Tag Archives: strand

Gili Islands

Gili-øyene (indonesisk: Tiga Gili (Three Gilis),
er en øygruppe med tre små øyer eller Gili-øy-trillinger –
Gili Trawangan
Gili Meno
Gili Air
Like utenfor nordvestkysten av Lombok, Indonesia.
Det lokale navnet på disse tre øyene er Gili Indah som betyr “små vakre øyer”.

Øyene er et turistmål. Hver øy har flere overnattingssteder, vanligvis bestående av en samling små hytter for turister, et lite basseng og restaurant.
Den største indonesiske bosetningen ligger på Gili Air, men på grunn av mengden vestlige utlendinger som bor på Trawangan sammen med lokalbefolkningen, har den blitt den tettere befolkede øya, konsentrert i en township som strekker seg langs østsiden (det er også her mesteparten av turistutviklingen har funnet sted).

Biler og motorisert ferdsel er forbudt på øyene ved lokal forordning, så den foretrukne transportmetoden er til fots og med sykkel eller hestevognen kalt en cidomo.
Dykking og fridykking i og rundt Gilis er også vanlig på grunn av en overflod av marint liv og korallformasjoner.
De mest kjente dykkestedene er Shark point, Manta point og Simon’s reef

Gili Trawangan, Gili Air og Gili Meno er populære turistmål på grunn av deres krystallklare vann, fantastiske korallrev og avslappede stemning.

Virkelig et paradis på jord for de som ønsker bilfrie øyer, snorkling og dykking.

Gili Trawangan

Ta sykkelen gjennom palmeskogen, se de fantastiske sol opp og ned gangene langs pudderhvite strender.

Party på Gili Islands

Å feste på Gili-øyene er en unik opplevelse.
Etter å ha sett solnedgangen til rytmen av trommene på Gili Trawangan, går du videre inn på hvilken som helst nattklubb og bare nyter musikken.
Hvis du er en av dem som liker å feste til daggry, kan du bli med på en av de sene kveldsbålene nede på stranda for å vente på at solen står opp.

I sentrum av øya er det et internasjonalt samfunn av rastafarianere som tiltrekkes av de få lovlige restriksjonene på narkotika.
Hvis du noen gang har hørt at narkotika er lovlig på Gili-øyene, er dette hovedsakelig på grunn av mangelen på forbud mot dem.
Siden det ikke er politi på noen av Gili-øyene, hvis du legger til tusenvis av unge mennesker som søker etter moro, kan ikke Gili Trawangan være noe annet enn det det er i dag: et favorittmål for utdrikningslag og andre fester.

Hvilken øy bør jeg velge?

Jeg tror oppriktig at uansett hvilken Gili-øy du velger, vil du elske den, selv om en dårlig avgjørelse om hvilken Gili-øy du skal dra til kan endre oppfatningen din av reisen din fullstendig.
Uansett er du kun en liten båttur unna de andre, så dra videre til neste om den øyen du har valgt ikke passer for deg.

Med bare 3,4 kvadratkilometer er Gili Trawangan den største av Gili-øyene. I tillegg er det den som mottar flest besøkende årlig, fordi du kan finne noen av de billigste overnattingene på Gili-øyene her.

Gili Trawangan skiller seg ut for sitt pulserende natteliv, som er mulig takket være sine barer og nattklubber som holder åpent til daggry. Derfor er Gili T favoritten på Gili Island blant unge mennesker; de kaller det til og med Gili-øya for backpackere.

Når det er sagt var det denne øyen vi bodde på, vi valgte bare overnattingen 10 minutter fra sentrum. Så absolutt også et sted for familier, hvis du valger overnattingen litt unna sentrum.

Imidlertid er det fortsatt et paradis. Det er ingen motorkjøretøyer, så du må gå overalt til fots eller på sykkel.

Gili Meno

Gili Meno er den minste av Gili-øyene og den med færrest tjenester. Det er imidlertid i endring. Nylig installerte de den første minibanken, og hver dag åpnes nye overnattingssteder, selv om de fortsatt er noe dyre.

