Tag Archives: påske

Påske ved kysten – Rørestrand

En god dag starter alltid med en god frokost..

Det er mye å skrive om Rørestrand i dag men for meg er Rørestrand først og fremst min lekeplass som barn og tidlig ungdom.
Jeg vokste opp i Rørehagen på Tveiten, så skogen og stranden nedenfor var vår lekeplass, timesvis med cowboy og indianer, svaiende oppe i trekronene og uendelige timer med svette hender rundt buketter av blåveis, hvitveis og andre skogsblomster. Skumle isflak i strandkanten det absolutt ikke var lov til å leke på men dette var en tid uten GPS og smarttelefoner, så ingen visste vel egentlig hva vi drev på med i timesvis utenfor hjemmets fire vegger.

Nå er det en vakker strand med beach bar, stor boltre plass og Camping og en fantastisk kyststi rett ovenfor stranden.
Men da, når jeg vokste opp var det urørt og stillhet her nede, heller ingen tunnel som skilte skogen i to.
Kun ett frakttog fra Skoppum til Horten kom langsomt forbi av og til. Vi lekte og løp igjennom denne skogen på vei ned til Rørestrand, en strand med en liten brygge og en bunn full av stein og tang. 🙂 Ja det var absolutt ingen perle av en strand slik den fremstår i dag, men den var mer privat og naturlig.

Etter dager med turer og masse aktiviteter ute og inne, pakket vi tegne og malesaker med oss ned til standen for å bare være tilstede å nyte.
Der midt i vissent oker brunt siv, i lukten av fersk og gammel tang satt vi.
Solen stekte og fuglene flørtet på steinene langs strandkanten.
Helt vindstille, kun noe rasling fra visne blader i skogen bak, da noen kom bort i de på vei bortover kyststien.

Utrolig takknemlig sitter vi her med fersk varm kaffe, kvikklunsj og jaffa kaker :).
Hvem skulle trodd på palmesøndag at vi skulle være så heldig å få en så flott påske, kun en halv uke etter.
Flere dager på rad med sol og varme, etterlengtet fri til å bare gjøre akkurat det vi vil, når vi vil.
Og dagene har vi virkelig utnyttet til det beste for oss selv.

På hver vår klappstol med hvert vårt malerskrin, myser vi ut over landskapet og Oslofjorden foran oss.
Stillhet og konsentrasjon, våte penselstrøk og akvarellfarger som renner utover og blander seg med de andre våte fargene på papiret.

Naturen er medisin for oss begge og heldigvis er det kyst og ikke fjell vi begge har et ønske om på slike fantastiske dager.

Ser du bjørnen som dukker opp over vannflaten?,

En svevende stein
Bastøya

Her blir vi sittende til solen går bak skyene og skyggen forteller oss at det kun er April. Uten solen som varmer, blir det ganske fort litt vel friskt her nede ved strandkanten.
Vi fortsetter denne herlige påskedagen hjemme med god mat, frisk syrlig drikke og nye kreative timer på B9 galleri. 🙂

Det gleder selvfølgelig litt ekstra å få bilder og meldinger fra datter og svigersønn, som også nyter by og kystpåske i og rundt hovedstaden.
Med turer til Ekeberg, Holmekollen og Bygdøy blant annet :).
Så om vi ikke er sammen denne påsken, føles det allikevel som om vi er med på hverandres turer.

Mine innlegg denne påsken viser at det er utrolig mye man kan gjøre helt gratis, og for meg er disse minnene ofte de aller beste, de uplanlagte små øyeblikkene av glede, rett på utsiden av døren eller kun en buss/biltur unna.

Påskegodteri, vakre dramatiske himler, meditasjon hos Lille Liam, kreative kvelder på B9 galleri og fantastiske turer i vakker natur, både i skog og ved kyst.
Det er påsken 2023 oppsummert for oss.

En sti for øye

Fos alle, rullestolvennlig, for grupper

I dag har vi vært på en fantastisk kunstutstilling, en utstilling i skogen helt gratis.
Sanseopplevelsen startet med engang jeg åpnet bil døren, for der rett foran meg stod Morpheus drømmenes gud.
Lite visste jeg akkurat da, at det var akkurat det det skulle bli, Morpheus ønsket meg rett og slett velkommen til en drømmeverden.

Morpheus -Drømmenes gud… hilser publikum velkommen. Lars Widenfalks , billedhugger fra Sverige, dette 28,3 tonn store hode er hogd i bohuslen-granitt


Hvilke drømmer er helt opp til deg som ser, for det er det du må her på denne stien for øye, du må se.
Du må smelte inn i skogen og se, se for å oppleve, se for å drømme og først da våkner skogen til live.

