Tag Archives: tønsberg

Bergstien – Forbrytelsen- Kultur- Historie

Tidligere Berg interneringsleir ligger i et flott kulturlandskap like utenfor Tønsberg. Et område besøkende kan oppleve ved å gå en merket kultursti på ca. 3 km.
Parker ved Berg fengsel eller følg merking fra byen.

Kulturstien rundt Berg er en integrert del av Grevestien som starter ved Tønsberg brygge. Derfra kan du vandre flere mil i ulike typer kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet tilbake til oldtiden.

Ta på deg turskoene og kom deg ut!

Ja det var nettopp det vi gjorde i dag, trosset regn og vind for historie, kultur og skjønn vårnatur i skogen.

Bergstien bærer på mange grusomheter og stien forteller deg denne historien igjennom hele stien.
Det gjør stien ekstra betydningsfull og spennende, du føler nærværet av frykt, redsel og hat.

Historiene er mange og godt fortalt gjennom hele stien, historien om at Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under den tyske okkupasjonen 1940–1945 var ukjent for meg før i dag.

Bildene over er fra Interessegruppen Berg interneringsleir folder, den kan du ta med deg ved starten av stien.

Nå i disse dager er stedet igjen i fokus, i filmen «Den største forbrytelsen» som omhandler jødeforfølgelsen i Norge.
Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.
Og det var kun norsk drevet, kun norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området.
Det beskrives at fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen for deres rolle her.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid.

Berg interneringsleir ble kalt «Quislings hønsegård» fordi enkelte jøssinger og andre nazi-motstandere brukte hønseringer, det vil si små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot de nazistiske myndighetene og den tyske okkupasjonen. Quisling-regjeringen bestemte seg for å opprette en hønsegård for disse «hønsehuene» på Berg.

Interessegruppen Berg interneringsleir

Men dette er også en vakker gammel og frisk skog

Selv om historiene fra stien er vonde og grufulle, er det også historier om fortidens gravplasser, truede dyre og plantearter, samt Nordens drue, for de av dere som vet hva det er.

Vi går videre innover i skogen, og der høyt oppe i et tre hører vi plutselig vakker fuglesang. Ikke en sang jeg har har hørt før i min egen hage eller i nærmiljøet.

Det var så vidt jeg fikk øye på den der høyt oppe i tretoppen, Trelerken.

Da er det bra å ha Fugler i Naturen appen som Henrik har lagd.
Med lyd og bilde finner vi raskt fuglen vi leter etter.

Bildene ble litt mørke i dette været men jeg er ganske sikker på at vi har rett fugl. (gøy med nytt objektiv 🤩)

Stien endrer seg hele tiden underveis, både vegetasjon, mangfold og tetthet endrer seg.
Men hele stien har et alvor over seg, du ser stadig flere rystende historier på plaktene som er plassert rundt på stiveien.

Naboen til Berg Interneringsleir, Kjell Bøe var bare en guttunge den natten de jødiske mennene ble drevet fra “kuvognene” på jernbanen og opp til leieren midt på natten.
Han husker skrik og skrål og et forferdelig leven.

Vi går videre inn i en eldre del av skogen, det er et grønt og frodig mosedekke over trær og mark, det er en fantastisk ro og høytidlighet i denne delen.

Når vi kommer litt inn forstår vi hvorfor, her er gravhaugene på Berg.
Dette er ikke gravhauger fra andre verdenskrig, nei det eldste funnet her, er en steinøks fra 2400 -1100 år før vår tidsregning.

Det er registrert 37 gravhauger i dette området. Hauger med størrelser fra 5 til 15 meter i diameter.

De første gravhaugene ble vistnok etablert i Folkevandringstid – Vikingtid ( ca 400-1000 år etter vår tidsregning)

I 1919 ble 12 av gravene åpnet, og i 1949 – 50 ble også en del graver undersøkt.
Noen har også blitt slettet pga utbygging 😢

Det er registrert 150-200 funn fra gravene. Alt fra beinrester, Ravstein, glassperler, bronsespenne, vikingsverd, nøkler, pilspisser, kniver, øks, sigd, ulike redskaper av metall blant annet smedverktøy, brynesteiner, hestebissel, skipsnagler og bautasteiner

Det er noe magisk og trollsk over denne delen av stien, terrenget endrer karakter, du går på en måte tilbake i historien.
Trærne har en gammel historie og dele. Stien har blitt tråkket på av alle slags mennesker i ulike ærender, veien til døden på Interneringsleieren, gravferd for viktige vikinger på folkevandring, noen på vei til fest både på Berg og Jarlsberg hovedgård og andre med helt andre mål.
Jeg blir alltid gående å fundere over sånne ting, hva tenkte du som gikk opp fra togvognen?, eller du som gravla din mann, din sønn eller venn?

Eller hva med deg som skulle inn i skogen for å brenne ulovlig brennevin? hmmmmm, ja historiene er mange.

Det var dette som møtte de første jødiske fangene som kom til Berg 26 Oktober 1942.

Avstigning! Fort!
Resten av turen til Berg foregikk til fots.
Omtrent 200 fanger trasket over de sørpete myrene.

Og det er ekstra tungt å gå denne delen, denne korte endestasjonen med trappen opp til stien.
Akkurat den samme nå som da…..

Vi går videre innover i skogen

Stien tar oss inn i andre historier og viktige områder.
For her i denne delen er det noe spennende for natur elskere, her lever nemlig et par utrydningstruede arter.

Det er vakker Eikeskog her i dette området og akkurat her er kulturlandskapet ekstra spesielt.
Her lever skogen og fornyer seg på en helt naturlig måte.
Spelsau beiter ned vegetasjonen, slik at gress og sjeldne planter får gode vekstvilkår.

“Urskogen er et levende arvestykke, en bok av urgamle visdommer, hvor hvert blad forteller en historie som strekker seg tilbake til tidenes morgen.”

Hennysway

Her finner du blant annet den sjeldne Eremittbillen (Osmoderma eremita) også den rødlistede plantearten Murrublom (Draba Muralis) vokser her.
Denne vokser faktisk mellom Berg og Jarlsberg, som det eneste stedet i landet.
Også Rådyrene elsker eikeskog…..

