Tag Archives: poorpeople

Humble homes prosjektet

Under Covid var vi også med i et annet prosjekt for et verdig liv.
Humble homes var også et prosjekt ledet av Sue, hennes familie og frivillige, og det gikk enkelt ut på å gi de husløse et eget lite hus med en hagelapp for å gro grønnsaker og urter, plante frukt trær for å på den måten sørge for tilgang til egen mat og/eller ha noen høner.
I Hua Hin er det flere områder som står tomme mellom store bygninger og som idag gir rom for flere husløse under presenning og papp .
Et uverdig og vanskelig liv i et land uten velferdstiltak som Norge.
Her legger jeg ved det første av flere Humbel home prosjekter vi i freedom fond sponset og har fortsatt med å sponse.
Dette er med å å ikke bare mette men å hjelpe folk tilbake til livet og ikke minst en mulighet til selvrespekt og mestring.
Dette er et av de prosjektene jeg kanskje er stoltest av å ha vært med på.

Se hva vi sammen kan få til når vi alle bidrar litt hver.

Så kom Covid til slummen

Hvordan kan man hjelpe når man ikke kan omgås hverandre? hvordan kan man overleve når den eneste lille inntekten du hadde som var å selge på gaten blir tatt fra deg?
I nesten 2 år kunne vi ikke dra til vårt andre hjem men så at behovet for hjelp vokste mer enn vi noen gang kunne forstilt oss, både her hjemme og i resten av verden.
Heldigvis har vi våre kontakter i Hua Hin og jeg ble etterhvert satt i kontakt med Sue og hennes familie.
De er fastboende i Hua Hin og som oss hadde de lang erfaring med arbeid i de fattige strøkene.
Men nå når man ikke lenger kan oppsøke områdene måtte noe nytt gjøres for å nå ut til de som nå stod helt uten mulighet til å klare hverdagen selv.
Sue er/var en kreativ sjel og jeg vil under her vise dere ulike prosjekter vi i Liam`s freedom fond og andre gjorde mulige å gjennomføre på grunn av henne under Covid.
Stengte grenser kan heldigvis ikke stenge medmenneskelighet og kjærlighet.
Hua Hin Foodbank reddet mange familier under disse 2 årene og fortsatt, men det er så fint å se at det nytter selv om vi alle sitter i ulike deler av verden.
Men selve jobben ble utført av Sue og hennes familie med hjelpere, tusen takk for at vi fikk hjelpe dere å hjelpe..

Denne organisasjonen er nå stengt, men du kan lese om alt arbeidet på deres facebook side, ved å trykke på facebook ikonet under.

Den gamle mannen uten familie

En av dagene vi var rundt for å hjelpe ble vi stoppet av en Thai dame, hun fortalte oss om en gammel mann ved togbane linjen som var syk, svak og uten familie som kunne hjelpe han. Hun var rørt til tårer og lurte på om vi kunne dra til han og kanskje hjelpe han.
Hun fortalte videre at alle vi som bor her langs jernbanen er fattige selv og vi har ikke midler til å hjelpe flere enn oss selv og våre nærmeste.
Men om dere kan bidra med noe mat og ris til mannen kan jeg tilberede det og gi han et varmt måltid hverdag.
Vi ønsket selvfølgelig å hjelpe og tok turen gjennom trange søplete småveier for å komme oss fram til skuret han bodde i.
Det er vanskelig å holde tårene tilbake i møte med mennesker som bor og lever slik han gjorde.
Ingen strøm, ingen toalett, ingen mat, ikke noe pledd og knapt nok en t-skjorte uten hull.
Den eldre mannen var helt klart underernært og trengte mer enn kun mat, han trengte medisiner, varme og gode forhold rundt seg.
I tillegg til pengehjelp slik at han fikk dratt til lege og kjøpt inn nødvendige medisiner, kjøpte vi en madrass med pledd og pute, håndklær, et camping toalett med bøtte slik at han slapp å grave hull hver gang han måtte på toalettet.
Vi avtalte med en kiosk i nærheten slik at han kunne lade opp en batteridreven lampe vi kjøpte inn for å ha lys om kvelden/natten.
Vi fikk gitt han noen klær og inngikk en avtale med damen som hadde tatt kontakt med oss, slik at hun hadde midler til å lage et måltid til han hverdag.
Det som er veldig spesielt når du er i slike områder for å hjelpe, er hvordan de som bor der også ønsker å bidra og strømmer til for å hjelpe oss å hjelpe andre.
Det kom også en mann fra India innom den gamle mannen, han som de andre hadde en gang i tiden kommet fra India som arbeidssøker, han hadde hatt flere skredder butikker men sto nå helt på bar bakke, uten penger og rettigheter. Men allikevel helt uselvisk, rusher han til for å hjelpe oss å hjelpe mannen.
Empatien for denne gamle mannen var enorm og han klarte ikke selv å holde tårene tilbake når han forstod at vi var der for å hjelpe han.
Noen møter er bare så sterke at de er umulige å beskrive.
Bilder forteller mye mer enn ord.

