Tag Archives: ro

RS Noatun – ved Oslofjorden

Konferanse og selskapslokalet på Langrunn i Horten

Langgrunnveien 34, 3186 Horten
booking@rs-noatun.no

Besøk deres facebookside for mer informasjon og bilder, trykk på ikonet under.

Dette tilbyr RS Noatun blant mye annet

Livets store anledninger i nydelige omgivelser ved Oslofjorden.
Fra dåp, konfirmasjon, bryllup, minnestund eller gjenforeningstreff og jubileum.
Skal du på kurs? Vi tilbyr overnatting direkte på kursstedet. Våkne opp til vakker utsikt og deilig frokost. 

Vi har 51 flotte, moderne hotellrom med plass til totalt 200 personer. (kilde: deres nettside)

RS Noatun Restaurant

Ja RS Noatun har mye å tilby, men for oss som kun bor en kort tur unna er dette også et utrolig fint sted.
Det ligger kort vei fra ferja, du sykler eller går forbi på kyststien og det er godt med parkering om du ønsker å kjøre dit for et godt måltid.

Vi har tatt turen innom flere ganger når vi er ute på våre turer langs kysten.
Noen ganger kun for en kaffe pause og andre ganger fordi vi ønsker noe mer.
De har utrolige åpne lyse og moderne lokaler, det er smakfull design,
store vinduer ut mot Oslofjorden eller rett på dekket nær vannet.
Store områder for barn å leke og mye spennende å utforske.
Her kan du bade fra bryggen ved restauranten også 😍

Etter en varm og lang tur langskysten med et avbrekk i en blomstereng på Borrehaugene begynte vi begge å bli sultne.
Her på RS Noatun er det et godt utvalg til gode priser.
Her blir du servert førteklasses mat med en service på samme nivå.

RS Noatun har både take away meny og meny for restauranten
Skann bildene under for å se meny 🤩

Vi valgte oss hver vår pizza i dag med en alkoholfri øl, men de serverer også alkohol her på RS Noatun.

Henrik tok en Pizza Salami med oliven, basilikum og soltørkede tomater.
Bunnen er selvfølgelig italiensk og pizzaen stekes i stenovn.

Jeg tok en Pizza Margarita med mozarella, cherrytomater og fersk basilikum, også denne med italiensk bunn og stekt i stenovn.

Maten var utrolig god, anbefales virkelig 👌🏻 og med servicen og en utrolig hyggelig servitør ble dette en utrolig god mat opplevelse.
Og den ble faktisk mye bedre enn jeg hadde tenk da vi satte oss ned for å slappe av etter en lang tur.

Ingen tvil om at vi kommer tilbake flere ganger, det er mye jeg ønsker å smake på her.

Her har du alt fra naturopplevelse, kreative områder, nydelig design og best av alt god mat.

Tusen takk for maten og servicen 🤩

Bilder under er fra syrin hekken ved ute bordene og veikanten på utsiden. 🌸

Vet du hva Noatun egentlig betyr:

Njord er far til Frøy og Frøya og bor i hallen Noatun, som betyr skipstunet.
Njord hører til gudeslekten vanene, og han kommer til Åsgard som gissel, utvekslet som en del av fredsforhandlingene etter krigen mellom vaner og æser.
Les mer om Norrøn historie, da for du mer ut av ditt besøk på Borrehaugene, som er et område nær RS Noatun.
Det forklarer kanskje navnet til dette stedet Noatun = Skipstunet 🤩

Fra et annet besøk på RS Noatun med mange bilder av området rundt.

Vakre historiske Borrevannet

Våknet til nok en nydelig dag med strålende sol og varme.
Selv om turene våre ikke er så lange, inneholder de mye og det er ekstra slitsomt når solen steiker på litt utrente kropper 😂

I dag hadde jeg litt lyst til å besøke mine barndomsrøtter og jeg gledet meg også til et gjensyn med fugletårnet på Vassbånn.

Så vi parkert ved golfbanen og ruslet mot den vakre stien langs golfbanen og videre ned til stien parallelt med Borrevannet.

Dette er et vakkert område, og grønnfarge spektret i seg selv gir meg en ro.

Det er ikke så mye mennesker her på denne stien, ingen som plinger med sykkelbjeller eller haster løpene forbi.
Det skaper en ekstra god tilstedeværelse og gir meg rom for å bare være tilstede i nuet uten forstyrrelser.
Og for meg er det jo nettopp det jeg søker når jeg går ute i naturen, bare være tilstede under raslende ferske blader, kvister som knekker under fotspor og fugler som villige forteller sine historier fra busker, trær og kratt.

I solens varme stråler, i naturens magi, Vi finner ro og glede, under himmelens blåe magi.

-Hennysway-

Vel oppe på haugen du ser på høyre bilde tar du ned til venstre, det er vanskelig å ikke legge merke til dette fantastiske kråkeslottet, og det er en god følelse for meg at dette nettopp er satt opp, for at jeg og andre skal kunne sitte i ro med en kikkert eller et kamera å bare se på mangfoldet og de sjeldne truende fugleartene her nede på Borrevannet.

Vi blir ønsket velkommen av en Svarttrost som er i ferd med å innta et næringsrikt måltid.
Det lover jo bra, og nettopp Svarttrosten er Henrik sin favoritt fugl.

Borrevannet er et nasjonalt viktig fugleområde med ca. 255 registrerte fuglearter.
I tillegg finnes en særegen vegetasjon og et frodig planteliv her nede.   
Det er registrert flere sjeldne og utrydningstruede fuglearter som åkerrikse, vannrikse, gresshoppesanger og rosenfink.
Rørdrum er også påvist ved noen anledninger, gleder meg til en dag og kunne fange noen av disse med objektivet mitt.

Fugletårnet på Vassbånn, er et sted så vakkert og fritt,
Hvor du ser fugler danser i luften, og naturen synger sitt slit.
Fra tårnet ser vi ut over Borrevannet, med ro og fred i sinn,
En oase av stillhet, hvor hjertet finner sin takt.
I fugletårnet på Vassbånn, i naturens skjønnhet og prakt,
Lar vi tankene fly, og sjelen finner sin plass.

