Bangkok sett ovenfra er noe helt eget. Byen summer, glitrer og puster – og høyt der oppe, over tuk-tuk-støy og neon, finnes barer som føles som små verdener i seg selv. Her er fem rooftop-barer som gir deg mer enn bare utsikt – de gir deg en opplevelse.
🌿 Sanctuary Bangkok
Dette er ikke en festbar – dette er et pusterom. Sanctuary åpner våren 2025 og lover en nesten spirituell ro høyt over Sukhumvit. Organiske former, varme materialer og dempet stemning gjør dette til stedet for dype samtaler, langsomme drinker og utsikt som får pulsen ned.
Perfekt for: solnedgang, date night og indre stillhet midt i storbyen.
🌆 Octave Rooftop Lounge & Bar
En klassiker – og med god grunn. Octave byr på 360 graders utsikt, flere nivåer og en energi som bygger seg opp utover kvelden. Start med en cocktail i skumringen, og bli værende når DJ-en tar over og byen virkelig våkner.
Perfekt for: vennegjengen, første kveld i Bangkok og wow-faktor.
🔥 Tulum Skybar
Her møter Tulum Bangkok – bohemsk, teatralsk og sanselig. En gigantisk kunstinstallasjon ruver over gjestene, flammer danser i mørket og stemningen er like deler klubb og kunstscene. Dette er ikke stedet for lavmælt prat – dette er stedet for å føle.
Perfekt for: natteliv, stil, bilder og pulserende energi.
🥂 CRU Champagne Bar
Bangkok på sitt mest glamorøse. CRU ligger helt på toppen av Centara Grand og er dedikert til champagne, utsikt og luksus. Her glitrer byen under deg som et smykkeskrin – og kvelden får en nesten filmatisk ramme.
Perfekt for: feiring, spesielle øyeblikk og livets små seire.
🌙 Et lite tips fra hjertet
Kom tidlig – bli sent. Rooftop-barer i Bangkok handler like mye om overgangen fra dag til natt som selve drinken. Og ja: lett sommerkjole, lin, sandaler – men alltid litt stil. Byen ser deg, også ovenfra.
Sky Bar at Lebua 🌃🥂
Sky Bar at Lebua ligger på toppen av State Tower i Bangkok og er en av verdens mest ikoniske rooftop-barer – kjent for sin spektakulære utsikt, gyldne arkitektur og ikoniske rolle i The Hangover Part II.
Langs den gylne strandlinjen i Hua Hin finnes det en verden som beveger seg i sitt eget tempo, dra ned på stranden ved soloppgang.
Her våkner dagen med tidevannet – stille, varm og ekte. Munker vandrer barbeint i sanden, solen stiger rolig over horisonten, og en lokal fisker trekker nattens fangst i land. Det er som om tiden går litt saktere her, og det gir rom for å puste.
Du kan rusle barbeint langs vannkanten, mens lyden av hestesko på våt sand blander seg med fuglesang og latter fra barn som leker. Kysten byr på mer enn bare utsikt, – den er levende:
🌅 Tidlig morgen: – Hesteridning i soloppgang. – Munker i stille prosesjon. – Thai-yoga og tai chi på stranden. – Apene fra ape fjellet som bader på stranden.
🦀 Formiddag: – Lokale selgere med fersk ananas, kokos-is og mais. – Restauranter langs stranden. – Fiskebåter som kommer inn til markedene. – Strandmassasje med lyden av bølger. – Strandsport som kiting, vannscooter.
🐚 Ettermiddag: – Strandliv, drageflyving og sandslott. – Jakten på vakre skjell og drivved. – Middag i skumringen og bølge skvulp.
🌙 Kveld: – Markeder med sjømat rett fra havet. – Lys, musikk og varme måltider rett på stranden. – En spasertur i skumringen med føttene i det lune vannet.
Strandlinjen i Hua Hin er ikke bare vakker – den er levende. Den puster, gir og forvandler.
Her kan du finne både stillheten og fellesskapet. Ro og rytme – side om side.
Min erfaring med Hua Hin siden år 2000
Derfor elsker jeg Hua Hin – Thailands myke pust
Hua Hin er ikke det første som roper etter deg i Thailand. Den lokker ikke med neon, nattklubber eller Instagramstrender. Men kanskje er det nettopp derfor vi dras dit. Igjen og igjen.
