Jeg elsker lukten av gammelt treverk, jeg elsker rekved fra fjæra med tang og salt.
Men mest av alt så elsker jeg å lage egne ting av det jeg finner og det jeg har. Det er liksom som at jeg tar med meg litt historie og sjel hjem.
Jeg aner ingenting om disse plankebitenes historie men jeg vet de har en og det er den jeg ønsker å gi nytt liv, ved å fornye dens bruksområde. Men de er utrolig vakre.
Noen av mine knaggrekker med rekved og dørknotter
Dørknotter finner du i alle fasonger, farger og stil på E-Bay til alt fra 5-35 kr stykk. Du får de også i designerbutikker til en litt dyrere pris.
På bildene over ser du noen av mine knaggrekker med rekved/drivved.
Her under ser du mitt lille skattekammer 🤩 Jeg bruker rekved til mye forskjellig, jeg har brukt det til å ramme inn bilde, brukt det til å lage Uroer og telysholder. Mitt neste prosjekt er utelampe av rekved/drivved, men det blir til våren.
Ulike prosjekter med rekved/drivved
Det er bare fantasien som stopper deg, kos deg med materialet 🤩
Dørknotter fra E-bay
Her legger jeg ved et bittelite knippe av ulike dørknotter du kan kjøpe på E-Bay. (husk sjekk frakt før du bestiller)
Sjøglass er noe av det vakreste jeg finner i naturen, det er skjeden du kommer over alle de fargene du ser på bilde over men grønt, hvitt, blankt og noen ganger brunt finner du overalt ved sjøen og ved store ferskvann. Sjøglass og strandglass er naturlig forvitrede glassbiter, som ofte ser ut som tumlende steiner. “Sjøglass” er fysisk og kjemisk forvitret glass som finnes på strender langs saltvanns forekomster.Disse forvitringsprosessene produserer naturlig frostet glass.”Ekte sjøglass” kan samles som hobby og brukes til dekorasjon, oftest i smykker.
“Strandglass” kommer fra ferskvann og er ofte mindre frostet i utseende enn sjøglass. Sjøglass bruker 20 til 40 år, og noen ganger så mye som 100 til 200 år, for å skaffe seg sin karakteristiske tekstur og form. Det er også på folkemunne referert til som “drivglass” fra longshore drivprosessen som danner de glatte kantene. I praksis brukes de to begrepene om hverandre. Et fantastisk materiale med mange bruksområder, som vist på bildene under.Jeg har disse kun samlet på et fat, der solen treffer de ulike flatene på sjøglasset og lager et nydelige farge spill på vegger og gulv.Jeg har også benyttet sjøglass i ulike materialbilder.
Dette glasset dannes gjennom en lang prosess der glassbiter fra knuste flasker, bordservise eller til og med skipsvrak blir rullet og slipt i havet i mange år. Kantene blir avrundet, og glasset får en frostet overflate. De vanligste fargene på seaglass er grønn, brun, hvit og klar.
Disse fargene stammer hovedsakelig fra glassflasker brukt av selskaper som selger øl, juice, brus og andre drikker. Mindre vanlige farger inkluderer jade, rav, limegrønn, skoggrønn og myk blå. Lilla seaglass er svært uvanlig, og det samme gjelder citron, koboltblått og akvamarin. Seaglass brukes ofte til dekorasjon, spesielt i smykker 🤩
Her er mitt gull 🙂 venter på å bli noe kreativt.
Vakkert bare som dekorasjon, litt klarlakk slik at de virkelig viser sin skjønnhet.
Nydelig utsikt, rikt med fuglearter, sommerfuglarter og mye spennende i fjæra
Jeg vender stadig tilbake til Møringa, det er noe med lyset der nede. Lyset, kontrastene og fargene.
Møringa er kanskje først og fremst en populær strand for mange, jeg har aldri selv badet akkurat her men den er også en del av kyststien.
Men dette er stedet jeg oppsøker når jeg jakter på det som for meg er gull. Jeg har skrevet om det før og det er kanskje sånn at vi alle skulle vært foruten skrap og søppel på disse fantastiske strendene men jeg oppsøker disse stedene fordi det er så utrolig mye fint man kan bruke akkurat slikt avfall til og det kan også faktisk bare være vakkert å se på, sånn som her på Møringa. Det jeg leter etter er gammelt glass, gammelt frostet strandslipt glass. Og akkurat dette gullet er det masse av nede ved Møringa, glass som også må være utrolig gammelt, glass på opptil 1 cm tykkelse i ulike farger og med ulike overflater.