Ja det er umulig å skrive om dette stedet uten å bli lyrisk, jeg blir faktisk rørt av naturen.
Samtidig som jeg blir litt lei meg over at så mange ikke forstår at naturen er svaret på så mange hverdagslige utfordringer, psykiske utfordringer og livsstilssykdommer vi har i dagens samfunn.
Vi bryr oss ikke lenger, tar ikke vare på, eller verdsetter det som er gratis og enkelt, men samtidig så livsviktig for oss alle.

Etter en stund her oppe i tårnet vandrer vi videre nedover stien.

Vi finner oss plutselig ved en liten fjellhylle å bare stirrer utover mangfoldet og livet på vannet.

Uflaks for meg befinner de fleste av disse fugleartene seg akkurat nå på andre siden av Borrevannet, og selv med mitt nye objektivt er det akkurat litt for langt unna til skarpe gode bilder.

Men også i dag får jeg øye på en fugleart jeg aldri har sett før, den kalles Toppdykkeren på Norsk. (Great crested grebe)

Her i full flørt med dansende fjærflotte hoder, danser de med halsene i myke jevne bevegelser.

naturepic
Toppdykkeren er en vakker fugl med en silkeglinsende fjærdrakt og en særpreget hodepryd. Under paringspillet om våren reiser, sprer og rister fuglen på hodetoppen

Et par Stokkender (Mallard) kom også flyvende og svømmende forbi, den har jeg sett mange ganger men den er allikevel utrolig vakker med sitt grønn blåe fargespill på hals og hode.
(legger ved et par tidligere bilder også).

Det er helt nydelig å bare sitte sånn, helt stille å bare iaktta naturen og livet fra denne fjellhylla, bare være tilstede akkurat i dette sekund.

Så vidt det er får jeg øye på en Grå hegre, helt i enden av Borrevannet.😍

Hegre – Ardeidae

Gråhegren er en ca. 1 meter høy vadefugl med lange bein, spisst nebb og et vingespenn på hele 175 cm.

Her flyr den over Borrevannet 🤩

Vi gikk videre nedover stien, og på høyre side åpnet det seg litt opp og Semb hovedgård kom til synet.

Men visste dere hvor gammel denne gården faktisk er, og dens historie?
Det gjorde ikke jeg og det er jo slike ting som gjør meg nyskjerrig. Så etter noen søk kom det fram noen historiske godbiter.

Semb Hovedgård har røtter tilbake til middelalderen. Den ble først nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet.
Gården har vært eid av flere adelige familier gjennom århundrene.
På 1800-tallet ble gården kjøpt av familien Semb, som ga den navnet vi kjenner i dag.
Sembs historie er like mangfoldig som gårdens eiere opp gjennom tidene.

Man regner med at det var bosetting ved Borrevannet så langt tilbake som for 5000 år siden – funn i områdene rundt Borre Golfbane tyder på dette.
Noen mener faktisk at Vestfold kongene fra gammelt av kan ha hatt sitt hovedsete her på Semb, det er viktig informasjon å ha med seg inn i nåtiden.

Det er mange historiske plasser rundt Borrevannet, fra den gamle husmannsplassen ved Ramsli, går du videre mot kjærlighetstreet. En stor ærverdig Bøk, der mange har lagt igjen sin signatur på treets kropp.

Rett i nærheten her ligger også restene etter en svært gammel boplass. Her bodde det jegere og fiskere for flere tusen år siden.
Da sto havnivået hit, ca. 40 m høyere enn i dag.
Området er ikke gravd ut, men det er gjort steinalderfunn også her. Langs veien sørover får du innimellom også flott utsikt ned mot Borrevannet.
Denne innsjøen, altså Borrevannet ble faktisk dannet for 8-10 000 år siden, da isen trakk seg tilbake.
Kanskje det er nettopp derfor du finner så mange sjeldne fuglearter her.

Franz26 – Pixabay

Turen nærmer seg slutten , og vi smyger oss ved stien rundt hovedgården.

Selv ved parkeringsplassen må jeg stoppe litt opp og ta innover meg at det også her er historiske hauger, og alt annet enn golf på nyklipte gressplener.
Endring er veldig bra men hva med å lage noen historiske skilt og gjøre nye generasjoner litt kjent med hvilket område de faktisk tråkker rundt i.

Haugene nær golfbanens parkeringsplass skjuler nemlig seksten branngraver fra eldre jernalder.

Hele dette området, mitt barndoms sted og min barneskole hviler på eldgammel historie vi knapt snakker om i dag.

Under Granly skole er det blitt gjort funn helt tilbake til 2500 til 1500 år f. vår tidsregning.
Funn som flint dolk, flintspyd og grov skafthullsøks.
Her har det vært mange boplasser gjennom årtusener helt fra Borrevannet og ned til Tveiten.

På raryggen fra vold til Tveiten, altså rett ved Granly skole ble det også funnet et vikingsverd fra ca. år 900 og en rekke graver som nå er jevnet med jorden.
Det var også funn av stolpehus og kokegroper, og alt det var kun i topplaget av morenejorden.
Utgravinger har ikke vært gjort (kilde: Borreminne 1997)

Det synes jeg er så forferdelig trist å tenke på, både Adalsborgen, Adalstjern og denne raryggen fra Vold til Tveiten har liksom gått litt i glemmeboka. ( blitt slettet fra historien vår).
Det får meg til å tenke på hvordan vi ser på vår egen eksistens og hvor lite verdt vårt ego og tilstedeværelse egentlig er.


Men tenk litt på det dere som går og har gått på Granly skole.❤️

Kanskje det var hans sverd de fant?

I en blomstereng på Eirs grav

Helgen fortsetter å servere oss varme solfylte dager, og for to middelaldrende voksne som vi jo er nå må vi bare ut på tur.