Hvis du vil besøke den mest avsidesliggende øya av de tre, anbefaler jeg deg å velge Gili Meno. I tillegg bor det mange havskilpadder her, og den har den mest jomfruelige havbunnen du kan drømme om.

Denne øya er imidlertid ikke paradis for alle reisende, kan bli litt for stille for noen.
Hvis du liker å prøve forskjellige restauranter, ha et omfattende utvalg av turer tilgjengelig og gjør mer enn å bare ligge på sanden og lese en bok, kan det hende du synes det er litt kjedelig.
Men noen er på jakt etter akkurat dette, og da har du landet på rett Gili øy.

Gili Air

Gili Air er kanskje den beste Gili-øya for bryllupsreiser, familieturer og reisende som ønsker å unnslippe galskapen til Gili Trawangan, men trenger mer action enn på Gili Meno.
På denne øya finner du flere restauranter enn på Meno og til og med noen cocktailbarer.
Stemningen er imidlertid totalt forskjellig fra GiliT.
Vårt valg som familie falt på Gili T. og det angrer vi ikke et sekund på.

Vårt villa hotell på Gili Trawangan, se innlegg under

Solnedgangens Visdom

Endelig avtar varmen noe, vi lokkes av en etterlengtet stillhet ved vannet.
Lukten av sommer er noe alle har et forhold til, blikkstille vann, lukten av tang, saltvann, sommer blomster og varme fjell knauser.
Vuggende seilbåter og folk som ligger å dupper i vannkanten etter en lang varm dag.

Her satt vi, på hver vår klappstol helt nede ved vannkanten. Stillheten pakket oss inn i dette vidunderlige lyset fra solen.
Solnedgang er vakkert, også kalt solefall og soleglad, uansett hvor du befinner deg på moder jord er den vakker og trollbindende.

“Solnedganger er for meg et bevis på at avslutninger også kan være vakre.”

Reverompa er bare et utrolig vakkert sted, denne lille bukten har alt.
Og dette er også sammen med Indrehavn, stedet for vakre solnedganger, ro og stillhet.

Reverompa, som jeg tidligere har beskrevet i ett innlegg, (legger det ved nederst i dette innlegget) har sjeldne, truede blomster arter og området er vernet.
Men det er ikke vernet fra å nyte, svømme, kose deg eller bare være. Være tilstede med naturen i dette indre havnebassenget, som beskyttes/skjermes av fjell, og skog rundt de mange små øyene og skjærene.
Her i denne paradis bukten er du i le for vinden, og i le for folkemengde 😍


Henrik, jeg, noen kveldsbadere, Gråhegre (Ardea cinerea)
Knoppsvanen (Cygnus olor), Måkefamilien (Laridae)
Storskarvn (Phalacrocorax carbo) og noen vuggende seilbåter.

Ser du på en solnedgang, glemmer du i et kort øyeblikk din atskillelse:
Du blir solnedgangen.
Det blir øyeblikket da du føler dens skjønnhet.

Mytologi, fakta og solnedgang

I gresk mytologi er Hesperides, nymfene for kvelden og det gylne lyset fra solnedganger, som var “Vestens aften-dattere” eller “Nymphe-daughters” .
HESPERIDENE var kveldens gudinne-nymfer og solnedgangens gyldne lys.
De var døtrene til enten Nyx (Natt) eller den himmelbærende Titan Atlas.

I følge de gamle mytene ble solen satt i en vogn, og guden Helios kjørte vognen langs himmelen. Slik kunne solen stå opp og gå ned, Phaethon var sønnen til guden Helios som i all hemmelighet tok vognen en dag for å kjøre den. (Hvordan det gikk, kan du lese om i historien om Helios)

Hvem er den norrøne guden for solnedgang?
Sól (germansk mytologi).
Sol var den av åsynjene (kvinnelige æser) gudinnene i norrøn mytologi som førte solvogna over himmelen. Solvogna var en vogn med sola oppi, gudinnen Sol var datter av Mundilfare, og hun var søster til guden Måne.