Det er som å gå i en gammel urskog, akkurat denne delen av stien er veldig spesiell og jeg elsker det.

Men det er mer historie på veien….. ” Det hvite hus” dukker opp i sidesynet fra stien.

Fra gammelt av ble det bare kalt Bærj – og allerede på 1400 tallet var det delt opp i tre gårder.
Søndre Berg ble i 1723 makeskiftet til Jarlsberg hovedgård og ble kalt “Greve Berg”

” Det hvite hus” ble bygd ca 1830 som bolig for birkerettsdommer Nils C. Nilsen.

Maleren Hans Gude bodde også her i 1853.

Brudeferd i Hardanger – Tidemand og Gude

Huset ble under krigen og de første årene etter krigen brukt som administrasjonsbygning for leieren:
“Det hvite hus skal ha blitt brukt som “Casino” for fangevoktere og ledelsen i leieren.

“Det hvite hus”

Men vi lokkes videre av vakker vårnatur, og stien slutter ikke å imponere.

Det var flere enn oss som var ivrige rundt stien.
Jeg fikk øye på en god og rund humle som jobbet og koste seg i blant nysprungne blomster langs stien.

Vi begynner å nærme oss slutten på stien, den siste asfaltbiten er ikke så koselig som Bergstien men selv den biten tilhører Grevestien, og det er en sti vi snart skal utforske mer.

Kilder:

Hovedverket om Berg interneringsleir er Svein Bugges bok, «Quislings hønsegård», fra 2015. Boken er en redigert utgave av boken fra 2001.

Nilsen, Thomas: Krig og Fred – Vestfold våren 1945, 2015

https://www.berginterneringsleir.no/

Vaffel & Vintage

Travveien 5, 3170 Sem – Tønsberg

Deilig med lørdag….

Våknet ganske tidlig i dag, og med all den snøen ute var det ikke annet å gjøre enn å ta turen til Vaffel og Vintage i Tønsberg.

Jeg bare digger å gå der, rote rundt i klær og ting til jeg finner det jeg karakteriserer som skatter dukker opp.

Ja for det kan nesten være hva som helst for meg, men det jeg finner er ofte det jeg ikke finner i butikkene eller på nettet. Eller det er ting jeg tenker jeg trenger men ikke nok til å betale full pris for i butikkene.

Jeg kjøper gjenbruk og jeg redesigner av gamle klær og duker. Jeg kjøper inn pledd, leker og klær til slummen i Asia og jeg kjøper gamle store bilder for å benytte meg av gamle store unike rammer.

Rammer fra Vaffel & Vintage

Ja til og med julegaver, bursdagsgaver og bøker finner jeg på Vaffel og Vintage.

Hva er Vaffel & Vintage

Det jeg har skrevet over røper kanskje det allerede, men de er en annerledes og velsortert bruktbutikk!

Butikken eies av Elihumenigheten.
Og alt overskuddet går til veldedighet, med fokus på å hjelpe barn i vårt lokalsamfunn som da er Tønsberg og omegn.

Overskuddet deres går til lokale prosjekter som kommer barn og unge til gode.

De har bla. gitt til:

  • Husøysenteret
  • Hjelp oss å hjelpe Vestfold
  • Evangeliesenterets kvinneavdeling
  • Amathea
  • Sykehusklovnene
  • Villa Adler
  • Frelsesarmeen
  • Kirkens Bymisjon

Dette skriver de om seg selv på sine internettsider:
Vaffel & Vintage ønsker å være et samlingssted for alle mennesker, gammel og ung, uavhengig av religion, politisk ståsted eller legning. Her er du hjertelig velkommen både som kunde og frivillig. Sammen ønsker vi å være et sted hvor mennesker kan få nye bekjentskaper, finne “skatter” og være med og bidra slik at det kan bli et overskudd som deles ut til trengende i Tønsberg og omegn. Velkommen til alle og enhver!

Velkommen som frivillig hos oss! Her finnes flere ulike oppgaver for deg som vil være med og forandre verden i det store og det lille.

https://www.vaffelogvintage.no/

Vårt besøk i dag Lørdag 10.02.24

Jeg var ikke på jakt etter noe annet en en kopp kaffe og deres fantastiske vafler, men som alltid fant jeg noen skatter allikevel 🤣

Gammel bil med CD spiller ?, eller bare dra cdene/lydbøkene inn i iTunes isteden for å abonnere på dyre applikasjoner.
Her får du de nyeste lydbøkene til under 50 kroner. Det er vel en skatt?

Og det som frister aller mest når du går rundt her å titter, leser og koser deg, er lukten av nystekte vafler… og her kan de vafler… 😍☕️

Så hva ble med hjem denne gangen?

Det du ser på bilde er blant annet to små rammer med noen figurer i, jeg er ikke ute etter disse rammene eller bildne i seg selv. Jeg er på jakt etter spennende ting til min og min svigersønn sine settehyller.
Så rammene og glassene gikk i søpla med maskene av keramikk kommer inn i settehylla.

Hva er en settehylle lurer du kanskje på?

En av mine settehyller

Så fant jeg en helt ny og perfekt herrefrakk av ull, veldig fint til anledninger der man skal pynte seg litt for menn men også et av mine absolutte favoritt ytterplagg.

Jeg fant også et skjerf, som både kan brukes til redesign eller bare som et lett sommerskjerf over bare skuldre.

Så fangsten denne gangen var ikke så stor men med vaflene og den gode kaffen var det verdt turen også denne gangen.

Ta turen du også, åpent tirsdag 12-16.00, torsdag 12-18.00 og lørdag 11-15.00.
Lykke til på skattejakt!

Redesign av gamle duker

Nisselua – Jubelsangbok fra 1945

Tell Forlag, Oslo 1945

Under krigen var nisselua et symbol på motstand. Det førte til både konfiskering og forbud av røde toppluer.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som en frygisk lue, et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, også kalt jakobinerlue. Som motstandssymbol ble lua delvis erstattet av binders på jakkeslaget, som skulle symbolisere samhold, og hønseringer, beinringer for merking av høns, i norske farger.

