Tag Archives: Påfugl

Fugler i Thailand sommer 2023

Jeg elsker fugler, fugler av alle slag.

Jeg kan sitte i timevis å bare observere disse fantastiske dyrene, både her i Thailand og hjemme i Norge.

Kamera kortet er alltid spekk-fult av ulike fugler fra ulike habitater, uansett hvor kameraet og jeg befinner oss blir det speiding etter disse fantastiske fugleartene.

Jeg bruker tid også i etterkant på å lete meg fram til hvilken fugl jeg har fått foreviget og hvordan og hva de lever av .

Boken jeg bruker heter En feltguide til Fugler i Thailand/A field guide to the Birds of Thailand, og kan være både morsom og nyttig for de som elsker fugler eller bare er interessert i å finne ut hvilke fugler de har i hagen sin her nede i Thailand. (fåes kjøpt på Ark og på nett)

Forfatteren  Craig Robson har også skrevet en annen bok om Thailands fugler, den har jeg ikke selv men legger ved bilde av den her (kan kjøpes på Amazon) Mulig det er en eldre versjon av samme bok men da ser dere iallefall cover bilde på bøkene.

Den er engelsk men det er fine forklarende bilder som lett viser både han og hun fugl. (Også de Latinske navnene)

En annen forfatter Uthai Treesucon , har skrevet denne boken, som også har en QR kode for hver fugl, den venter jeg på nå 🤩

Jeg er kun en hobby fotograf og har ikke veldig mye kunnskap om arts-navn på fugler heller, så det kan være at noen arter under har fått feil navn 😍 setter pris på om dere da gir meg en tilbakemelding i kommentarfeltet, takk.

Under her har jeg lagt ved noen av de bildene jeg har tatt nå i 2023, i Thailand.

Thailands nasjonalfugl – Siamesisk fireback

Jeg kan kanskje ikke skrive et blogg innlegg om fugler i Thailand, uten å nevne Thailands nasjonalfugl.

Jeg har ikke verken sett den selv eller fotografert den, men her er bilde og navn.

Siamesisk fireback – Phasianidae – lophura diardi

Nasjonalfuglen i Thailand, også kalt Pompong fasan:
Den Siamesisk-fireback som vanligvis finnes i de eviggrønne skogene i Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam, Sør-Asia, regnes som Thailands nasjonalfugl.

Tilhører familien Phasianidae og det vitenskapelige navnet er lophura diardi, dette er Thailand National fugl, og det er absolutt en skjønnhet.

Den har også en historisk bakgrunn, i tillegg til å ha bli navngitt av Napoleons nevø.
Den ble først oppdaget av en fransk oppdagelsesreisende og naturforsker, den er derfor også kjent som Diards fireback.

Thai Stær – Commen Myna – Acridotheres tristis

Fotografert i egen hage og på Koh Phi Phi

En stor, svart-brun myna med hvite vingeflekker, gult nebb og gule ben. En selskapelig fugl som ofte sees i støyende flokker.
En ganske aggressiv fugl, som ofte driver bort andre fugler der den befinner seg.
Den er en fugl i familien Sturnidae – stær art på norsk.

Som måker i Norge finner du den ofte på bord og bakke der noen akkurat har spist, en frampå og ganske frekk fugl. 🤩

Du finner den omtrent hvor som helst, bortsett fra i de tetteste skogene i Thailand.

Kanskje den mest kjente fuglen i Thailand, og du har sikkert sett den eller iallfall hørt den.😂

Som du ser av bildene fra vår hage kan de bli veldig tamme.

Vanlige mynas antas å parre seg for livet, (par for livet)
De avler gjennom store deler av året, avhengig av stedet de holder til i, og de bygger reiret sitt i et hull i et tre, eller i en vegg.

Asian KoelEudynamys scolopaceus

Tilhører fugler som bråker med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage.

