Tag Archives: vikingtid

Borrekaupang og 30 års jubileum

Borrekaupang, der tåken danser tett, Hvor vikingene møtes, i kamp og i fred. 
Høvdingen står stolt, med blikket mot fjorden, 
Og historien vever seg inn i hver orden.

-Hennysway-
Velkommen til Borrekaupang

Høvdingen i Borre Vikinglag, Renee M Pedersen ønsker oss velkommen til Borrekaupang.

Ja det var kanskje litt overdrevet, siden jeg er hennes søster, men hun gjorde jo det da.. 🤣 😂

Borrekaupang er en fascinerende og spennende begivenhet som feirer vikinghistorie og kultur.
(Kaupang er et norsk stedsnavn som fra begynnelsen betydde handelsplass.)

Borre Vikinglag og årets Kaupang

Borre Vikinglag har som mål å spre kunnskap om Borre og Vestfolds historie, spesielt under vikingtiden.
De arrangerer Borrekaupangen, et nordisk vikingmarked som holdes i Horten.
Arrangementet hedrer den rike vikingarven og inkluderer håndverk, aktiviteter og historiske rekonstruksjoner.

Arrangementdetaljer:

  • Dato for årets kaupang var: 5. til 7. juli 2024.
  • Sted: Borre, Norge.
  • Feiring: Borre Vikinglags 30-årsjubileum, der vikinger og besøkende som har bidratt til arrangementet gjennom årene blir hedret.
  • Deltakere: Borre Vikinglag, Norges eldste vikingforening, består av medlemmer fra ulike bakgrunner, fra arkeologer til bønder, alle lidenskapelige opptatt av vikinghistorie, aktiviteter og bevaring av gammelt håndverk.

Hvis du er interessert, kan du utforske mer om Borrekaupangen og fordype deg i den livlige vikingatmosfæren! 🛡️🔥

Gå inn på deres nettside, lenke under her eller deres facebookside.

Markedets siste dag 7 juli 2024

I år fikk vi ikke rotet oss ut på markedet før siste dag, men det var kanskje bare bra, for det har virkelig ikke manglet på hverken vikinger eller besøkende på årets markedsdager.

Selv om jeg ikke går veldig godt overens med bålrøyk, er det ingenting som skaper bedre stemning enn nettopp dette på slike markeder.
Så med et øye rennende og et friskt øye fikk jeg fanget det jeg ønsket både med kamera og med fantasien.

Et helt fantastisk marked var det virkelig, så mange flinke og engasjerte håndverkere, gjøglere, musikere, krigere og tidsriktige karakterer drar deg bare tilbake i tid.

Og for meg som i etterkant forsøker å fordøye øyeblikk, bilder og stemning, blir det en ikke fult så ekte og sann historie av alt jeg har sett og opplevd, pluss en ekstra stor dæsj med fantasi.

Bål-røyk og tåkedis over Borrekaupang

historien er fiktiv og skrevet av Hennysway

Tåkedisen lå tett over Borrekaupang, og den gamle handelsplassen våknet til liv.
Lyden av smedens hammer slo takten, og duften av nystekte flatbrød og røkt fisk hang i luften.
Mellom teltene og bålene vandret folk i vikingklær, med skinnstøvler og runebroderier.
Høvdingen, min søster Renee, sto på en forhøyning, kledd i en praktfull kappe av rød ull.
Hennes øyne var skarpe som ravner, og stemmen bar over folkemengden.
“Velkommen til Borrekaupang!” ropte hun, og jubelen brøt løs.


Kampene var et av høydepunktet for publikum og noe som alltid engasjerer.
To vikingkrigere, rustet i skinn og jern, sirklet rundt hverandre.
Sverdene glitret i sollyset, og publikum holdt pusten.
Kampen var ikke bare en kamp om ære, men også om handels-rettigheter og allianser.
Folk fra ulike stammer fulgte nøye med, klare til å støtte sin favorittkriger.


Alle håndverkene hadde sine egne telt.
En smed formet et sverd, gnistene danset rundt ham.
En vever viste frem et nydelig ullteppe, vevd med intrikate mønstre.
Og der, ved siden av en stor jerngryte, sto en urtekvinde.
Hun blandet urter og tryllet frem helbredende drikker.