For her finnes noe annet. Noe saktere. Noe mykere. En rolig rytme som minner deg på at du ikke må rekke noe – bare være.
🌿 Hva gjør Hua Hin så annerledes for meg?
📍 Det føles ekte Mens Pattaya lokker med strobelys og Phuket med luksus, møter Hua Hin deg med åpne markeder, duft av grillet mat og et smil fra en gammel dame som selger kokosnøtter fra boden sin. Det er mer landsby enn turistmaskin.
🏡 Det er rom for familier – og pusterom for voksne Dette er stedet for morgenbad i myke bølger, for å rusle barbeint til kveldsmarkedet og spise pad thai på plaststol. Barnevennlig, men ikke barnslig. Romantisk, men ikke påtatt.
🎷 Det er musikk og kunst i gatene – men lavmælt Jazzfestival, gamle togbaner, thailandsk kystkultur. Her danser fortiden med nåtiden i en mild rytme. Det er ikke støy – det er sjel.
💸 Og alt dette – til priser som lar deg puste litt mer med lommeboka også Hua Hin er fortsatt vennlig priset, både på hotell, mat og transport. Du får mer ro for pengene, rett og slett.
✨ Hennysway-tanker:
Hua Hin er for deg som elsker morgenkaffe i stillhet mer enn clubbing til kl. 03.
For deg som kjenner at ferien ikke alltid handler om å gjøre alt, men om å gjøre mindre – og kjenne mer.
For deg som liker steder med sjel, uten filter.
En fordel er om du beveger deg litt utenfor selve sentrum, og strendene nedenfor de store hotellene. Det er her perlene ligger nedover mot Pranburi og Sam Roi Yot.
Hua Hin – en strandby med kongelig pust og gamle spor
Noen steder bærer på mer enn bølger og varme vinder. De bærer på minner. Hua Hin er et slikt sted.
Langs de stille strendene i det sørlige Thailand, mellom palmetrær og kokosskall, vokste en liten fiskerlandsby frem. Enkel, jordnær – og nesten glemt av tiden. Men i begynnelsen av 1900-tallet kom toget. Bokstavelig talt.
Den nye jernbanen fra Bangkok tok med seg ikke bare reisende, men også noe større: nysgjerrighet, muligheter – og kongefamilien.
👑 Et feriested for konger og kunstnere
Kongelige begynte å tilbringe somrene sine her. De bygde palasser og lot vinden fra havet fylle lungene og tankene. Det mest kjente, Klai Kangwon, ble et symbol på et ønske: «å være langt fra bekymringer«.
Samtidig vokste byen stille frem. Hotell, golfbaner, markeder. Men aldri for høyt. Aldri for bråkete.
🚉 Togstasjonen som visker historien sin
Den gamle jernbanestasjonen står der fortsatt, i vakker treverksprakt og myke farger. Den er kanskje liten – men full av sjel. Den har sett både kongefølger og slitne reisende passere. Den vet hva det betyr å reise. Og å komme hjem.
🎨 En by som lever med hjertet
I dag er Hua Hin en smeltedigel av historie og kunst. Her finner du jazztoner ved havet, malere som skaper i gamle verksteder, og lokale som fortsatt hilser deg med varme blikk.
Og midt i dette: stillheten. Den som minner deg på at det finnes steder der historien ikke er pakket inn i glass og monter – men lever. Puster. Og tar deg imot.
🌿 Hennysway-refleksjon:
Hua Hin lærer oss noe vakkert: At det går an å utvikle seg uten å miste seg selv. At det går an å åpne seg for verden – og fortsatt være tro mot røttene sine.
Avstander
Kystlinjen til Hua Hin strekker seg over omtrent 6–7 kilometer med sammenhengende strand, – fra Khao Takiab i sør til klippene ved Hua Hin Airport i nord.
Men om du inkluderer nærliggende områder som Khao Tao, Suan Son, Cha-Am og Pranburi, får du tilgang til over 30–40 km med variert strandlinje. Med alt fra livlige strandbarer til øde paradisstrender.
🗺️ Kort oversikt:
Hua Hin sentrum strand: ca. 6–7 km
Hua Hin – Khao Takiab – Suan Son: ca. 12 km
Utvidet kystlinje (Cha-Am til Pranburi): 35–40 km+
Stranda på andre siden av Apefjellet Khao Takiab, mot Pranburi.
