Tag Archives: tur

Skogsbading fra Sandsletta til Frebergsvik

I dag tok vi kyststien fra Sandsletta mot Frebergsvik.

Sandsletta er et populært badested med stor gresslette rett ved en 100 meter lang sandstrand. Sandsletta tilhører Re kommune men beskrives oftest som sandstranden rett før Holmestrand.
Her finner du også Sand camping, en populær campingplass.

Kyststien har en øvre og nedre del, vi startet oppover, gikk igjennom et fantastisk hyttefelt og deretter inn i skogen.
Det var en vakker vårskog med sildrende elver og tett vegetasjon fylt med limegrønn mose og og et hvit teppe av hvitveis.

Litt mange tunge oppoverbakker men desto letter nedover igjen mot sjøen, vi koste oss sikkelig denne turen. Det er virkelig godt for oss begge å trosse litt smerte og pust, gevinsten underveis og etterpå er så god 🙂

Det er noe vakkert med denne årstiden, det å få observere livet som startet på nytt hvert eneste år.
Det gjør noe med meg som menneske også, viljen til å restarte. Rense opp i kropp og sinn, fødes på ny med blanke ark med en voksen stamme til å bære nye forsøk, erfaringer og fall.
Og det er nettopp det disse trærne også har, nytt liv på gammel kropp.
En klokere kropp med erfaringer fra tidligere år, men allikevel med helt ferske nye skudd og blomster hvert eneste år, skudd og blomster denne kroppen har beskyttet gjennom vindfull høst og iskald vinter.

Akkurat slik føler jeg at jeg også har det vært år, utfordringen er bare det å tillate den nye energien/disse nye skuddene å få rom til å vokse.
La de bli vakrere og klokere, la de strekke seg så lange de er, å gripe fatt i alt det lyset som treffer de. Det pågangsmotet savner jeg av og til, men jeg lærer av naturen hvert eneste år, snart er sikkert også jeg en av de som strekker meg forbi alt av humper og bekymringer, mot lyset der jeg kan blomstre…

Skogbading er virkelig terapi for sjel og sinn, men skogbading er ikke helt det samme som å bare være ute i naturen.
Du må også aktivt ta naturen innover deg, skogbading kan minne om vårt tradisjonelle friluftsliv, slik som å gå ut og nyte at sola vender tilbake etter mørketiden.
Men, den er mer organisert og har et mer bevisst fokus på at det å bruke sansene for å styrker helsa og gi oss bedre livskvalitet.
Det å aktivisere sansene når du er ute i naturen, spisse syn, lukt og lyd, kjenne hva disse sansene gjør med kroppen og det mentale er trening.
Alle hører jo og ser tenker du kanskje, men det er ikke det samme som å fokusere på det du ser og hører, kjenne etter hva det gjør med kroppen og sinnet ditt.
Hensikt med å stimulere sansene er fordi dette har vist seg å blant annet redusere kortisol nivået i kroppen (stresshormoner) og bedre immunforsvaret, senke blodtrykket, bedre humøret og øke konsentrasjonsevnen.

Turen ned fra fjellet mot vannet var bratt og ganske skummel til tider, trappene og rekkverket var tilstede, men tidligere ras var fikset litt underveis og nye fareskilt var plassert hele veien ned til vannet.

Endelig nede ved dette fantastiske skifer svaberget var det tid for en pust i bakken med en varm kopp kaffe.
Sjø-lukten henter fram minner og følelser om sommer, svaberget varmer kroppen og ærfuglene kommuniserer med hverandre duppende i vannskorpen.
Kan man ha det bedre enn akkurat dette?, være friske nok til å kunne benytte naturen, for å bli ennå friskere og klarere. Naturen tar aldri noe fra deg, den bare gir og gir slik at vi får justert oss og funnet ro i hverdagen.

Heldigvis for slite kropper gikk det an å gå langs fjellet ned ved kysten også, vi slapp den bratte trappen opp igjen og bare det ga oss en gledelig overraskelse.

Fulle av inntrykk, og noen magiske medisinske timer ute vendte vi nesen hjem igjen.