Bålene fra bålplassene flammende i og rundt leirplassen.
Folk samlet seg rundt dem, delte historier og sang gamle sanger.
Noen danset, andre lyttet til vismannens fortellinger om guder og helter.
Og midt i alt dette sto høvdingen, min søster, med et horn fylt av mjød (eller baileys 🤣).
“La oss feire!” ropte hun, og folk løftet sine horn i en skål.


De mange linteltene strakte seg langs strandlinjen og langt opp mot gravhaugene.
I disse kunne du finne alt fra smykker og keramikk til lærstøvler og flettede kurver.
En ung jente prøvde på en vikinghjelm, mens en gammel mann kjøpte en amulett for beskyttelse.
Handelen blomstret, og folk lovet å komme tilbake også neste gang.

I smedens verksted, gnistrer jernet så varmt, Sverd blir smidd, og skjoldene formes med makt. 
Håndverkere vever, syr og skaper, Mens runene hvisker hemmeligheter på stein og papir.

-Hennysway-

Jøgglere, et av de mange høydepunktene underholdt publikum rundt i den lille landsbyen. På stylter med sverd, økser og baller, i beundring satt publikum på knappenåler.
Barna lo og klappet, og til og med de alvorlige krigerne smilte.
For en liten stund glemte de kampene og bekymringene, og lot seg rive med av magien i Borrekaupang.

Bålene flammer, og mjøden flyter fritt, Vismannen forteller om guder og skjebnen vår tid. 
Linteltene bugner av skatter og skinn, Og jøgglere spinner magi, mens natten siger inn.

-Hennysway-

Og når natten senket seg over tretoppene, samlet alle seg rundt bålene igjen.
Høvdingen, min søster Renee, holdt igjen opp sitt horn.
(Denne gang med kaffe 😂)


“Til vikingenes styrke!” ropte hun, og alle drakk.
Borrekaupang var ikke bare et marked – det var et sted der historie og nåtid smeltet sammen, der vikingene fant fellesskap og mot.
Og jeg og du, kjære venn, fikk være en del av det hele. 🌟🔥

Borrekaupang, du er mer enn et marked, Du er hjertet av vikingenes drømmer, så sterkt. La oss løfte våre horn, til ære og kraft, For Borrekaupang, der historien aldri går av vakt.

-Hennysway-

På gjensyn til neste gang…..

Historisk funn av gammel og nyere dato

Borrefunnet er restene av en norsk skipsgrav fra vikingtiden som ble funnet i 1852 ved utgraving av en av Borrehaugene i Vestfold.
Dette var den første skipsgraven som ble arkeologisk dokumentert
Selv om mye av det organiske materialet var gått tapt, ga funnet verdifull innsikt i vikingenes kultur og levesett.
Borrefunnet er også den eneste av storhaugene på Borre som er fullstendig utgravd1. 🛡️

I tillegg til Borrefunnet har det nylig blitt gjort et sensasjonelt funn i en åker nær Borrehaugene.
Georadar viser at det lå en stor vikinggård nær gravrøysene. Bygningen er 47 meter lang og har et indre areal på 650 kvadratmeter.
Dette funnet vitner om at området var viktig for høvdingene på vestsiden av Oslofjorden som holdt til her fra år 600 til rundt år 1000. Arkeologer har tatt i bruk en helt ny metode ved å bruke snøskuter med georadar for å avdekke dette funnet. 
Dette er en revolusjon i arkeologisk sammenheng og gir oss verdifull innsikt i vikingtiden i Vestfold2. 🏰🌟(Kilde: Wikipedia)

Vil du lese mer om dette?

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vikinggard-funn-ved-borreparken-1.11038882

Også høvdinger blir slitne og sultne 🥰

På fottur med historisk sus til Trælsodden

På tripadvisor leitet jeg etter nye stier og områder i nærmiljøet og en av turene som utpekte seg ut, var fottur til Trælsodden med eller utenom kyststien.

Trælsodden ligger i Tønsbergfjorden og tilhører Stokke kommune.