Asian Koel er en stor gjøk, som faktisk likner litt på en kråke.
Den gjemmer seg godt i trærne, men du er ikke i tvil om, at den er der! For den har en veldig høy og støyende lyd! den starter allerede ved 3-4 tiden om morgenen med å sitte i trærne å skrike.

Den asiatiske koel er som gjøken i Norge, den legger sitt eneste egg i reirene til en rekke andre fugler, inkludert jungelkråken.

Men som om en enkelt Koel ikke er nok, så sitter de og skriker til hverandre i hele nabolaget.
I timevis kan de sitte slik 😊

Greater Gogal – Centropus sinensis – Crow Pheasant

Tilhører fugler med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage

Den siste “bråkete fuglen” jeg vil nevne her er Greater Cougal – en brunrygget sporegjøk som ser ut som en krysning mellom en gjøk og en kråke.
Kaller den ofte for “Uhu fuglen” fordi det er trolig den mest beskrivende av hvordan den høres ut. Jeg har ofte forvekslet den med bavian når jeg har hørt den i jungelen.
Vi ser den av og til i hagen – det er en høy skikkelig bass lyd og den er ikke så velkommen i min hage, hovedsakelig fordi den tømmer de andre fuglereirene og spiser gekkoene våre osv.

Dette er en stor gjøkart på 48 cm.
Hodet er svart, øvre mantel og undersiden er svartglanset med lilla. Ryggen og vingene er kastanjebrune. Øynene er rubinrøde, juveniler er mattere svarte med flekker på kronen.
Det er flere geografiske raser, og noen av disse populasjonene blir noen ganger behandlet som fullverdige arter.

Upupa epops – Hærfugl

Fotografert i egen hage i Hua Hin og i hagen til Noonkanna Camp i Kanchanaburi.

Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 g.
Arten har et veldig karakteristisk utseende og en fjærdrakt som i hovedsak er kamuflerende mot bakken i det habitatet arten er mest vanlig se.

Hodet er relativt lite og den er utrustet med en svært imponerende hodepryd, en fjærkam som kan reises opp og fremover, som hos kakaduer.
Fjærkammen holdes for det meste nede, men fjærene er så lange at de gir fuglen en meget karakteristisk profil, med en slags «ekstra stjert i nakken».
Hodet er videre utrustet med mørke, runde øyne og et langt, tynt og svakt nedoverbøyd nebb, som er tilpasset jakt på insekter og larver på bakkenivå.

Trykk på bildene for å få de store

Påfugl – Pavo cristatus (Fasan slekt)

Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage i Petchanaburi.

Den lever i skogs områder, hvor den bygger reder nede på jorden/bakken.
Hunnen legger 4-8 egg, påfuglen lever hovedsakelig av frø, men også av og til insekter og frukt.

Arten er mest kjent for hannens storslåede fjær hale og dens intense fargeprakt.

Visste du at påfuglen sover oppe i trærne?

Påfuglen er Indias og Pakistans nationalfugl.

Trykk på bildene for å få de store

Greater Racket-tailed Drongo – Dicruridae

Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage, provinsen Petchanburi

Greater Racket-tailed Drongo
Art i familien Drongo (Dicruridae).

En fugl som er hjemmehørende i Thailand
Den har en større størrelse og er tykkere enn den mindre rackethaledrongoen.
Den har en klynge med fjær på hodet, en pannekam, svarte kroppshår/fjær med et blålig glimt.

Når den blir ca ett år vil den få et par lange ytterste halefjær på begge sider.
Endene av disse hale hårene vokser ut å blir noe bredere på tuppen..

Hanner og kvinner ser like ut, disse fuglene kan imitere lyden av andre fugler og dyrearter, ganske morsomme å høre på.
Habitat: eviggrønne skogs-hager.

Trykk på bildene for å få de store

White-throated fantail taxonomy

Disse fotograferte jeg i hagen på Kenaray Farmstay, i Petchanaburi

Rhipiduridae tilhører familien av små insektetende fugler fra Australia, Sørøst-Asia, Kina og det indiske subkontinentet.