Og her hvor vi bor trenger du ikke dra langt for å befinne deg omringet av vakker natur, mystikk og truede arter.

I dag startet vi fra RS Noatun på Langgrunn, kyststien fram til Borrehaugene er kanskje ikke så lang tur men her er det rom for flere avstikkere og utallige plasser for pauser og fotografering.

Det jeg hade gledet meg til å se var Hettemåkene og Tjeld, som på denne tiden av året er i full gang med å sikre neste generasjon.
Jeg ble både glad og positivt overrassket når jeg så de fantastiske rugekassene langs strandsonen, de hadde jeg ikke lagt merke til året før.

Og her var ikke en kasse ledig for innflytting.

Jeg er en fugle elsker og det varmer hjerte når jeg ser hvordan disse blir tatt vare på.

Videre bortover stien fant vi en av våre favoritt pause steder, det er noe med akkurat denne plassen, mangfoldet av stein-arter som viser en reise gjennom årtusener med mønstre og fargespill, som får historier til å poppe opp i hodet mitt.

Gamle steiner i bølgeskvulp,
Tidens spor i deres kulp.
Fortidens visdom de bærer stolt,
I havets sang de evig ruller og stille forteller…..

-Hennysway-

Vi går videre inn på denne historiske stien, folk haster forbi på sykkel og i løpefart men jeg smyger meg langsomt og snakker med alt det vakre jeg finner på stien.
Jeg blir nesten litt sentimental av å tenke på at mine spor tråkker på samme sti som mennesker flere tusen år tilbake.

På vei inn i Borreparken eller vikingenes gravplass, er det alltid visdom i hvert vindkast.
Jeg blir alltid ekstra stille og ærbødig når jeg beveger meg mellom disse gravhaugene.

Og i dag ble dette vår neste pause sted, midt oppå en av haugene lengst unna hovedinngangen, midt i en blomstereng.

Det å ligge slik midt i en blomstereng og kikke opp på himmelen og dens mysterier, gjør meg ekstra våken i sinnet.

Og i mens Henrik sovner, blir jeg liggende å lage historier her på denne gravhaugen.

På Eirs grav ligger vi

Et lite eventyr fra Hennysway

I en tid lenge før vår egen, levde det en høvding på Borre.
Hans eneste datter, Eir, var kjent over hele Åsgaard for sin kjærlighet til naturen.
Hver dag danset hun blant de ville blomstene, fuglene, biene og trærne. Hennes glede smittet over på alle som så henne, og hennes latter var som musikk for skogen.

Eir kunne danse slik i timesvis, som om hun var en del av naturen selv. Hun kjente hver sti, hvert tre, og hvert rede i denne omkring liggende skogen.
Fuglene sang med henne, biene svermet rundt henne, og blomstene bøyde seg for å hilse henne velkommen, hvor enn hun gikk.

Men en morgen, da solen steg over horisonten, våknet ikke Eir til denne verden.
Høvdingen var sønderknust.
Han kunne ikke fatte at hans vakre datter, som hadde brakt så mye glede til verden, var borte for alt og alltid.

Med tungt hjerte bestemte han seg for å gravlegge henne i en haug på Borre.
Han ville at hun skulle hvile blant de blomstene og trærne hun elsket så høyt.
Og sammen med landsbyboerne plantet han alle slags ville blomster på haugen hennes.
Slik at Eir`s ånd skulle være omgitt av den skjønnheten hun hadde verdsatt så høyt i livet.

Tiden gikk, men sorgen lettet aldri helt for høvdingen og landsbyboerne.
Men hver gang noen besøkte Eir`s haugen, kunne de føle en fred som var like dyp som skogen selv.
Fuglene fortsatte å synge, biene fortsatte å sverme, og blomstene blomstret i all sin prakt.

Det ble sagt at Eir`s sjel fortsatt danset der blant blomstene, biene og fuglene.
Og når vinden blåste gjennom skogen, kunne man nesten høre lyden av hennes latter, som om hun fremdeles var der, dansende blant naturens underverker.

Og slik lever Eir videre, ikke bare i minnene til dem som elsket henne, men også i naturen hun var og fortsatt er en del av.
Haugen på Borre står fortsatt, dekket av et teppe av ville blomster, et evig monument over en ung kvinne som fant sin lykke blant naturens mirakler.

Ja det blir alltid historier ved slike plasser for meg, og nå når jeg ligger der og lytter inn til haugens hjerte, blir Eir levende også for meg.

Etter en fantastisk fantasi reise, fortsatte vi turen gjennom skog og langs kyst.

På veien fra Borre haugene fikk jeg også et møte med en ganske vennelig og trygg Kaie.

Med en majestetisk gange, gikk den målrettet i retning en av de store gravhaugene.

Kaiene er mindre enn kråkene, på avstand ser kaier svart ut men har en mørkegrå halsside og nakke, i motsetning til kråker som har grå kropp med sort hode og vinger. Lyden er kort og støtvis “kja” gjentatt i serier, den kan enkelt skilles fra kråkers hese “krra krra krra”.

Ut fra denne mektige gravplassen og ned mot kysten beveger vi oss videre etter en reise i tid og sted.

Horten er en vakker by å bo i på denne årstiden, iallefall for meg som elsker skog, blomster og fugler.
Men også fordi naturen gir meg historier, tidsreiser og gjensyn med følelser og øyeblikk jeg ikke kan beskrive med ord.

Nede ved kyststien ser jeg en Tjeld (Eurasian oystercatcher) på en stein står den og ser mot rugekassen, en trofast partner venter på å dele ansvar og rolle.

Tjeld (Haematopus ostralegus) er en fjæretilknyttet fugleart som tilhører tjeldfamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Tjelden er en karakterfugl for kystområder rundt om i Europa.
Den største konsentrasjonen av tjeld i Europa fins i Vadehavet ved Nordsjøen og i tilgrensende landregioner.
Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl (på færøysk: Tjaldur) og landskapsfugl

Så får jeg også øye på en fugl jeg ikke har sett her nede tidligere, ved å bruke Henrik sin fugleapp, “Fugler i naturen”, fant jeg raskt ut at dette var en Gravand.

