Det fjerde vikingskipet…….. Klåstadskipet.
Klåstadskipet er navnet på et skipsfunn fra vikingtiden.
Men det omtales ofte som «Norges fjerde vikingskip».

I dag har vi virkelig fått fylt oss med historie, fascinasjon over gigant dyr, glede og nostalgi,
Vi startet dagen med et besøk til Slottsfjellmuseet, og et spennende foredrag om det fjerde skipet Klåstadskipet, foredragsholder Fredrik Bjønnes var virkelig en som fikk selv de små tingene som en tre-plugg til å bli interessante, han var utrolig kunnskapsrik og morsom å høre på, noe som ikke er en selvfølge når man er nerd på enkelte temaer.

For dette funnet har ikke en historie som omhandler, viking konger, gull, edelstener og alt det vi finner morsomt å lese om eller se når du hører om vikingskip.

Men det som er spennende med denne historien, er først og fremst at dette skipet er et vitnesbyrd om de helt vanlige handelsmenn/kvinner fra Vikingtiden.
Dette skipet er nemlig det eneste som til nå er gravd ut her i Norge, som ikke er gravgods.

Klåstadskipet skiller seg derfor ut på flere måter fra de mer kjente vikingskipene; Oseberg, Gokstad og Tune.
Det er et vrakfunn, og sannsynligvis et lasteskip, en Knarr (Knarrene var lasteskip med et bredere, dypere og kortere skrog enn langskip og kunne ta desto mer last og manøvreres med mindre mannskap).
Det er ifølge Fredrik flere grunner til at man er ganske sikre på dette, og det er blant annet funnene som ble gjort i skrogets bunn.

Men for å fortelle litt om dette skipet først, det ble først oppdaget i 1893 i Larvik nærmere bestemt Tjølling, Klåstad – Viksfjord.
Den gang lå mesteparten av skipet under vann og det som var synlig var veldig ødelagt.
Hva som skjedde med skipet er uvisst men la oss lukke øynene å se dette store skipet på vei til en av de store handelsbyene.
Det er kanskje høst og høststormene herjer i viken, vinden pisker opp fjorden og det 20 meter lange og 4,5 meter brede handelsskipet er kanskje på vei nordover, kanskje det kommer fra et området som i dag kalles Eidsborg i Telemark.
De har vært der for å laste skipet med brynesteiner, de var kanskje på vei til Hedeby, men den sterke høststormen og de kraftige bølgene som reiser seg, gjør så mannskapet om bord mister kontrollen.
Uten kontroll på skipet driver de inn i fjorden og videre inn i Klåstadkilen, skipet blir liggende på tvers i grunt vann.
Den 30 tonns tunge lasten i skipet, får det til å velte over og halve skipet blir liggende under vann og her blir det liggende helt til 1970.

Den kjente arkeologen Nicolay Nicolaysen foretok undersøkelser og registrerte alle den gang kjente fortidsminner fra middelalderen og forhistorisk tid, og publiserte dem i verket Norske Fornlevninger 1862–66.

Han dro også til dette skipsvraket, men siden det som viste seg over vannflaten ikke var noe syn for øye og heller ikke hadde “viktige” funn, i vrak restene eller nær skipet lot han det bli liggende.
Det er kanskje det som er mest sannsynlig, da ingen utgraving fant sted.

Så det var ikke før Mai 1970 at selve utgravingen fant sted, skipet var 20-22 meter og av dette var faktisk 16,15 meter av kjølen bevart og deler av babor side, det ble også funnet hele 140 fragmenter.
Professor emeritus i norrøn arkeologi, Arne Emil Christensen har en helt spesiell grunn til å glede seg over at Klåstadskipet gjenoppstod, det var nemlig han som ledet utgravingen av skipet i 1970.