Så selv om Møringa i dag først og fremst er en fantastisk strand langs kyststien, kan man heller ikke la være å dykke litt tilbake i historien. For hvorfor finner jeg alt dette glasset?, alle de fantastiske mursteinene?, skimter nedgrodde grunnmurer inn i skogen og ser vogn-skinner helt ned under vannflaten her?.
Jeg vet at mange som meg tenker andre verdenskrig når de hører om Festningen, Karljohansvern, Falkensten batteri osv. Horten har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle alle historiene fra tiden før andre verdenskrig, eller fra tiden før stedene ble kjente stedsnavn som i dag eller kanskje det bare er meg som ikke har fulgt godt nok med i timene. Folk går forbi bygninger og batterier, ser årstallene på veggene men det er ikke alltid at man kobler at bygg fra 1800 tallet og opp til 1920 tallet ikke har noe som helst å gjøre med andre verdens krig, annet enn at Tyskerne tok de fra oss og moderniserte de da.
Kanskje heller ikke så interessant for alle men for meg er det veldig interessant, jeg elsker å bare sette meg ned på en krakk ved skogsstien eller en stein ved strandlinja og bare føle stedet jeg er på, se for meg hvordan livet var akkurat her, hvordan var det før alle disse kjente bygningen ble reist og hvordan var det de opprinnelige bygningene ble brukt , før de ble tatt i bruk av andre som for eksempel Tyskerne.
Siden det er ganske lite å finne for hobby historikere som meg, bruker jeg ofte litt tid på akkurat det. Jeg har så lyst til å gjøre alle de stedene jeg besøker levende igjen, gi andre muligheten til å se kjente steder på nytt, med nye øyne og kanskje mest av alt få nye generasjoner til bli interessert i lokalhistorien fra stedene de tror de kjenner like godt som sin egen bakhage. Rett og slett dele litt av det som gir meg glede og mening. Men også lære meg selv og andre å sette pris på, ta vare på og ikke minst være stolte av alt det vakre, unike vi har rundt oss her i vår lille by, helt gratis for alle å oppleve. Historisk sett er Horten en by alle burde ha lyst til å besøke, og går man tilbake i tid var det nettopp det alle gjorde, Horten/Borre var jo en av landets aller første og største byer, faktisk helt tilbake til steinalderen bodde det grupper av mennesker her i nærområdene. Akkurat det synes jeg vi burde bli litt mer nysgjerrige på,
Horten/Borre må tilbake på kartet, la oss sammen sette det på kartet igjen, bring lokalhistorien inn i alle klasserom og bruk alt det nærmiljøet har å by på, helt gratis. Og da mener jeg alt, ikke bare vikingtid og andre verdenskrig men også tiden før, imellom og etter… Gjøre det gøy å lære igjen, det er mitt håp, alle skoler i Horten har tilgang på enormt mange ulike klasse rom uten for skolen vegger, for både historie, naturfag, samfunnsfag, ja faktisk alle fag 🙂
MøringaMøringa
Hva er det jeg nå har lært om Møringa?, flere av dere vet sikkert mye mer enn meg om dette stedet, og gjør dere det, så setter jeg virkelig pris på tilbakemeldinger jeg kan fylle på med her 🙂 Siden jeg ikke skriver en lokal historiebok men bare ønsker å dele mine opplevelser har jeg det privilegium at jeg også kun tar med de tingene jeg selv finner interessante å dele, de historiene som får meg til å reise litt tilbake i tid, bli nyskjerrig og som jeg selv lærer litt av.
Hvis vi går tilbake til 1800 tallet da, jeg oppdaget noe interessant da jeg kom over et gammelt innlegg fra forsvarsbygg. Møringa var altså opprinnelig landingsplass for det gamle ferjestedet i Horten. Hovedbrygga lå på østsiden ut mot Oslofjorden men det var også en brygge på vestsiden inn i Stjertebukta, den brygga ble brukt når det var ekstra sterk vind og bølger.
Ellers så var det ikke så mye annet her på den tiden, det lå noen sjøboder her, et lite bakeri i tillegg til boliger for ferjemann og husmann. Resten av Møringa ble brukt som beiteområder på den tiden. Det er lite spor etter denne tiden nede på Møringa men så ser jeg akkurat det jeg var ute etter, nemlig en overgrodd grunnmur rett ved skogsgrensen. Og akkurat denne grunnmuren jeg hadde skimtet der under mosen, sies det skal være restene etter det gamle ferjeleiet på Møringa.