På sporet i Naturen – applikasjon – fuglearter

Gravand (Tadorna tadorna) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører andefamilien.
Det norske navnet kommer nok av at denne anda ofte graver en meterlang gang i jord eller sand inn til et reirkammer, men den hekker også under store steinblokker, båtnaust eller tette einerbusker.

Gravand – Tadorna tadorna

Før vi nærmet oss RS Noatun for en pause i solen med et fantastisk måltid og noe kaldt å drikke fikk jeg nok engang øyekontakt med en av de truende hettemåkene som iallefall dette året sørger for nye generasjoner.

Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) er en av de vanligste måkene. Arten er utbredt i den palearktiske sone, men i Norge er den i tilbakegang og ble mellom 2015 og 2021 oppført som sårbar i Norsk rødliste for arter. I 2021 ble imidlertid den norske rødlistingen skalert opp til kritisk truet, med referanser til reell tilbakegang i populasjonsstørrelsen.

Så denne turen ble virkelig en storslått reise på alle mulige måter, og etter et måltid på RS Noatun, ble det sofa strekk på et slitent fantasi hode.

Vil du lese om RS Noatun og alt det nydelige du kan spise her?

Sjekk innlegget under 🤩

Reverompa under skyfri himmel

Kroppen er litt ekstra sliten etter en nasjonaldag med folkehav, høyhæla sko og steikende varme.

Flaggene hos lille Liam måtte tas ned og blomstene skrek etter vann.
Men jeg følte jeg trengte en tur ut i skog og natur, om ikke annet for å nullstille meg.
Finne roen og fjerne støyet fra i går, et av stedene vi stadig drar tilbake til er Reverumpa. Her er det mange flotte avslappingsoner oppe på fjellhyllen over strandlinjen.

Og etter en kort tur inn på den grønn dekkede skogstien befant vi oss plutselig på andre siden av fjellspissen.

Også her på Reverumpa er Tjeld og Ærfugl et nydelig syn å oppdage.
Begge disse fugleartene har et vakkert særpreg.

Og det er slik jeg reparer meg selv, etter Benjamin sin død er 15 og 17 mai veldig tunge dager, og det krever mye av oss begge å ta disse dagene tilbake, minnes de med sorg men også glede over alle de fantastiske minnene vi har fra tidligere 17 maier.
17 mai var virkelig Benjamin sin dag, han elsket dem, alt ved denne dagen var glede for han helt til den aller siste 17 maien i 2015.

Alltid pyntet med dress og slips, stolt i toget med egen klasse eller med tidligere lærere fornytt barnetrinn. Han stilte lykkelig opp 🥰

Å slike minner gir både glede og sorg, alle smilene og alle møtene denne dagen tar ekstra på.
Så 18 mai er vi begge ganske tomme og det er derfor vi søker naturen, den enste medisin som hjelper og fyller oss med energi.

I skogens stille sus og sang, finner sjelen balsam i sorgens fang.
Mellom trærnes , helbredes såret, og finner en hvilende favn.
Naturens kraft, er så vis og mild, den lindrer smerten, og gir oss trøst og sorgens smerte stilner, i denne vennlige skogens armer.

-Hennysway-

Så her på denne fjellkamen leger vi vår sjel i stillhet, sakte fylles vi igjen av god energi og livskraft igjen.

Skog og vann har alltid hatt denne effekten på meg, selv som barn.
Der hvor jeg vokste opp var skogen vår lekeplass, og det var hit jeg gikk når noe var tungt.
Her i toppen av et tre kunne jeg sitte å bare fantasere, eller midt blant ville blomster og maur kunne jeg ligge å bare se opp på himmelen og lege meg selv.

Idag som voksen vet jeg at skog og natur har en god effekt på psykisk helse, tidligere bare følte jeg det.

Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen, og forskning viser at naturen er beroligende, gir mer energi og motvirker stress og negative tanker.
Så ja dette er den aller beste medisin for oss begge ❤️

Så etter noen timer her i stillhet vender vi nesene hjem igjen, og til tross for en vanskelig dag som 17 mai er for oss, hadde vi en fantastisk fin feiring denne dagen helt i ånd med Ruud Familys tradisjoner.

Takk Reverompa for din magiske medisin ❤️

Flere innlegg fra Reveromp i Horten

Gå gjerne inn på siden Ut på tur med hennysway, der finner du mange fantastiske tur forslag både i Horten og Tønsber. Ja egentlig over hele Vestfold.
Kos deg og nyt naturens medisinske effekt.

Aurora på en helt vanlig fredag

Det er alltid litt stress å måneds-handle i Sverige, men vi sparer så mye penger og tid på å gjøre dette, så motivasjonen er høy for å bare bite tennene sammen å dra rett etter jobb.

Ekstra kaos med lange køer både inn på ferja og av ferja i Moss.
Så vi ble allerede der endel forsinket.

Enkel middag rett etter jobb

Allerede på ferja la jeg merke til at himmelen hadde et vakkert lys over seg og jeg måtte ta et bilde av det sterke fargespillet i vannet.

Selv gjennom skitne vinduer glittres sjøen av lysstrålene

Vel framme i vårt kjære naboland, handlet vi det vi pleier, vi er veldig strukturerte og det er sjelden noen impuls kjøp. Vi vet hva vi trenger for en måned og vi vet hva vi sparer penger på.
Ikke alle varene er så mye billigere enn i Norge men ved å kjøpe alt her, drar vi også sjeldent til butikken i Norge noe som sparer oss for små handel og sulthandel.

11. mai skulle det også feires den store Eurovision finalen og vi hadde bestemt oss for at denne feiringen skulle vi gjøre ekstra stor denne gangen 🤩 musikk elskere som vi er, er det viktig å hylle musikken, kose oss med ekstraordinære show etter toner og produksjoner.
Og for å gjøre det lille ekstra på en helt vanlig lørdag måtte vi innom butikken med party utstyr.