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

Det er derfor ingen overraskelse at denne lille jubelsangboka fra 1945 heter Nisselua.
Her er det en god samling av Krigs- og jøssingsanger* samt sanger «from over there», drikke- og skåleviser og viser fra sjø og land.
Mye symbolikk i strofene, bl.a i Vidkuns voggevise

Jeg elsker gamle ting, og spesielt glad blir jeg når jeg får eller kjøper gamle julebøker. Men dette var absolutt ingen julebok, dette var en motstands visebok fra 1945.

Avisinnlegg under er fra Hortens lokale avis

Natt til 11. mai kom det til skyting utenfor Kinoen da en tysker klarte å skyte og skade en milorgmann». Nazistene fra Horten ble ført til Berg fengsel ved Tønsberg.

«De siste falne»

Natt til 9. mai var postmann Rangvald Pedersen og jernbanemann Gullik Andersen ute og gikk i Thranes gate da de møtte et par tyskere.
Den ene tyskeren fant fram en håndgranat og kastet mot de to turgåerne. Begge døde etter skadene de fikk.
Ja det var dramatiske fredsdager i Horten!»

15. mai meldte Gjengangeren at de allierte kommer til Horten med fremmøte på kommunebrygga kl. 13:00. Det var forventet at en engelsk avdeling ledet av en engelsk major skulle komme.

Nisselua

Her finner du en samling av – Krigs- og jøssingsanger – ‘From over there’ – Drikke- og skåleviser – Viser fra sjø og land

La meg gi dere noen eksempler fra dette heftet som ble trykt i 1945.

Amerikareisen

Kom, kjære venner, og la oss ta
alle en tur til Amerika,
vekk fra de tomme gryter
dit bort hvor ingen syter

Refr:
Ja, over der er det nydelig,
ja, over der er det frydelig,
bare så synd at Amerika
skal ligge så langt her ifra.

Der er kjøttmat til alle mål,
ost, sjokolade og fårikål,
røyk i lange baner,
masser av bananer.

Vidkuns voggevise

Lille Vidkun er så pen,
ikke spor barbarisk,
hans samvittighet er ren,
maska den er arisk.
han kan stå på egne ben
hilse pent på Terboven.
:/: det kan lille Vidkun:/:

Han har erter, kjøtt og mel
og litt “gryn” i banken.
Han kan hilse “heil og Sæl”
med en høyre lanken.
Utpå Bygdøy har han fått,
seg et lite, fin-fint slott,
:/: det har lille Vidkun:/:

Femti tusen sterke menn
vokter om hans bolig,
så vår dyrbare venn
sover trygt og rolig.
Store, stygge Jøssingflokk
jages over stein og stokk.
:/: sov nu, lille Vidkun.:/:

*Jøssing: Jøssing var under andre verdenskrig en populær benevnelse på alle nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal samlings styre, og håpet på en alliert seier. Uttrykket kommer av stedsnavnet Jøssingfjord.

Dette er en liten jubelsangbok som ble gitt ut i fredsåret 1945.
Jeg beholder den som et minne over mine besteforeldre og andre i familie og slekt som var med i motstandskampen på hver sin måte.
Min morfar som hvalfanger og frakt av våpen med Anglo Norse.
Min farfar som sjåfør og med sitt opphold på Grini, min mormor for sitt heltemot og sin omsorg for russiske fanger på Sem i Vestfold og hennes bror Haldor for sitt frivillige heltemot og spesielle tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål.

Haldor Wilhelm Kristiansen – Skytter nr. 1125.

Min mormor`s bror, Haldor Wilhelm Kristiansen.
Antatt i marinen den 20.10.1942 og ble utdannet til skytter i Dumbarton, Scotland.

Meldte seg frivillig til spesiell tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål og anlegg i Norge. Ble den 31.12.1944 overført til S.O.K. for videre utdannelse i særoppdrag.

Etter hjemkomsten til Norge i 1945, fortsatte han som kvartermester og minør i den norske marine frem til 1947. I denne tiden drev han med uskadelig gjøring av miner, bomber og andre sprenglegemer av alle typer.

Anglo Norse
Hvalfanger skipet min morfar var på Fritdjof Alfred Løvås

Under andre verdenskrig ble hun( Anglo Norse) rekvirert av Ministry of War Transport og satt i tankfart under navnet «Emipre Chief» med Chr. Salvesen som driftsselskap.

Fidtjof (Alfred) Løvås

1939 Rekvirert av the Ministry of War Transport, London, England. Omdøpt til EMPIRE NORSE.

Beordret fra Madagaskar til Amerika, for å frakte våpen til europa og krigen via Anglo Norse som ble navnet i 1946, Dampskip, hvalkokeri.

Ingeborg Henny Løvås, f. Kristiansen

Min mormor og mitt forbilde Ingeborg Henny f. Kristiansen Løvås, ga bort tobakk, smør, melk og egg til de russiske fangene på Sem skole (midlertidig fengsel) tilbake fikk hun treskårede russer-kjepper og nydelige små esker.
Dette til tross for streng bevoktning av tyske soldater.

Karl Stener Johannessen (farfar)

Grini Fangenummer: 11702
Arrester i Kristiansand 14. juni 1944 (Sjåfør)
Flyttet til Grini 04. juli 1944.

Bekkegata i Horten, Maidagene 1945 var en reise i gledesrus som toppet seg med 17. mai.
Bilde lagt ut i lokalavisen gjengangeren uten informasjon om eier

Takk for deres og andres innsats under og etter andre verdenskrig.

16. mai sier formann i 17. maikomiteen, lektor Nordby, til Gjengangeren: «Under folkefesten på idrettsplassen blir det mulighet for å få seg en svingom, både runddans og moderne dans.

Ved folkefesten skal det være bål og til det mangler man brensel! Formannen oppfordrer de som kommer å ta med seg noe passende brensel.
Til denne kategori regnet formannen Quisling-bilder, nazilitteratur og andre passende ting, som man gjerne vil bli kvitt!»