Det var for meg et eventyr å gå her på denne stien, og rundt meg hørte jeg barn lage dyrelyder, rope til foreldrene i ekstase fordi de hadde funnet noe skummelt eller noe som var gjemt bak et tre.
Finner vel ikke et bedre sted for en familietur enn en slik fantasi sti.
Jeg er vel ikke akkurat et barn lengre men barnet i meg våknet og jeg fulgte med på alt som rørte seg, eller ulike fargenyanser foran meg, for å oppdage nye skapninger eller installasjoner.
Møt villsvinet, kunstneren er Sally Mathwes (Billedhogger/Billedkunstner fra Wales). Den bærer nok litt preg over å ha stått ute flere årstider men det blender rett inn i miljøet rundt.
Slik så det ut når det var nytt:

Bortover stien på små gjemte steiner fant jeg flere fargerike frosker på veien, hvem oppdaget flest? alt blir en lek i slike omgivelser.

”Kyss meg sa frosken og så på prinsessen, og i det den en vakre prinsessen løftet frosken opp i hånden og kysset den ble den, som ved et trylleslag, forvandlet til en ung kjekk prins …” 
Det skal visst være 31 slike rundt i skogen men jeg må innrømme at jeg ikke fant flere enn 6 🙂 kan kanskje skylde på at de sikker var under snøen.

Etter kun noen titalls skritt fikk jeg øye på øye, eller var det øye som fikk øye på meg først kanskje, hvem vet.

Billedkunstner Anne-Marie Pedersen

Ja det var heldigvis ikke kveld, kunne fort ha blitt skvetten da 🙂

Videre nyter jeg bare fantastisk natur, fuglekvitter og skogen som våkner til live igjen etter vinterdvalen.
Så stirrer jeg plutselig rett i øyne på en av Norges rovdyr… Gaupa.

Billedhugger Sally Matthews

Akkurat denne var heldigvis harmløs og jeg tror aldri jeg har hatt en Gaupe så nær noen gang.
Flere av installasjonen var under snø denne gangen, så vi gikk glipp av noe men det er egentlig bare fint, for det gir meg en grunn til å oppleve denne skogen flere ganger, når trærne er med å skape ny magi og salamandre og frosker våkner og lager lyder om kapp med fuglene.

Etter mitt møte med gaupen gikk vi videre et stykke.

Den neste opplevelsen var himmeltrappen, arkitekten bak trappen er Todd Saunders fra Bergen. Den er ikke satt inn med noe annet enn seg selv, 20 trappetrinn og glass som stopper.  Den er belyst unnenifra og fremstår som et under midt i skogen på nattestid.

Trappen inviterer deg opp til en fantastisk utsikt over området rundt skogen. Og en mulighet til å se livet i trekronene.

På veien opp en liten bakke hørte jeg plutselig ulvehyl… og det var ikke bare en ulv. Må si jeg ble litt engstelig men også fryktelig nyskjerrig også. Og der på fjellet rett ovenfor hodet stod de, alle tre..


Det var godt de ikke så meg, de gikk målrettet videre mot et annet bytte.

Billedhugger Sally Matthews

Når de endelig var fordi, smøyg vi oss inn i blåbær skogen, denne skogen er for kjempene, så vi måtte være forsiktige for ikke å bli tråkket på.

Blåbær Keramiker Sverre Tveito Holmen

Rett utenfor blåbergskogen traff vi på noen fremmede fugler…. eller hadde de bare lagt igjen noen fjær kanskje?, de var heller ikke av det minste laget, så jeg er glad vi ikke møtte på disse denne gangen heller.

Fremmed fugl – Billedkunstner Morten Juvet

Vi gikk videre på stien forbi den fantastisk poesioasen, salamander dammen, lydstrålen og kulespill. Men plutselig på høyre side nedover så vi steinhusene. Hva har skjedd her?, husene lå strødd nedover fjellsiden.

Steinhus – Billedkunstner Jørn Rønnau. Verket er utført i larvikitt – Blue pearl, Emeral pearl, Marina blue, Mørk labrador, Labrador antikk fra Egersund, Norwegian rose  (Fauskemarmor) og stedets egen røde rombeporfyr. Hvert av husene veier ett tonn. Jørn Rønnau har tatt utgangspunkt i en naturlig ”foss” av steiner.

Disse husene var fantastiske å ta en pause på, fantasien trengte en liten pause. Og her omgitt av fantastisk lys, lysegrønn mose og disse massive steinhusene, falt det seg helt naturlig og bare være, en liten stund i allefall.

Den siste lille biten på stien var viet dyrene i trærne.. vi nærmet oss stedet for fabeldyrene. Her høyt over bakken var deres boliger, fantastiske utsmykkede herkapshus.

Fabelhus – Billedkunstner Ingerid P. Kuiters

Vi nærmer oss slutten på stien og Morpheus dukker opp igjen.

Dette var en mye bedre opplevelse enn jeg hadde sett for meg på forhånd, men nå har jeg ingen problemer med å legge merke til, eller å fantasere heller så for meg ble dette en fantastisk film regissert av meg selv.