Vi er klare for Eurovision 2024

Litt ekstra ble det, da både Naomi, Roberto og Noah hadde sagt at de ønsket å se finalen sammen med oss.
Vi var ikke sikre på om det kom til å skje, men litt ekstra party utstyr er bare gøy å ha liggende til den rette anledningen.

Med bilen full av matvarer og party utstyr var vi nok engang enig i at dette er lurt og at når vi endelig har kommet oss hjem og våkner i morgen, gjør vi det med huset fult av god billig mat og trenger ikke tenke på annet enn melk og brød den nærmeste måneden.

På vei hjem fra Sverige var det nok en vakker himmel å se, det er så magisk å se hvordan himmelen endrer seg og holder det vakreste og varmeste lysshowet av og til.
Jeg blir helt målløs over hva himmelen gjør med meg, dens ville og frie væremåten for meg ofte til å tenke på hvorfor vi som bor her rett under ønsker å binde oss selv til regler, rutiner og alt det umenneskelige og unaturlige vi gjør.
Hvor galt kunne det gått om vi levde litt mer med og i naturen? uten alt det falske vi kaller trygghet rundt oss.
Hmm, ja skal ikke dra den lengre enn det, men jeg blir altså litt vemodig når himmelen danser fri rett over hodet mitt.

Himmelen brenner og varmer to slitne kropper.

Vel hjemme er det nok en time med deling og frysing av varer. Rydding og sortering av kjeller og skap.
Endelig ferdig!

Etter en dusj, tok jeg turen ut på verandaen med et glass vin, nok engang ble jeg sittende å bare stirre mot himmelen.
Plutselig fikk jeg øye på noe vi sjeldent ser her midt i sentrum, hvor gatelys og lys fra hus forurenser nattehimmelen.

Men der rett over hodet mitt, danset Aurora…..❤️
Vakre Aurora i grønt, rosa og lilla.

Auroras dans – i skumringens stille

"I skumringens stille, danser Aurora fri,
Et fargesprakende symfoni, for alle å bli.
I nattens hvisken, maler hun himmelen vår,
En himmelsk ballett, der drømmer får svar."

-Hennysway-

Aurora, også kjent som nordlys på den nordlige halvkule og sørlys på den sørlige halvkule, er et naturlig fenomen som oppstår når solvind fra solen kolliderer med magnetosfæren rundt jorden.
Dette skjer hovedsakelig i polarområdene, hvor partiklene fra solvinden blir trukket ned langs jordens magnetiske feltlinjer og kolliderer med atmosfæren.
Aurora kan variere i farge og intensitet avhengig av hvilke gasser i atmosfæren som blir påvirket av solvinden, og er en av naturens mest fantastiske og fascinerende fenomener.

Og denne gangen her hos meg ble det altså en rosa, lilla, blå himmel med snev av grønne og hvite stråler nedover…..

Det er jo bare helt fantastisk og et bilde på alt det vi har rundt vår lille jordklode som vi heldigvis ikke kan kontrollere ennå.

I morgen er det Eurovision 2024, og vi gleder oss til en Lørdag fylt med musikk og show.
Musikk er glede, sorg, ettertenksomhet og frihet på en gang. men dessverre er det mennesker som også styrer her, så helt fritt blir det kanskje ikke.


“Aurora, himmelens maleri, hvor stjerner danser og natten blir til et eventyr av farge og lys.”

-Hennysway-

Solnedgangens glød over Reverompa

En kveldstur til Reverompa er alltid en fornøyelse, og kanskje spesielt nå på varmere vårkvelder.

Det å bare sitte i stillhet å observere solnedgangens spill i vannflaten, se fuglearter i full gang med å redde artens nye generasjoner, det er rett og slett magisk vakkert.

Reverompa i solnedgangens glød

I solnedgangens glød, på himmelens brennende bånd,
Fuglene danser i lysets trylleklang.
Med vinger utstrakt, i frihetens dans,
De maler et bilde av skjønnhet og trans.

Reverompa speiler himmelens flammende farge,
Som en magisk portal til en annen verdenes age*.
Vannets ro bevarer refleksjonens ro,
En drømmende symfoni, en fortryllende sjø.

Fuglene svømmer i gyldne streker,
Som penselstrøk i naturens mesterverk.
I solens farvel og nattens komme,
Fortsetter de sin dans i drømmenes summe.
-Hennysway-

*Age betyr ærefrykt, respekt eller frykt.

Ærfugl (Somateria mollissima)

Mørker senker seg over Reverompa og magien danser i fantasien og sinnet.

“Solnedgangens magi smyger seg inn i sjelen, maler himmelen med varme farger og stiller vårt indre kaos med et stille sus av fred.”

Ærfugl i solnedgang
Stillheten

Andre innlegg fra Reverompa

Nissestien til Månedammen

Månedammen ved Frodåstunnelen i Tønsberg – I Byskogen

Etter timer med arbeid i hagen, med sommertemperaturer og strålende 1 Mai stemning, ønsket vi å avslutte dagen med en liten tur på ukjente stier i skogen.

Og det var noe som lokket fram nysgjerrigheten over denne stien og dette stedet, som kalles Månedammen.
Det var helt klart på grunn av, at over alt hvor jeg søkte kom det fram at dette var selve Nisseskogen 🤔 der skogsnissene faktisk bodde 🤫

Og sånt må det bli eventyr av:

Pixabay

I en skog langt, langt borte, der trærne danset i vinden og fuglene kvitret glede, bodde det nisser, tre av disse var:
Fjøsnissen, Storenissen og Sløvenissen.

Fjøsnissen var liten og rask, med et skinnende skjegg og en lyseblå lue. Han bodde i en koselig fuglekasse i tretoppene. Hans jobb var å passe på dyrene i skogen, men noen ganger, når han kjedet seg, fant han på rampestreker som å knyte sløyfer på kuens horn eller sette sukker i hønseflokkenes vann.