17. mai ble en dag man aldri har sett maken til her i Horten, med rekordoppslutning til barnetoget, folketoget og vellykkede tilstelninger.

LOL på Haugar Kunstmuseum

Graabrødregaten 17, 3110 Tønsberg

Hetebølgen ligger over Horten og energinivået er relativt lavt, de fleste er på stranda eller festival men det frister ikke oss midt på dagen i slik varme.

Så i dag tok vi turen til Haugar kunstmuseum for å få med oss LOL utstilling som åpnet sist helg.

LOL utstillingen er en tematisk utstilling som tar for seg humoristisk kunst og bruk av humor i norsk kunst, fra Gullalderen til vår tid.
Humor i kunsten er ofte underrepresentert i kunsthistorisk forskning og formidling, men likevel sterkt til stede gjennom mye av kunsthistorien.

Hitler og Himler i en repetitiv dans…..

På utstillingen var det verker fra 27 ulike kunstnere, noen kjente navn for oss og andre jeg aldri har hørt om, men som allikevel klarte å få fram både smil og lav latter.

For meg var det noen jeg hadde gledet meg ekstra til å se, blant de:

Vibeke Tanberg, Terje Ythjall, Adolph Tidemand, Edvard Munch, Odd Nerdrum og fler som overasket og gledet på denne utstillingen.
Verkene i denne utstillingen har et spenn i år fra 1844 til 2023.

Jeg legger ut noen av de verkene jeg selv ble oppslukt av men for å ikke ødelegge for utstillingen lar jeg Haugard gi dere hele opplevelsen ved å selv dra dit for å oppleve litt LOL i hverdagen 🤣

Øverst til venstre ser du et av Edvards Munchs verker. Under ved bordet, finner du verket fra Morten Viskum.
Avstøpning av kunstneren i silikon og epoxy, bord,
stoler, duk, flagg, vodka og glass.

Vanessa Baird
Mimsy Møller

Vanessa Baird, hadde ni akvarellmalerier (alle fra 2022), installert på rekke og rad mot en lysrosa vegg. Flere av bildene refererer eksplisitt til Munch, blant annet maleriet av det som ligner en hjemmeværende husmor, liggende på alle fire i en rosa skolepike-uniform, omkranset av Skrik-imiterende solsikke-blomster. Bildet inneholder i tillegg en håndskrevet vits som spiller på kulturens motstand mot analsex, som en særegen form for nedverdigelse og underkastelse: «Vet du hvordan du får ei dame til å skrike to ganger? Knuller a i ræva og tørk kukken på gardina etterpå.»

Odd Nerdrum og Jan Christensen

Odd Nerdrum, En blind sanger og to dansere, 1991-2001. Olje på lerret, 143 x 154,5 cm. Bak: Jan Christensen, Painting Myself into a Corner, 2004. Blandet teknikk, variable dimensjoner.

Odd Nerdrum
Terje Ythjall
“Platting” – Fredrik Værslev

Platting er en retrospektiv utstilling med fokus på én spesifikk serie verk i kunstnerens produksjon: Garden Paintings.
Disse arbeidene, som Værslev har arbeidet med jevnlig gjennom hele kunstnerskapet, er blant kunstnerens viktigste, men likevel minst forståtte.

Platting er den første institusjonsutstilling som er dedikert til kun denne serien fra Værslevs praksis.

Inntrykk og bearbeiding

Det er alltid en utfordring med utstillinger der det er flere kunstutrykk og former, du må på en måte nullstille deg for hvert verk. Noen ganger er det enkelt mens andre ganger kan det ta litt tid å fordøye og kjenne etter hva verket ga deg av opplevelse.

Så med latter, smil og undring tok vi oss en pause på kunstmuseets restaurant URO Cafe- og bar, for å lande opplevelsen.
Åpningstid fra 11.00 til 00.00 Fredag og Lørdag med fantastiske retter og bar rettigheter.
Torsdag fra 11.00-23.00, øvrige dager fra 11.00 – 17.00)
Hva med en :
“Charcuterie tallerken med Serrano, Coppa, italiensk salami, manchego, Blå kornblomst,
cornichons, soltørket tomat, oliven, brød & aioli (G,L,E)”

Takk for en super, kreativ og gledelig utstilling og latteren kom faktisk frem et par ganger.
God energi utstilling som gir et avbrekk i en ellers travel og alvorlig hverdag, kos deg du også!

På skjermen – Repetitiv dans utført av noen man kanskje ikke forbinder med humor, i bakgrunn skimter du en som gjør nettopp det, Rolf Wesenlund – Fleksnes
Hjemme igjen på eget atelier, B9galleri

Vi fortsetter med egne kreative påfunn på B9 galleri, Henrik jobber videre med utstillingen han og Heidi Simonsen snart skal ha, åpning neste Lørdag. 24 juni…… 12.00-15.00

Sommerutstilling på Khilegalleriet

Denne må dere se …. Sidebygningen til Khilegalleriet.

Utendørs kunstutstilling i Stokke – Tønsberg

Grorudvannet – Pakket inn i fargen grønn

Etter en festivaldag med høye lyder, mange mennesker og mye energi, måtte 2 slitne hoder ha litt ro.
Og for oss, betyr det en tur ut i skogen.
I dag dro vi til et helt nytt sted for oss, nemlig Grorudvannet.

Grorudvannet ligger på grensen mellom kommunene Sandefjord og Re, og er et populært sted for sportsfiskere og badegjester om sommeren. Det dekker 0,1886 km2 og ligger 92 meter over havet.
Vannet er oppdemmet og var i mange år drikkevannskilde for Tønsbergs befolkning. Det får blant annet tilsig av vann gjennom en 348 meter lang tunnel fra Gørdalsvassdraget.

En ting var vi begge enig i når turen var ferdig, hit skal vi igjen!.
For et utrolig vakkert terreng, pakket inn i tett grønn skog og med skvulpende klart blått vann rett ved stien, herfra kommer du ut av skogen, som et helt nytt menneske.