Amaterasu, den himmelske solgudinnen som den japanske keiserfamilien hevder de stammer fra, og en viktig Shintō-guddom i Japan.

Dazbog er den slaviske guden for sol, ild, varme, varme, lys og vær.

Päivätär (‘Lady Sun’) er solens gudinne i finsk mytologi. Hun eier solens sølv, spinner sølvgarn og vever klær av dem.

I mange kulturer representerer solnedgangen slutten på noe, enten det er en lang dag eller en persons liv. Det høres kanskje litt mørkt ut, men mange personer forbinder solnedganger med noe stort som går mot slutten på noe.

Fara er et muslimsk navn for jenter, Fara betyr “solnedgang.”
Jawna, betyr også “solnedgangen” og har en arabisk opprinnelse. Vahalani, dette navnet for jenter og har en hawaiisk opprinnelse, det betyr også «solnedgang».

Jeg er en opacarophile ……, en som elsker solnedganger

Leter du etter solnedganger?
Tiden for solnedgang kan du lese i almanakken, i lokalavisen eller på en GPS.
GPSen gir deg tiden for soloppgang og solnedgang ut fra den posisjonen du er på.

Kos deg med innlegg fra fantastiske Reverompa

På kreativ kosetur med Henrik i fyllinga

Søndag og solen varmer langsomt opp den kalde vinden, det er ingenting som kan stoppe oss fra en tur ut.
I dag valgte vi en ny vri, ut skal vi så hvorfor ikke bare invitere med oss andre som også ønsker å kose seg ute i naturen sammen med andre.

Det er mange som foretrekker å være kreativ sammen med andre, derfor arrangerte Henrik i dag en kreativ kosetur langs kysten i Horten skogen.
Men vaner er vonde og vende og selv om flere uttrykker at de gjerne vil gjøre noe sammen med andre, kom det ingen i dag.

Vi lar oss lar oss ikke påvirke av det, vårt mål er å gjøre hyggelige ting sammen og vi er her begge to 🙂
Vi fant oss en herlig plass i solen rett ved stien, Henrik med akvarell blokken og jeg med kameraet.
Det å bare være her ute i naturen og se skogen våkne til liv, gir meg en slags livsgnist. Du ser ferske grønne blader sloss med blader fra i fjor om å ta plass på grenene, frøkapsler som bare venter på å få sprunget ut og strekke seg mot himmelen og solen.
Fugler som danner par, eller som sammen leter etter det beste stedet for å bringe en ny generasjon ut i livet.
Det er noe med våren, våren er definisjonen på nytt liv og det er kanskje nettopp derfor også vi mennesker får en ny livsglede når den endelig dukker opp, hvert år.
De neste timene er vi begge opptatt med å fange våren med ulike utrykk og medier.

Solen gjør sjøen om til et levende maleri, farger fra tang, steiner og gress kommer med en palett som rett og slett er fantastisk vakkert, og jeg forsøker å fange disse øyeblikkene for å ta dem med meg videre inn i året.
Kanskje jeg trenger dem en dag, en dag da alt ikke er like vakkert rundt meg.
Kanskje du som leser trenger de, bare for å se, føle og finne tilbake til livsgleden igjen.

Her sitter jeg og nyter alt av sanseinntrykk, farger, sjølukt, kjærlighetserklæringer både fra solen og vinden. og rett foran meg ser jeg andre som også feirer kjærligheten og gleden i dag. Disse fantastiske Ærfuglene, 10 stykker bare noen meter unna her jeg sitter.

Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor kystbunden overflatebeitende sjøfugl i slekten Somateria og inngår i delgruppen fiskender som altså tilhører andefamilien. Ærfugl er den fysisk største dykkanden vi har i Norge. Den norske populasjonen av ærfugl ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til livskraftig, i 2015 til nær truet, og i 2021 til sårbar.[6] Endringene følger av reelle populasjonsendringer. Globalt har arten status som nær truet.
Og da føles det ganske fantastisk å ha en hel flokk rett foran seg her nede ved fyllinga i Horten.