Rødstrupen – Erithacus rubecula

Rødstrupen var så vidt synlig mellom greinen på stien men den er umulig å ikke høre 🙂 .
Sangen til rødstrupen er virkelig melodisk og vakker.

https://www.fuglelyder.net/roedstrupe/ (Hør lyden av rødstrupen her)

Rødstrupen er en typisk skogsfugl, men kan også sees i hager og parker, jeg har stadig besøk av rødstrupen hos meg midt i Horten sentrum.

Den hekker oftest i blandingsskog og fuktige barskogsområdernesten over hele landet.

Rødstrupe er Englands nasjonalfugl og er et vanlig motiv på julekort derfra.

Rødstrupe er en liten fugl i fluesnapperfamilien.Den kalles også tiurklokke, fordi den begynner å synge så tidlig at ikke engang tiuren har startet morgenspillet sitt.

Historie – Frebergsvik
Fiske med bunngarn i Frebergsviken
Fotograf: Privat arkivbilde


Stedet Frebergsvik, hadde 3 fastboende familier i 2019.

I årene mellom ca 1600 og 1788 ble Frebergsvik betegnet som et ladested på lik linje med Løvøysund, Horten og Steinbrygga.
Et ladested var i hovedsak et lastested for utførsel av varer. I Frebergsvik var det først og fremst tømmer, men også noe fisk og landbruksvarer som ble levert, men det ble også tatt inn varer som ble formidlet videre via Kaupangen (Kopstad på Nykirke) og skysstasjonene på Vold og Bruserud. Hollandske seilskuter sto for mye av frakten av tømmer fra Norge til Tyskland og Nederland. På denne tida var laksefisket en stor næring. Det ble også utvunnet salt ved at man kokte ut sjøvann. Saltkokerne bodde i enkle hytter som ble kalt såter. Skogen sørover der pukkverket nå ligger, kalles fortsatt Såteskogen. Det gode laksefisket gikk katastrofalt tilbake på 1600 tallet, og man gav hollenderne skylda for det. De seilte til Norge med stein som ballast. Den ble kastet i sjøen før de lastet tømmeret – og har muligens ødelagt forholdene. Laksebestanden tok seg opp igjen og fram til ca 1960 var det bunngarnfiske i Frebergsvik. (informasjon hentet fra visitOslofjorden)


På fottur med historisk sus til Trælsodden

På tripadvisor leitet jeg etter nye stier og områder i nærmiljøet og en av turene som utpekte seg ut, var fottur til Trælsodden med eller utenom kyststien.

Trælsodden ligger i Tønsbergfjorden og tilhører Stokke kommune.

Med historie om bosetting og gravlegging fra jernalderen samt rester av skytestillinger fra andre verdenskrig, er Trælsodden et turmål med mye historie.
GPS`en ga oss nok ikke den korteste veien dit men det fant vi ikke ut før vi hadde gått over 3,5 km 🙂 .
Så på kjøpet fikk vi en fantastisk men lang granskogs tur i det flotte påskeværet forbi disse fredede kulturminnene.

Men for at det skal bli litt letter for dere, er det mulig å parkere ved båthavnen i Melsomvik.
Fra E18 kjører du gjennom Stokke og følger veien til bensinstasjon og rundkjøring, der du tar rett frem mot Melsomvik Båthavn.
Parker på stor grusplass like før båthavna.

Vi parkerte derimot ved Solnesveien ved Melsomvik videregående skole, det er endel tøffe oppoverbakker denne veien men det er en bred og god grusvei og det er denne veien du går for å komme forbi Smedodden og Sandbånn ut til odden.

Ut på tur, aldri sur 🙂

Når du kommer frem til gravfeltet på odden kan du velge å følge Kyststien eller Melsomskogen natursti. Du finner Kyststien ved å følge den blå merkingen på trær, steiner eller stolper.