Du finner garantert din favoritt strand på denne strekningen. Og den stopper heller ikke før og etter disse tre stedene.
Baribot ved stranden – Big Buddha
Restauranter ved stranden – 3 av mange
Vil du finne flere eller andre restauranter i Hua Hin, gå på forsiden og inn på siden: Matopplevelse – Thailand – provinsen Prachuap khiri khan.
Tonlé Sap betyr Great river (fresh river) og er en del av Mekong River
Vi satt i båten og lot motorlyden gli i takt med tankene. Vannet bredte seg uendelig rundt oss, ikke som et hav, ikke som en elv – men som noe helt eget. Tonle Sap – Kambodsjas livsnerve.
Vi var der som familie. Henrik, Naomi, Benjamin og jeg. Eventyrlystne og ydmyke som alltid på tur til nye land og kulturer.
Båten vår gled forbi pålehus, bygget høyt over vannet – noen på over ti meters stolper. Naomi og Benjamin pekte nysgjerrig på fargerike klessnorer, små båter fortøyd ved trappene og barn som vasset, padlet, lo – midt i det som er deres hverdag. Et liv vi ikke kjenner, men som vi fikk et glimt av denne dagen.
Vi passerte flytende butikker, hus, og en liten flytende skole – et gult og blått bygg som vugget i vannet, fullt av barn i uniformer som vinket og smilte til oss. Læreren løftet hånden og nikket med varme. Skolen hadde både flaggstang, tavle og håp, et håp om en bedre fremtid.
Dette er ikke et klasserom slik vi kjenner det – men det er et rom for læring, håp og fellesskap. Her lærer barna å skrive og lese mens skolens gulv følger naturens pust – stigende og fallende med vannstanden.
Lenger ute fikk vi høre historiene om flyktningebåtene – mennesker på flukt som hadde slått seg ned her og skapt liv på vannet, mellom usikkerhet og overlevelse. De bodde i små, vaklevorne båter, mange uten statsborgerskap, men med en utrolig evne til å finne rytme og rutiner i det bevegelige.
Det var noe rått og ekte ved alt vi så. Og samtidig vakkert. Vi lærte om Tonle Saps unike økologi, hvordan vannstanden endrer seg dramatisk med årstidene, og hvordan elva faktisk snur retning hvert år. Naturens puls styrer alt her – fra fiske og mat, til hvor man sover og lever.
Barna stilte spørsmål. Vi svarte så godt vi kunne, men visste innerst inne at dette var en dag de ville bære med seg i hjertet, ikke bare i minner.
Plutselig stoppet båten vår opp og et lite barn kom ombord fra en av de små trebåtene. Hun klatret smidig opp på båten vår, det lille barnet med et isbadet spann fylt med kalde drikker. Et sjenert smil, men vant blikk. Hun gjorde dette daglig, det var lett å se. Jeg snakket til henne på vietnamesisk, og et glimt av overraskelse og trygghet bredte seg i ansiktet hennes. Vi utvekslet noen ord, og jeg rakk å hilse på moren hennes også – en sliten kvinne med et spedbarn i armene, som vinket tilbake med et lite nikk og et blikk jeg aldri glemmer.
Det var et øyeblikk så kort, og samtidig så tungt. For i det smilet lå et helt liv.
Smertelig vakkert. Rørende. Urettferdig.
Vi satt der, med våre barn trygt ved vår side – mette, varme og beskyttet – og så på deres virkelighet, bare én armlengdes avstand unna. Og likevel en helt annen verden.
Men i møtet mellom oss var det rom for respekt. For medmenneskelighet. Ikke som turister som ser ned, men som mennesker som ser inn.
Det er viktig å huske: Å bidra handler ikke alltid om penger eller store gester. Noen ganger er det blikket ditt. Ordene dine. Tiden du tar deg til å spørre, lytte, anerkjenne.
Og barna våre – de så alt dette. Uten filter. Jeg tror det gjør dem klokere. Mer åpne. Mer ydmyke.
For verden trenger barn som forstår at livet ikke er rettferdig – men at vi kan være det. Vi kan være de som ser, de som møter, de som gjør en forskjell, akkurat der vi er.❤ #freedomsfond, #liamsfreedomfond
Refleksjon og ettertanke
Tonle Sap ga oss ikke bare vakker natur – den ga oss innsikt. Og den vil for alltid ha en plass i hjertet vårt. 💙
Etter turen satt vi på land og så utover det rolige vannet. Jeg tenkte på kontrastene – livets skjørhet og styrke, sårbarhet og verdighet.
