Vi har overnattet på Lungcha Homestay igjen, i idylliske Sam Roi Yot nasjonalpark. Det er som å komme hjem til en stille klem fra naturen.
Her er det lyden av fugler som hilser dagen velkommen, vannet som glir sakte forbi lotusblader, og en mild bris som bærer med seg duften av friskt gress og fuktig jord.
Familien som driver stedet, åpner ikke bare dørene til hjemmet sitt – de åpner også hjertet. Vi blir møtt med smil, små historier og ekte gjestfrihet som gjør at man føler seg som en del av noe større.
Her går alt i et langsommere tempo. Hjerterytmen følger bølgene på elven, og tankene finner sin egen ro. Jeg kjenner skuldrene synke, pusten bli dypere, og en stillhet fylle meg som er vanskelig å beskrive.
Her kan jeg bare være – i ett med de små øyeblikkene som for alltid fester seg i minnebanken og som jeg kan hente frem igjen på de dagene livet føles tungt.
Henrik, Naomi og jeg har hatt et fantastisk døgn her. Vi har spilt spill til latteren fylte verandaen, tatt en båttur på elven der himmelen speilet seg i vannet, og latt oss sjarmere av de myke potene og vennlige øynene til stedets mange katter.
Kvelden senket seg langsomt over fjellene, og stillheten ble bare avbrutt av nattens egne lyder – fjerne froskekor og suset fra palmetrærne.
Sam Roi Yot er mer enn et vakkert sted. Det er en liten oase for sjelen – et sted som minner oss på at lykke finnes i de stille, enkle stundene, langt unna støyen vi ellers omgir oss med.
To strender, to verdener I en liten flaske hviler Borre, mild og nordisk, stille som vår. I en annen gløder Hua Hin, varm og gyllen som solnedgangens spor.
Side om side i min hylle hviler havets stemmer fra to land. Små korn av tid, små korn av minner – en reise fanget i en håndfull sand.
Langs den gylne strandlinjen i Hua Hin finnes det en verden som beveger seg i sitt eget tempo, dra ned på stranden ved soloppgang.
Her våkner dagen med tidevannet – stille, varm og ekte. Munker vandrer barbeint i sanden, solen stiger rolig over horisonten, og en lokal fisker trekker nattens fangst i land. Det er som om tiden går litt saktere her, og det gir rom for å puste.
Du kan rusle barbeint langs vannkanten, mens lyden av hestesko på våt sand blander seg med fuglesang og latter fra barn som leker. Kysten byr på mer enn bare utsikt, – den er levende:
🌅 Tidlig morgen: – Hesteridning i soloppgang. – Munker i stille prosesjon. – Thai-yoga og tai chi på stranden. – Apene fra ape fjellet som bader på stranden.
🦀 Formiddag: – Lokale selgere med fersk ananas, kokos-is og mais. – Restauranter langs stranden. – Fiskebåter som kommer inn til markedene. – Strandmassasje med lyden av bølger. – Strandsport som kiting, vannscooter.
🐚 Ettermiddag: – Strandliv, drageflyving og sandslott. – Jakten på vakre skjell og drivved. – Middag i skumringen og bølge skvulp.
🌙 Kveld: – Markeder med sjømat rett fra havet. – Lys, musikk og varme måltider rett på stranden. – En spasertur i skumringen med føttene i det lune vannet.
Strandlinjen i Hua Hin er ikke bare vakker – den er levende. Den puster, gir og forvandler.
Her kan du finne både stillheten og fellesskapet. Ro og rytme – side om side.
Min erfaring med Hua Hin siden år 2000
Derfor elsker jeg Hua Hin – Thailands myke pust
Hua Hin er ikke det første som roper etter deg i Thailand. Den lokker ikke med neon, nattklubber eller Instagramstrender. Men kanskje er det nettopp derfor vi dras dit. Igjen og igjen.
For her finnes noe annet. Noe saktere. Noe mykere. En rolig rytme som minner deg på at du ikke må rekke noe – bare være.
🌿 Hva gjør Hua Hin så annerledes for meg?