Med historie om bosetting og gravlegging fra jernalderen samt rester av skytestillinger fra andre verdenskrig, er Trælsodden et turmål med mye historie.
GPS`en ga oss nok ikke den korteste veien dit men det fant vi ikke ut før vi hadde gått over 3,5 km 🙂 .
Så på kjøpet fikk vi en fantastisk men lang granskogs tur i det flotte påskeværet forbi disse fredede kulturminnene.

Men for at det skal bli litt letter for dere, er det mulig å parkere ved båthavnen i Melsomvik.
Fra E18 kjører du gjennom Stokke og følger veien til bensinstasjon og rundkjøring, der du tar rett frem mot Melsomvik Båthavn.
Parker på stor grusplass like før båthavna.

Vi parkerte derimot ved Solnesveien ved Melsomvik videregående skole, det er endel tøffe oppoverbakker denne veien men det er en bred og god grusvei og det er denne veien du går for å komme forbi Smedodden og Sandbånn ut til odden.

Ut på tur, aldri sur 🙂

Når du kommer frem til gravfeltet på odden kan du velge å følge Kyststien eller Melsomskogen natursti. Du finner Kyststien ved å følge den blå merkingen på trær, steiner eller stolper.

Du finner også en informasjonstavle på Trælsodden med fakta om gravminnene.
Du finner også såkalte hulveier i området. Dette sies det skal være de eldste sporene som finnes av ferdsel.
Fra Brunstad til Melsomvik via kyststien ble det i en rapport hevdet at det var hele 13 automatisk fredede kulturminner, av disse var det 3 steinalder boplasser, et område med 2 (koke) groper og og et hulveisystem.
Funnene ligger opp 50 – 55 meter, ved det som tidligere er blitt utregnet til å være strandlinjen for ca 6000 f.kr. siden.
Dersom funnene på lokalitetene er spor etter
strandbundne aktiviteter, peker høyden over havet mot en datering til den første delen av den seinmesolittiske nøstvetfasen, ca. 6350–6000 f.Kr.
Jeg legger ved rapporten her for dere som er ekstra interesserte i historie 🙂

https://hennysway.no/wp-content/uploads/2023/04/RPT_V_Stokke_Sandefjord_Brunstad_lok.24_lok.26-2.pdf

For meg er det alltid litt ekstra følelser i sving på slike stier og/eller områder. Jeg kan ikke slippe helt taket i å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de?, hva tenkte de og hva snakket de om. Snakket dem noen gang om fremtiden, og hvordan så den ut i deres tanker?, hva ville de sagt til meg om de kunne?, og hva var de bekymret for ?

Jeg tror det ville vært like sprøtt for dem å treffe meg som det ville vært for meg å treffe dem. Men jeg skulle så gjerne bare kunnet smugtittet litt.
Jeg liker å tenke at det er en grunn til at vi mennesker tiltrekkes av de samme områdene tusener av år, for det var helt fantastisk her nede ved odden i solen, denne varme påskedagen.


Vi fant oss et lite svaberg i solen, solen stekte og livet var rett og slett bare herlig. Slitne ben og vonde hofter ble druknet i vakkert glitrende vann, fuglekvitter og lukten av furuskog og bål.

Her lå vi da, i solen på nok ett historisk sted, dagdrømmene ble etterhvert til vanlige drømmer og med ett var tankene blitt med inn i søvnen her på svaberget.

Av og til er det bare fantastisk å ligge slik omringet av vakker natur og bare være tilstede der tid ikke eksisterer.

Etter et par timer her nede ved Trælsodden tok vi samme vei tilbake gjennom skogen og våre forfedres bosettinger.
Solen snek seg gjennom skogens trange tette granskog og lyste opp andre fantastiske attraksjoner 🙂
For det er fremdeles bosetninger her i skogen med enorme arkitektuoriske bygninger.

Og for å motivere meg til å holde ut videre den lange veien tilbake, ga skogen meg også litt kjærlighet på veien ned.

Dette har vært en sikkelig herlig påskedag ved kysten, med timer ute i naturen, med klar blå himmel og varm sol, allverden av tid til å nyte og ny kunnskap om en svunnen tid.