Familien Rhipiduridae ble først beskrevet av Carl Jakob Sundevall (22. oktober 1801 – 2. februar 1875), en svensk zoolog, entomolog og araknolog, i år 1872.
Slekten Rhipidura omfatter rundt femti ulike arter, inkludert Rhipidura albicollis.

Trykk på bildene for å få de store

Spot-billed pelican – Pelecanus philippensis

Flekknebb-pelikan eller grå-pelikan (Pelecanus philippensis) er medlem av pelikanfamilien.
Den hekker i Sør-Asia fra Sør-Pakistan over India østover til Indonesia. Det er en fugl du ofte ser ved store innlands- og kystvann, spesielt store innsjøer.
På avstand er de vanskelige å skille fra andre pelikaner i regionen, selv om den er noe mindre, men på nært hold har den disse flekkene på den øvre underkjeven som de andre ikke har, og mangelen på de lyse fargene og den noe gråere fjærdrakten er karakteristiske og derfor mulig å skille.

I noen områder hekker disse fuglene i store kolonier nær menneskers boliger.

Great White Pelican – Great blue Heron

Disse fotograferte jeg ved Kaeng Krachan Dam i Petchanburi provinsen.

Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae),

som er en art av store pelikanfugler (Pelecaniformes).
Norge betegnes den iblant også som hegre eller heire, selv om disse begrepene egentlig er dekkende for alle hegrer.

Den mest åpenbare forskjellen mellom grå-hegrer og den store blå-hegren, er dens størrelse og form.
Store blå hegrer er høyere, tyngre og har lengre, s-formede halser.

En annen viktig forskjell er de ruføse lårene og håndleddene til den store blå hegre, som er hvitaktige på grå-hegren.

Den store hvite pelikanen (Pelecanus onocrotalus) også kjent som den østlige hvite pelikanen, rosenrød pelikan eller hvit pelikan er en fugl i pelikanfamilien.
Den hekker fra Sørøst-Europa gjennom Asia og Afrika, i sump og grunne innsjøer.

Den store hvite pelikanen har blitt vurdert som en art av minst bekymring på IUCNs rødliste over truede arter (IUCN).

Trykk på bildene for å få de store

Toucan

Disse fotograferte jeg i hagen til Kenaray Farmstay i Petchanburi provinsen.

Tukan-familien eller tukaner (Ramphastidae) er en gruppe med mellomstore, til store spettefugler, med lang stjert og enorme og meget fargerike nebb, som trolig er en adapsjon til artenes frugivore tilværelse. Artene er trelevende og finnes i tropisk skog fra det nordlige sentrale Mexico og sørover til det vestlige og østlige Argentina, for det meste i lavlandet.
Familien inkluderer fem ulike slekter og består av cirka 50 forskjellige arter.

Tukanene har et karakteristisk og meget stort og fargerikt sagtannet nebb, som hos noen store arter kan utgjøre mer enn halve kroppslengden.
Sagtennene er framoverlente. Nebbet i seg selv er imidlertid ganske så lett, fordi den ytre strukturen av hornstoff er forsterket av benfibre innvendig.
Tunga er lang og smal.

Artene mangler kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, de ser derfor helt like ut.
Fuglene har korte, men sterke føtter. Tærne er ordnet i par med den første og fjerde tåa pekende bakover

Trykk på bildene for å få de store

Violet Turaco –  Tauraco violaceus

Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.

Er en fugleart i familien Musophagidae.

Dette er umiskjennelige fugler, men de er sky og oftest befinner de seg i tretoppene.
Turaco er ca 48 cm lang, inkludert en lang hale/stjært.

De har en vingelengde på ca 21 cm og veier omtrent 360 g.
Fargen er blankt fiolett, bortsett fra den gule pannen, kastanjekronen og de hvite ørekrokene.
Nebbet er tykkt og rød – oranget.
I flukt med den fiolette fjærdarkten har turacos karmosinrøde fly-fjær , disse kommer mer tilsynet når den flyr/sprer vingene.

Trykk på bildene for å få de store

Grå krone Krane

Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.