📍 Det føles ekte Mens Pattaya lokker med strobelys og Phuket med luksus, møter Hua Hin deg med åpne markeder, duft av grillet mat og et smil fra en gammel dame som selger kokosnøtter fra boden sin. Det er mer landsby enn turistmaskin.
🏡 Det er rom for familier – og pusterom for voksne Dette er stedet for morgenbad i myke bølger, for å rusle barbeint til kveldsmarkedet og spise pad thai på plaststol. Barnevennlig, men ikke barnslig. Romantisk, men ikke påtatt.
🎷 Det er musikk og kunst i gatene – men lavmælt Jazzfestival, gamle togbaner, thailandsk kystkultur. Her danser fortiden med nåtiden i en mild rytme. Det er ikke støy – det er sjel.
💸 Og alt dette – til priser som lar deg puste litt mer med lommeboka også Hua Hin er fortsatt vennlig priset, både på hotell, mat og transport. Du får mer ro for pengene, rett og slett.
✨ Hennysway-tanker:
Hua Hin er for deg som elsker morgenkaffe i stillhet mer enn clubbing til kl. 03.
For deg som kjenner at ferien ikke alltid handler om å gjøre alt, men om å gjøre mindre – og kjenne mer.
For deg som liker steder med sjel, uten filter.
En fordel er om du beveger deg litt utenfor selve sentrum, og strendene nedenfor de store hotellene. Det er her perlene ligger nedover mot Pranburi og Sam Roi Yot.
Hua Hin – en strandby med kongelig pust og gamle spor
Noen steder bærer på mer enn bølger og varme vinder. De bærer på minner. Hua Hin er et slikt sted.
Langs de stille strendene i det sørlige Thailand, mellom palmetrær og kokosskall, vokste en liten fiskerlandsby frem. Enkel, jordnær – og nesten glemt av tiden. Men i begynnelsen av 1900-tallet kom toget. Bokstavelig talt.
Den nye jernbanen fra Bangkok tok med seg ikke bare reisende, men også noe større: nysgjerrighet, muligheter – og kongefamilien.
👑 Et feriested for konger og kunstnere
Kongelige begynte å tilbringe somrene sine her. De bygde palasser og lot vinden fra havet fylle lungene og tankene. Det mest kjente, Klai Kangwon, ble et symbol på et ønske: “å være langt fra bekymringer“.
Samtidig vokste byen stille frem. Hotell, golfbaner, markeder. Men aldri for høyt. Aldri for bråkete.
🚉 Togstasjonen som visker historien sin
Den gamle jernbanestasjonen står der fortsatt, i vakker treverksprakt og myke farger. Den er kanskje liten – men full av sjel. Den har sett både kongefølger og slitne reisende passere. Den vet hva det betyr å reise. Og å komme hjem.
🎨 En by som lever med hjertet
I dag er Hua Hin en smeltedigel av historie og kunst. Her finner du jazztoner ved havet, malere som skaper i gamle verksteder, og lokale som fortsatt hilser deg med varme blikk.
Og midt i dette: stillheten. Den som minner deg på at det finnes steder der historien ikke er pakket inn i glass og monter – men lever. Puster. Og tar deg imot.
🌿 Hennysway-refleksjon:
Hua Hin lærer oss noe vakkert: At det går an å utvikle seg uten å miste seg selv. At det går an å åpne seg for verden – og fortsatt være tro mot røttene sine.
Avstander
Kystlinjen til Hua Hin strekker seg over omtrent 6–7 kilometer med sammenhengende strand, – fra Khao Takiab i sør til klippene ved Hua Hin Airport i nord.
Men om du inkluderer nærliggende områder som Khao Tao, Suan Son, Cha-Am og Pranburi, får du tilgang til over 30–40 km med variert strandlinje. Med alt fra livlige strandbarer til øde paradisstrender.
🗺️ Kort oversikt:
Hua Hin sentrum strand: ca. 6–7 km
Hua Hin – Khao Takiab – Suan Son: ca. 12 km
Utvidet kystlinje (Cha-Am til Pranburi): 35–40 km+
Stranda på andre siden av Apefjellet Khao Takiab, mot Pranburi.
Du finner garantert din favoritt strand på denne strekningen. Og den stopper heller ikke før og etter disse tre stedene.
