Tag Archives: Santa Lucia

13 Desember – Hennysway Julekalender

I dag er det Santa Lucia dagen, mange barn har store forventninger og tradisjoner knyttet til denne dagen i desember.
Men det har også mange voksne rundt om i verden.
La oss bli litt mer kjent med Lucia, personen som ble en skyttsengel og legende.

Visste du at… Luciasangen opprinnelig ikke hadde noe med personen Sankta Lucia å gjøre, men at det var en vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia? I den norske versjonen, som baserer seg på Arvid Roséns “Natten går tunga fjät”, har derimot Sankta Lucia (Den hellige Lucia fra Sicilia) fått betydelig plass.

Det brukes både Santa, Sankta og den hellige foran Lucia når hun omtales

Den hellige Lucia (1473-74)
13 Desember – Hennysway deler

Den hellige Lucia skal ha blitt født i 283, og led, i følge tradisjonen, martyrdøden i 303 under keiser Diocletian. Hennes legende, nedtegnet lenge etter hennes bortgang, følger stort sett det samme mønster som andre kvinnelige martyrers rundt den samme tid, og det råder usikkerhet rundt de enkelte detaljer.

Hennes festdag er den 13. desember, og hennes attributter i bildekunsten er, foruten martyrpalmen, også et par øyne – hun skal ha fått sine egne øyne stukket ut i sitt martyrium. Hun er derfor blindes spesielle skytshelgen.

Lucia-markering er også vanlig i de nordiske land, spesielt i Sverige hvor den fikk en veritabel renessanse i 1927. Det bør nevnes at den svenske feiringen også har sterke innslag av før-kristne tradisjoner.

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

Hva vet vi om Lucia ?

Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født i 280-årene i Siracusa (Syrakus) på Sicilia som sagt.
Og det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene, som hun hadde fått av moren,til å gifte seg for å gi gaver til byens fattigste. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytsengel for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene.

En ganske trist og voldsom historie egentlig, usikker på om barna i barnehagen og barneskolen får innblikk i den, på denne dagen.

 Enrico Caruso (1873-1921)
Men hvorom allting er – vi hører Teodoro Cottraus Santa Lucia med Enrico Caruso (1873-1921) i et over hundre år gammelt opptak (februar 1916).
Hvordan feirer vi Lucia dagen da? og gjør vi det likt?

I Norge feires luciadagen særlig i barnehager og på skoler. Barna går i lysprosesjon og synger luciasangen, «Sankta Lucia». Prosesjonen ledes av ett av barna, som er kledd ut som Lucia i hvit kjole og med lyskrans på hodet. De andre barna kler seg som stjernegutter og terner, i hvite kjortler og med hodekranser. Å bake eller spise lussekatter er også en del av tradisjonen.

Luciafeiringen har antakelig røtter i flere forskjellige tradisjoner. I Norden blandet feiringen av helgenen Lucia seg med gamle tradisjoner knyttet til Lussinatten, natten til 13. desember da vetten Lussi og andre onde makter var på ferde.
Noen forskere mener at luciafeiringen også er inspirert av figuren Christkind fra Tyskland. Christkind er et hvitkledd barn eller ung jente med krone på hodet. Ifølge tradisjoner fra noen områder, deler Christkind ut julegaver til barna, enten alene eller i følge med Nikolaus den hellige.

Luciafeiringen kan også ha røtter i stjernespill fra middelalderen. Stjernespill var tradisjonelle skuespill (med sang) oppført av stjernegutter på helligetrekongersdag der en hvitkledd engel og lysinnsamler deltok.

I kunst og folketradisjon fremstilles hun med en krone av levende lys. Lys ble også en viktig del av minnefesten for henne, som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen. Allerede på 500-tallet var hun en populær helgen. Så langt nord som i England var to kirker innviet til henne før år 800.

Også i Norden har Lucia vært dyrket. Skikken var vanlig i svensk overklasse også på 1600- og 1700-tallet. Det er usikkert om folk i Norge har tatt vare på tradisjoner om Lucia etter reformasjonen, slik det ble gjort i Sverige.

I dag har denne feiringen blitt fjernet fra flere barnehager og noen har erstattet den med lysfest. Norge er i endring og det å være et flerkulturelt land kan forårsake at også våre tradisjoner og skikker må endre tradisjonelle feiringer utenfor det private hjem.
Men om det blir fjernet eller endret i barnehage og på skole, kan det fortsatt feires i de tusen hjem.
Kanskje det også er litt bra at det er noen felles rom for barn, der ingen religion får større plass enn andres? det mener vi helt sikkert ikke likt om men endring betyr ikke fjerning av tradisjonen. Endringen går ut på hvordan dagen skal markeres og utøves.

For vi kommer ikke bort ifra at selv dette er en tradisjon, så er dette først og fremst en feiring forbundet med katolsk og protestantisk høytid, så vi kan kanskje ikke pålegge alle å delta på dette.
For meg er dette kun en av mange tradisjoner i desember måned, hverken mer eller mindre.
Jeg liker sangen, sagnet, og lussekatter, men det kan jeg kose meg med hjemme hos meg selv.🎆🎄

Lussinatt
St. Lucia malt av Niccolò di Segna (ca. 1340)

I Norge har lussinatt eller lucienatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.

I norsk folketradisjon fremstår «Lussi» både som vettenavn og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Luciadagen er markert på ni av ti norske primstaver, men det er store variasjoner i symbolbruken. Av de merkene som kan tolkes, er kors, tre og et halvt tre de vanligste.

