Tag Archives: Urter for helsen

Løvetann – mat og medisin

Taraxacum av arabisk tarakshakok, persisk talkh chakok, besk urt.
Engelsk = dandelion

Hatet av mange, elsket over store deler av verden.
De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Hele Løvetann planten er spiselig:

Blader, stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann er rik på viktige næringsstoffer som vitamin A, C, K, og flere B-vitaminer. Den inneholder også mineraler som jern, kalsium, magnesium, og kalium.
Fiber: Bladene inneholder en god mengde fiber, som er viktig for fordøyelseshelsen.

Bladene kan du bruke rå i salater eller de kokes, en fin erstatter for grønne bladgrønnskaker og/eller spinat
De kan også brukes i supper og stuinger.
Blomsterknoppene kan du steke eller sylte.
Også tungekronene kan du spise rå.

Røttene koker du og spiser som gulrot eller de kan stekes.
Stengelen kan tilberedes og brukes som pasta.

Blomstene har også blitt brukt til vin og til bakeverk om de tørkes og males, mens røttene kan ristes og males til kaffeerstatning eller kokes til fruktsirup.
Et godt koffeinfritt alternativ til kaffe.

Løvetannbladene smaker fort bittert, og for å dempe noe av bitterheten kan man forsøke å bleke bladene ved å dekke til plantene med en bøtte når de vokser opp, eller du kan bruke svart plast eller lignende.
Nye blad som vokser opp er lyse på farge og forholdsvis milde på smak.

Det dannes færre bitterstoffer når lyset ikke slipper til.

Syltede løvetannsknopper

Syltede løvetannknopper smaker supert i salat, på pizza eller som tilbehør til kjøtt eller fisk.

5 dl knopper av løvetann
0,5 stk. rødløk
2-3 båter hakket hvitløk
1-1 1/5 ss revet frisk ingefær
1 ss gule sennepsfrø
1-2 stk. laurbærblad
1 dl honning eller brunt sukker
1 dl eplecidereddik
1 dl soyasaus

Plukk løvetannknoppene før de åpner seg helt, ved å knipe dem av stilken.
Ta av de små bladene som sitter som en krans rundt selve knoppen (ikke de bladene som dekker de gule kronbladene).
Skyll knoppene godt

Deretter legger du knoppene i et sylteglass/Norgesglass og tilsett alt krydder.

Rør sammen honning, eddik og soyasaus og hell over knoppene til glasset er helt fullt. Skru på lokket og rist glasset godt.

Plasser i romtemperatur (men ikke i direkte sollys) i minst to uker.
Rist glasset godt et par ganger hver dag, og la det stå opp-ned.

Urten kan brukes til mange ulike helseplager og sykdommer

Leversykdommer, gulsott, hepatitt, gallestein, nyrestein, væskeansamlinger, lungeødem, hovne bein, dårlig appetitt, svak fordøyelse (dyspepsi), tarmgass, magekatarr, forstoppelse, overvekt, revmatisme, gikt, leddgikt, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, anemi, diabetes, hudsykdommer som eksem, psoriasis, akner, byller, vorter, soppinfeksjoner og skader.

Jeg selv har brukt den mot leddgikt og psoriasis, en oppskrift min onkel lærte meg å lage.

Dette trenger du for å lage urtesalver
(oppskrift brukes for alle urter):

  • urteolje
  • vannbad
  • Beevoks/bivoks
  • krukker/små glass til å ha salvene på
Dette trenger du for å sette oljen:
  • en god baseolje, for eksempel ekstra virgin, kaldpresset olivenolje.
  • urter
  • sterilisert glass med lokk
  • tålmodighet
Her der det du trenger for å sile oljen:
  • sileklede
  • trakt
  • sterilisert flaske 
  • engangshansker
Fremgangsmåte:

Fyll opp glasset med urter og hell over oljen til det dekker urtene.
Sett på lokk. La stå å trekke i 4-6 uker.
Sil fra urtene gjennom et klede.
Et gammelt, rent kjøkkenhåndkle kan brukes.

Basis urtesalve oppskrift (med ferdig urteolje)

7 deler urteolje
1 del bivoks

7:1 oppskriften av olje:bivoks gjør salven hard nok til å stå solid i krukken i normal romtemperatur.
Gjør salven enkel å påføre, den vil smelte i kontakt med huden. Hvis du ønsker en hardere salve må du tilsette mer bivoks.
Salven blir hardere jo mer bivoks du bruker.