Storenissen var, som navnet antyder, stor og sterk, med et lyst sinn og et varmt smil. Han bodde i en romslig fuglekasse ved siden av Fjøsnissen. Hans oppgave var å beskytte skogen og sørge for at alle skapningene hadde det bra. Men av og til, når han var i humør, pleide han å leke skjul med ekornene eller klatre høyt opp i trærne for å hente de beste eplene til alle.

Pixabay

Sløvenissen var, vel, sløv. Han var alltid sent ute og glemte ofte ting. Han bodde i en gammel fuglekasse litt lenger inn i skogen. Hans oppgave var å gjøre ingenting, men av og til klarte han å gjøre til og med det feil! Han ble ofte funnet sovende i solen eller ser ut i luften og drømte om alt og ingenting.

En dag, mens de tre nissene var ute og utforsket skogen, fant de en mystisk lapp festet til et tre. “Hei dere tre,” sto det skrevet. “Jeg har en utfordring til dere! Finn tre skatter som er gjemt dypt i skogen, og en belønning vil være deres!”

Pixabay

Begeistret over muligheten for eventyr, dro nissene ut på leting. Fjøsnissen hoppet fra gren til gren, ivrig etter å finne den første skatten. Storenissen løp gjennom krattet, klar til å hjelpe. Sløvenissen? Vel, han vandret sakte bak dem, men snublet over den første skatten uten engang å innse det!

Sammen fortsatte de eventyret, og til slutt fant de alle de tre skattene: en boks med skinnende stjerner, en flaske med glitrende måneskinn og en kurv med fargerike drømmer.

Med skattene i hendene deres, vendte de tilbake til sine fuglekasser, glade og fornøyde over dagen som hadde gått. Og selv om de var forskjellige på mange måter, visste de at de alltid kunne stole på hverandre og ha det gøy sammen, uansett hvor eventyret tok dem.

Eventyret er skrevet av meg og AINina 🎅🏻

Nissestien til og rundt Månedammen

Månedammen har fått sitt navn pga sitt utseende, men det er magiske ting som skjer ved Månedammen allikevel.
Månedammen er nemlig en yngleplass for Storsalamandere, arten Trituris cristatus.

Denne arten er utrydningstruet og står som rødlistet i artsmangfold-registret.

Storsalamanderen lever i området rundt dammen, innenfor et 300-500 m område.
Den lever også 80% av sitt liv på land.

Om sommeren er dammen full av liv og vakre farger. Her vokser gul Iris, Bukkeblad og gule Nøkkeroser.

Elleres er det mye småfugl, ekorn og rådyr i dette området.

Vi går videre innover nissestien, solstrålene treffes limegrønne nysprugne skudd og blader, det er fuglekvitter fra alle kanter og det dufter natur og sommer.

“Under trærnes tak, der vinden hvisker mildt, finner sjelen roen den søker, og hjertet hviler i skogens stille omfavnelse.”

Hennysway

Grønt står for natur og vår, liv og fruktbarhet!

“Grønn er fargen som visker om livets vekst og fornyelse, en palett av håp og muligheter som danser gjennom naturens symfoni.”

Hennysway
Hennysway

Nissestien er laget av May Britt Sørensen

En liten aktivitetsti for alle, til og med nisser. Nissestien ble åpnet til påske i 2021. Det er hengt opp en del meisekasser med nissemotiv på alle.

Idéen var å engasjere folk til å komme seg ut, få med seg barn- barnebarn og ha noe felles å se på og ha et mål å gå til. Jeg ble inspirert etter å ha gått «Fuglekassestien» på Ilebrekke. Jeg bor på Solvang og bruker Månedamområdet mye.

Jeg har 4 nisser som jeg har sydd og strikket til i mange år, de ferdes ofte i Nissestien og området rundt Månedammen. Jeg vet at i noen av kassene har det flyttet inn fugler, noe som gleder meg veldig.

MAY BRITT SØRENSEN

Trykk på lenken over og besøk Nissestiens grunnlegger 🤩

Kampen om det beste rede treet

Historisk og vakker kultursti i nærheten


Bergstien – Forbrytelsen- Kultur- Historie

Tidligere Berg interneringsleir ligger i et flott kulturlandskap like utenfor Tønsberg. Et område besøkende kan oppleve ved å gå en merket kultursti på ca. 3 km.
Parker ved Berg fengsel eller følg merking fra byen.

Kulturstien rundt Berg er en integrert del av Grevestien som starter ved Tønsberg brygge. Derfra kan du vandre flere mil i ulike typer kulturlandskap med spor av menneskelig aktivitet tilbake til oldtiden.

Ta på deg turskoene og kom deg ut!

Ja det var nettopp det vi gjorde i dag, trosset regn og vind for historie, kultur og skjønn vårnatur i skogen.

Bergstien bærer på mange grusomheter og stien forteller deg denne historien igjennom hele stien.
Det gjør stien ekstra betydningsfull og spennende, du føler nærværet av frykt, redsel og hat.

Historiene er mange og godt fortalt gjennom hele stien, historien om at Berg interneringsleir var den eneste norskdrevne fangeleiren under den tyske okkupasjonen 1940–1945 var ukjent for meg før i dag.

Bildene over er fra Interessegruppen Berg interneringsleir folder, den kan du ta med deg ved starten av stien.

Nå i disse dager er stedet igjen i fokus, i filmen «Den største forbrytelsen» som omhandler jødeforfølgelsen i Norge.
Kombinasjonen av hardt arbeid knyttet til den videre utbyggingen av leiren, dårlig kosthold, sult og grusomme avstraffelsesmetoder gjorde Berg til en av de verste fangeleirene i Norge.
Og det var kun norsk drevet, kun norske fangevoktere, deriblant flere frontkjempere fra Tønsberg-området.
Det beskrives at fangebehandlingen var svært tøff, og tre av vokterne ble idømt livsvarig tvangsarbeid i rettsoppgjøret etter krigen for deres rolle her.