Du finner også en informasjonstavle på Trælsodden med fakta om gravminnene.
Du finner også såkalte hulveier i området. Dette sies det skal være de eldste sporene som finnes av ferdsel.
Fra Brunstad til Melsomvik via kyststien ble det i en rapport hevdet at det var hele 13 automatisk fredede kulturminner, av disse var det 3 steinalder boplasser, et område med 2 (koke) groper og og et hulveisystem.
Funnene ligger opp 50 – 55 meter, ved det som tidligere er blitt utregnet til å være strandlinjen for ca 6000 f.kr. siden.
Dersom funnene på lokalitetene er spor etter
strandbundne aktiviteter, peker høyden over havet mot en datering til den første delen av den seinmesolittiske nøstvetfasen, ca. 6350–6000 f.Kr.
Jeg legger ved rapporten her for dere som er ekstra interesserte i historie 🙂

https://hennysway.no/wp-content/uploads/2023/04/RPT_V_Stokke_Sandefjord_Brunstad_lok.24_lok.26-2.pdf

For meg er det alltid litt ekstra følelser i sving på slike stier og/eller områder. Jeg kan ikke slippe helt taket i å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de?, hva tenkte de og hva snakket de om. Snakket dem noen gang om fremtiden, og hvordan så den ut i deres tanker?, hva ville de sagt til meg om de kunne?, og hva var de bekymret for ?

Jeg tror det ville vært like sprøtt for dem å treffe meg som det ville vært for meg å treffe dem. Men jeg skulle så gjerne bare kunnet smugtittet litt.
Jeg liker å tenke at det er en grunn til at vi mennesker tiltrekkes av de samme områdene tusener av år, for det var helt fantastisk her nede ved odden i solen, denne varme påskedagen.


Vi fant oss et lite svaberg i solen, solen stekte og livet var rett og slett bare herlig. Slitne ben og vonde hofter ble druknet i vakkert glitrende vann, fuglekvitter og lukten av furuskog og bål.

Her lå vi da, i solen på nok ett historisk sted, dagdrømmene ble etterhvert til vanlige drømmer og med ett var tankene blitt med inn i søvnen her på svaberget.

Av og til er det bare fantastisk å ligge slik omringet av vakker natur og bare være tilstede der tid ikke eksisterer.

Etter et par timer her nede ved Trælsodden tok vi samme vei tilbake gjennom skogen og våre forfedres bosettinger.
Solen snek seg gjennom skogens trange tette granskog og lyste opp andre fantastiske attraksjoner 🙂
For det er fremdeles bosetninger her i skogen med enorme arkitektuoriske bygninger.

Og for å motivere meg til å holde ut videre den lange veien tilbake, ga skogen meg også litt kjærlighet på veien ned.

Dette har vært en sikkelig herlig påskedag ved kysten, med timer ute i naturen, med klar blå himmel og varm sol, allverden av tid til å nyte og ny kunnskap om en svunnen tid.

På vei ut av Melsomvik, ble vi nok en gang fanget av et gammelt motiv.
Eller det var vel ikke helt “elg i solnedgang” men det var iallfall “rådyr i solnedgang”.

Melsomvik Mølle

Bekken som går mellom Akersvannet og Melsomvikbukta har drevet kverner, møller og sagbruk så langt tilbake som historien går.
Første gang det er nedskrevet noe om dette er i “Rødeboken” fra 1397. Der heter det: “Forsekvernen udi Melsombekken er en stor herlighet”.

Opp gjennom årene var det mange kverner og sager. Den siste mølla var i drift til 1965 og i 1977 ble den revet og brent.
Det var også meningen å rive Møllerstua, men enken etter mølleren bodde der og rivingen ble utsatt. Melsomvik vel og Hans Gerhard Sørensen engasjerte seg sterkt i å bevare stua og det som var igjen av den gamle mølla. 

Stillhet på Merkedammen

324 meter over havet, en perle for naturelskere.

For en god start på påskehelgen, selv om snøen fortsatt ligger tykt på Merkedammen er det noe helt spesielt med den stillheten du får her oppe.
Det er så stille at du hører snøen smelte rundt deg og de første lyngbladene presser seg igjennom is og snø.

Vi var nesten helt alene her oppe i dag, kun et par livsnytere i hver sine hengekøyer og stresslesser av snø var å skue ved damkanten lengre bort.