Baribot ved stranden – Big Buddha
Restauranter ved stranden – 3 av mange
Vil du finne flere eller andre restauranter i Hua Hin, gå på forsiden og inn på siden: Matopplevelse – Thailand – provinsen Prachuap khiri khan.
Midt i pulsen av Kuta Beach, bare et steinkast fra de gyldne solnedgangene og det brusende havet. Der finner du et hotell som lever og puster musikk – Hard Rock Hotel Bali. For oss, Henrik, Benjamin, Naomi og meg, ble dette stedet en perfekt kombinasjon av moro, komfort og ekte familietid.
To ganger besøkte vi dette hotellet, en knall start på Bali rundt turene våre.
Hotellet ligger langs den ikoniske Jl. Pantai Kuta, med kort vei til strand, shopping, lokale markeder og restauranter. Men du trenger egentlig ikke forlate hotellet, – for her skjer det noe hele tiden.
Hard Rock Hotel er ikke som andre hoteller. Det er et livsstilshotell for både små og store rockestjerner. Med veggene dekket av autentiske musikkmemorabilia, og et gjennomført konsept der “the spirit of rock and roll” møter balinesisk gjestfrihet, følte vi oss både inspirert og ivaretatt.
Hva du kan gjøre her:
🎸 Gigantisk bassengområde – det største i Bali! Med sandstrand, vannsklier, barnebasseng og egne lounger. Perfekt for både barnas vannlek og våre rolige stunder i skyggen. 🎤 Rock Spa – her fikk vi nyte litt alenetid med avslappende behandlinger og duftende oljer. 🎧 Boom Box Studio og Roxity Kids Club – Benjamin elsket spillene, mens Naomi lagde kunst og danset med nye venner. 🎶 Live musikk og underholdning – fra morgen til kveld, enten det er ved bassengkanten eller i caféen, kjenner du musikken vibrere gjennom kroppen. 🍹 Rockin’ Rooftop eller Starz Diner – vi nøt både lokal og internasjonal mat, alltid servert med smil og stil.
For oss var Hard Rock Hotel mer enn et sted å bo. Det var en ramme rundt minner. Det var latter fra bassenget, gode samtaler i solnedgang, Naomi som danset i lobbyen og Benjamin som kastet seg ut i eventyr med glitrende øyne.
…Det beste? Servicen. Hver eneste ansatte møtte oss med ekte varme, humor og omtanke. Det var lett å føle seg hjemme, selv på et hotell som pumper ut rockeklassikere hele dagen.
Og midt i denne opplevelsen fikk vi feire et stort øyeblikk i familien – Benjamins 18-årsdag. Hard Rock Café, som er tilknyttet hotellet, ble rammen rundt en kveld fylt av musikk, god mat og ekte feiring. Med bursdagssang i rockeversjon, stemningsfull belysning og overraskelser fra personalet, ble det en uforglemmelig kveld for både Benjamin og oss. En markering verdig en ny voksen – og et minne vi alltid vil bære med oss.
En rocka bursdag for Benjamin – 18 år på ekte Hard Rock-vis
Noen bursdager glemmer man aldri – og Benjamins 18-årsdag på selveste Hard Rock Café Bali ble nettopp det: uforglemmelig.
Med rytmer i veggene, varme fra familien og en stemning som fikk hele kvelden til å glitre, feiret vi vår fantastiske sønn i ekte rockestil.
Det startet med kortspill og latter rundt bordet, etterfulgt av en saftig burger han fortsatt snakker om. Men det var bare begynnelsen.
Plutselig – lysene dempes, musikken endrer takt, og så: navnet hans roper gjennom høyttalerne. Benjamin blir løftet opp på scenen, overrasket og rørt, mens hele lokalet reiser seg og hyller ham.
En bursdagskake rulles ut, publikum synger med, og i det øyeblikket var han hovedpersonen i sitt eget rockeshow. Smilene satt løst, og tårene presset seg frem i øyekroken hos oss rundt.
18 år – markert med ekte energi, kjærlighet og jubel fra hele verden.
Vi dro derfra med sand i kofferten, sanger i hodet og hjertet fullt av gode øyeblikk.