Tonle Sap er ikke bare et sted. Det er en verden som flyter. Et samfunn uten fast grunn, men med et urokkelig hjerte.
Og vi var heldige som fikk være gjester der – som familie, som mennesker.
— 📍 Tips til reisende:
Båtturene går fra Chong Kneas (nærmest Siem Reap) eller Kampong Phluk (mer autentisk og rolig).
Best tid å besøke er i regntiden (juni–oktober), når vannstanden er høy og landsbyen virkelig «flyter».
Husk å vise respekt. Dette er folks hjem, ikke bare en turistattraksjon.
💧 Barna på vannet – et øyeblikk av stillhet
Et av de sterkeste inntrykkene fra vår dagstur til Tonlé Sap-sjøen i Kambodsja, var absolutt møtet med barna som bor og går på skole der ute – midt på vannet. Livet deres følger bølgene, både bokstavelig og billedlig. De lærer å lese mens gulvet under dem vugger, og verden de vokser opp i er i konstant bevegelse.
Jeg klarte ikke å la være å skrive noen vers linjer etterpå – som et lite forsøk på å fange det vakre, skjøre og samtidig sterke jeg så i blikkene deres.🥰
Barna på Tonlé Sap
De vokser der vann møter himmelens rand, hvor husene flyter og læring er hånd. Med bølger som klasserom, sol som tavle, skriver de fremtid i morgens stille svalle.
Små hender griper en verden så stor, et språk i bevegelse, et håp uten ord. De leser i vinden, de regner med regn, barndom som blomstrer i elvens egen egn.
I hjertet av innsjøens pulserende ro, lever en vilje som aldri vil tro at drømmer må fødes på fast, tørr jord – for kunnskap kan flyte, og kjærlighet gror. -Hennysway-
Flere innlegg fra Cambodia
Under Reiser i hovedmenyen finner du reiser i Cambodia, her ligger det flere innlegg fra vår reise til Cambodia – Siem Reap. Trykk på innlegget under for å lese en av de. 🇰🇭
Ayutthayaer en by i Thailand som ligger i Phra Nakhon Si Ayutthaya Provinsen, 81 kilometer nord for Bangkok, ca 1 times kjøring med bil.
Ayutthaya er mest kjent for sine imponerende tempelruiner og historiske parker. Som hovedstad i det gamle Ayutthaya-riket fra 1350 til 1767, var byen et viktig handelssenter og kulturelt knutepunkt.
I dag tiltrekker Ayutthaya besøkende fra hele verden med sine majestetiske templer som Wat Mahathat og Wat Phra Si Sanphet, samt sin rike historie og arkeologiske skatter. Byen er anerkjent som et UNESCO verdensarvsted og er en essensiell destinasjon for de som ønsker å oppleve Thailands historiske arv.
En Reise Gjennom Thailands Historie
Å vandre gjennom Ayutthaya Historical Park er som å reise tilbake i tid. Denne fantastiske parken, beliggende bare en time nord for Bangkok, Thailand, er hjem til en samling av ruiner og templer som forteller historien om Ayutthaya-riket, en av de mest betydningsfulle periodene i Thailands historie.
Jeg husker tydelig den varme, tropiske dagen da jeg først ankom Ayutthaya. Solen stod høyt på himmelen, og luften var fylt med en følelse av eventyr og forventning. Det første synet av de majestetiske tempelruinene mot den klare blå himmelen tok pusten fra meg. Det er noe magisk ved å gå på stier som en gang ble brukt av konger og krigere, blant steiner som har sett århundrer passere.
Wat Mahathat var et av de første templene jeg besøkte. Dette tempelet er kanskje mest kjent for hodet av en Buddha-statue som er innkapslet i røttene av et stort tre. Det er et ikonisk bilde som symboliserer hvordan naturen kan integrere seg med menneskeskapte strukturer over tid.
Å stå foran dette synet, følte jeg en dyp forbindelse til fortiden, som om historiens ånd fremdeles levde i steinene og trærne rundt meg.
Wat Phra Si Sanphet
Deretter tok jeg turen til Wat Phra Si Sanphet, et av de viktigste templene i Ayutthaya.