Applikasjon lagd av Henrik for Fugler i Naturen, last ned appen og bli kjent med alle de norske fugleartene.

Etter 3-4 timer her nede vender vi nesten hjem til vår egne lille oase. Vi er begge fylt opp med opplevelser, D-vitamin og frisk luft.
Det eneste vi gikk glipp av i dag, var å kunne dele denne kreative koseturen med andre.
Bedre lykke neste gang, for det blir ikke lenge til neste gang, vel møtt skal dere være da 🙂

Ønsker dere alle en fantastisk Søndag og håper på minimalt med snø i morgen 1 Mai, vår datter Naomi Aninas 29 års dag.

Min oase midt i byen, starten på våren 2023.


Reverompa – Horten

Reverompa er en badeplass i Horten kommune, stranda ligger litt øst for Bromsjordet ved Indrehavn.
Selve stranda består av to deler som henger sammen med en passasje langs en fjellknaus.

Stranda er har en badebrygge og er en småsteins strand. Men bakenfor stranda er det også skog med stier. Et nydelig sted med utsikt mot Løvøya.

Men Reverompa er mer en et badested, det er også et plantefredningsområde, det er faktisk ett av tre kjente voksesteder i Vestfold for den nasjonalt sjeldne og sterkt utrydningstruede planten Kammarimjellen.
På Reverompa finner du denne plantearten i en gul variant, på østre Bolærne finnes den i en purpurfarget variant.

Planten er i snylterotfamilien og blir 10-40 cm høy. Stengelen er opprett, enkel eller greinet, og har korte hår. Bladene er lange og lansettformede, motsatte og sittende. Planten blomstrer i juni-august med blomster samlet i et kort, sett ovenfra korsformet aks

Frukten er en kapsel på omtrent 1 cm, og spres av maur. Kammarimjelle er en eurasiatisk art som vokser på tørr, åpen, varm og kalkrik, steinete mark. Vi finner den i heier, veikanter, skrenter, åkerkanter og småskog. 

https://www.biologiportalen.net/pages/planter.php?artikkel=275#prettyPhoto

Selve Reverompa som strand er kanskje ikke så mye å skryte av, Horten har strender som er mye bedre enn denne. Men allikevel er det en vakker plass med rom for ro og stillhet, det er nye toaletter her og med badebryggen er det en strand som inviterer både bad og skygge. Rett over stranden finner du små grønne oaser for avslapping mellom trærne.
Dette området ble kjøpt av Horten kommune fra Falkenstenbruk i 1929. Mange mente da at det kanskje var et tullete kjøp fordi badestranden lå for langt unna byen. Men i dag tror jeg flere er glade for kjøpet, for dette er en fast badestrand for mange og nettopp det at den ligger litt usjenert til er grunnen.

På veien tilbake, oppdaget vi en hage med 5 rådyr, her lå de å slappet av i skumringen. Et vakkert syn for øye, selv om jeg kan forstå at de som får alle sine vekster og planter ikke er like fornøyde med besøket.

Les også disse:

Plassane, Smedodden og Sandbånn

Melsomvik

Det finnes ikke noe bedre enn å våkne av at solen skinner gjennom vinduet og varmer meg på kinnet.
Og når det også er varmere på verandaene enn det er inne i stuen har dagen startet helt komplett 🙂 .

Etter en fantastisk egge frokost a`la Henrik, en samtale med kråkeparet i pæretreet og rykende varm kaffe med Sade på øret, var egentlig dagen allerede komplett for mitt vedkommende.

Men vi har veldig godt av litt aktivitet begge to, så vi bestemte oss for å ta kyststien i Stokke – Melsomvik, denne gang starte motsatt vei, altså fra båthavnen i Melsomvik.
På vei ut mot Melsomvik var det skiltet til et loppemarked på Vear.