Og nå skal jeg sette meg ned litt, å bare drømme videre.

Obs… bør kanskje ta på meg buksa igjen, før jeg setter meg.


Foredrag og omvisning

Foredrag kan gies inne på storskjerm for så å gå ut og selvoppleve. Foredrag av professor og landskapsarkitekt Rainer Stange, av professor og kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke og av direktør og kurator Grethe Meyer Iversen. Det kan også bli servert mat og drikke før alle går ut på STI FOR ØYE.

Opplevelsen tar ca. 3 timer avhengig av vær og tid på døgnet.

Grupper på ca. 10 er å foretrekke og opplevelsen er prissatt. Dette er særlig å anbefale for kulturstyrer fra fylker og kommuner som får et dybdeinntrykk i STI FOR ØYEs tilblivelse, oppbygging og misjon.

Første påske fridag på B9 galleri

Endelig noen dager fri sammenhengende, de skal brukes godt 🙂
Det blir turer opp i atelieret, turer ut i naturen, turer på museum og rett og slett bare kos i drivhus og hage også <3

Klar til maling 🙂

It’s still magic, even if you know how it’s done 🤩

Ingen er så liten eller stor at de ikke kan bøye seg i ydmykhet for andre ♥️

https://kurs.b9galleri.no/category/freebees/

Drivhuset er åpnet ! – det er vår i hagen

Jeg hadde ikke trodd for en uke siden at jeg i dag Søndag 2. April, skulle ligge på min daybed å nyte varmen inne i et ferdigstilt drivhus.

Det er ingenting i min hage som gir meg så mye glede som drivhuset gjør, så når dørene kan åpnes og gulv kan sopes og visne blader og vekster kan kastes, får jeg en fantastisk frihetsfølelse.
Det er ubeskrivelig godt å sitte i et varmt lite glasshus i sin egen hage, gressløken er allerede 3 cm høy, løken har mange lange friske skudd.
Staudene våkner og jeg skimter små grønne og brune blader som roper etter vann.

Det er bare balsam for sjelen, og her ligger jeg med Øystein Sevåg ,Visual på høyttaler, en nykokt kopp kaffe imens varmen og solen varmer både kinn og kropp.
Nå er det ingenting som kan stoppe våren, snøklokker, krokus og andre vårblomster har for lengst skutt fart gjennom frossen og kald jord.
Og her står de og danser i solen, så fargerike og fornøyde.

Dette må jeg si var en fantastisk påske gave, jeg gleder meg til lange late dager med en god bok her inne i mitt lille paradis.
Mitt lille Thailand her i hagen midt i Horten by.

Anbefaler alle en spilleliste, med musikk av Øystein Sevåg og Lakki Patey, Visual er fra 1993 og du finner den på Spotify 🙂

Digitalt påskemysterium

Den tidsreisende tyven #2

LARVIK MUSEUM, DIGITALT – 01-10.04.2023

Hjelp Larviks byborgere med å finne sølvkannen som de har gått sammen for å lage til tiårsjubileet for Gyldenløve og Antoinette Augustas bryllup!

Året er 1687. Byens borgere har spleiset på en flott sølvkanne som høytidelig skal skjenkes som gave til Larvik kirke i anledning bryllupet som fant sted i samme kirke ti år tidligere. 

Men så skjer det som ikke skal skje: Den tidsreisende tyven får tak i sølvkannen, og på null komma niks har både sølvkanne og tyv forduftet – til 2023! Tyven er likevel så grei at han vil gi den tilbake dersom byens detektiver klarer å finne ut hvor han har gjemt den. 

Tyven har nok en gang lagt ut en rekke oppgaver i området mellom Herregården og Tollerodden som skal lede til svar. Og den som finner alle de riktige svarene, finner ut av hvor tyven har gjemt tyvegodset. Men den tidsreisende tyven har laget oppgaver som handler om ting som skjer både i Gyldenløves tid og senere. 

Derfor trenger Larviks borgere hjelp fra DEG – som heldigvis også er en tidsreisende. Henger du med? Hvis du løser oppgavene som tyven har laget, kan du reise tilbake til 1687 og gi sølvkannen tilbake til sine rettmessige eiere.

På ulike destinasjoner i Larviks gamleby skal du spore opp nok ledetråder til å finne den forsvunne sølvkannen. Lykke til!

Lenke til det digitale påskemysteriet legges ut på vår hjemmeside og Larvik museums Facebook-side 1. april 2023.

Bli med da vel!

For å gjennomføre, trenger du en oppladet smarttelefon med 4G/5G, et kløktig hode på toppen av skuldre i alderen 6 år og oppover (men yngre detektiver kan også være til god hjelp), og sko som er gode å gå i.

https://vestfoldmuseene.no/