Høsten 1942 ble leiren i stedet brukt som transittleir for jøder som skulle sendes videre til konsentrasjonsleire under jødeaksjonen. Dette inkluderte 227 personer som ble sendt med «Donau», og bare sju eller åtte av disse overlevde krigen. Totalt var i overkant av 350 jøder innom leiren for kortere eller lengre tid.

Berg interneringsleir ble kalt «Quislings hønsegård» fordi enkelte jøssinger og andre nazi-motstandere brukte hønseringer, det vil si små fotringer av metall for merking av høns, som protestmerker i norske farger mot de nazistiske myndighetene og den tyske okkupasjonen. Quisling-regjeringen bestemte seg for å opprette en hønsegård for disse «hønsehuene» på Berg.

Interessegruppen Berg interneringsleir

Men dette er også en vakker gammel og frisk skog

Selv om historiene fra stien er vonde og grufulle, er det også historier om fortidens gravplasser, truede dyre og plantearter, samt Nordens drue, for de av dere som vet hva det er.

Vi går videre innover i skogen, og der høyt oppe i et tre hører vi plutselig vakker fuglesang. Ikke en sang jeg har har hørt før i min egen hage eller i nærmiljøet.

Det var så vidt jeg fikk øye på den der høyt oppe i tretoppen, Trelerken.

Da er det bra å ha Fugler i Naturen appen som Henrik har lagd.
Med lyd og bilde finner vi raskt fuglen vi leter etter.

Bildene ble litt mørke i dette været men jeg er ganske sikker på at vi har rett fugl. (gøy med nytt objektiv 🤩)

Stien endrer seg hele tiden underveis, både vegetasjon, mangfold og tetthet endrer seg.
Men hele stien har et alvor over seg, du ser stadig flere rystende historier på plaktene som er plassert rundt på stiveien.

Naboen til Berg Interneringsleir, Kjell Bøe var bare en guttunge den natten de jødiske mennene ble drevet fra “kuvognene” på jernbanen og opp til leieren midt på natten.
Han husker skrik og skrål og et forferdelig leven.

Vi går videre inn i en eldre del av skogen, det er et grønt og frodig mosedekke over trær og mark, det er en fantastisk ro og høytidlighet i denne delen.

Når vi kommer litt inn forstår vi hvorfor, her er gravhaugene på Berg.
Dette er ikke gravhauger fra andre verdenskrig, nei det eldste funnet her, er en steinøks fra 2400 -1100 år før vår tidsregning.

Det er registrert 37 gravhauger i dette området. Hauger med størrelser fra 5 til 15 meter i diameter.

De første gravhaugene ble vistnok etablert i Folkevandringstid – Vikingtid ( ca 400-1000 år etter vår tidsregning)

I 1919 ble 12 av gravene åpnet, og i 1949 – 50 ble også en del graver undersøkt.
Noen har også blitt slettet pga utbygging 😢

Det er registrert 150-200 funn fra gravene. Alt fra beinrester, Ravstein, glassperler, bronsespenne, vikingsverd, nøkler, pilspisser, kniver, øks, sigd, ulike redskaper av metall blant annet smedverktøy, brynesteiner, hestebissel, skipsnagler og bautasteiner

Det er noe magisk og trollsk over denne delen av stien, terrenget endrer karakter, du går på en måte tilbake i historien.
Trærne har en gammel historie og dele. Stien har blitt tråkket på av alle slags mennesker i ulike ærender, veien til døden på Interneringsleieren, gravferd for viktige vikinger på folkevandring, noen på vei til fest både på Berg og Jarlsberg hovedgård og andre med helt andre mål.
Jeg blir alltid gående å fundere over sånne ting, hva tenkte du som gikk opp fra togvognen?, eller du som gravla din mann, din sønn eller venn?

Eller hva med deg som skulle inn i skogen for å brenne ulovlig brennevin? hmmmmm, ja historiene er mange.

Det var dette som møtte de første jødiske fangene som kom til Berg 26 Oktober 1942.

Avstigning! Fort!
Resten av turen til Berg foregikk til fots.
Omtrent 200 fanger trasket over de sørpete myrene.

Og det er ekstra tungt å gå denne delen, denne korte endestasjonen med trappen opp til stien.
Akkurat den samme nå som da…..

Vi går videre innover i skogen

Stien tar oss inn i andre historier og viktige områder.
For her i denne delen er det noe spennende for natur elskere, her lever nemlig et par utrydningstruede arter.

Det er vakker Eikeskog her i dette området og akkurat her er kulturlandskapet ekstra spesielt.
Her lever skogen og fornyer seg på en helt naturlig måte.
Spelsau beiter ned vegetasjonen, slik at gress og sjeldne planter får gode vekstvilkår.

“Urskogen er et levende arvestykke, en bok av urgamle visdommer, hvor hvert blad forteller en historie som strekker seg tilbake til tidenes morgen.”

Hennysway

Her finner du blant annet den sjeldne Eremittbillen (Osmoderma eremita) også den rødlistede plantearten Murrublom (Draba Muralis) vokser her.
Denne vokser faktisk mellom Berg og Jarlsberg, som det eneste stedet i landet.
Også Rådyrene elsker eikeskog…..

Det er som å gå i en gammel urskog, akkurat denne delen av stien er veldig spesiell og jeg elsker det.

Men det er mer historie på veien….. ” Det hvite hus” dukker opp i sidesynet fra stien.

Fra gammelt av ble det bare kalt Bærj – og allerede på 1400 tallet var det delt opp i tre gårder.
Søndre Berg ble i 1723 makeskiftet til Jarlsberg hovedgård og ble kalt “Greve Berg”

” Det hvite hus” ble bygd ca 1830 som bolig for birkerettsdommer Nils C. Nilsen.

Maleren Hans Gude bodde også her i 1853.

Brudeferd i Hardanger – Tidemand og Gude

Huset ble under krigen og de første årene etter krigen brukt som administrasjonsbygning for leieren:
“Det hvite hus skal ha blitt brukt som “Casino” for fangevoktere og ledelsen i leieren.