Loppemarked på Vear

Jeg elsker loppemarkeder, har gjort det siden før jeg kunne gå. Loppemarked er bare gode minner for meg, kvalitetstid med min mormor Morsei, mamma, tante, søster og kusine.
Barkåker (Nauen) var mitt favoritt loppemarked.., ingenting slo dette når jeg var liten.
Jeg var så heldig å ha en mor som kunne trylle med gamle klær, hun sydde de vakreste antrekk til hele familien med alt hun kunne finne på slike loppemarkeder, absolutt ingenting var umulig for henne og med en perfeksjon var det sømmer bedre enn kjøpte plagg hadde.

Og for at vi ikke skulle bli flaue over hjemmesydde klær, sprettet hun av de populære merkene på gamle bukser, jakker og t-skjorter og sydde de på våre nye plagg.
Fantastiske plagg som ingen andre hadde 🙂 jeg er så takknemlig for dette i dag, hun var fantastisk flink med alt håndarbeid, akkurat som min Morsei og min farmor.
Jeg er utrolig takknemlig for at noe av denne kunskapen har smittet over på meg og min datter 🙂

Men poenget mitt, var at vi fant noen flotte skatter her på Vear, alt kostet kun 10 kr og alt skulle bort. Vi fikk med oss store gamle gullrammer, en munk reproduksjon av Trøst og en nydelig keramikk bolle med oliven/mosegrønn lasur til 5 kr.
Fornøyde med skattene kjørte vi videre ut mot Smedodden.

Vi kjørte først feil og parkerte ved en parkeringsplass som skulle tilhøre kyststien men etter svette rygger og vonde hofter fant vi ut at vi ikke var i nærheten av Melsomvik båthavn.
Når vi derimot kom tilbake til bilen, oppdaget vi et skilt som pekte 800 meter lengre bort for å følge kyststien.

Da var det bare å ta fram google – maps og holde seg til kjøre beskrivelsen fra den, denne gangen :).
Ingen tur er forgjeves, så vi koste oss på ukjente stier og fikk oss en ekstra tur i det vanvittige sommerværet.
Naturen er bare så vakker her inne i skogen, skyggene danser, små bekker sildrer og blinker.
Hvite tepper med hvitveis og høylytte småfulger som markerer sin plass, sitt tre. Man kan ikke være annet enn lykkelig over å få oppleve slike dager.

Nå har vi funnet ut at vi har fått oss et favorittsted her ute på Melsomvik, denne kyststien har alt det vi setter pris på, skog, svaberg, sjøvann, fantastiske strender og mange idylliske små gjemmesteder overalt fra smedodden og helt til Brunstad.
Du kan være helt for deg selv og du kan dra med hele familien og kose deg fra morgen til kveld.

Melsomvik badeplass – Plassane, Smedodden og Sandbånn

Ikke bare får du en flott tur her, der er også flere flotte naturlige sandstrender og litt svaberg. Det er et ypperlig sted for piknik og bading en fin vår/sommerdag, ja det var faktisk flere som badet i dag 22. April.
Området fikk også en betydelig oppgradering våren 2015 – bl. a. med et flott nytt stupetårn. (se bilde)

Dette er stedet har alt å tilby deg, så selv om jeg elsker kyststien i Horten er denne kyststien et alternativ, og en frisk pust i minnebanken.

Turen fra Melsomvik videregående skole til Trælsodden
Fossnesveien 3, 3160 Stokke, ikke så langt unna

Påske ved kysten – Rørestrand

En god dag starter alltid med en god frokost..

Det er mye å skrive om Rørestrand i dag men for meg er Rørestrand først og fremst min lekeplass som barn og tidlig ungdom.
Jeg vokste opp i Rørehagen på Tveiten, så skogen og stranden nedenfor var vår lekeplass, timesvis med cowboy og indianer, svaiende oppe i trekronene og uendelige timer med svette hender rundt buketter av blåveis, hvitveis og andre skogsblomster. Skumle isflak i strandkanten det absolutt ikke var lov til å leke på men dette var en tid uten GPS og smarttelefoner, så ingen visste vel egentlig hva vi drev på med i timesvis utenfor hjemmets fire vegger.