Lussi eller Lussitrollet har folk oppfattet som en farlig kvinnevette som var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Da måtte ingen være under bar himmel. Den kvinnelige skremselsfiguren er også kjent i Europa, men står i sterk kontrast til den kristne Lucia-skikkelsen. Slike fortellinger kan skyldes at Lucia har blitt assosiert med djevelnavnet Lucifer og fått trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden. «Lussiferda» var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julas «åsgårdsrei».

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man på denne måten døren for årets skumleste tid. Dette var også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre. Det var knyttet mange uhyggelige forestillinger til denne tiden, og perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger».

For å passe på seg og sine laget man kors av tjære eller skar inn kors over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.
Lussinatten kom Lussi for å kontrollere at arbeidet til julefeiringen var i rute. Alt grovarbeidet til jul som tresking og spinning skulle nå være unnagjort, og baking og brygging være i gang. I den forbindelse opptrer Lussi mange steder som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at julematen lages og fristene overholdes. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!».
Alt dette måtte være ferdig da. Oppdaget hun at noe av dette ikke ble respektert, ble hun så rasende at hun kunne rive ned den øverste delen av pipa og slå i stykker alt som fantes på skorsteinen.

Når Lussi opptrådte slik, gjorde hun det trolig som en representant for underjordsfolket.
I flere sagn er hun nemlig Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Og hulderfolket, som selv hadde gleden av julefeiringen, voktet nøye på at skikk og bruk ble holdt i akt og ære, og hjalp folk som kom ut av tidsregningen.

Eventyret om Huldra, fløyta og fela-(fra Ninas Juleeventyr II) Her møter den lille gutten huldra i skogen slik jeg ser det for meg. – Henrik Ruud
Hvorfor spiser vi Lussekatter?, hva har det med Lucia å gjøre?

Lussekatter er gjærbakst som bakes til Luciadagen. Skikken kommer opprinnelig fra Sverige, men tradisjonen har blitt en fast matskikk i førjulstiden i Norge også. Vi har også lånt navnet på bakverket fra svenskene. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært «döfvelskatt» eller «dyvelskatt», som betyr «djevelkatt».

 

Skikken med lussekatter skal ifølge en teori ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en Kristus-skikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

Safran symboliserer sola og lyset. Spiralformene som er et gjennomgående tema i de ulike figurene i bakverket, er også eldgamle symboler på sol og liv. 

Fra gammelt av fikk gjerne buskapen i Sverige noe ekstra godt, en «lussebit» for å verne seg mot onde makter den farlige lussenatten.
Etter hvert ble det skikk at også menneskene fikk en ekstra god frokost på Luciadagen.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig på storgårder i Vest-Sverige at en ung kvinne, utkledd som engel med en krans av levende lys i håret, serverte lussefrokost for herskapet før soloppgang på Luciadagen. Dette er sannsynligvis opphavet til skikken med servering av lussekatter.

TANGZHONG LUSSEKATTER

Lussekatter bakt på tangzhong metoden som gir ekstra luftig og saftig bakst. Slipp fantasien løs og bak dine egne til Luciadagen 13. desember.

INGREDIENSER
Jevning

80 g hvetemel
4 dl melk
250 mg safran eller ½ ts gurkemeie

Deig

150 g smør
920 g hvetemel
1 ½ dl sukker
2 ts tørrgjær
3 dl melk
1 egg

Pynt

1 sammenvispet egg til pensling

1 dl rosiner til pynt

  • Slik gjør du
  • Lag jevning ved å røre mel, melk og safran sammen til en klumpfri røre i en kjele. Varm opp under omrøring til en tykk røre. Avkjøl deretter røren litt.
  • Skjær smøret i små terninger og la det bli mykt i romtemperatur.
  • Bland sammen mel, sukker, tørrgjær, melk og egg i en bakebolle og hell i jevningen. Kjør blandingen i kjøkkenmaskin på lav hastighet i 15 minutter. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen deretter i 15 minutter til.
  • Dekk bakebollen med plast eller et fuktig klede, og la deigen heve i ca. 1 time eller til dobbelt størrelse.
  • Ta deigen ut på et lett melet bakebord. Del den i 30 like store emner, trill deigen til fingertykke pølser, form lussekatter av emnene og legg dem på en bakepapirkledd stekeplate.
  • Dekk lussekattene med et klede, og la dem etterheve i ca. 1 time til dobbelt størrelse.
  • Pensle lussekattene med sammenvispet egg og pynt med rosiner.

Stek lussekattene midt i ovnen ved 220 °C i 8-10 minutter.
Avkjøl på rist.

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 13 Desember disse årene?

2004

Pappa har jobbet sent, vi har bakt Benji`s Julekaker, lagd dekorasjon og pyntet masse mer 😅


2006

Kjøpt Juletre, Benjamin hadde juleavslutning, det var koselig.


2012

Lussekatter, lest inn eventyr og lagd brente mandler i dag.

Kontrastenes år 2016

2016

I dag har jeg ikke gjort noe, alt er så svart. Lite forståelse å få der det burde kommet fra. Hvem skulle trodd….


Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Vi baker sjakkbrett kaker 🥮

Jul i Hua Hin, Jul hos farmor og Jul i Horten ❤️

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 13 Desember

For å få den riktige Lucia stemningen legger jeg ved luciasangen, sunget av våre barn Naomi og Benjamin.
Ingenting er vel vakrere enn barnesang denne 13 desember på selveste Santa Lucia dagen.

Lucia sangen 1 og 2 vers

Benjamin Liam Ruud
Naomi Anina Ruud

Legger også ved en påminnelse om at denne dagen er viktig for mange, også de som ikke har langt lyst hår.

Ingrid Bjørnov – Slaget om Santa Lucia
Følg Hennysway Julekalender, du finner den under Desember i menyen under dagbok.