Grå krone krane( Balearica regulorum ), også kjent som den afrikanske kronet krane , golden crested kran , golden-kronet kran , East African kran , East African kronet kran , afrikansk Crane , Øst kronet kran , sørafrikanske kran , er en fugl i krane familien, Gruidae .

Den finnes i Øst- og Sør -Afrika , og er Ugandas nasjonale fugl .

Den grå kronede kranen er nært beslektet med den svarte kranen , og de to artene har noen ganger blitt behandlet som den samme arten.
Men de to kan skilles på grunnlag av flere genetisk bevis, deres lyd, fjærdrakt og enkelte farge forskjeller, og alle myndigheter behandler dem som forskjellige arter i dag.

Sooty-headed bulbul – Pycnonotidae

Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin

En stillesittende fugl som er klassifisert som en fredet fugle art.

Finnes i alle regioner i Thailand, bortsett fra i sør.
Bulbul tilhører familien (Pycnonotidae)

Sothodet bulbul, er en relativt liten fugl.
Kroppslengde er på ca 18-20 cm, med et nebb som er buet, lett hårete bartehår som sees dom en liten svart hanekam på topp hode.
Den svarte fargen dekker også rundt øye vekk mot kinnene og nesen, og det er det som er kjennetegner denne arten.
Kinn og hake er hvitgrå, fra haken og ned til magen er den hvitgrå. Den har en brungrå overkropp.
Undersiden er oransje-rød, lys rød, gul farge, fargen vil avhenge av tid på året eller ulike habitater.
Halen er gråbrun, nesten svart og halen/stjærten har hvite merkbare striper i flukt med kroppen.

Trykk på bildene for å få de store

Citrine Canary Flycather (denne er jeg litt usikker på)

Fotografert i egen hage i Hua Hin.

En liten fluesnapperlignende fugl med store mørke øye på lite helt vanlig ansikt, de har en blek øye-ring, en olivengrønn overdel og en solid gul underside.
Enslige eller i par sitter de ofte i lavskog, og/eller plantasjer i lavlandet og fjellene, du ser de ofte i flokker av blandede fuglearter.

Skilles fra fugle arten Yellow-bellied Whistler av øyeringene, fraværet av hvit hals og slankere kropp.

Den kjennetegnes ofte på sin sang, en enkel høyfrekvent plystret sang som stiger og faller: “swit-so-swit-so.” Gir også en kort, squelching “ti-rip” trill.

Trykk på bildene for å få de store

White heron og Spot-billed pelican

Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.

Khao Sam Roi Yot, er hjemsted for et stort mangfold av fuglearter, noe som gjør det til et flott reisemål for fuglekikkere.

Rundt 355 fuglearter registrert fra parken, halvparten av dem trekkfugler.
Det er et av de beste stedene i Thailand, for å se vannfugler på deres flyrute mellom Asia og Australia rundt januar/februar.

Les fakta under Heron og Pelikan over.

Trykk på bildene for å få de store

Rødvippe – Red-wattled Lapwing – Vanellus indicus

Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark

Rødvippe er en asiatisk vipe eller storvipe, en vadefugl i familien Charadriidae. Som andre viper er de bakkefugler som ikke er i stand til å sitte.

Deres karakteristiske høye alarmanrop er indikatorer på menneskers eller dyrs bevegelser i nærheten, og lydene har blitt gjengitt på forskjellige måter, lyden av denne fuglen har gitt den det dagligdagse navnet did-he-do-it bird.

Oftest sett i par eller små grupper ikke så langt fra vannet, danner de noen ganger store grupper i ikke-hekkesesongen (vinteren).
De hekker i en jordskrap og legger tre til fire kamuflerte egg.

Voksne fugler i nærheten av reiret, flyr rundt og speider etter potensielle rovdyr, mens de roper støyende.
Når de mønstrede kyllingene klekkes, følger de umiddelbart etter foreldrene for å mat, og gjemmer seg ved å ligge lavt på bakken eller i gresset når de føler seg truet.