Nå er det en vakker strand med beach bar, stor boltre plass og Camping og en fantastisk kyststi rett ovenfor stranden.
Men da, når jeg vokste opp var det urørt og stillhet her nede, heller ingen tunnel som skilte skogen i to.
Kun ett frakttog fra Skoppum til Horten kom langsomt forbi av og til. Vi lekte og løp igjennom denne skogen på vei ned til Rørestrand, en strand med en liten brygge og en bunn full av stein og tang. 🙂 Ja det var absolutt ingen perle av en strand slik den fremstår i dag, men den var mer privat og naturlig.

Etter dager med turer og masse aktiviteter ute og inne, pakket vi tegne og malesaker med oss ned til standen for å bare være tilstede å nyte.
Der midt i vissent oker brunt siv, i lukten av fersk og gammel tang satt vi.
Solen stekte og fuglene flørtet på steinene langs strandkanten.
Helt vindstille, kun noe rasling fra visne blader i skogen bak, da noen kom bort i de på vei bortover kyststien.

Utrolig takknemlig sitter vi her med fersk varm kaffe, kvikklunsj og jaffa kaker :).
Hvem skulle trodd på palmesøndag at vi skulle være så heldig å få en så flott påske, kun en halv uke etter.
Flere dager på rad med sol og varme, etterlengtet fri til å bare gjøre akkurat det vi vil, når vi vil.
Og dagene har vi virkelig utnyttet til det beste for oss selv.

På hver vår klappstol med hvert vårt malerskrin, myser vi ut over landskapet og Oslofjorden foran oss.
Stillhet og konsentrasjon, våte penselstrøk og akvarellfarger som renner utover og blander seg med de andre våte fargene på papiret.

Naturen er medisin for oss begge og heldigvis er det kyst og ikke fjell vi begge har et ønske om på slike fantastiske dager.

Ser du bjørnen som dukker opp over vannflaten?,

En svevende stein
Bastøya

Her blir vi sittende til solen går bak skyene og skyggen forteller oss at det kun er April. Uten solen som varmer, blir det ganske fort litt vel friskt her nede ved strandkanten.
Vi fortsetter denne herlige påskedagen hjemme med god mat, frisk syrlig drikke og nye kreative timer på B9 galleri. 🙂

Det gleder selvfølgelig litt ekstra å få bilder og meldinger fra datter og svigersønn, som også nyter by og kystpåske i og rundt hovedstaden.
Med turer til Ekeberg, Holmekollen og Bygdøy blant annet :).
Så om vi ikke er sammen denne påsken, føles det allikevel som om vi er med på hverandres turer.

Mine innlegg denne påsken viser at det er utrolig mye man kan gjøre helt gratis, og for meg er disse minnene ofte de aller beste, de uplanlagte små øyeblikkene av glede, rett på utsiden av døren eller kun en buss/biltur unna.

Påskegodteri, vakre dramatiske himler, meditasjon hos Lille Liam, kreative kvelder på B9 galleri og fantastiske turer i vakker natur, både i skog og ved kyst.
Det er påsken 2023 oppsummert for oss.

Kreta 2021

Vi drar på tur igjen, denne gangen til Hellas – Kreta.

Sommeren 2021 ble også erklært covid 19 sommer. Etter en mnd. med strenge restriksjoner og stengte grenser, åpnet EU land etter hvor stort smittetrykk det var med fargekoder. Kreta ble erklært gult (Rødt = høy smitte, grønt = lite smitte) men vår opprinnelige tur til Santorine ble avlyst, så vi booket raskt om til Kreta og Rethymnon.
Vi hadde vært på kreta før men det var med barn og ganske lenge siden, ellers må jeg innrømme at jeg liker de små øyene best.

Reisen gikk veldig bra, lite folk på Gardemoen og munnbind påbud hele veien.
Vi kom tilslutt fram til vårt fantastiske hjem denne uken, et 5 stjernes hotell nede ved stranden. Hotellet het Aquila Porto Rethymnon.
En flott leilighet med stor balkong mot bassengområdet. Ellers var det et stort område med flere basseng, restauranter, cafe og strand-senger tilknyttet hotellet.
Hotellet lå helt nede ved promenaden, og kun en liten spasertur ned til havnen og gamlebyen fra 1500 tallet.