For dere som ikke vet hvor eller hva Merkedammen er, så er Merkedammen  et vann i Aulielvvassdraget i Tønsberg kommune .
Merkedammen er ett av de beste ørretvann i Vestfold, og når vi var i ferd med å dra hjem kom det flere med ryggsekker for å pilke og overnatte ved dammen. For det er ikke bare en topp mulighet for fiske her, om sommeren er dette et fantastisk bade sted eller vi kan overnatting i telt/hengekøye dersom vi ønsker det, og det var nettopp det disse ved damkanten benyttet seg av denne strålende første påskehelgen.
Det er utrolig hvordan stillhet og natur bare kan fylle deg opp med god energi, helt gratis sitter du slik og bare lar naturen reparere deg. Det skulle vært obligatorisk for alle mennesker. Dette er hva leger burde skrevet resepter på istedenfor legemidler som gjør deg avstumpet, følelsesflat og avhengig.
Skogsbading i naturen med fokus på å trene seg på å takle stillhet og ro i eget selskap. Sortere tankekjøret, og lære seg å se de små detaljene i det vakre man har rett foran seg. Lytte til vinden, lytte til dyrene, insektene, fuglene og vannet. Alt dette gjør deg bra, de små øyeblikkene og synsinntrykkene du får når du fokuserer og legger til side alle de negative tankene og setningene du sier til deg selv og andre hele tiden.
Jeg føler meg ikke bra, det er så slitsomt på jobben, ingen setter pris på meg, jeg fryser, jeg får ikke sove. Alle disse ikke setningene eller negativt ladde setningene gjør oss syke, de bekrefter etterhvert en sannhet du selv har plantet inn i både følelser og tanker.
Det man bør si til seg selv er i dag har jeg det bra, jeg er utrolig heldig som har en jobb, jeg er stolt av meg selv og alt det jeg får til, det jeg ikke får til kan jeg enten lære eller legge fra meg, og heller fokusere på det jeg faktisk kan 🙂 jeg kan endre søvnmønster, vaner før jeg legger meg, tømme hodet eller fylle det med ro og god energi…..
Og alt dette kan jeg gjøre helt gratis, kun ved hjelp av naturen, litt kjærlighet til meg selv og litt bevissthet rundt hvordan jeg snakker til meg selv og andre i løpet av en uke.

Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku.
Og det er akkurat det jeg også føler jeg gjør når jeg er ute i naturen, jeg bader i skogen, jeg puster inn alt den kan gi meg av oksygen, samtidig som jeg healer meg selv og rydder opp i hodet.

Skogsbading betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon, bare sitte i ro og /eller ha en piknik i skogen.

Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen.
I tillegg reduserer det stress og depresjon.

Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon og gir følelse av mestring og mening i livet.

Utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen.

Merkedammen reguleres av en dam, trolig anlagt for tømmerfløting, men også som vannmagasin for mølledriften ved Aulielva.

Merkedammen har også mange historier å fortelle om, en av de historiene jeg syntes var verdt å merke seg er en historie fra Andebu historer:

Under andre verdenskrig var det stor aktivitet i området blant folk som arbeidet aktivt mot tyskerne.

Her er historien fra “Andebu historier.”:

På ettervinteren, antagelig i «slipp-perioden» siste halvdel av mars 1945, kom det til  to våpenslipp ved Merkedammen i Vivestad. Ved et av slippene ved Merkedammen hadde vårt område i Andebu fått beskjed om å være med å få slippet unna når det var kommet. Vi hadde ordre om å lytte på «særmelding fra London» i radioen. Dersom meldingen «Kjøttkaker smaker godt» kom kl. 6.30, så måtte et bestemt antall mann få beskjed om å ta seg fram til Merkedammen om kvelden og være der når flyet kom og hjelpe til å frakte (bære) våpen og ammunisjon ned mot veien ved Valmestad i Vivestad. Meldingen i radio kom. Folkene fikk beskjed om å møte og tok seg fram til fots og på sykkel. Flyet kom og containere dalte ned på vannet og myra ved Merkedammen.
Alt ble samlet sammen, pakket ut, fordelt på folkene, båret ned til vei, transportert videre og fordelt til Milorg-folk i de forskjellige områder.

Under sist krig var det stor Milorg-virksomhet i området, med slipplass på Høymyr som ligger nord for Elgseter. Stedet er i dag markert med en minnestein.
Elgseter finner du ved naturreservatet Tolvmannsmyr, først opp på Skalhogg og deretter inn til Elgseter.

