Tag Archives: raslende blader

Skogens magi, skyggenes venn

Mørkets magi der scenen er mystisk, luften er berusende og skyggene levende.

Verden er helt annerledes i mørket, det er da du får øye på små detaljer og naturen som speiler seg mot hverandre.
Skyggene som lever sine egne liv, krokete grenete fingre som strekker seg og vaier mot himmelens mørke, eller som prøver å fange deg i rytmiske og raslende bevegelser.

Skogen er vakker når det er mørkt, mørkets magi skaper en atmosfærisk oase for meg, til å slappe av og drømme meg bort i.

Når kulda allerede har festet seg til bein og marg….

Den emosjonelle responsen på mørke har skapt metaforiske bruksmåter av begrepet i mange kulturer, ofte brukt for å beskrive en ulykkelig eller varslet følelse. Men for meg er det helt motsatt, mørket gir meg glede, spenning og ro.
Jeg har aldri fryktet mørket, stillheten mørket gir meg, får meg til å slappe av.
Ofte stjeler synsinntrykkene våre alt for mye av våre opplevelser, ved å begrense synet, lar jeg hørsel, lukt og følelser ta over.
Opplevelsen får da en helt annen karakter, en ny opplevelse av opptråkkede stier og menneske skapte pauserom.

Jeg starter med et mørke å bevege meg gjennom, men noen ganger beveger mørket seg gjennom meg, ikke på en vond måte men en god litt vemodig måte, der jeg kan tillate mørket uten at andre ser det.

Kom vetter og troll, følg oss gjennom den magiske skogen i kveld.

Det er her, her i den mørke skogen jeg endelig kan høre meg selv, det er her jeg kan tillate naturens ro til flyte inn i meg som solen flyter inn i trærne.
Det er her i mørkeste magi jeg hører naturens egne historier, de gir meg trøst, glede og inspirasjon.

Det er her, midt i den mørkeste skogen jeg finner min sjel…. noe som. er befriende og gjør meg levende.

Så i mens skogen forteller meg om sin magi og hemmeligheter, fylles jeg med energi og gjør plass til en ny uke med unødig og uviktig informasjon.

Klem et tre, ja uansett hvor rart det måtte høres ut, er det virkelig en klem med medisinske fordeler…
Det å klemme et tre har faktisk vist seg å være helsebringende, det utløser stoffer som oxytocin, som gjør oss mindre stresset og mer avslappet, og som gir oss velvære i kroppen.
Så selv om vi først og fremst lytter til treets lyder og historier er vi ubevisste på at dette gir oss så mye mer enn bare disse fantastiske tidsreisene av noen historier, vi heler også oss selv.
For en utrolig gevinst!

“Between every two pine trees is a doorway leading to a new way of life.”

John Muir

Som snøen smelter til musikk, gjør også trærnes lyder det.
De forvandles og samspiller med lydene av raslende blader og sildrende vann og bølgeskvulp…. vakkert, meditativt og helende.

For å se den vakre naturen i mørket, må du lukke øynene og la naturen selv fortelle deg hva du ser… ofte en vakrere historie enn den du ser i dagslys via egne øyne…

I mørket kan fantasien få fritt spillerom, la skyggene bli din venn, både dine egne og andres skygger….vil gjøre at du føler deg friere og får flere strenger å spille på som menneske, sånn føles det iallfall for meg ❤️