Når forsvaret tok over Møringa, var det kun disse bryggene og bygningene de først tok i bruk, resten av plassen rundt brukte også de som beiteområder.
Det var først ved slutten av 1800 tallet at den store utbyggingen slo fart medblant annet Batteriet på Møringa i 1870 årene. Fram til ca 1930 økte aktiviteten der nede, 1915-1925 ble montasjehallen for sjøfly og maskinverkstedet oppført, men det var fra 1925-1939 ble de fleste bygningen slik vi ser de idag, ble oppført. Kontorbygningene, monteringshallen og torpedoflyhangaren på Vealøs blant noen.
Kalkovnene på Møringa er også ganske unike, de sies å være de eneste som er bevarte i Norge tilknyttet en byggeplass, for det var derfor de ble satt opp, for å reise alle de bygninger og festningsverk du nå ser ved og rundt stedene ved Møringa (Karljohansvern). Disse dampdrevne kalkmøllene ble oppført i 1852 og 1854.
Den eldste kalkovnen ble restaurert og delvis rekonstruert i 2001.
Grunnen til at jeg deler akkurat dette, er at uansett hvor jeg leser om Karljohansvern er det andre verdens krig som ofte blir nevnt som opprinnelsen til stedet og bygningene, batteriet, hangaren osv. Dette er jo ikke riktig, så det gir mening og glede for meg å dele bitte litte grann historie om stedet fra før andre verdenskrig. Før jeg avslutter min lille lokalhistorie time kan jeg jo selvfølgelig ikke hoppe over andre verdenskrig, men jeg har funnet noen unike bilder fra Møringa, tatt av Tyskere selv. Og selv i denne mørke historiske tiden, ser Møringa akkurat like vakker ut i svart hvitt som den gjør i farger. Og det tror jeg også denne soldaten tenker når han ser utover Oslofjorden og inn mot vår vakre kystlinje. Han tenker sikkert at Horten har en fantastisk natur å by på, og akkurat det er vi to enige i, han og jeg om ikke annet.
Foto Rolf Lund – Facebook Horten i bilder
Og det er også her på Møringa de Russiske krigsfangene ble holdt til fange, russerleiren lå faktisk i bukten før Batteriet (Hortenstangen). Og disse fangene med flere, var nettopp de som hentet steinblokkene fra Adalsborgen, oppgraderte festningen og også mange andre bygg slik vi ser de i dag. Hvis det er av interesse er det bare å lese disse innleggene, jeg legger link til de nederst på siden her.
Men jeg er jo først og fremst ute etter det som fyller meg med glede og livsmotivasjon, så da må jeg la krigen bli liggene. Den er det skrevet mer enn nok om for de som er interesserte i akkurat den.
Min skattejakt fortsetter på dette vakre stedet…..
Opphalingsstripe for sjøflyOpphalingsstripe for sjøfly
Henrik fortsetter også sitt arbeid med nye spennende prosjekter og oppgaver for de som tar kurs i tegning og nå etterhvert maling inne på b9galleri skolen. Det er alltid morsomt å se om han og jeg leter etter de samme utsnittene når vi er sammen ute i naturen. Jeg med kameralinsa og han med utsnitt-hjelperen, papir og blyant, ofte er det faktisk de samme motivene vi begge tiltrekkes av. 🙂 Det er mye spennende som skjer på Henriks skole, så om du er nysgjerrig, eller om du ønsker å bli en god tegner og/eller maler, burde du registrere deg på b9galleri skolen, det er helt gratis å registrere seg. Plutselig så kommer akkurat det kurset du trenger eller ønsker å bli med på.
Festningen og Møringa med utsnitts-hjelperSkissene er klare, akvarellfargene venterAkvarell av Henrik
Fra skisse blir til akvarell
Tilbake sitter jeg igjen med mange gode følelser, opplevelser og sanseinntrykk fra denne deilige dagen nede på Møringa og jeg håper at dere som leser også har kost dere med egne og mine opplevelser gjennom helgen.
En ensom majestet mot nye mål
Lurer du kanskje litt på hva jeg skal bruke alt glasset til?, planen er å lage bilder når jeg har fått nok glass. De kommer jeg nok til å dele etterhvert, både her og på B9 galleri på facebook. Så istedenfor å tenke på glass som noe farlig og stykt kan du også tenke på det som noe vakkert..