#ThailandRoadtrip Arkiver

Morgen i vårt vakre paradis, etter timer ved bassengkanten har familien våknet og vi gjør oss klare for en biltur i varmen.

Dagboknotat – Fra Turtle Bay til Sam Roi Yot

I dag tok vi turen sørover fra Hua Hin – omtrent en times kjøretur gjennom landskap som stadig overrasker og forfører.

Solen danset over palmer og små landsbyer, og vi satte kursen mot et sted jeg lenge har hatt lyst til å besøke igjen: Sam Roi Yot nasjonalpark – en naturperle som strekker seg majestetisk mot himmelen, og med rette har fått plass på UNESCOs verdensarvliste.

🥗🌿 Lunsj på Turtle Bay

Men før vi kom så langt, startet vi dagen med en nydelig lunsj på Turtle Bay – et lite ECO-resort i Khao Tao, som kombinerer vakker mat med et viktig budskap.
Her er det fokus på å redde havskilpadder, rense strender og skape bevissthet rundt hvordan forsøpling truer dyrelivet vårt.
Å vite at maten vi spiste støttet en så god sak, gjør hele opplevelsen enda rikere.

Stedet er harmonisk og avslappet – et slags fristed midt mellom åpenhet og engasjement.
Vi ble møtt med ekte smil, og Naomi var helt oppslukt av skilpaddene og de små detaljene som gjorde dette stedet levende.

Vi lot stillheten synke inn og bare nødt opplevelsen.

Lungcha Homestay – Sam Roi Yot

🌄 Etter lunsjen kjørte vi videre til Sam Roi Yot og vårt tidligere overnattingssted Lungcha Homestay.
Navnet betyr “pust ut” – og det er akkurat det stedet inviterer deg til å gjøre.
Her er det fjell på alle kanter, ro i hvert vindkast og en utsikt som nærmest hvisker deg til ro. 🧘‍♀️

Vi kjørte en stund i skyggen av klippene, hørte på fugler som lekte i tretoppene, og jeg fikk tatt noen bilder som allerede føles som skatter. Landskapet her nede er nesten teatralsk – vilt og fredelig på én gang.
Det får deg til å kjenne hvor liten du er, men også hvor heldig du er som får være akkurat her.

Dette var en dag fylt med balanse: mat og mening, fjell og fred, utforskning og stillhet.
Vi avsluttet kvelden med myke stemmer, varme skyer og et glass kaldt øl i solnedgangen.
Og mens fjellene mørknet bak oss og vi vender nesen hjem, visste jeg at dette – dette skal jeg ta med meg videre.

🧡