Takk, Hard Rock Bali. Takk for rytmen, for varmen – og for at dere ga oss vår egen lille rockehistorie.
Tonlé Sap betyr Great river (fresh river) og er en del av Mekong River
Vi satt i båten og lot motorlyden gli i takt med tankene. Vannet bredte seg uendelig rundt oss, ikke som et hav, ikke som en elv – men som noe helt eget. Tonle Sap – Kambodsjas livsnerve.
Vi var der som familie. Henrik, Naomi, Benjamin og jeg. Eventyrlystne og ydmyke som alltid på tur til nye land og kulturer.
Båten vår gled forbi pålehus, bygget høyt over vannet – noen på over ti meters stolper. Naomi og Benjamin pekte nysgjerrig på fargerike klessnorer, små båter fortøyd ved trappene og barn som vasset, padlet, lo – midt i det som er deres hverdag. Et liv vi ikke kjenner, men som vi fikk et glimt av denne dagen.
Vi passerte flytende butikker, hus, og en liten flytende skole – et gult og blått bygg som vugget i vannet, fullt av barn i uniformer som vinket og smilte til oss. Læreren løftet hånden og nikket med varme. Skolen hadde både flaggstang, tavle og håp, et håp om en bedre fremtid.
Dette er ikke et klasserom slik vi kjenner det – men det er et rom for læring, håp og fellesskap. Her lærer barna å skrive og lese mens skolens gulv følger naturens pust – stigende og fallende med vannstanden.
Lenger ute fikk vi høre historiene om flyktningebåtene – mennesker på flukt som hadde slått seg ned her og skapt liv på vannet, mellom usikkerhet og overlevelse. De bodde i små, vaklevorne båter, mange uten statsborgerskap, men med en utrolig evne til å finne rytme og rutiner i det bevegelige.
Det var noe rått og ekte ved alt vi så. Og samtidig vakkert. Vi lærte om Tonle Saps unike økologi, hvordan vannstanden endrer seg dramatisk med årstidene, og hvordan elva faktisk snur retning hvert år. Naturens puls styrer alt her – fra fiske og mat, til hvor man sover og lever.
Barna stilte spørsmål. Vi svarte så godt vi kunne, men visste innerst inne at dette var en dag de ville bære med seg i hjertet, ikke bare i minner.
Plutselig stoppet båten vår opp og et lite barn kom ombord fra en av de små trebåtene. Hun klatret smidig opp på båten vår, det lille barnet med et isbadet spann fylt med kalde drikker. Et sjenert smil, men vant blikk. Hun gjorde dette daglig, det var lett å se. Jeg snakket til henne på vietnamesisk, og et glimt av overraskelse og trygghet bredte seg i ansiktet hennes. Vi utvekslet noen ord, og jeg rakk å hilse på moren hennes også – en sliten kvinne med et spedbarn i armene, som vinket tilbake med et lite nikk og et blikk jeg aldri glemmer.
Det var et øyeblikk så kort, og samtidig så tungt. For i det smilet lå et helt liv.
Smertelig vakkert. Rørende. Urettferdig.
Vi satt der, med våre barn trygt ved vår side – mette, varme og beskyttet – og så på deres virkelighet, bare én armlengdes avstand unna. Og likevel en helt annen verden.
Men i møtet mellom oss var det rom for respekt. For medmenneskelighet. Ikke som turister som ser ned, men som mennesker som ser inn.
Det er viktig å huske: Å bidra handler ikke alltid om penger eller store gester. Noen ganger er det blikket ditt. Ordene dine. Tiden du tar deg til å spørre, lytte, anerkjenne.
Og barna våre – de så alt dette. Uten filter. Jeg tror det gjør dem klokere. Mer åpne. Mer ydmyke.
For verden trenger barn som forstår at livet ikke er rettferdig – men at vi kan være det. Vi kan være de som ser, de som møter, de som gjør en forskjell, akkurat der vi er.❤ #freedomsfond, #liamsfreedomfond
Refleksjon og ettertanke
Tonle Sap ga oss ikke bare vakker natur – den ga oss innsikt. Og den vil for alltid ha en plass i hjertet vårt. 💙
Etter turen satt vi på land og så utover det rolige vannet. Jeg tenkte på kontrastene – livets skjørhet og styrke, sårbarhet og verdighet.