Vi hadde late dager med tidlig start og tidlig kveld. Turer i nærmiljøet med gode matopplevelser, besøk til lokale kunstnere og spaserturer langs stranden med fantastiske solnedganger.

Vi utforsket byen og fortet med det lille lokale toget.
Vi gikk i labyrint trange gater omkranset av gammel aristokratisk fremtoning med hellenistiske – romerske og bysantiske levninger.
Små lokale familie restauranter ved den lille venetianske havnen ved byens festning “Fortezza”.
Byen bærer preg av flere erobringer noe Neratze moskeen også er et tegn på. (1646 tallet).

Vi nøt hvert sekund, koste oss med pensler, salte bad, god mat og godt drikke. Dette var en etterlengtet ferie, spesielt for meg kanskje som hadde jobbet i helse gjennom hele pandemien.

Et par dager før vi skulle dra tilbake til Norge bestemte vi oss for å ta en utflukt til andre siden av øya. Vi meldt oss på en jeep safari gjennom apollo reiser, for å oppdage skjulte perler.
Vi dro gjennom kløften Gorge of Prasses, stoppet på toppen og fikk et nært kjennskap til de gigantiske gåsegribbene med et vingespenn på 270 cm.

Vi fortsatte til de to tradisjonelle landsbyene Karines og Spili med ekte gresk sjarm.
Der kjøpte vi nypresset olivenolje og honning rett fra bonden i byn.

Vi tok en fantastisk lunsj i byen Kerame før vi strandet på Preveli – palmeskogen med dens eksotiske strand. Vi avsluttet turen med panorama utsikt over Rethymnon fra kløften Kourtaliotiko Gorge.

Vi hadde rett og slett en fantastisk uke, og fikk det aller meste ut av denne korte tiden uten at det gikk på bekostning av kos, bad, sol og avslapping.
Hvis man først skal være på en av disse store fantastiske øyene, anbefaler jeg å leie bil, slik at du ikke går glipp av alt det som skjer utenfor turist maskinen 🙂

Storslåtte Karljohansvern

Dagen startet ganske overskyet og den eneste solen i siktet var frokosten jeg fikk av Henrik :).

Men akkurat som bestilt, trengte solen seg gjennom skylaget så fort vi var ferdig å spise, så den planlagte turen til kunstsentret i Tønsberg ble raskt byttet ut med en tur til Karljohansvern i Horten.
Stien rundt Karljohansvern er en del av kyststien som strekker seg til Åsgårdstrand men denne dagen valgte vi altså den andre veien fra Horten kirke ned til Vollane og rundt det som nesten er en egen liten øy kun tilknyttet fastlandet og Horten by med 3 ulike bruer.
Vollane eller Vollen som det egentlig heter, er Hortens største og mest populære badeplass.
Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand.
Mest populære er en påstand kanskje ikke alle er enige i, for i Horten er det litt sånn at om du har vokst opp ved Løvøya er dette den mest populære stranden og for meg som er vokst opp på Borre er den ingen bedre strand enn Borrestranda, ikke viktig er det heller men måtte bare sies, tilbake til turen i dag, nemlig vakre Karljohansvern.
Denne veien/stien er en flott rundtur i historiske omgivelser, på turen finner du tre kanonbatterier fra 1870 årene, Horten Kirke som er fra 1855 og rester etter over hundre år med skipsverftsindustri for de som er interessert i historie er det mye å lese om Karljohansvern på nettet.