På vei ut av Melsomvik, ble vi nok en gang fanget av et gammelt motiv.
Eller det var vel ikke helt “elg i solnedgang” men det var iallfall “rådyr i solnedgang”.

Melsomvik Mølle

Bekken som går mellom Akersvannet og Melsomvikbukta har drevet kverner, møller og sagbruk så langt tilbake som historien går.
Første gang det er nedskrevet noe om dette er i “Rødeboken” fra 1397. Der heter det: “Forsekvernen udi Melsombekken er en stor herlighet”.

Opp gjennom årene var det mange kverner og sager. Den siste mølla var i drift til 1965 og i 1977 ble den revet og brent.
Det var også meningen å rive Møllerstua, men enken etter mølleren bodde der og rivingen ble utsatt. Melsomvik vel og Hans Gerhard Sørensen engasjerte seg sterkt i å bevare stua og det som var igjen av den gamle mølla. 

Et trolsk slør over Adalstjernet

Noen dager har jeg mest lyst til å bare bli liggende i senga, og det er på disse dagene jeg er takknemlig over å ha startet mitt nye prosjekt.
Bloggen er med på å holde meg i gang, den minner meg på hensikten og gevinsten jeg har og får av å jakte på små øyeblikk og hverdagsgleder.
Så med litt underbevisst press kom jeg meg opp også i dag.

En av perlene i vårt nærmiljøet, er et sted jeg ofte ønsker meg tilbake til. Stedet er Adalstjern, vi som familie har mange turer og gode minner fra dette turområdet, små barneskritt med sekk, kakao, sjokolade og appelsin. Røde kinn og livsglede…. det føles så altfor lenge siden nå.


Jeg har ikke visst så mye om historien til området der Adalstjernet ligger, så i dag har jeg også fått tilegnet meg litt ny kunnskap, og den ønsker jeg å dele med dere, for det er noe magisk med det å vite historien til en plass, når du vandrer mellom trærne. over små bekker og ser deg rundt.
Det kan til og med være historien du nå får som neste gang gjør så du virkelig oppdager de små detaljene rundt deg.

Adalstjern ble fredet som naturreservat i 2006, formålet var å bevare myrlandskapet og bøkeskogen på Vestfoldraet. *
Adalstjern oppstod da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot siste istid, demmet opp av morene og fjell.
Det er funn av leire og saltvannsarter i dyplagene som forklarer dette.
Myrlandskapet er det eneste på Raet* som er intakt og med den gamle bøkeskogen i nord, finner du et unikt mangfold i dette reservatet.

Dette forklarer hvorfor jeg alltid får en følelse av at det er nettopp her,
du finner alle de overnaturlige vesener vi har hørt om i sagnene og eventyrene.
Her bor troll, nøkken og kanskje til og med huldra, og de gangene tåken ligger over tjernet er det lett å se alle disse fasonger og skikkelser bevege seg rundt bøketrærne og i vannoverflaten på tjernet.
Og når jeg også kan fortelle dere at det ble funnet et urnegravfelt i åkermarken like nord for turstien blir mystikken mer troverdig.
Disse keramikkurnene fylt med bein og trekull var nedsatt i groper på flatmarken.
Det viste seg at disse funnene var veldig sjeldne, ja faktisk så sjeldne at de er datert tilbake til yngre bronsealder og fram til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.kr. til kr.f.
Det er faktisk også funnet stolper etter hus i denne åkermarken nord for Fagerlund og til og med sør for parkeringsplassen til universitetet Bakkenteigen, har det blitt observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.


Er det rart jeg får den samme følelsen jeg får på Borrehaugene, det er sjel i denne skogen….
Gammel historie som ønsker å gi det sjelero og kunnskap, og nettopp det får jeg her, ved dette ur gamle tjernet.
Det er skjebner og historier som fortelles i alle lag av tjernet og skogen rundt, og om du stopper opp merker du det både i lyset og kontrastene.

En helt magisk dag ble det altså i dag bare 6,5 km fra Horten sentrum.

“Det som er kroket, kan ingen rette opp” –
 
En sikker følgesvenn i et godt grep
Sildrende vårtegn…..

*Raet er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekning i perioden yngre dryas