Tonle Sap er ikke bare et sted. Det er en verden som flyter. Et samfunn uten fast grunn, men med et urokkelig hjerte.
Og vi var heldige som fikk være gjester der – som familie, som mennesker.
— 📍 Tips til reisende:
Båtturene går fra Chong Kneas (nærmest Siem Reap) eller Kampong Phluk (mer autentisk og rolig).
Best tid å besøke er i regntiden (juni–oktober), når vannstanden er høy og landsbyen virkelig “flyter”.
Husk å vise respekt. Dette er folks hjem, ikke bare en turistattraksjon.
💧 Barna på vannet – et øyeblikk av stillhet
Et av de sterkeste inntrykkene fra vår dagstur til Tonlé Sap-sjøen i Kambodsja, var absolutt møtet med barna som bor og går på skole der ute – midt på vannet. Livet deres følger bølgene, både bokstavelig og billedlig. De lærer å lese mens gulvet under dem vugger, og verden de vokser opp i er i konstant bevegelse.
Jeg klarte ikke å la være å skrive noen vers linjer etterpå – som et lite forsøk på å fange det vakre, skjøre og samtidig sterke jeg så i blikkene deres.🥰
Barna på Tonlé Sap
De vokser der vann møter himmelens rand, hvor husene flyter og læring er hånd. Med bølger som klasserom, sol som tavle, skriver de fremtid i morgens stille svalle.
Små hender griper en verden så stor, et språk i bevegelse, et håp uten ord. De leser i vinden, de regner med regn, barndom som blomstrer i elvens egen egn.
I hjertet av innsjøens pulserende ro, lever en vilje som aldri vil tro at drømmer må fødes på fast, tørr jord – for kunnskap kan flyte, og kjærlighet gror. -Hennysway-
Flere innlegg fra Cambodia
Under Reiser i hovedmenyen finner du reiser i Cambodia, her ligger det flere innlegg fra vår reise til Cambodia – Siem Reap. Trykk på innlegget under for å lese en av de. 🇰🇭
Ayutthayaer en by i Thailand som ligger i Phra Nakhon Si Ayutthaya Provinsen, 81 kilometer nord for Bangkok, ca 1 times kjøring med bil.
Ayutthaya er mest kjent for sine imponerende tempelruiner og historiske parker. Som hovedstad i det gamle Ayutthaya-riket fra 1350 til 1767, var byen et viktig handelssenter og kulturelt knutepunkt.
I dag tiltrekker Ayutthaya besøkende fra hele verden med sine majestetiske templer som Wat Mahathat og Wat Phra Si Sanphet, samt sin rike historie og arkeologiske skatter. Byen er anerkjent som et UNESCO verdensarvsted og er en essensiell destinasjon for de som ønsker å oppleve Thailands historiske arv.
En Reise Gjennom Thailands Historie
Å vandre gjennom Ayutthaya Historical Park er som å reise tilbake i tid. Denne fantastiske parken, beliggende bare en time nord for Bangkok, Thailand, er hjem til en samling av ruiner og templer som forteller historien om Ayutthaya-riket, en av de mest betydningsfulle periodene i Thailands historie.
Jeg husker tydelig den varme, tropiske dagen da jeg først ankom Ayutthaya. Solen stod høyt på himmelen, og luften var fylt med en følelse av eventyr og forventning. Det første synet av de majestetiske tempelruinene mot den klare blå himmelen tok pusten fra meg. Det er noe magisk ved å gå på stier som en gang ble brukt av konger og krigere, blant steiner som har sett århundrer passere.
Wat Mahathat var et av de første templene jeg besøkte. Dette tempelet er kanskje mest kjent for hodet av en Buddha-statue som er innkapslet i røttene av et stort tre. Det er et ikonisk bilde som symboliserer hvordan naturen kan integrere seg med menneskeskapte strukturer over tid. Å stå foran dette synet, følte jeg en dyp forbindelse til fortiden, som om historiens ånd fremdeles levde i steinene og trærne rundt meg.
Deretter tok jeg turen til Wat Phra Si Sanphet, et av de viktigste templene i Ayutthaya.