De tre imponerende chedi (stupaer) står stolt som vakter av fortiden. Dette tempelet var en gang en del av det kongelige palasset, og det var fascinerende å forestille seg hvordan livet måtte ha vært i sin storhetstid.
Jeg kunne nesten høre lyden av gamle seremonier og se skygger av tidligere innbyggere som beveget seg i omgivelsene.
Ayutthaya historiske park
Ayutthaya Historical Park er ikke bare en samling av gamle ruiner; det er et levende museum som gir innsikt i en tid da Thailand var et kulturelt og politisk knutepunkt i Sørøst-Asia.
Besøket mitt her var både en utdannelsesreise og en åndelig opplevelse. Jeg forlot parken med en dypere forståelse for Thailands rike historie og en fornyet respekt for menneskets evne til å skape og tilpasse seg gjennom tidene.
Å utforske Ayutthaya Historical Park er en opplevelse jeg anbefaler på det varmeste til alle som besøker Thailand. Det er et sted hvor historien kommer til live, og hvor man kan finne ro og inspirasjon blant ruinene av en storhetstid som en gang var.
Kombiner det gjerne med et elve cruise på Chao Praya river en av veiene🤩
Vel hjemme etter nok en reise i vakre Thailand, bilde av buddhaen i treet hadde brent seg fast og ga meg en god energi. Derfor brukte jeg bildet på en av veggene på badet vårt, på den måten er jeg tilbake en liten stund hver eneste dag 😍
Ayutthaya – der tiden hviler
Mellom ruiner av gull og støv, puster fortiden stille. Tårn av stein hvisker om konger, og om kjærlighet som aldri forsvinner.
Solen stryker gamle murer, der tusen bønner har blitt båret av vinden. I hvert tempel ligger en fred, så dyp at hjertet stanser litt — bare for å lytte.
Ayutthaya, du tidløse sjel, du minner oss på at selv det som faller, kan skinne i evighet. ✨ -Hennysway-
Les mer om Thailand eller andre land i bloggen
La deg inspirere, bruk søke feltet eller menyen for å finne dine gjemte perler.
Flott ferskmatmarked for de lokale i Hua Hin Ikke så langt fra Clock tower og ved siden av Night Market etter mørkets frembrudd.
Markedet ble bygget i 1926 til ære for kong Rama VII, dette er Hua Hins største market for ferske råvarer. De syv takene har vært de samme gjennom årene som et symbol i ærbødighet for kongen ( måten de bøyer seg og er konstruert).
Utforsk dette markedet i løpet av dagen, se lokalbefolkningen og restauranteiere gjøre sin daglige handel, mye fersk mat, tørket sjømat, tørket frukt og mye mer, prisene er billige, spesielt for sjømat. Det myldrer av folk på dette markedet om morgenen, lokale, innflyttere og turister kommer for å handle til seg selv, sine lokale restauranter og/eller bare for å oppleve stedet og mangfoldet.
Hua Hins eldste ferskvare marked
Dette er virkelig et morsomt marked, det eldste av markedene jeg har besøkt i Hua Hin. Det er et stort utvalg av kjøtt og masse sjømat. Frosker og insekter også tilgjengelig, samt store fruktstativer med masse eksotiske frukter, grønnsaker, urter og krydder. Noen tilberedte matvarer får du også, som krydder blandinger/pastaer til ulike retter som Panang, green curry osv.
Desserten med mango og klebrig ris, for du fra en av de berømt lokal forhandlerne også. Hvis du liker fiskepasta, fiskesaus, reker, krabbe og/eller tørket sjømat, er det et stort utvalg her og det ser ut til å være av meget høy kvalitet. Krabbene skinner blått og er bare et syn for øye
Absolutt en ekte og kortreist smak av det lokale mat-mangfoldet du får her i denne provinsen. Hvis du ønsker å prøve litt god mat, serveres det fra den sørlige inngangen til dette stedet, fantastiske thailandske desserter og nudler vært å prøve.
Her støtter du virkelig lokalbefolkningen.
Spis lokalt etter en handletur
Du kan spise her, kjøpe blomster her og de selger også noe klær, et rimelig alternativ til restauranter, samtidig som du kan kjøpe og tilberede hjemme om du bor her. Det er veldig mye billigere og bedre kvalitet på råvarene her enn hos de store butikkkjedene.