Men det som styrket ideen om at dette var et lasteskip fra Vikingtid var brynestein blokkene som ble funnet i vrakrestene.
Man vet fra historiene at vikingene fraktet brynestein, pels og jern til de store handelsbyene i nord og fjerne strøk i bytte mot slaver, sølv, silke, vektlodd fra arabiske land, krydder og andre typiske varer som drikkebegre fra Frankerriket, myn­t­er fra kalifatet, slavisk keramikk og bysantinske glassperler.
Og akkurat brynesteinen fra dette området, Eidsborg i Telemark var spesielt populær, da brynesteinen (skiferen) var hardere enn brynestein fra andre land og steder.
For å forstå viktigheten av brynesteinen må man tenke på hva denne steinen ble brukt til, og det var ikke bare for å slipe sverd men nesten alle de verktøy de trengte på den tiden. Man trengte skarpe egg på øksene, på fiskekrokene , knivene og ja til og med nålene måtte ha spisse tupper.
Klåstad skipet var også ulik i den forstand at den ikke hadde så mange årer eller noen hull til årer, den hadde kauper og på grunn av dens konstruksjon kunne den frakte opptil 30 tonn med stein og jern.
Ribe og Hedeby i Danmark og Sverige var på denne tiden de største handelsmarkedet i Nord, så skipet fraktet kanskje lasten hit for å bruke den i handel for varer som ankom fra fjerne østen eller Bysants, det bysantinske riket som ble gjort til rikets hovedstad i 330 under navnet Konstantinopel.
Kaupang ble ikke etablert før ca 200 år etter Klåstadskipet, som er fra ca år 998, så Hedeby og/eller Ribe var nok mest sannsynlig dette skipets handelsbyer, men hvem vet 🙂

En annen oppdagelse som viser forskjellen på dette skipet og de andre store skipene som er utgravd er at det på Klåstadskipet er benyttet treplugger , det er funnet slike treplugger i småskipene fra Gokstad med altså ikke på de tre store gravskipene.
Hva betyr egentlig det for meg og deg som ikke er båtbygger, tja vi kan vel bare nerde litt videre?

Den øverste modellen er et spant fra Osebergskipet. Både før og under vikingtiden ble bordplatene surret til spantene. Hvalbarder ble benyttet til dette i Osebergskipet.
Bordgangene er festet til hverandre med saum og deretter tettes det med ull for å gjøre skroget tett.(Saum er en metallnagle med firkantet tverrsnitt til å fest  båtbord sammen med, eller til å feste båtdeler til båtbordene)
En liten avsporing her: så det er altså her vårt ord søm stammer fra, man bygger nemlig ikke båter, man syr dem sammen med saum.

Klåstadskipet derimot har bordgangene festet til spantet med trenagler, en vanlig teknikk som ble brukt utover middelalderen. Også her er bordlagene festet til hverandre med saum og tettet med ull.

Man tror at grunnen til at denne endringen innen byggteknikk fant sted, var for at det skulle bli lettere å kunne reparere skader på skipene, når de var i andre havner verden over.
Da vikingenes båtbygging teknikk ikke var like kjent og/eller brukt av andre enn vikingen selv.
Ved å endre måten å bygge skipene på til teknikker andre land også benyttet, kunne de være mer sikre på at også de fikk reparert skader på deres skip når de var ute på handelsreiser.
Men også dette er vel kanskje bare antakelser.

Jeg anbefaler alle å ta en tur til Slottsfjellmuseet, akkurat nå er det en fantastisk fin utstilling der fra viktige med ulike vikigfunn, Klåstadskipet og annen historie fra middelalderen.
Det du ser her er kun et utdrag, da jeg ikke ønsker å ødelegge for museet.
Vi storkoste oss med både foredrag og utstilling og om du vil kan du jo også ta en titt på innlegget om hvalhallen, den utstillingen finner du også på slottsfjellmuseet.

Visste du forresten:
– Den viktigste handelsvaren var mennesker/slaver. Og ordet slaver kommer fra at det ofte var det slaviske folket som ble solgt, derav ordet slaver.
– De mest populære slavene var faktisk kristne ofte munker, fordi de kunne lese og skrive.
– I Stavern finner du botanikk du ikke finner andre steder langs kysten, det er fordi skipene ofte kvittet seg med ballasten sin her og med ballesten fulgte det jord og frø/vekster fra andre land og kontinenter.
(ballast =

På samme museum finner du Hvalhallen, det må du få med deg 🙂 kos deg på museum i helgen.

Hvalhallen – I buken på en hval