Trykk på bildene for å få de store

Bee-eater – Meropidae – Nyctyornis amictus/athertoni.

Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.

Bieterne er en gruppe fugler i familien Meropidae, som inneholder tre slekter og tretti arter.
De fleste artene finnes i Afrika og Asia, med noen få i Sør-Europa, Australia og New Guinea.
De er preget av en rikt farget fjærdrakt, slanke kropper og vanligvis langstrakte sentrale halefjær.

  • Red-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis amictus)
  • Blue-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis athertoni)
Purple Swamphen – Porphyrio melanotus

Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark

Rallidae – Riksefamilien, arten kalles “viridis” i Thailand

Lilla sumphen (Porphyrio porphyrio), også kjent som den afrikanske lilla sumphen, lilla myrhøne, lilla hønsehøne eller purpurhøne, og er en stor fugl i familien Rallidae (Riksefamilien).

Denne fuglen er på størrelse med kylling, med sine enorme føtter, lyse fjærdrakt og røde nebb og frontskjold, er den lett gjenkjennelig i sitt hjemlige område.
Den må ikke forveksles med den amerikanske Purple Gallinule, Porphyrio martinica.

Purple Swamphen har en veldig lang lengde fra spiss til spiss, altså fra hale til nebb på rundt 43-44 centimeter, og den kjennetegnes av fjærdrakten som dekker kroppen med en lys blå, lilla skinnende farge.
Halefjærene som dekker bunn fargen er hvit, mens øyne, munn og føtter er røde.

Deres ben og lange tær gir de evnen til å gå på vannplanter, også som voksne fugler.

Aiokgg (viridis)-fugler finner du ofte ved store ferskvannskilder.

Halen vipper opp og ned når den beveger seg over det flytende gresset, men Aiokgg-fugler (viridis) ofte også vingene for å hjelpe til med balansen.
Hvis de er i fare kan denne arten løpe, eller fly et lite stykke for å søke ly.

Ender – Sam Roi Yot og naboens hage

Jeg vet ikke hva slags raser disse endene tilhører men måtte ha med bilder av de.🤩

Svart Hegre – Black HeronEgretta ardesiaca

Famile – Ardeidae

Denne fotograferte jeg ved Sai Cave – Khao Sam Roi Yot stranden, imens den spankulerte langs strandkanten etter mat.

I motsetning til andre hegre, jakter denne ved å danne en baldakin (paraply)med vingene over vannet for å redusere gjenskinn og tiltrekke seg byttedyr til skyggen den lager.

  • Helt svart bortsett fra de gul-oransje føttene, som blir knallrøde under frieri
  • Begge foreldrene ruger på eggene og steller ungene til de er klare til å forlate redet

Trykk på bildene for å få de store

Under ser du hvordan Svart hegre lager skygge med vingene, når den skal fange fisk. (Paraplyteknikken)

Dette bilde har jeg lånt fra nettet
Chestnut munia – Lonchura atricapilla

Fotografert jeg i Sam Roi Yoy nationalpark.

Kastanjemunia eller svarthodet munia (Lonchura atricapilla) er en liten spurvefugl.
Den ble tidligere regnet under samme art som den nært beslektede trefargede muniaen, men er nå allment anerkjent som en egen art i slekten Munia.

Kastanje munia er en liten fugl som hovedsakelig spiser korn og andre frø.

Sunbird – Olive-backed Sunbird – Cinnyris jugularis

Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin

En liten og aktiv solfugl i skogkanter, parker og hager; den vanligste urbane solfuglen i det meste av sitt utbredelsesområde.
Begge kjønn har en vanlig oliven farget rygg, en gul mage og hvite halekanter som blusser ut når den flyr.

Hannen blinker med en iriserende blå hals, mens hunnen har en gul hals og gule øyenbryn.