Grønnere skog enn dette, skal du lete lenge etter…

Hva er det fargen grønn gjør med oss da? jo, grønt er fornyelsens og utviklingens fargen. 
Den forbindes gjerne med helse, natur og harmoni, og skal bidra til problemløsning og helbredelse. Og det var jo akkurat det vi trengte og fikk i dag.

Det er noe fascinerende og mystisk med våren ved slike vann, de limegrønne sivene som skyter fart gjennom vannskorpen, mangrove liknende trær som speiler seg og en eksplosjon av grønn-nyanser jeg ikke trodde fargesirkelen hadde.
Det er nesten som vi går i en fantasi verden, et eventyr…. det vi ser rundt oss ser ikke ekte ut.
Og opplevelsen av å være de to eneste menneskene her inne i denne vakre forlatte skogen, er nesten litt skremmende god.

Jeg tror vi knapt har gått vakrere sti enn dette, ikke ett menneske å se, kun oss og naturen…
Og noen nye skapninger av året.
Før vi forstod at det var en stålorm ble det litt panikk, den lå nemlig rett ved Henrik sin fot, midt på stien.

Stålormen

Visste du forresten at Stålormen er en øgleart i ordenen skjellreptiler Squamata, familien stålormer, Anguidae.
Stålormen mangler for- og bakbein, men skiller seg fra slangene ved å ha små skjell over hele kroppen.
Dessuten har den øyelokk. I tillegg kryper den sakte med stive bevegelser, helt forskjellig fra slangene. Hannen er grålig (se bilder) mens hunnen er mer brunaktig.
Den kan bli inntil 45 centimeter lang.
Når den blir angrepet, kan den kaste halen på samme måte som firfislene. Det vokser da ut en kort halestump igjen.
I fangenskap er det vanlig at den blir 20 år gammel, men rekorden er 54 år.
Så den vi traff på her var altså en hun, jeg tok også bilde av en han men den var død, så jeg lot bilde bli på minnebrikken.

I norsk folketro ble stålormen regnet for å være den giftigste av alle «ormer», og det var et ondt varsel å støte på den. Lå det stålorm i høysåten, skulle det bli regn.
Usikker på hvorfor de mente det, for Stålormen er ikke giftig.

Videre rundt vannet, på denne godt merkede stien ble vi overrasket av nye grønne lunger, og vakker vill natur. Det er så utrolig deilig å gå i en skog som ikke er rasert, hadde det ikke vært for stien, hadde det føltes som om vi var de første menneskene som gikk her. For det var merkelig stille og rart, at vi ikke møtte på ett eneste menneske i dette vakre landskapet.

Halvveis rundt vannet, fant vi en liten fiske brygge, akkurat passe stor for en liten pust i bakken.

Så gikk vi videre inn i det grønne frodige eventyret….

Det ser nesten farge manipulert ut, men dette var akkurat slik skogen møtte oss, ingen filter er brukt på bildene jeg tar.

Som du ser er grønnfargene akkurat like sterke og vakre i videoen som de er på bildene jeg tok denne dagen.
Følg stiene med rød merking, merkingen er tydelig og hyppig, umulig å gå feil.

Midt inne i skogen dukket det opp en postkasse, var kanskje ikke så lett å oppdage med engang men nysgjerrigheten fikk oss jo til å dra i skuffen.
Og der gjemt inne i trestammen lå den røde turboken, så da var det bare å legge igjen en liten hilsen, og en oppfordring til å lese om denne og flere flotte turer i bloggen min 🤩, litt reklame må jo være lov når jeg deler gratis.

Vi nærmer oss slutten på stien i skogen rundt vannet, vi befinner oss plutselig ved Grorudgård.
Med ett blir vi dratt tilbake til sivilisajonen igjen, her i skogen ved slutten av stien møter vi på bikuber, hester og en ensom småvokst heste-type med en mankehøyde på opp til 148 cm, eller en ponni som er betegnelsen i dag.🐴

Langs grusveien opp til badestedet og bilen, er det også motiver å fange med kameraet, jeg storkoser meg…

Og i dag har både jeg, mannen og kameraet fått 100% valuta for tiden og turen.

Obs! en litt flat froske venn i grusen.

Nede ved bilen får jeg øye på et lite skur inne i skogen ved badestranden, ja de har jo tenkt på alt her oppe, tenkte jeg for meg selv.

Men med flere ormer på veien, er nok ikke dette stedet hvor jeg drar ned buksa og setter meg til ro.

Jeg anbefaler alle som elsker, skog, vann og stillhet, til å ta turen til Grorudvannet i Tønsberg.
Ta med matpakke og badetøy, her kan du være hele dagen!

Songkran 2023 – Vi feirer Thai Nyttår

I dag har vi feiret Songkran, verdens største vannkrig med nordmenn og Thaier på Sawatdee restauranten i Tønsberg.

Vi gleder oss, vi er klare!
สุขสันต์วันสงกรานต์ 🙏🏻 💦 🌺

“Songkran er ikke bare en feiring av et nytt år, men også en hyllest til fellesskap, glede og fornyelse, hvor vannstråler symboliserer både renselse og gjenfødelse av sjelen.”


Dette er absolutt den aller beste nyttårsfeiringen i verden. Voksne, barn, religiøse, autoriteter, dyr, ja alle er med på denne fantastiske vannkrigen.
Så hvis du vil oppleve noe du aldri har gjort før, bør du ta ferien din til Thailand rundt 13-15. April, Chiang Mai og Bangkok har nok den aller største og mest spektakulære feiringen men det feires over største parten av Thailand.

Men symbolikken i ritualene har absolutt ingenting med krig å gjøre, det handler først og fremst om å få synder vasket vekk, og dermed ønske det nye, rene året velkommen. Vi i vår familie elsker Songkran og vi har vært heldige å fått feiret denne nyttårsfeiringen både i Bangkok (Khao san road) og i Hua Hin.

Men i år er vi ikke hjemme i Hua Hin, så feiringen tok vi på vår favoritt restaurant Sawatdee i Tønsberg sammen med mange fest pyntede Thaier, men også noen andre nordmenn.
Det var en utrolig fin feiring med nydelig mat, hyggelig atmosfære og karaokefest med DJ Nim i kjelleren.
Det var synd vi kjørte bil i dag for stemningen var helt på topp som den ofte blir med karaoke og DJ.