Her kan du fint sette av noen timer for å få med deg alt :), prøv nye ting, la deg friste av lokale delikatesser. Chat Chai åpner klokka 04.00, men sjømat enda tidligere, markedet stenger klokken 14.00 hvis du vil ha ferske grønnsaker og fersk sjømat, bør du gå før kl. 11.00, da flere pakker ned ferskvarene allerede ved 12.00 tiden.
Hua Hin vil ikke skuffe deg med vingårder og vakre strender heller, se innlegg her:
En av de tingene vi oppdaget tidlig i Thailand, er det fantastiske utvalget av frukt som finnes der. Markedene er fylt med både kjente og ukjente frukter å prøve. Her har jeg lagt ved noen bilder av mangfoldet, på hvert bilde finner du navnet på frukten. Alle er sikkert ikke kommet med her, jeg finner stadig nye ukjente frukter. Hvis du spør Thaier hvilke frukter de mener er blant de tre beste og som representerer Thailand best, svarer de ofte disse tre:
Durian – som blir referert til som kongen av frukt
Mangosteen – som er den nasjonale frukten av Thailand
Mango – fordi det er den mest populære frukten i Thailand av en grunn.
Men hvorfor stoppe der når Thailand har så mange deilige frukter tilgjengelig? Frukter som serveres på så mange forskjellige måter fra salater til ferske skiver rett fra fruktbodene, ikke vær redd for å prøve noe nytt.
Ananas
Thailand er en av verdens største produsenter av ananas, du vil se dem vokse over hele landet, men spesielt i sandjord relativt nær havet. Det finnes ulike typer ananas, men se etter ‘Siratcha’ variasjon hvis mulig. Vi er så heldig å ha ananas plantasjer rett på utsiden av vårt boligområde og noen ganger hender det også at bøndene kommer med helt fersk ananas på døren 🙂 det smaker så utrolig mye bedre enn ananas gjør når du kjøper og spiser den i Norge. Hua Hin som er mitt hjemsted i Thailand er et av landets største produsenter av ananas.
En annen allestedsnærværende frukt du finner overalt fra veikanten, boder til frokost-buffeer året rundt er vannmelon. Se etter de med et dypere rødt kjøtt, jo mørkere farge, jo søtere og saftigere blir de. Se deg rundt, og du vil også finne vannmeloner med gylden gul farge. Hvis du trenger å kjøle deg ned, kan det ikke gå galt med en enkel, forfriskende vannmelonshake eller smoothie.
Mango
En av de mest kjente fruktene i Thailand er Mango, men i Thailand blir de vanligvis spist når de fortsatt er grønne, i stedet for gule og modne som i Europa. Den vanligste thai måten å spise den på, er når den har begynt å modnes, da er den fortsatt hard men har fortsatt mangosmak, den er da ikke klebrig når du spiser den. Frukten skjæres i skiver og serveres ofte med en liten pose med sukker, salt og chili i.
Papaya
En annen deilig helårsfrukt er Papaya, den er mer vanlig å spise når den er grønn i Somtam, en papayasalat som du finner på restauranter over hele landet, i stedet for når den er moden. Ikke spis de små mørke frøene i midten. Denne frukten tilhører de mer eksotiske, det oransje/røde kjøttet skal helst være mykt, men ikke grøtaktig.
Kokosnøtter
Alle kjenner til kokosnøtter men igjen, thaier gjør ting annerledes. For det første finner du ikke den typen kokosnøtter du er vant til å ha hjemme i Norge. En kokosnøtt slik vi kjenner den i Norge, med tykt tørt hvitt kjøtt inne i skallet er en gammel kokosnøtt dette kjøttet brukes kun til matlaging i Thailand, men ikke til å spise rå.
Thaier foretrekker unge kokosnøtter som har tynt, mykt kjøtt som lett kan øses ut av skallet med en skje, det er litt mer bittert og ikke som «kokos» – men mer forfriskende. Du vil også se de-husked kokosnøtter til salgs (De-husked kokosnøttfrukt som viser de karakteristiske tre porene som ligner et ansikt). Vanligvis kaldt., disse ser ut som en lysebrun baseball, de har vært ligget over et bål/grill – for å kunne fjerne skallene – og dette gir også en helt annen smak, verdt å prøve.
Durian
Durian, enten elsker du den, eller så hater du denne store, piggete delikatessen som er kjent som «The King of Fruits». Er du født utenfor Sørøst-Asia, vil du sannsynligvis hate den, bare lukten av denne frukten gjør meg kvalm og den er faktisk forbudt å spise på flere hoteller, offentlige områder og restauranter i Asia.