Trykk på bildene for å få de store ( Rede i min hage)

Silver pheasant

Fotografert i hagen til Kenary farmstay

Sølvfasan (Lophura nycthemera) er en fasanart som trives i skoger, hovedsakelig i fjell skoger, på fastlandet i Sørøst-Asia og østlige og sørlige Kina, med et stort antall fugler på Victoria Island i Nahuel Huapi Lake, Neuquén i Argentina.

Hannen er svart og hvit, mens hunnen hovedsakelig er brun.
Begge kjønn har et nakent rødt ansikt og røde ben (det sistnevnte skiller den fra den gråbeinte kalijfasanen).

Under finner du innlegget fra Kenaray Farmstay, kun 50 minutter fra Hua Hin og kun 1 time og ti minutter fra Kaeng Krachan nationalpark. Begge steder, fantastisk for dere som elsker ro, natur og fotografering 📸 🤩

Hornbills – Bucerotidae

Sett og hørt i Kenaray Farmstay men dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av de.

Disse majestetiske fuglene hadde jeg i trekronene rett over vår hytte i Kenaray Farmstay, fantastiske fugler og en høy gjenkjennelig lyd.

Hornbills er dag aktive, vanligvis reiser de i par eller små familiegrupper. Større flokker dannes noen ganger utenfor hekkesesongen.
De største samlingene av hornbills dannes på noen roosting steder (overnattingssteder), hvor så mange som 2400 individuelle fugler kan bli funnet

Hadde ikke bra nok linse til å fange de på kameraet men legger de her allikevel.

Legger ved en liten video av de her 😊

Under finner du innlegget fra Kenaray Farmstay
Fugle – historier fra turer og hagen i Norge

Foto og historier av meg, Hennysway 🌸

Kenaray Farmstay

187 Moo 3 Kaeng Krachan Subdistrict Kaeng Krachan District Phetchaburi, 76170

I Petchaburi finner du dette nydelige stedet, rett ved selve, Kaeng Krachan National Park, et familie drevet overnattingssted/resort med påfugls-oppdrett og egen kafe tilknyttet stedet.

Vår tur til Kenaray Farmstay

Denne kjøreturen tok bare 50 min fra vårt hjem i Hua Hin, og de minuttene var også en del av denne deilige opplevelsen. Vill natur, små landsbyer og utrolig gode kjøreveier.

Vel framme ved Kenaray tok vi turen innom kafeen deres, den ligger rett ved veien og er hyppig besøkt av folk som skal, eller har vært i nasjonalparken.
Her for du deilige retter, kaffe av ulike slag i naturskjønne omgivelser, hele området er nøye designet med vakre planter, trær og vekster. Gangstier av store steinblokker og små lommer der du kan sitte i ro med naturen når du tar deg en pust i bakken, eller inntar en av deres fantastiske retter.

Mette på kaffe og natur nytelse, kjørte vi videre inn på selve resortet. Her skulle vi tilbringe noen døgn i stillhet, omringet av jungelens lyder og elvens brus.

Før hytta var klar, fikk kameraet og jeg en vakker liten reise rundt og ved dette helt ekstraordinære området.
Her var det bare helt “breath taking” i mangel av et norskt ord.
Den lille apen du ser på bilde var eieren sin, den var for det meste på hennes skulder (uten bånd) når den ikke bodde i et stort bur innredet som en vill jungel.
Ikke noe tvil om at dette var et fantastisk sted for alle dyr,

Fuglene du ser på bildene er arten Toca Toucan.
Toco-tukanen, også kjent som vanlig tukan eller gigantisk tukan, og er den største og sannsynligvis den mest kjente arten i tukanfamilien.
Toco-tukaner er ikke-skogsfugler. De finnes i et bredt spekter av halvåpne habitater som skog, savanne og andre åpne habitater med spredte trær, Cerrado, plantasjer, skogkanter og til og med skogkledde hager.

Toco-tukaner bruker nebbet til å plukke og skrelle frukt, deres viktigste matkilde. I tillegg rommer nebbet en flat tunge av samme lengde, som hjelper tukanen med å fange insekter, frosker og krypdyr.
Toco-tukaner spiser også av og til eggene til andre fugler.