Hvis du syntes at salven blir for oljete, prøv å bruke tørre oljer som druekjerneolje i stedet for olivenolje.

Basis fremgangsmåte

Smelt bivoks og olje i vannbad. Tilsett gjerne noen dråper eterisk olje. For eksempel lavendelolje
Hell blandingen i små krukker

Husk å merke og sette på dato.
Merk også hva de skal brukes til, og hvor lenge de er holdbare. Slik at du vet hva du har i hvert glass/krukke.

Hvor spises det mest Løvetann og hvordan?

Frankrike
  • Salat: I Frankrike er løvetann kjent som “pissenlit” og er en vanlig ingrediens i salater. De unge, friske bladene brukes før planten blomstrer, da de er mindre bitre.
  • Vin og Likør: Løvetannblomster brukes også til å lage løvetannvin og likører.
Italia
  • Cicoria: I Italia brukes løvetannblader, kjent som “cicoria,” ofte i salater og som en kokt grønnsak, særlig i de sørlige regionene.
  • Medisin: Løvetann har også en lang historie i italiensk folkemedisin.
Kina
  • Medisinsk Bruk: I tradisjonell kinesisk medisin brukes løvetann (pugongying) for sine antimikrobielle og antiinflammatoriske egenskaper.
  • Mat: Bladene og røttene brukes også i forskjellige retter.
Øst-Europa
  • Suppe og Salat: I flere øst-europeiske land, inkludert Polen og Romania, brukes løvetannblader i supper og salater.
  • Tradisjonell Bruk: Løvetann brukes også i tradisjonelle helbredende drikker og som et naturlig middel mot ulike plager.

Også flere steder i Norden brukes Løvetann i mat og som medisin 🤩

Folklore og Løvetann`s historie

I noen europeiske kulturer ble løvetann brukt til å forutsi været.
Hvis blomsten var åpen om morgenen, betydde det at det ville bli fint vær, mens en lukket blomst varslet regn.

I noen tradisjoner ble løvetann brukt som en beskyttende plante. Det ble sagt at å ha løvetann i hjemmet kunne beskytte mot onde ånder.

Noen folketradisjoner hevder at å drikke løvetannte kan tiltrekke økonomisk fremgang.

Løvetann har en lang historie som strekker seg tilbake til antikken. Den første kjente skriftlige omtalen av løvetann finnes i verker av arabiske leger i det 10. og 11. århundre.

Den kinesiske medisinske teksten “Tang Materia Medica” fra det 7. århundre nevner også medisinske urter, og det er sannsynlig at løvetann var blant de kjente plantene.

Løvetann Suppe av bladene

  • 5 dl unge løvetannblader
  • 1 liten løk
  • 2 gulrøtter
  • 1 ss olivenolje
  • 5 dl grønnsaksbuljong
  • 5 dl melk
  • sukker, salt og pepper etter smak

Skyll løvetannbladene godt og renskjær dem.
Smak på dem – er de veldig bitre, kan du forvelle dem i litt vann før bruk, og kaste kokevannet.

Skrell løk og gulrot og kutt i terninger.

Varm oljen i en vid gryte.

Ha i løvetann, løk og gulrot og fres på middels varme til det hele mykner, ca. 15 minutter.

Tilsett grønnsaksbuljong og melk. Kok opp og la småkoke i ca. 15 minutter.

Kjør suppen jevn med en stavmikser eller i en blender.

Smak til med sukker (hvis suppen fortsatt er bitter), salt og pepper.

Server med godt brød, olje og en liten rømmeklatt.

Gule løventannblomster er dekorativt på suppen.
Løsne de gule bladene fra blomsten og dryss over rett før servering!

Se andre urter og bruk de i mat eller som medisin

Januar er så tid for Chili og paprika

Aubergine, artisjokk, aubergine, bladsalat og spinat. Alt annet kan du vente med å så til senere i vår.

Du kan så frø når som helst i løpet av året, men hvis du vil ha grønnsaker til sommeren er det best å så i januar eller februar.
Grønnsakene som trenger lengst tid på å utvikle seg er chili og paprika. Noen blomster, som pelargonia og heliotrop, trenger også ekstra tid før blomstring. Disse kan sås tidlig vår/vinter.