Vi ble servert en spennende buffet bestående av karriretter fra 4 forskjellige regioner i Thailand.

  • Nord Thailand: Karri med svinekjøtt, tomat, tørket rød bomullstre-blomst. (Khanom Jiin Naam Ngiaw)
  • Isan nord/øst Thailand: Rød karry med fisk og fermentert fisk.
  • Isan nord/øst Thailand: Fermentert fiskesuppe med fiskeboller, fisk og fermentert fisk (Nam Ya Pla).
  • Korat: Rød karri med kylling (korat rød karri)
  • Sentral Thailand: Grønn karri med kylling (godt kjent for oss som befinner oss i Hua Hin)
  • Sør Thailand : En salt/sur suppe laget av fermentert fiske-innmat, som gir karrien en sterk lukt og smak. (Gang Tai Pla)

Disse rettene ble servert med risnudler og vanlig ris, helt fantastisk buffet, noe for oss alle.
Henrik og min absolutte vinner var retten fra nord, Khanon Jiin Nam Ngiaw fra nord Thailand.

Khanom jiin naam ngiaw, en solid suppe av svineribbe og tomater servert over tynne, runde risnudler, er en ekte nord-thailandsk klassiker, lett en av de mest elskede rettene i regionen. Likevel, som khao soi, kaeng hang lay, og noen av Nord-Thailands andre mest kjente retter, er det faktisk en innvandrer.

Khanom jiin naam ngiaw



Ngiaw har de fått fra Shan-folket, en etnisk gruppe nært beslektet med thaiene. I dag bor de fleste Shan i Myanmar, men tvungen immigrasjon og konflikt i løpet av 1700- og 1800-tallet betydde at de krysset til Nord-Thailand i stort antall, og tok med seg maten. Og det skal vi være glade for at de gjorde, for noen av de aller beste Thai rettene finner du i nord Thailand. 🙂

Matgilde ble avsluttet med en nydelig suppe dessert som også var helt ny for meg men utrolig god, selv om jeg trodde det var en fiskesuppe med gressløk og ble veldig overrasket når munnen min fylte seg med noe søtt.
Desserten het Lod-Chong 🙂 Grønne nudler, søtet kokosmelk og knust is utgjør Lod Chong, en enkel thailandsk godbit. Denne desserten er ekstremt populært fordi det er en lett og forfriskende dessert som passer godt til krydret og sterk mat.

Hvordan lage Lod Chong

Etter fantastisk mat og drikke, fortsatte altså festen med Dj, karaoke, glede og feststemning. Akkurat som vår egen nyttårsfeiring, selv om karaoke er helt nødvendig for en vellykket Thai fest og jeg må si at dette elementet er en vanvittig icebreaker 🙂 .

Men hva er Songkran?

År 2023 i den gregorianske kalenderen tilsvarer 2566 i den buddhistiske (543 år i forskjell), i flere Asiatiske land som Thailand, er Buddhismen hoved livssynet (Religion som vi kaller det)og deres livssyn er altså 543 år eldre enn vår kristne beregning. I Hinduismen feires også nyttår på denne tiden men feiringen er ulik utifra hvor i India du bor. I Maharashtra og Goa feires det nye året som Gudi Padwa, denne feiringen er veldig lik Songkran.

Buddhistenes nyttår heter “Songkran”, og feires 13.-15. april. Regn med at du blir våt fra topp til tå – og inn til marg og ben. Pakk penger og kamera i plast, og slipp barnet løs i deg og fryd deg med thaiene.

Opprinnelig ble det thailandske nyttåret avholdt på forskjellige tidspunkter, da feiringen ble bestemt av månekalenderen, men i dag er den offisielle starten fastlagt til den 13. april hvert år.

Songkran-tradisjonen har sine røtter fra før Buddhas tid, og vann brukes som symbol på renselse og gjenfødelse. Inngangen til det nye året symboliseres ved at Buddha skulpturene i templene blir vasket og pyntet, mat ofres og røkelse tennes. De unge heller litt vann over hendene eller nedover nakken til de eldre. På den måten blir gamle synder vasket vekk, og man kan ønske det nye, rene året velkommen.

Etter det alvorsfylte ritualet er det tid for fest. Songkran feires over hele Thailand, og både unge og eldre deltar. I tiden feiringen pågår er det ikke mulig å unngå vann. Du vil frivillig eller ufrivillig oppleve at folk kaster vann på deg, enten det er småbarn med kopper eller spann, eller voksne med vannslanger. De aller ivrigste er naturlig nok ungdommene, som bidrar til bokstavelig talt høyt trykk hele døgnet. Høytrykkspylere på fortauet er ikke et uvanlig syn!

Vanntønner på lasteplanet på biler med masse skrålende og hoiende folk som kaster vann alle veier er like vanlig. Vannpistoler kan kjøpes overalt, og vanntønner og kraner sørger for påfyll underveis. De største vannpistolene vinner; kjøper du en er det bare å gi den til et barn som sikkert blir henrykt over gaven når feiringen er over.

Uansett ”våpen”, våt blir du! Ikke alle turister synes denne feiringen er like gøy, og gir tydelig uttrykk for det. Jo surere og mer avvisende du virker, desto våtere kommer du til å bli!

Kommer du intetanende kjørende på moped og får en iskald høytrykkstråle i ansiktet så skal det godt gjøres å holde seg på veien. Endel ulykker forekommer dessverre som følge av de villeste aktivitetene. Intetanende bør du dermed ikke være i Songkrantiden, og er du godt forberedt kan det være artig å delta i denne uskyldige vannleken.

Songkran stammer fra den hinduistiske astrologiske kalender, ordet betyr ”Å gå inn i”.