Elgseter var en gang et jaktslott. Men under krigen var det altså et treningssted for Milorg.

Tolvmannsmyrer har også en litt artig historie, hva gjelder selve navnet Navnet har den nemlig fått på grunn av en grensetvist mellom bøndene fra Vivelstad og bøndene i Svarstad.
De kunne ikke bli enige om hvor grensen gikk mellom de to myrene.
De ble enige om at seks mann skulle starte til et bestemt tidspukt og gå hver sin rute til de møttes. Der de møttes skulle grensen gå. I dag er Tolvmannsmyr lett gjennkjennelig ved at det er laget en 360 meter lang gangbane gjennom myra.
Ellers er det mange historier som knytter Merkedammen og Aulielva sammen også men det vil jeg skrive om når jeg forteller historien om Aulielva og min mors oppvekst med denne da gangens griste elv som nærmeste badested.

Ingen tur uten en liten sjokoladebit :), på vei ned måtte jeg bare stoppe ved denne fjellskrenten. I sidesynet så det faktisk ut som en borg eller et gammelt steinslott. Naturen er deilig sånn, masse kreative bilder får fantasien til lage sine egne små historier.

På vei opp til Merkedammen kjørte vi forbi denne fantastiske stavkirken, den eneste i sitt slag her i Vestfold og den eneste så lang sør i Norge.
Høyjord stavkirke (Haugagerdis kirkja) en enskipet midtmastkirke.
Det har vært vanlig å datere denne kirken til ca. år 1300, men den antas å ha blitt bygd i to faser. Koret er trolig reist i siste halvdel av 1100-tallet, mens selve skipet er fra ca. 1275. Dette kan indikere at deler av kirken har vært tatt ned og gjenoppbygd. Kirken hadde også svalganger fram til 1689, men siden har disse forsvunnet.

De nederste bildene er tatt av Frode Inge Helland 

Koret har buet himling dekorert av maleren Finn Kraft. Hovedmotivet er tre fag med planteornament med avsluttende motivmedaljonger på sidene, tre på hver side av himlingen hvorav en på veggene. Den ene siden viser motiver fra Det nye testamente og den andre siden fra Det gamle tesamente.
Altertavlen fra 1600-tallet er i to etasjer på predella med en bekroning av svart tympanon med inskripsjon i gull.

Den forgylte vindfløyen fra rundt 1250 som finnes i kirken er en av åtte slike som er bevart i Norden.

Det er ikke så ille når vi svinger inn porten hjemme heller, det første synet som møter meg når jeg åpner bildøren er disse vakre krokusene her, nå er min tid kommet.
Tid for brekte skitne negler, late dager i drivhuset og fugler på terrassen. Nå er lengtetiden over 🙂

Et trolsk slør over Adalstjernet

Noen dager har jeg mest lyst til å bare bli liggende i senga, og det er på disse dagene jeg er takknemlig over å ha startet mitt nye prosjekt.
Bloggen er med på å holde meg i gang, den minner meg på hensikten og gevinsten jeg har og får av å jakte på små øyeblikk og hverdagsgleder.
Så med litt underbevisst press kom jeg meg opp også i dag.

En av perlene i vårt nærmiljøet, er et sted jeg ofte ønsker meg tilbake til. Stedet er Adalstjern, vi som familie har mange turer og gode minner fra dette turområdet, små barneskritt med sekk, kakao, sjokolade og appelsin. Røde kinn og livsglede…. det føles så altfor lenge siden nå.


Jeg har ikke visst så mye om historien til området der Adalstjernet ligger, så i dag har jeg også fått tilegnet meg litt ny kunnskap, og den ønsker jeg å dele med dere, for det er noe magisk med det å vite historien til en plass, når du vandrer mellom trærne. over små bekker og ser deg rundt.
Det kan til og med være historien du nå får som neste gang gjør så du virkelig oppdager de små detaljene rundt deg.