Jackfruit (Khanoon), smaken er vanskelig å beskrive – det er litt av alt. Det nærmeste jeg kan komme på er Juicyfruit tyggegummismak. 🙂
Mangosteen
Mangosteen, er opprinnelig fra Indonesia, men er nå å finne over hele denne regionen, kalles ofte for Queen of Fruits. Det er en historie om at dronning Victoria hørte om hvor god den var og tilbød en stor belønning til alle som kunne bringe modne mangosteen tilbake til England for henne.
Pomelo, en slags krysning mellom en grapefrukt og en appelsin. Det er en lignende størrelse som en til grapefrukt, men med en søtere, mindre syrlig smak .
Sapodilla, denne lille frukten med et kjedelig, lysebrunt skall, ser ikke veldig attraktiv ut, det er imidlertid en av de søteste du finner. Bør prøves 🙂
Passion fruite
Passion fruit (Saowarot; Sow wa rote), I Thailand brukes ofte pasjonsfrukt til å lage forfriskende drinker. Det er to typer pasjonsfrukt: lilla og gul. Den gule Thai varianten er mer vanlig her i Norge. Alt du trenger for å spise den er en lommekniv, en plastskje og en serviett.
Bilimbi fruit, Bilimbi-frukt passer godt sammen med fisk, reker og tungt kjøtt som svinekjøtt. I landlige deler av Filippinene og i Maharashtra og Goa i India spises fruktene rå – de kan nytes alene, eller dyppet i steinsalt. Bilimbi frukt brukes også som tradisjonell medisin for sår hals, magesår, blødende tannkjøtt, tannhule og mange andre ulike tilstander/symptomer.
Santol (Kra-Thon) fruit, Thai Krathon/Santol frukt er en frukt med et hvit, hårete skall som spises rått eller kokt. Den brukes også i syltetøy, gelé og andre desserter. Krathon/Santol frukt er i slekt med starfruit og vokser i tropene i Sørøst-Asia og Indonesia. Den er også kjent som «Kamias» på Filippinene. Frukten har en søt smak, den spises ofte som snacks eller dessert, og frøene brukes noen ganger til å lage kaffe. Denne thailandske frukten er søt og kremet og brukes i Thailand ofte som ingrediens i papayasalat (som tum).
Ma Yung Chit fruit, Denne frukten sammenlignes ofte som en krysning mellom mango og plomme, med bare et snev av syrlig smak på overflaten rett under skallet som gir plass til den søte frukten under skallet, bør prøves :).
Ma kok fruit, Makok-fruktene ser ut som små mangoer, med samme type store frø, omgitt av fruktkjøtt som er bemerkelsesverdig syrlig, men som stadig blir søtere etter hvert som den modnes. Å sylte dem øker det søte, men det er fortsatt en sitronaktig smak, altså en litt syrlig ettersmak.
Langsat (Lang-sard), frukten Langsat er også hjemmehørende i Thailand, det er en liten, rund, sesongbasert frukt tilgjengelig mellom juli og oktober. Bruk fingrene til å åpne det tynne, off-white skallet, og du vil finne et gjennomskinnelig, saftig kjøtt med en lett syrlig smak. Er en frukt som er utmerket som tørstedrikk, kjøttet faller bort i 5 deler og spises best rå.
Bananer
Banana (Gluay), Trodde du at du kjente smaken av bananer? da må du nok tenk nytt. Det er 20 forskjellige typer bananer som vokser i Thailand, alt fra små stubbe bananer til store kjøttfulle typer, og alle banan typene har forskjellige navn. I Thailand spises de på mange forskjellige måter: tørket, kokt, stekt, servert i søt kokosmelk eller rett og slett, fersk.
Rambutan (NgoR), navnet er opprinnelig fra det malaysiske ordet rambut, som betyr «hår» – skyldes nok fruktens utseende, fruktens rød-og-gule piggete skall. Når dette skrelles vekk avsløres et fast, hvitt, gjennomskinnelig kjøtt, som thaiene er spesielt flinke til å skjære bort fra det store frøet. Søt og god frukt, en favoritt for meg.
Dragon Fruite
Dragon fruite, frukten til en kaktusplante, den merkelige, ujordiske dragefrukten har et nydelig mykt kjøtt som ligner litt på kiwifrukten og spises vanligvis med skje. Kaktusplanten kan minne om katus sorter du får kjøpt på hagesentrene i Norge.