“Det hvite hus”

Men vi lokkes videre av vakker vårnatur, og stien slutter ikke å imponere.

Det var flere enn oss som var ivrige rundt stien.
Jeg fikk øye på en god og rund humle som jobbet og koste seg i blant nysprungne blomster langs stien.

Vi begynner å nærme oss slutten på stien, den siste asfaltbiten er ikke så koselig som Bergstien men selv den biten tilhører Grevestien, og det er en sti vi snart skal utforske mer.

Kilder:

Hovedverket om Berg interneringsleir er Svein Bugges bok, «Quislings hønsegård», fra 2015. Boken er en redigert utgave av boken fra 2001.

Nilsen, Thomas: Krig og Fred – Vestfold våren 1945, 2015

https://www.berginterneringsleir.no/

Gregal Beach Mediterranean Restaurant

Gregal – Beach Mediterranean restaurant

📞 0806066410
61/13 Phet Kasem rd, Nong Kae.

Rett nede ved den vakre kystlinjen i Hua Hin. finner du denne flotte restauranten.
En minimalistisk maritim strand restaurant med de vakreste, mest kulinariske retter.

Skjem deg selv bort med et deilige sjømatfat og en iskald hvitvin, her i lukten av saltvann nede ved strandlinjen.

Og det var nettopp det vi ønsket i dag, sitte ved strandlinjen med lett sjøfrisk vind i ansiktet og nyte en europeisk middelhavsrett.

Følelsen og menyen her på Gregal Restaurant bringer meg til en middelhavsstrand dining følelse!
Alt er gjennomført for at du skal kunne oppleve nettopp denne følelsen.
Elsker dekortemaet i Maritime farger og uttrykk har de fanget også.
Restauranten er ikke langt fra Bluport, så det er ganske lett å komme seg hit.

Et utsøkt måltid med den vakreste solnedgang som bakteppe, ja her kan du få en litt annerledes opplevelse, en Italiensk rett eller et sjødyrsfat med de ferskeste råvarer rett fra sjøen.

Menyen deres har mange valgmuligheter med noe for enhvers ganer.
Dette er også stedet for de som kanskje ønsker en variasjon eller bare en matopplevelse fra middelhavet i biledskjønne omgivelser.

Vi bestilte to ulike retter, Henrik en pastarett og jeg en kyllingrett 👌🏻

Nypresset appelsinjuice for oss, da dette var en lunsjdate denne gangen.

For å se bilder, lese andre anmeldelser eller for booking, gå til deres facebookside. Trykk på lenken under.

Under ser du et knippe av deres egne bilder, lånt fra deres facebookside.
Se alle de delikate bildene av ulike retter og måltider, servert i vakre omgivelser på deres facebook side.
Du finner Gregal Restaurant også på Tripadvisor.

Jeg tror ikke restauranten er veldig gammel, jeg har iallefall ikke bitt meg merke i denne før 2023.
Men vi kommer helt klart tilbake, kanskje også et nydelig sted for ulike feiringer, som nyttårsfeiring blant flere.

Vi ble møtt av et vennlig og profesjonelt service team, ingenting å utsette på noe her.
Her har de både ute og inne servering.
Så ta dere turen til Hua Hin`s middelhavsrestaurant Gregal.

Andre flotte restauranter ved strand linjen

Atcha – Taste of India

447 Moo 15 . Pa La U Road ,Hin Lek Fai 

5 km fra Hua Hin Town…Ta til venstre ved soi Chamchearn …kjør langs veien rundt 500 meter..du kan se ATCHA Indian restaurant på venstre side. Det er stor og god parkering ved restauranten.

Jeg har skrevet om Atcha Indian restaurant før men dette er et sted vi besøker ofte, så jeg ønsker å dele flere opplevelser fra dette stedet.

Når det gjelder Indisk mat er denne restauranten unik i smak og meny valg, vi har besøkt de fleste i Hua og Hin og jeg har også skrevet om et par andre vi setter stor pris på. Det er viktig å merke seg at de Indiske restaurantene har ulike menyer, noen med retter fra sør India, andre fra nord eller mellom India.
Så det er ikke slik at en indisk kan sammenliknes med en annen, det handler mer om smak og retter, samt lokasjon og helhet.

For oss som bor på Hin Lek Fai er denne restauranten et must, hit drar vi alene og med naboer og gode venner.
Ingen har noen gang forlatt denne restauranten sammen med oss uten å være super fornøyd med valg av retter, smak og pris.

Det er en sedvanlig god Chef her på Atcha, du merker at smak og smakskombinasjoner er noe chefen kan.
Rettene er store og gode, og styrke balansen har de også helt fint klart å mestre.
Jeg elsker sterk mat men mannen min ønsker ikke så sterk mat, begge er fornøyde etter et besøk her.

Foto: Atcha

Atcha har en egen facebook side, gå inn via ikonet under, les andre anbefalinger og se bilder fra restauranten.

Her ser du noe av det du kan forvente deg, jeg er utrolig glad i Biryani rice til litt sterke retter.
Deres Garlic cheese naan er også luftige og utrolig gode.

Krydder som brukes i Biryani ris er disse under:

Biryani rice krydder
Dr Joanne Narae

Et av våre besøk til Atcha Indian restaurant

Denne gangen dro vi sammen med våre gode naboer, for oss er det ca 7 minutter til denne fantastiske restauranten, den ligger litt gjemt inn fra Pa La U road men restauranten har et stort lysende skilt ved parkeringsplassen.
Bruk GPS eller veibeskrivelse fra facebook siden deres.

Det er godt med sitteplasser og restauranten er en åpen restaurant med god luft gjennomstrømming og vifter mot bordene.

Vi valgte alle ulike retter denne gangen, og alle var super fornøyde med egne valg.

Helt fantastisk mat nok engang, et koselig besøk, et sted der du har mulighet til å snakke sammen og slappe av.
Servicen er god , utvalget veldig bra og porsjonen gode.