De tre imponerende chedi (stupaer) står stolt som vakter av fortiden. Dette tempelet var en gang en del av det kongelige palasset, og det var fascinerende å forestille seg hvordan livet måtte ha vært i sin storhetstid.
Jeg kunne nesten høre lyden av gamle seremonier og se skygger av tidligere innbyggere som beveget seg i omgivelsene.
Ayutthaya historiske park
Ayutthaya Historical Park er ikke bare en samling av gamle ruiner; det er et levende museum som gir innsikt i en tid da Thailand var et kulturelt og politisk knutepunkt i Sørøst-Asia. Besøket mitt her var både en utdannelsesreise og en åndelig opplevelse. Jeg forlot parken med en dypere forståelse for Thailands rike historie og en fornyet respekt for menneskets evne til å skape og tilpasse seg gjennom tidene.
Å utforske Ayutthaya Historical Park er en opplevelse jeg anbefaler på det varmeste til alle som besøker Thailand. Det er et sted hvor historien kommer til live, og hvor man kan finne ro og inspirasjon blant ruinene av en storhetstid som en gang var.
Kombiner det gjerne med et elve cruise på Chao Praya river en av veiene🤩
Vel hjemme etter nok en reise i vakre Thailand, bilde av buddhaen i treet hadde brent seg fast og ga meg en god energi. Derfor brukte jeg bildet på en av veggene på badet vårt, på den måten er jeg tilbake en liten stund hver eneste dag 😍
Ayutthaya – der tiden hviler
Mellom ruiner av gull og støv, puster fortiden stille. Tårn av stein hvisker om konger, og om kjærlighet som aldri forsvinner.
Solen stryker gamle murer, der tusen bønner har blitt båret av vinden. I hvert tempel ligger en fred, så dyp at hjertet stanser litt — bare for å lytte.
Ayutthaya, du tidløse sjel, du minner oss på at selv det som faller, kan skinne i evighet. ✨ -Hennysway-
Les mer om Thailand eller andre land i bloggen
La deg inspirere, bruk søke feltet eller menyen for å finne dine gjemte perler.
Tilos er en liten gresk øy og kommune i Egeerhavet. Den er en av de større øyene i Dodekanesene og ligger midtveis mellom Kos og Rhodos. Den har en befolkning på 780 innbyggere (folketelling for 2011).
Sammen med de ubebodde småøyene Antitilos og Gaidaros, utgjør den kommunen Tilos som til sammen har et landareal på 64,525 km². Tilos er en del av den regionale enheten Rhodos. Den tilhører også regionen sørlige egeiske øyer.
På øya finnes det blant annet en grotte, som det siden 1970-tallet har blitt gravd fram levninger av dvergelefanter. En del av funnene er stilt ut på et lite museum i Megalo Korio.
Øya har noen fantastiske strender som er helt uberørt, samt landsbyer med en unik karakter, inkludert turist Livadia og den forlatte bosetningen Mikro Chorio.
Som alle vet var det nesten umulig å få til en ferie utenfor Norge dette året og året etter, men midt i Juli 2020 ble Hellas plutselig grønt. (dvs minimal smitte)
Et lite avbrekk i pandemien
Vi benyttet sjansen og bestilte oss en liten ferie ned til varmen, vi landet i Rhodos og tok en liten ferje over til Øyen Tilos. Dette var en fantastisk øy og reise. Vi var 4 norske turister på denne øyen denne ferien og ellers var det tomme strandsenger og minimalt med trafikk på de få veiene rundt på øya.
Men de fastboende og noen turister fra de andre greske øyene var overlykkelige over å se oss, og vi ble tatt imot med vennlighet, kjærlighet og håp.
Apollo Studios – vår fantastiske leilighet
Apollo Studios som vi bodde på, ligger bare 50 meter fra Tilos havn og stranden i Livadia, de tilbyr romslige, selvbetjente boenheter med en møblert balkong med utsikt over Egeerhavet. Du kan slappe av på tak-terrassen med en bok fra biblioteket, eller som oss på vår egne store balkong.
Vi møtte Andreas, eieren av Apollo studio leilighetene nede ved havnen, der stod han med sin lille hvite bil og ventet på oss, for å kjøre vår bagasje den lille biten fra havnen og opp til hans studio leiligheter.