Dragon fruit kaktusen
Rose-apple (Chom-Poo), med en form som ligner på en pære, har rose-eplet et skinnende skall som er enten rosa eller grønt i fargen. Ekstremt forfriskende frukt og med en sprø, knasende smaksopplevelse, i Thailand spises den ofte med salt og sukker.
Custard apple (Noi-Na), frukten er lysegrønn og omtrent på størrelse med en tennisball, kjøttet av denne knotete teksturerte frukten spises, omtrent som vaniljesaus, best med en skje, det søte kjøttet inneholder bittesmå sorte frø.
Longan
Longan (Lam-Yai), Longan er et mindre kjent søsken til frukten litchi og rambutan, den har en søt, delikat smak og vokser i Chang Mai-området i Nord-Thailand, spesielt i perioden fra juni og til august. Skinnet på frukten gjennombores av fingeren, og det deilige, saftige kjøttet avsløres ved å presse det ut av skallet med tommel og pekefinger.
Lychee (Linjee), frukten er dekket av et rødt, grovt strukturert skall som er uspiselig men lett å fjerne, under skallet eller på innsiden av litchi frukten,finner du et lag med søtt, gjennomskinnelig hvitt kjøtt som har en tekstur veldig lik vår drue. I midten av frukten finner du et enkelt blankt brunt nøttelignende frø som ikke bør spises. Denne nydelige frukten modnes fra juli til oktober, omtrent 100 dager etter blomstring.
Tamarind (Ma Kam), Smaken av tamarind beskrives ofte som syrlig og litt bitter, men den kan også være søt som en banan når den er helt moden. Smaken kan sammenlignes litt med sitronsaft eller lime, men med en rik, søt undertone nesten som brunt sukker med toner av karamell.
Snake fruit (Sala), Det skumle navnet på slangefrukten kommer fra rett og slett på grunn av mønsteret til det harde, sprø skallet. Men åpner du den vil frukten avsløre hvite fruktkjøtt båter som gir deg et utbrudd av søte og sure smaker. De mørke frøene er uspiselige, men du kan lett spise rundt disse.
Vannmeloner
Watermelon (Tangmo), En kjent frukt for de fleste av oss. Thailands næringsrike jord gir de lokale vannmelonene en ekstra fyldig og deilig smak. Du finner de i en rik rubinrød farge, og en mer uvanlig gylden gul farge. Vannmelon brukes ofte som midtpunktet på fruktfat, og til fruktskjæring på grunn av de intrikate designene som lett kan lages ved hjelp av fruktens tykke grønne skall. Du vil oppdage at det kastes rikelig av vannmelon i blendere for å lage deilige, forfriskende drinker.
Gac fruit, dessverre er gac-frukt nesten helt uten smak og har bare en svak, fet grønnsakssmak. Men andre egenskaper sikrer dens popularitet i asiatiske land. Frukten blir mest konsumert i Vietnam, hvor kjøttet og frøene brukes til å lage xôi gấc, en rød klebrig ris som spises under bryllup og andre spesielle anledninger. Thai Gac frukt brukes ofte blandet inn i juice og/eller smoothies. Denne frukten brukes også i kinesisk medisin.
Carambola fruit, denne frukten har også blitt vanlig å se i fruktdisker også i Norge, vi kaller den stjernefrukt. Den saftig karambola har svak smak. Den slår ikke smaker som for eksempel smak av mangosteen, ananas eller appelsin. Stjernefrukt er litt sur-søt, vannaktig, med nesten umerkelig edikk liknende smak, vi ofte kaller adstringerende.
Den minner meg om kiwi, stikkelsbær og eple.
Bildeoversikt
Når er de ulike fruktene tilgjengelige?
Bildelisten under viser når de ulike fruktene er tilgjengelig/modne 🙂 Ikke alle fruktene er i denne listen under.
Bilde: «ChefTravelguide»
Enhver tur til Thailand ville være ufullstendig uten å oppleve den enorme bredden av fantastiske tropiske thailandske frukter som finnes solgt av gateselgere og på lokale markeder over hele landet.
Vil du lære mer om Thailands frukter og desserter
Her får du enkle oppskrifter og navn på desserter du bør prøve om du befinner deg på reise i Thailand.