For meg handler nesten hver tur ut i naturen om å lage egne historier, selv om jeg også er opptatt av hva som har foregått i akkurat det område jeg befinner meg i, tidligere og gjerne langt tilbake i tid.
Det skaper liksom litt ekstra spenning å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de som gikk akkurat her hvor jeg går nå, hva tenkte de på?
Kan naturen fortelle meg noe vi ikke kan se med det blotte øye? ofte føler jeg det, eller jeg ser små budskap på bakken og fremmed elementer som ikke kan ha vært der fra før.
I dag har jeg brukt ekstra lang tid på denne rundturen, jeg har ikke fulgt stien men strandlinjen på jakt etter “gull” eller for meg gull men kanskje for andre bare helt vanlig irriterende glass biter.
Jeg har et prosjekt i hodet med sjøglass og selv om jeg blir både irritert og skremt over hvor mye glass det ligger langs vår strandlinje, blir jeg altså også glad for å finne nettopp de slitne, frostede glassbitene (kanskje også noen andre blir glad for at jeg faktisk tar de med meg hjem).
Møringa heter stranden du møter på etter Vollane.
Møringa har alltid vært der men er splitter ny fra 2009 etter at den ble frigitt fra militært bruk.
Stranden ser litt uryddig ut, men skal i følge lokalkjente ha en veldig fin sandbunn.
Akkurat det teste jeg ikke i dag men det var langs strandlinjen her jeg så fargeprakt og mystikk, både menneskeskapt og skapt av tidens tann.

Lånt dette bilde pga sperringer som ikke tar seg så godt ut på bilde.

Selv om den gamle flyhangaren er vernet og funnet bevaringsverdig av myndighetene er det ikke noe som tyder på at det gjøres noe med fasaden, rust og knuste ruter og nå som den er symbolsk sperret med gjerder er det bare enkelte leieboere som kan ta seg inn, en av de ser du på bilde over.
Men uten å starte en politisk debatt her må jeg si at dette bygget burde tilhørt kultur Horten.
Et sted med liv, kreativitet, inkludering og bare moro, ja vi har kulturhuset 37 i Horten men vi trenger mye mer, et sted der vi kan arrangere store konserter og teatermiljøet med fler kan boltre seg..

Hele veien ble vi vist kjærlighet, men for å se alle disse kjærtegnene må du faktisk stoppe opp litt å se deg rundt … jeg er nemlig overbevist om at naturen ønsker å forteller meg noe.

Kyststien-Horten

Deilige Lørdag, kalenderen sier Februar men temperaturmåleren sier vååååår.
Når du bor her hvor jeg bor, har du mange valgmuligheter for fantastiske turer rett utenfor døren, i dag ble valget kyststien.

Etter en harrytur i går og en litt lang musikalsk aften, var det en renselse å komme seg ut og ned til kysten.
Så fort jeg trer inn i denne edelløvskogen som kyststien svinger seg igjennom føler jeg en egn ro, en skogsro.
Jeg trekker pusten dypt ned i magen og tar inn saltvannslukten, hører de lette bølgene som skvulper mot strandgrensen og så fort jeg er våken og tilstede hører jeg en gjeng av snakkesalige fugler og trær.
Ja du visste kanskje ikke det men trærne snakker…, de snakker og har spennende historier å fortelle deg hvis du stopper opp og lytter.
Og vil du høre deres dypeste hemmeligheter, åpner du armene dine og gir dem en god og lang klem.
Legg øret ditt tett inntil stammen og bli i ett med treet og dens historie.
Høres kanskje litt sprøtt ut men prøv det, det skader deg i allefall ikke. For meg åpner det alle sanser og fantasien får flyte fritt, ingen trivielle utfordringer trenger igjennom.
Det er da jeg ser alle disse skulpturer og former, trærne forsøker å skjule for de som bare haster av sted.


Kyststien strekker seg fra Falkensten i Horten til Åsgårdstrand er ca. 13 km lang. Strekningen er en svært populær kyststi/sykkelsti, og er en del av Nordsjøløypa.
Start ved Falkensten eller fra Horten havn og følg kysten sørover mot Åsgårdsstrand. Stien er skiltet “sykkelrute 1”.
Hvis du vil ta deg en pause kan du ta deg en tur innom Noatunet Café som ligger i nydelige omgivelser ved Oslofjorden.