Januar

Innendørs, for å senere plante ut i drivhus og på friland:

  • Chili
  • Paprika
  • Aubergine
  • Artisjokk
  • Basilikum, Spinat og blad salat

Husk at det er viktig å så frøene på et passende sted, som har nok lys og varme for at de skal spire og vokse. Hvis du bor i et klima med kjøligere vær, kan det være lurt å vente til det har gått litt lengre inn på våren før du sår frøene dine.

SÅING I GJENBRUKSUTSTYRspar penger

For hobbydyrkeren er det ikke nødvendig å kjøpe masse nytt fancy utstyr.
På dette området er det supert med gjenbruk av emballasje en ellers bare skulle ha kastet.

Her er noen forslag til hva du kan bruke:

  • druebeger, jordbæresker og annet som kan virke som et lite minidrivhus.
  • melkekartonger og juicekartonger. Når jeg sår klipper jeg de opp på langs, når jeg planter om litt større småplanter bruker jeg dem stående. Jeg klipper et lite hull i hvert hjørne for at overskuddsvann kan renne ut.
  • yoghurtbeger med små hull i bunnen.
  • småpotter fra tidligere blomsterkjøp, stemorsblomster, svibler og liknende

Tomater passer supert i melkekartonger og det gjør også gulerøtter.

Alt dette fungerer veldig fint når en bare har en liten kjøkkenhage.
Hvis en skal dyrke i litt større skala må plassen utnyttes litt mer effektivt. Da kan det være lurt å kjøpe ulike typer pluggbrett og potter av god kvalitet – som så kan brukes år etter år.

JORD

Når du kommer på hagesenteret for å kjøpe jord til frøene dine får du som regel anbefalt såjordSåjord er supert å så i siden den er spesiallaget for frø som skal spire. Den inneholder ingen store fragmenter, den er luftig og lar vann renne lett igjennom.  Og den er mager. Perfekt for frø som ikke vil ha det så næringsrikt når de spirer. De har nemlig med seg sin egen lille nistepakke på veien, og trenger ikke ekstra næring den første spede perioden i sitt liv.

Likevel sår ikke jeg i såjord. Jeg bruker plantejord (økologisk)Plantejorden er jord som inneholder en del næring, og som plantene kan vokse i en stund i før jeg trenger å tilføre ekstra næring.

Plantejorden får en kjøpt i større sekker enn såjorden, og den er betraktelig billigere. Hittil har ingen av plantene mine protestert på dette valget, og jeg tenker også at når jeg sår direkte på friland er det jo ikke såjord jeg sår i, og det går jo også bra.

Du kan også blande i noe som heter Perlite i og oppå jordoverflaten.. 
Det er små korn av en vulkansk masse.
Helt miljøvennlig og fin å bruke. Perlite sørger for en luftigere struktur i jorda, noe som er godt for skjøre og ferske røtter.
Når jeg bruker bare Perlite er det på jordoverflaten for jevne ut fukten og for å hindre muggdannelse på toppen av jorda.

Chili og paprika

Chili og paprika er varmekrevende vekster som trenger laaaang tid fra du sår frøene til du kan høste modne chili. Mange sår chili allerede i romjula, men du bør i hvert fall så i februar for at de skal rekke å bli ferdige.
Vær obs på at det kan være forskjell på utviklingstiden på ulike sorter.

Chili for helsen

Noen av helsefordelene med chili, kan forbedre hjertehelsen Capsaicin kan også bidra til å senke blodtrykket og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Flere studier har vist at chili kan senke nivåene av LDL-kolesterol (dårlig kolesterol) og triglyserider, som begge er risikofaktorer for hjertesykdommer.

Paprika for helsen

Rød paprika inneholder omtrent tre ganger mer C-vitamin enn appelsiner! Den er også proppfull av kostfiber og vitamin A, i form av betakaroten. Ellers er rød paprika en kilde til vitamin B6.  Den smaker godt og inneholder ganske få kalorier.