Her er noen enkle regler for en vellykket Songkranfeiring i Thailand:

  • Kle deg lett, du kommer til å bli klissvåt.
  • Pakk kamera og penger i plast. Bruk helst vanntette etuier til mobil eller kamera.
  • Ta alle hjelpemidler i bruk, fra bøtter til hageslanger, vannpistoler og høytrykkspylere.
  • Finn et strategisk sted; en terrasse eller lasteplanet på en pickup er spesielt godt egnet.
  • Sprut mest mulig vann på flest mulige, iskaldt vann er mest effektivt.
  • Blander du talkum i vannet blir ”ofrene” ekstra lekre.
  • Gå varsomt frem med munker, eldre og politifolk. Vær forsiktig med mopeder, sjåføren kan miste kontrollen av vannsprut i ansiktet.
  • Dette er uskyldig moro. Slipp løs barnet i deg og fryd deg med thaiene!


På dette tidspunktet har solens energi den største positive effekten på den nordlige halvkule. Det er mitt ønske og min velsignelse at du bruker denne naturlige støtten til din indre blomstring og transformasjon”

Sadguru

På fottur med historisk sus til Trælsodden

På tripadvisor leitet jeg etter nye stier og områder i nærmiljøet og en av turene som utpekte seg ut, var fottur til Trælsodden med eller utenom kyststien.

Trælsodden ligger i Tønsbergfjorden og tilhører Stokke kommune.

Med historie om bosetting og gravlegging fra jernalderen samt rester av skytestillinger fra andre verdenskrig, er Trælsodden et turmål med mye historie.
GPS`en ga oss nok ikke den korteste veien dit men det fant vi ikke ut før vi hadde gått over 3,5 km 🙂 .
Så på kjøpet fikk vi en fantastisk men lang granskogs tur i det flotte påskeværet forbi disse fredede kulturminnene.

Men for at det skal bli litt letter for dere, er det mulig å parkere ved båthavnen i Melsomvik.
Fra E18 kjører du gjennom Stokke og følger veien til bensinstasjon og rundkjøring, der du tar rett frem mot Melsomvik Båthavn.
Parker på stor grusplass like før båthavna.

Vi parkerte derimot ved Solnesveien ved Melsomvik videregående skole, det er endel tøffe oppoverbakker denne veien men det er en bred og god grusvei og det er denne veien du går for å komme forbi Smedodden og Sandbånn ut til odden.

Ut på tur, aldri sur 🙂

Når du kommer frem til gravfeltet på odden kan du velge å følge Kyststien eller Melsomskogen natursti. Du finner Kyststien ved å følge den blå merkingen på trær, steiner eller stolper.

Du finner også en informasjonstavle på Trælsodden med fakta om gravminnene.
Du finner også såkalte hulveier i området. Dette sies det skal være de eldste sporene som finnes av ferdsel.
Fra Brunstad til Melsomvik via kyststien ble det i en rapport hevdet at det var hele 13 automatisk fredede kulturminner, av disse var det 3 steinalder boplasser, et område med 2 (koke) groper og og et hulveisystem.
Funnene ligger opp 50 – 55 meter, ved det som tidligere er blitt utregnet til å være strandlinjen for ca 6000 f.kr. siden.
Dersom funnene på lokalitetene er spor etter
strandbundne aktiviteter, peker høyden over havet mot en datering til den første delen av den seinmesolittiske nøstvetfasen, ca. 6350–6000 f.Kr.
Jeg legger ved rapporten her for dere som er ekstra interesserte i historie 🙂

https://hennysway.no/wp-content/uploads/2023/04/RPT_V_Stokke_Sandefjord_Brunstad_lok.24_lok.26-2.pdf

For meg er det alltid litt ekstra følelser i sving på slike stier og/eller områder. Jeg kan ikke slippe helt taket i å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de?, hva tenkte de og hva snakket de om. Snakket dem noen gang om fremtiden, og hvordan så den ut i deres tanker?, hva ville de sagt til meg om de kunne?, og hva var de bekymret for ?

Jeg tror det ville vært like sprøtt for dem å treffe meg som det ville vært for meg å treffe dem. Men jeg skulle så gjerne bare kunnet smugtittet litt.
Jeg liker å tenke at det er en grunn til at vi mennesker tiltrekkes av de samme områdene tusener av år, for det var helt fantastisk her nede ved odden i solen, denne varme påskedagen.


Vi fant oss et lite svaberg i solen, solen stekte og livet var rett og slett bare herlig. Slitne ben og vonde hofter ble druknet i vakkert glitrende vann, fuglekvitter og lukten av furuskog og bål.

Her lå vi da, i solen på nok ett historisk sted, dagdrømmene ble etterhvert til vanlige drømmer og med ett var tankene blitt med inn i søvnen her på svaberget.

Av og til er det bare fantastisk å ligge slik omringet av vakker natur og bare være tilstede der tid ikke eksisterer.

Etter et par timer her nede ved Trælsodden tok vi samme vei tilbake gjennom skogen og våre forfedres bosettinger.
Solen snek seg gjennom skogens trange tette granskog og lyste opp andre fantastiske attraksjoner 🙂
For det er fremdeles bosetninger her i skogen med enorme arkitektuoriske bygninger.

Og for å motivere meg til å holde ut videre den lange veien tilbake, ga skogen meg også litt kjærlighet på veien ned.

Dette har vært en sikkelig herlig påskedag ved kysten, med timer ute i naturen, med klar blå himmel og varm sol, allverden av tid til å nyte og ny kunnskap om en svunnen tid.

På vei ut av Melsomvik, ble vi nok en gang fanget av et gammelt motiv.
Eller det var vel ikke helt “elg i solnedgang” men det var iallfall “rådyr i solnedgang”.

Melsomvik Mølle

Bekken som går mellom Akersvannet og Melsomvikbukta har drevet kverner, møller og sagbruk så langt tilbake som historien går.
Første gang det er nedskrevet noe om dette er i “Rødeboken” fra 1397. Der heter det: “Forsekvernen udi Melsombekken er en stor herlighet”.

Opp gjennom årene var det mange kverner og sager. Den siste mølla var i drift til 1965 og i 1977 ble den revet og brent.
Det var også meningen å rive Møllerstua, men enken etter mølleren bodde der og rivingen ble utsatt. Melsomvik vel og Hans Gerhard Sørensen engasjerte seg sterkt i å bevare stua og det som var igjen av den gamle mølla. 