Adalstjern ble fredet som naturreservat i 2006, formålet var å bevare myrlandskapet og bøkeskogen på Vestfoldraet. *
Adalstjern oppstod da en grunn bukt ble avsnørt fra fjorden mot siste istid, demmet opp av morene og fjell.
Det er funn av leire og saltvannsarter i dyplagene som forklarer dette.
Myrlandskapet er det eneste på Raet* som er intakt og med den gamle bøkeskogen i nord, finner du et unikt mangfold i dette reservatet.

Dette forklarer hvorfor jeg alltid får en følelse av at det er nettopp her,
du finner alle de overnaturlige vesener vi har hørt om i sagnene og eventyrene.
Her bor troll, nøkken og kanskje til og med huldra, og de gangene tåken ligger over tjernet er det lett å se alle disse fasonger og skikkelser bevege seg rundt bøketrærne og i vannoverflaten på tjernet.
Og når jeg også kan fortelle dere at det ble funnet et urnegravfelt i åkermarken like nord for turstien blir mystikken mer troverdig.
Disse keramikkurnene fylt med bein og trekull var nedsatt i groper på flatmarken.
Det viste seg at disse funnene var veldig sjeldne, ja faktisk så sjeldne at de er datert tilbake til yngre bronsealder og fram til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.kr. til kr.f.
Det er faktisk også funnet stolper etter hus i denne åkermarken nord for Fagerlund og til og med sør for parkeringsplassen til universitetet Bakkenteigen, har det blitt observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.


Er det rart jeg får den samme følelsen jeg får på Borrehaugene, det er sjel i denne skogen….
Gammel historie som ønsker å gi det sjelero og kunnskap, og nettopp det får jeg her, ved dette ur gamle tjernet.
Det er skjebner og historier som fortelles i alle lag av tjernet og skogen rundt, og om du stopper opp merker du det både i lyset og kontrastene.

En helt magisk dag ble det altså i dag bare 6,5 km fra Horten sentrum.

“Det som er kroket, kan ingen rette opp” –
 
En sikker følgesvenn i et godt grep
Sildrende vårtegn…..

*Raet er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekning i perioden yngre dryas

Kyststien-Horten

Deilige Lørdag, kalenderen sier Februar men temperaturmåleren sier vååååår.
Når du bor her hvor jeg bor, har du mange valgmuligheter for fantastiske turer rett utenfor døren, i dag ble valget kyststien.

Etter en harrytur i går og en litt lang musikalsk aften, var det en renselse å komme seg ut og ned til kysten.
Så fort jeg trer inn i denne edelløvskogen som kyststien svinger seg igjennom føler jeg en egn ro, en skogsro.
Jeg trekker pusten dypt ned i magen og tar inn saltvannslukten, hører de lette bølgene som skvulper mot strandgrensen og så fort jeg er våken og tilstede hører jeg en gjeng av snakkesalige fugler og trær.
Ja du visste kanskje ikke det men trærne snakker…, de snakker og har spennende historier å fortelle deg hvis du stopper opp og lytter.
Og vil du høre deres dypeste hemmeligheter, åpner du armene dine og gir dem en god og lang klem.
Legg øret ditt tett inntil stammen og bli i ett med treet og dens historie.
Høres kanskje litt sprøtt ut men prøv det, det skader deg i allefall ikke. For meg åpner det alle sanser og fantasien får flyte fritt, ingen trivielle utfordringer trenger igjennom.
Det er da jeg ser alle disse skulpturer og former, trærne forsøker å skjule for de som bare haster av sted.


Kyststien strekker seg fra Falkensten i Horten til Åsgårdstrand er ca. 13 km lang. Strekningen er en svært populær kyststi/sykkelsti, og er en del av Nordsjøløypa.
Start ved Falkensten eller fra Horten havn og følg kysten sørover mot Åsgårdsstrand.

Stien er skiltet “sykkelrute 1”.
Hvis du vil ta deg en pause kan du ta deg en tur innom Noatunet Café som ligger i nydelige omgivelser ved Oslofjorden.
Og der har de både inne og ute servering, du kan også leie for selskaper 🤩

Vet du hva Noatun egentlig betyr?
I norrøn mytologi er Nóatún (gammelnorsk “skipinnhegning”) boligen til guden Njörðr, beskrevet i Prosa Edda-boken Gylfaginning som lokalisert “i himmelen”.
Så derfra kommer navnet!