Aubergine

Aubergine er en annen varmekrevende vekst som har lang utviklingstid. Vi prøvde i fjor, sådde i mars og plantene ble aldri store nok til å være i nærheten av å gi avling. Aubergine er uansett ikke den enkleste veksten å få til, de fleste steder i Norge er den kun mulig å dyrke i drivhus, eller i beste fall på en solrik terrasse en god sommer. Selv om du ikke fikk det til i fjor må du ikke gi deg, prøv igjen.

Aubergin for helsen

Auberginer har et høyere innhold av antioksidanter, spesielt antocyaniner (ansvarlig for lilla farge), som beskytter mot celleskader og mange kroniske sykdommer, som kreft og hjertesykdommer. Daglig inntak av en god del auberginer reduserer LDL kolesterol og triglyserider og forbedrer hjertefunksjonen.

Artisjokk

Artisjokk er en annen artighet som faktisk har vært brukt i Norge veldig lenge, for eksempel på Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa. Det er egentlig en flerårig plante, men den vil som regel ikke overleve en norsk vinter. Den må derfor sås tidlig for å rekke å lage knoppene, som er det vi spiser.

Artisjokk for helsen

Artisjokk brukes innvortes som te eller i form av ferdigpreparater ved lever- og galleblæresykdommer (som leverskader, skrumplever, hepatitt, gulsott, utilstrekkelig gallesekresjon og gallesteiner som ikke stenger for galleflyten), fordøyelsesbesvær (som appetittløshet og dyspepsi med følelse av oppblåsthet, mye tarmgass, raping, kvalme, irritabel tarm syndrom, slappe tarmer og forstoppelse, særlig når plagene er knyttet til lever-galleforstyrrelser som utilstrekkelig gallesekresjon og kronisk cholecystitis, og utilstrekkelig sekresjon fra bukspyttkjertelen). Videre ved for høyt kolesterol og triglyserider, overvekt, diabetes, nyreproblemer, urinsyregikt, eggehvite i urinen, arteriosklerose (åreforkalkning) og plager knyttet til opphopning av avfallsstoffer (som hudsykdommer, revmatisme og sterk kroppslukt)

Babyleaf- salat og Basilikum

Babyleaf-salat og basilikum kan du også så i januar, for å få noen småblader å høste det funker veldig fint.

Og til slutt er det også mulig å vinterså utendørs, for eksempel spinat og salat.

Babyleaf for helsen

Ruccola inneholder også mye fiber.
Spinat er en av de aller sunneste salatene du kan spise. Spinat er virkelig en supergrønnsak. 
Den er full av kostfiber, A-vitaminet betakaroten, B-vitaminet folat, vitamin C, vitamin K og kalium. Spinat er også en kilde til vitamin E, B6, kobber og magnesium. Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen.
Grønn & Frisk Babyleaf er en eksklusiv og unik blanding av små salatblader som er høstet tidlig for mer sødme og aromatisk smak. Server den som den er, topp med noen skiver av friske jordbær eller prøv den sammen med røkelaks og varm eggerøre. Vitamin C, folat, kostfiber og kalium

Basilikum for helsen

Basilikum har mange medisinske egenskaperEllers regnes basilikum som et urindrivende middel og et middel som kan styrke kroppens motstandskraft mot forkjølelser og nervøs utmattelse. Brukt som te eller munnskyllevann, kan basilikum hjelpe mot hoste og sår hals, og friske blad kan tygges for å få en friskere ånde.

Lys og Varme

Problemet med å dyrke innendørs uten vekstlys er som regel at det blir for lite lys og for mye varme.
Da vil du få lyse, tynne spirer som strekker seg etter lyset – det blir ikke sterke planter.

Ved å holde temperaturen på 15-18 grader vokser de ikke så fort, men blir robuste, lubne planter.

Du trenger ikke investere i dyre løsninger her heller, kjøp plante/vekst pærer og bruk det du har av lamper.

Bilde av Daria Obymaha
Hva med Tomater og Agurk ?

Vent med å så disse til litt seinere, Tomater og agurk trenger høy temperatur for å spire og må derfor også sås innendørs.
Tomat sår jeg en gang mellom 1. mars til 15. april. Agurk vokser fortere og kan sås i april-mai.

Jeg legger ut et nytt innlegg når tiden er inne for tomater, agurker og andre litt sarte grønnsaker og/eller urter.

Du finner mange innlegg under Hage og Drivhus min i menyen på forsiden.

Trykk på en av innleggene under for mer informasjon