Det gjemte området bak høye gjerder

Frihetsfond med donasjoner fra Norge som hjelper familier og eldre fattige i Hua Hin.
Vi fant denne eldre damen innerst i dette området, hun satt i rullestol og hadde ingen rundt seg som kunne hjelpe. Vi hadde med oss ulike helt nødvendige ting og produkter denne gangen, som vann, mat, klær, briller å lese med og nødvendige hygieneprodukter.
Vi satte også opp et håndtak på toalettet, slik at hun kunne komme seg fra rullestolen og over til toalettet som bare var et hull i gulvet.
Toalettene i Thailand er ofte kun hull i bakken, noe som er helt umulig for en som sitter i rullestol.
En charity gruppe bestående av ungdommer fra forskjellige steder i verden tok på seg prosjekter som å vaske ned, rydde og male for at det skulle bli et litt koseligere hjem for de som bodde i disse områdene noe som ble satt stor pris på.
Bildene er fra flere turer til denne skjønne damen.

Henrik på vei til den eldre svaksynte kvinnen i rullestol.
Vi hjelper henne med grunnleggende behov som mat og omsorg. Og vi hjelper henne med håndtak rundt i skuret hennes.
Vi kan hjelpe fordi vi kan og fordi vi har sponsorer som også vil hjelpe oss å hjelpe.

Slummen nær Cha Am

Det var Desember i Thailand men dette året var noe litt uten om det vanlige for gradestokken viste både 10-15 grader.
I Norge er det kanskje ikke så ille men når du lever uten uten pledd og klær og heller ikke er vant med slike temperaturer blir det kaldt.
Ja det var faktisk så kaldt at nyheten flommet over av dødsfall blant eldre og små barn.
Det var en uvant situasjon og flere trengte hjelp raskt, vi kjente til et område nær Cha Am vi hadde vært tidligere og hadde denne gangen flere bokser med pledd og klær vi tidligere hadde hatt med i koffertene fra Norge.
Vi ønsket også å kjøpe inn litt skolesaker og leker til barna der slik vi hadde gjort de andre stede. Kanskje mest av alt for å glede men også for at det er en mangelvare i disse fattige områdene.
Vi gjorde som vi har gjort de andre gangene, tar kontakt med en som kan litt engelsk og får den personen til å spre budskapet om at vi er der og har med pledd, mat, klær, toalettartikler og leker.
På den måten invaderer vi ingen som ikke ønsker oss der, de kommer dit hvor vi er og av og til blir vi med inn i området fordi de ønsker det.
Det er vanskelig for mange å ta imot hjelp eller å vise hvordan de lever, de skammer seg og vil kanskje prøve å skjule det for omverdenen.
Henrik ble først sendt hjem til en gammel dame som ikke kunne komme til oss, hun hadde ingen vegger og ingen seng, hun frøs og hadde lite klær tilgjengelig.
Hun fikk 2 pledd, endel klær og mat slik at hun skulle komme seg gjennom denne kalde perioden.
Da Henrik var tilbake hadde det kommet familier fra alle hjørner og vi fikk levert ut alt vi hadde med denne dagen.
Det er vondt og vanskelig å se hvordan mange har det, og det føles også litt feil at det er vi som kommer kjørende med denne hjelpen.
Men da stopper jeg bare tanken med at det må da være bedre at noen gjør det enn ingen?
Vi gjør dette av kjærlighet, vi får ingenting annet igjen for dette enn kjærlighet.
Det er derfor det gir oss så mye, det er derfor vi er her på denne jord for å gi tilbake der vi kan.
Lite eller mye, spiller ingen rolle. Det kan også bare være en klem, ett øre som lytter eller en pose med ris.