delikat og ren med lyse møbler og vakkert pyntet på alle bord. For meg forteller lokalene ofte mye om hva jeg har i vente, dette er et sted med respekt for seg selv og maten de servere sine kunder.
Som dere ser av navnet er det primært sushi og wokretter på menyen, en variert og god meny for utallige sushi retter, samt mange gode vietnamesiske wokretter.
Men når jeg finner vietnamesisk suppe på menyen er det ofte det jeg går for, det er da jeg drømmer meg tilbake til travle Hanoi eller Saigon. Sittende på en liten krakk utenfor en litt gjemt perle i morgentimene.
Vårt måltid på Kragerø Sushi og Wok
Til forrett måtte det bli vietnamesiske vårruller, også disse smaker noe helt annet enn våruller fra andre asiatiske land, de har ofte mer innhold, er litt større og skal du ha de aller beste bør det være ekte rispapir. Mange tror nok at vårruller fra Thailand og Vietnam er det sammen men de har ulike ingredienser og sammensetninger.
Vårruller blir litt som norske kjøttkaker, hver slekt/familie har sin egen lille vri på smak og ingredienser.
Etter en nydelig forrett med vårruller der ingredienser ikke var spart på, gledet jeg meg til Phở Bò.
Phở Bò betyr nudelsuppe ku på norsk, og hvis du ønsker kylling isteden heter det Phở Gà. Som da selvfølgelig betyr nudelsuppe kylling. 🤩
Phở Bò
Og denne suppen skuffet ikke, dette er ikke noe sterk suppe i utgangspunktet. Men med vietnamesisk mat som med annen asiatisk mat kan man selvfølgelig få sterkere om man ønsker.
Her var det en god balanse i smakene, det var godt med kjøtt og nudlene var perfekte. Det eneste jeg savnet som jeg sikkert hadde fått om jeg hadde spurt. Var litt sprøstekt løk på toppen 👌🏻 (eller gressløk).
Men dette var utrolig godt. Og mer autentisk enn dette, har jeg ikke smakt på andre vietnamesiske restauranter jeg har besøkt i Norge.
Så ta dere turen om dere elsker Sushi eller Wok, dette er stedet for gode matopplevelser.
Vil du lese mer eller se bilder av ulike retter kan du gå inn på deres facebookside. Trykk på ikonet under.
For meny, gå inn på deres nettside, www.kragerosushi.no
Dette stedet anbefaler jeg alle som er på tur til eller reiser igjennom Kragerø. Vi kommer helt klart tilbake om vi igjen besøker Kragerø brygge.
Som deres Intro på facebook sier:
Hos oss får du alltid ferske råvarer med smaken av kvalitet for å få den beste smaksopplevelsen. Det kan vi begge skrive under på at du får her, fantastisk måltid 👌
Cảm ơn bạn rất nhiều vì những món ăn tuyệt vời
Hvis du ønsker å lære deg hvordan du kan lage en god Phở Bò selv, legger jeg ved min oppskrift under i innlegget.
Det finnes ikke noe bedre enn å våkne av at solen skinner gjennom vinduet og varmer meg på kinnet. Og når det også er varmere på verandaene enn det er inne i stuen har dagen startet helt komplett 🙂 .
Etter en fantastisk egge frokost a`la Henrik, en samtale med kråkeparet i pæretreet og rykende varm kaffe med Sade på øret, var egentlig dagen allerede komplett for mitt vedkommende.
Men vi har veldig godt av litt aktivitet begge to, så vi bestemte oss for å ta kyststien i Stokke – Melsomvik, denne gang starte motsatt vei, altså fra båthavnen i Melsomvik. På vei ut mot Melsomvik var det skiltet til et loppemarked på Vear.
Loppemarked på Vear
Jeg elsker loppemarkeder, har gjort det siden før jeg kunne gå. Loppemarked er bare gode minner for meg, kvalitetstid med min mormor Morsei, mamma, tante, søster og kusine. Barkåker (Nauen) var mitt favoritt loppemarked.., ingenting slo dette når jeg var liten. Jeg var så heldig å ha en mor som kunne trylle med gamle klær, hun sydde de vakreste antrekk til hele familien med alt hun kunne finne på slike loppemarkeder, absolutt ingenting var umulig for henne og med en perfeksjon var det sømmer bedre enn kjøpte plagg hadde.
Og for at vi ikke skulle bli flaue over hjemmesydde klær, sprettet hun av de populære merkene på gamle bukser, jakker og t-skjorter og sydde de på våre nye plagg. Fantastiske plagg som ingen andre hadde 🙂 jeg er så takknemlig for dette i dag, hun var fantastisk flink med alt håndarbeid, akkurat som min Morsei og min farmor. Jeg er utrolig takknemlig for at noe av denne kunskapen har smittet over på meg og min datter 🙂
Men poenget mitt, var at vi fant noen flotte skatter her på Vear, alt kostet kun 10 kr og alt skulle bort. Vi fikk med oss store gamle gullrammer, en munk reproduksjon av «Trøst» og en nydelig keramikk bolle med oliven/mosegrønn lasur til 5 kr.
Fornøyde med skattene kjørte vi videre ut mot Smedodden.
Melsomvik båthavn for parkering
Vi kjørte først feil og parkerte ved en parkeringsplass som skulle tilhøre kyststien men etter svette rygger og vonde hofter fant vi ut at vi ikke var i nærheten av Melsomvik båthavn. Når vi derimot kom tilbake til bilen, oppdaget vi et skilt som pekte 800 meter lengre bort for å følge kyststien.
Da var det bare å ta fram google – maps og holde seg til kjøre beskrivelsen fra den, denne gangen :). Ingen tur er forgjeves, så vi koste oss på ukjente stier og fikk oss en ekstra tur i det vanvittige sommerværet. Naturen er bare så vakker her inne i skogen, skyggene danser, små bekker sildrer og blinker. Hvite tepper med hvitveis og høylytte småfulger som markerer sin plass, sitt tre. Man kan ikke være annet enn lykkelig over å få oppleve slike dager.
Nå har vi funnet ut at vi har fått oss et favorittsted her ute på Melsomvik, denne kyststien har alt det vi setter pris på, skog, svaberg, sjøvann, fantastiske strender og mange idylliske små gjemmesteder overalt fra smedodden og helt til Brunstad. Du kan være helt for deg selv og du kan dra med hele familien og kose deg fra morgen til kveld.
Melsomvik badeplass – Plassane, Smedodden og Sandbånn
Ikke bare får du en flott tur her, der er også flere flotte naturlige sandstrender og litt svaberg. Det er et ypperlig sted for piknik og bading en fin vår/sommerdag, ja det var faktisk flere som badet i dag 22. April. Området fikk også en betydelig oppgradering våren 2015 – bl. a. med et flott nytt stupetårn. (se bilde)
Dette er stedet har alt å tilby deg, så selv om jeg elsker kyststien i Horten er denne kyststien et alternativ, og en frisk pust i minnebanken.