Han viste oss rundt i de ulike studio leilighetene sine og siden det var Covid og vi var 2 av 4 gjester på denne øyen fra Norge fikk vi den beste leiligheten med fantastisk utsikt over Livada stranden og havnen. Perfekt leilighet! Moderne møblert, godt utstyrt, god utsikt, nær både strand og sentrum.
Andreas og Irene som forøvrig er et par, er to verter som er utrolig vennlige og behjelpelige, du føler deg som en god venn i møte med de. Vi anbefaler dette stedet, men det er mange andre fantastiske steder å bo på denne øya også.
Alt handlet om avstand, munnbind og håndsprit denne turen, og viste termometret over 37,5 grader slapp du ikke ombord på hverken fly eller båt.
Det er mange skjulte vakre små og store strender rundt på øya, vi leide oss en liten bil og tok oss en runde rundt for å oppleve disse og alle andre unike plasser.
Livada stranda
Stranda vi var mest på het Livada stranda, der har du små tavernaer langs strand stien og strandsenger helt ned til vannkanten. Plaka stranden er også en nydelig strand som ligger helt ved spissen av øya, under en av de populære severdighetene nemlig klostret Agios Panteleimon.
Klostret har en vakker beliggenhet på toppen av fjellet, videre opp fra Plakastranden, veien opp blir vakrere og mer dramatisk jo nærmere man kommer klostret. Når det er sagt, må jeg tilføye at jeg ikke turde la Henrik kjøre opp der.
Det var stup bratt hele veien og veien blir smalere og smalere uten snu muligheter, så beklager folkens har ingen bilder fra toppen her, full panikk og hyperventilering på meg.
Men Eristos stranden og Lethra stranden er også helt fantastiske strender som kan besøkes og disse ligger ikke på toppen av et fjell.
EristosLethra
KalimeraMarina stranden -LivadaMikro Eristos
Micro Chorio
Noen kilometer nord for Livadia ligger den forlatte og fascinerende landsbyen Mikro Chorio. Så langt som på 1950-tallet var Mikro Chorio som en hvilken som helst gresk landsby: man gikk til kirken på søndager, gamle menn satt på kafeer og barn lekte i smugene. Men vannet i brønnene tørket opp og innbyggerne forlot husene sine og flyttet til Megalo Chorio eller Livadia.
Det er fascinerende å vandre rundt i den øde landsbyen og fantasere om hvordan livet en gang tok form her. Hvordan så det ut her da? Satt folk på den gamle tavernaen? Var det kø utenfor kirken? Lekte barn i smugene på bakken? Det er virkelig en merkelig følelse å gå rundt i en helt øde landsby.
Mikro Chorio Music Bar
Men i en kort periode i høysesongen gjenopplives landsbyen takket være Mikro Chorio Music Bar. Siden for noen år siden driver to karer fra øya denne populære musikkbaren i et av de gamle husene, på terrassen kan du drikke cocktailer og se ut over den øde landsbyen, det nattsvarte landskapet og stjernehimmelen. Gratis skyttelbuss til og fra Mikro Chorio starter utenfor Eleni Minimarket på politistasjonen i Livadia. Bussene begynner å kjøre rundt 23:00 og går til tidlig morgen.
Charkadiohulen
Keramikk og steinverktøy oppdaget i Charkadio-hulen indikerer menneskelig aktivitet på Tilos i den tidlige neolittiske perioden (8000 f.Kr. til 7000 f.Kr.), sammen med den store samlingen av bein på 1,2 til 1,6 meter høye dvergelefanter, karbon datert til mellom 4000 og 7000 f.Kr. (noen nå i museet). Masseti (2001) antyder sameksistens av disse dyrene med mennesket …
Late dager i Livadia
Vakker solnedgang i den lille fiskerlandsbyen Ag. Adonios
Hjemmelagd honning fra Andreas og Irena
Herlige Tilos
Solnedganger over Tilos og Kveldskos på Apollo Studio
Tips til alle som besøker greske øyer, ta med gode badesko.
Plaka beachMiddag i solnedgangenMorgenstund på taket
