Når man kjører rundt i Hua Hin, møter man dem overalt: Soi 5, Soi 51, Soi 88, Soi 94, Soi 102…
Men gaten vi bor i har ikke noe nummer.
Den heter Soi Mon Mai – ซอยหม่อนไหม.
Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over hvorfor før nå. Det har bare vært navnet på veien hjem til huset vårt i Thailand. Men da jeg begynte å undersøke litt nærmere, oppdaget jeg at navnet forteller en historie om området vi bor i – en historie om morbærtrær, silke, lokalbefolkning og et kongelig prosjekt som startet for mer enn 50 år siden.
Og plutselig fikk adressen vår en helt annen betydning.
Hjemmet vårt ligger i en annen del av Hua Hin
Når mange tenker på Hua Hin, ser de kanskje for seg stranden, hotellene, nattmarkedet og de travle gatene langs Phet Kasem Road.
Vi bor ikke der.
Huset vårt ligger innover i Hin Lek Fai, på vestsiden av Hua Hin. Her forandrer byen karakter. Det blir grønnere, roligere og mer landlig. Fjellene kommer nærmere, veiene slynger seg mellom små lokalsamfunn, templer, plantasjer, hus og åpne landskap.
Det er nettopp dette jeg liker så godt ved området.
Vi kan dra inn til sentrum av Hua Hin når vi ønsker det, men når vi kjører hjem igjen, føles det som om vi forlater byen litt bak oss.
Her møter vi en annen side av Hua Hin – den siden som ikke alltid vises i turistbrosjyrene.
Hvorfor har nesten alle gatene nummer?
Ordet soi – ซอย betyr omtrent sidegate eller mindre vei.
Langs de store hovedveiene i Hua Hin er mange av sidegatene nummerert. Derfor hører man hele tiden navn som Hua Hin Soi 51, Soi 88 eller Soi 94.
Men thailandske sois trenger ikke ha nummer. Mange eldre eller mer lokale veier har egne navn.
Og vår heter altså Soi Mon Mai.
Det viste seg at det slett ikke er et tilfeldig navn.
หม่อนไหม – morbær og silke
På thai betyr:
หม่อน – mon – morbær
ไหม – mai – silke
Sammen brukes หม่อนไหม – Mon Mai om morbærdyrking og silkeproduksjon.
Det gir mening når man kjenner prosessen. Silkeormen lever av bladene fra morbærtreet.
Uten morbær – ingen tradisjonell silkeproduksjon.
Men hvorfor skulle en vei i Hin Lek Fai være oppkalt etter morbær og silke?
Det var akkurat der historien begynte å bli interessant.
Et kongelig prosjekt i Hin Lek Fai
I 1971 ble det etablert et morbær- og silkeprosjekt i Hin Lek Fai knyttet til dronning Sirikits arbeid for å bevare og utvikle thailandsk silkeproduksjon.
Dronning Sirikit gjorde gjennom flere tiår en stor innsats for tradisjonelt thailandsk håndverk og særlig silke. Slike prosjekter handlet ikke bare om å bevare gamle tradisjoner. De skulle også gi mennesker på landsbygda kunnskap, arbeid og mulighet til inntekt.
Og ett av disse prosjektene lå altså her – i Hin Lek Fai i Hua Hin.
Thailands Queen Sirikit Department of Sericulture omtaler prosjektet som โครงการหม่อนไหมสมเด็จฯ – Royal Mon Mai Project.
Prosjektet arbeidet med nettopp morbærdyrking og silkeproduksjon.
Selv i dag finnes spor etter prosjektet i lokale stedsnavn i området, blant annet et reservoar knyttet til Mon Mai-prosjektet.
Da begynner navnet på veien vår å gi langt mer mening.
Kanskje kjører vi gjennom litt historie hver gang vi drar hjem
Jeg har ikke funnet et historisk dokument som direkte sier:
«Denne veien fikk navnet Soi Mon Mai på grunn av prosjektet.»
Derfor skal jeg heller ikke påstå det som et sikkert faktum.
Men forbindelsen er vanskelig å overse.
Mon Mai-prosjektet lå i Hin Lek Fai. Navnet หม่อนไหม betyr morbær og silke.
Og Mon Mai lever videre som lokalt stedsnavn og veinavn akkurat her.
Det er derfor svært nærliggende å tro at dagens Soi Mon Mai har bevart navnet fra denne delen av områdets historie.
Og jeg synes egentlig det er ganske fint.
Et område med røtter langt tilbake
Det er ikke bare Soi Mon Mai som bærer på historie. Hin Lek Fai – หินเหล็กไฟ har lenge vært en helt annen del av Hua Hin enn feriebyen nede ved sjøen.
Navnet kan oversettes omtrent som «ildstein» eller «flintstein», og området har fått navn etter fjellet Khao Hin Lek Fai. Før villaområder, bassenger og moderne boligprosjekter bredte seg utover her, var dette i stor grad landsbygd med jordbruk, plantasjer og små lokalsamfunn.
Hin Lek Fai ble formelt etablert som egen tambon i 1951, men mennesker hadde selvfølgelig levd og dyrket jorden her lenge før det. Det er litt fascinerende å tenke på når jeg kjører hjemover i dag.
Der vi nå ser hus, små restauranter og boligområder, lå det tidligere jordbruksland – og fra 1970-tallet også morbærfelt og silkeproduksjon knyttet til Mon Mai-prosjektet.
På mange måter bor vi derfor i et område som fortsatt har spor etter det gamle, landlige Hua Hin, bare noen kilometer fra turistbyen ved havet.
Hua Hin er så mye mer enn stranden
Det er kanskje dette jeg liker aller best med å ha et hjem her.
Hua Hin er selvfølgelig havet, stranden, restaurantene, markedene og alt det andre vi elsker ved byen.
Men beveger man seg noen kilometer innover, finnes det et helt annet Hua Hin.
Her finnes små landsbyer og gamle lokalsamfunn. Templer. Jordbruk. Fjell. Små veier som har vært her lenge før boligområdene kom. Og navn som fortsatt bærer med seg historier fra menneskene som levde og arbeidet her før oss.
Soi Mon Mai er en liten del av den historien.
For meg har gaten alltid først og fremst vært veien hjem.
Veien til huset vårt, hagen vår og livet vårt i Thailand.
Nå vet jeg at navnet også forteller om morbærtrær og silkeormer, tradisjonelt thailandsk håndverk og et prosjekt som startet her i Hin Lek Fai på begynnelsen av 1970-tallet.
Det gjør på en måte hjemmet vårt enda litt mer spesielt.
For noen ganger trenger man ikke reise til et museum eller en historisk severdighet for å finne historien.
Noen ganger ligger den rett og slett i navnet på gaten du bor i.
Hennysway – fra vårt lille sted i Hin Lek Fai, Hua Hin 🌿🇹🇭