Hvalhallen – I buken på en hval

Slottsfjellmuseet – Hvalhallen

Blåhval

Det er noe helt magisk å stå i buken på en hval, vi alle vet jo hvor store disse enorme dyrene kan bli men det er allikevel ikke før du har de så på nært hold at du virkelig forstår det.
Jeg har også hvalfangere i familien, både farfar og morfar var hvalfangere.
Særlig morfar var med på mange ulike hvalfangstbåter og hadde mange historier å fortelle både via gamle brev og muntlige fortellinger.
Når jeg står her inne i hallen og kikker opp i taket, er det ikke fritt for at jeg tenker at dette er en galskap jobb, mann mot enorme krefter.

Inne i hvalhallen på slottsfjellmuseet kommer du veldig nær noen av de aller største hvalen vi har, nemlig Finnhvalen, blåhvalen og Spermasetthval.
Disse skjelettene er veldig gamle, og jeg har sett de før sammen med barna men det begynner å bli mange år siden nå.

Utstillingen i hallen (bygg 1939) viser gamle skjeletter av hval og eksemplarer av hvalfostre etc.
Utstillingen er knyttet til byens hvalfangsthistorie.
Skjelettene i hallen er fra en finnhval (finnhval, Balaenoptera physalus) fra 1895, en rekord 27 meter lang blåhval (Balaenoptera musculus) fra Island 1901, en minkhval (vågehval), en spermhval (spermasetthval, spermhval, Physeter macrocephalus) fra 1896, en flaskenosehval (ampulhval, Hyperoodon), en spekkhogger (spekkhogger, Orcinus orca), og en retthval (nordkaper, Eubalaena glacialis), etc.
Legger ved de latinske navnene for de som er ekstra interessert i disse fantastiske skapningen.

I buken på en hval

Finnhvalen er den nest største av alle hvalene målt i lengde, bare slått av blåhvalen.
Blåhvalen er sannsynligvis det største dyret som noensinne har levd på jorda. Bare tungen kan veie like mye som en elefant, hjerte er så stort som en bil aorta (hovedpulsåren) er på ca 20 cm.
Veier et sted mellom 130 000 – 150 000 kg som voksen. Og dette finner mennesker helt fornuftig å jakte på hmmmm. 🙂

Spermhvalen er en tannhval, spermhvalen kan frembringe korte lyder med en styrke på nesten 200 desibel, dette er kraftig nok til å drepe mindre dyr og det er også det som er meningen.

De store hvalene har til alle tider gitt opphav til legender og myter, mye av grunnen er nok at de er så veldig store og lever skjult i havet for oss mennesker.

Du har historien om Jonas i hvalfiskens buk, det er jo kanskje litt interessant at de brukte betegnelsen fisk om dette dyret men det var vel den tids viten om dyret som var grunnen til det.
Sokrates var faktisk den første som skrev ned observasjoner om hvalen (Om ikke dyret Leviathan fra det gamle testamentet også er en hval).
I Historia Animalum skriver han at hvalen var et pattedyr, det er derfor rart at menneskene lenge etter dette fortsatte å kalle det en fisk.
Nok om det, Aristoteles plasserte i sitt dyre-system hvalen i en egen, selvstendig klasse.
Han skriver “Blant vivipare dyr er mennesket, hesten, selen, og andre dyr som er hårdekket” der kom altså også hvalen inn.
(Vivipare dyr er dyr som formerer seg på en slik måte at avkommet utvikles inne i mordyrets organisme og får sin næring fra den.)

Den eldste skriftlige kilden som omtaler hval i vårt område er Ottars beretning fra slutten av 800-tallet. Ottar så både hval og hvalross, men hans fortelling må ha blitt misforstått, opplysningene er i alle fall uklare, noe som har skapt atskillig hodebry for hvalfangsthistorikere og gitt opphav til svært ulike tolkninger.
Mest utfyllende er nok beskrivelsene i Kongespeilet fra omkring 1250. Dette skriftet er bygget opp som en pedagogisk samtale mellom far og sønn, det eneste faren finner verdt å nevne fra Islandshavet, er hvalene, og han understreker at de er meget forskjellige både etter art og vekst. I
Grønlandshavet gjenfinnes mange av de samme artene, samt mange slags sel.
I alt nevner Kongespeilet 22 ulike vestnorske navn på hvaler i havene, hvorav 18 også er nevnt i en lang oppramsing av hvaler i et tillegg til Snorres Skaldskaparmål.

Så ja selv et slikt rom får fram lysten i meg til å finne ut mer, det jeg nå må lære litt mer om, er mine egen bestefedre sine historier som hvalfangere.

Etter et spennende og lærerikt museums besøk dro vi videre på antikkmessen i Eik hallen, og der fikk vi mimret, kost oss med mer historie også fra vår egen barndomstid. Slike messer bringer ofte en slags lengsel tilbake til en tidligere del av mitt liv eller en tidligere tid jeg skulle ønske jeg hadde opplevd.

Vi endte opp med deilige spekepølser og oster, ikke akkurat det jeg hadde forventet men det smakte helt fantstisk etter en lang dag og et overfylt hode.


God kveld til dere alle, her ble det altså spekemat og ost 🙂

På det samme museet kan du se utstillingen fra det fjerdeskip Klåstadskipet og mye mer, ta den en tur på museum i helgen 🙂

Castrum Tunsbergis – Slottsfjellet

For alle dere som ikke vet det er Slottsfjellet et fjellplatå i Tønsberg kommune, fjellet ligger inntil bysenteret, med en høyde på 63 meter over havet.
Det er mange historiske hendelser fra dette fjellplatået eller berget som det ofte beskrives som i tidligere sagaer.
For meg er dette først og fremst et vakkert sted omringet av nydelig natur, utsikt, bygdehistorie, museer og ikke minst verdens beste rømmegrøt om sommeren.

Tegnet av Henrik Ruud
Fantastisk dag på Tunsberget