Selv om de tilbringer mye tid i trær, er de ikke så flinke til å fly.
Tukaner reiser hovedsakelig blant trær ved å hoppe. Når de flyr, slår de kraftig med vingene og glir, og reiser bare korte avstander.

Tukaner hekker i hulene av trær. De beveger seg ofte inn i hulrom skapt og forlatt av hakkespetter. (De er opprinnelig fra Sør Amerika)

Videre innover på område, dukket det stadig opp nye spektakulære fugle- og plante arter.
Jeg hadde hendene og blikket festet til kameralinsen, det var nye oppdagelser uansett hvor jeg flyttet blikket, her i dette lille paradis på jorden.

Nede ved elvebredden, ble jeg igjen grepet av hvor spektakulært vakkert dette stedet er.

Hytta vår som het Leopard hytta var nå klar for innflytting, jeg gledet meg som et barn til å tilbringe noen dager her, midt blant vill natur, utallige fugle- og dyrearter i stillhet sammen med Henrik.
Denne stillheten hadde vi begge lengtet etter lenge, og vi trengte den .

Leopard hytta vårt hjem disse dagene

Vi hadde ingen planer om å forlate hytta annet enn for måltider (kunne få måltidene på hytta også, hvis ønskelig), for Kaeng Krachan National Park besøk og fotografering ute i nærmiljøet 📸

Maten vi fikk servert her på Kenaray var også noe helt ekstraordinært, ja faktisk en kulinarisk opplevelse vil jeg si det var.
Vi bestilte litt av vært på menyen, og alt smakte helt fortreffelig, noe måtte bli nattmat 😂

Natten her er bare magisk…….

Ny dag i paradis

Det er mye som skjer rett på utsiden av hytta tidlig om morgenen, og jeg er klar med både kaffe og kamera..

Dagene her startet med amerikansk frokost, og med smaks overraskelser fra personalet, utrolig bra service her.

På vei til frokosten kom jeg også over disse vakre fuglene du ser på bildene under, jeg har ikke klart å finne navnet deres, så hvis dere vet blir jeg glad om dere legger igjen en kommentar.

Frokost for tre…..

Frokosten som egentlig skulle være bare oss 2, ble frokost for 3 når påfuglene kom innom for å hilse oss en god morgen.

Kaeng Krachan Dam Reservoir

Etter en god frokost, tok vi turen inn i Kaeng Krachan National Park, første stopp var Dam Reservoir. Her er det yrende fugleliv, jeg har ikke en linse som kan fange disse vakre skapningene på så lang avstand men jeg fikk likevel noen kule bilder, synes jeg selv 🤩

Uansett hvilken vei du tar her oppe, er det vill vakker natur du ser, så kjøreturene i seg selv er verdt det, avstandene er også relativt korte.

Tilbake på Kenaray, måtte vi begge ta oss en liten hvil før middag, denne stillheten og det å være i ett med naturen hele døgnet, gjør meg mer observant på egne behov, jeg har på en måte litt mer tid til å lytte til meg selv og det gjør meg virkelig godt.

Ny dag, nye opplevelser

For meg starter dagen tidlig, jeg elsker å sitte ute, i det solen og fuglene står opp.
Bare være tilstede når jungelen og dagen våkner til liv igjen og zoome inn på alt det vakre rundt meg.
Nok en runde i området rundt hytta vår også i dag.📸

Ny frokost, og en runde rundt på området stod på agendaen før vi dro videre inn i nasjonal parken igjen, denne gang til området rundt Ban Krang Camp.

Flere spektakulære fugler

Ulike påfuglarter med spektakulære fjærdrakter, Grey crowned craner , Silver pheasant og jeg så faktisk også tre Hornbills men de fikk jeg ikke tatt bilde av, de var altfor høyt oppe i trærne.
Men de er fotografert på stedet , så jeg legger ved et bilde av de også under (det bilde tilhører kenaray), slik at dere får se hvor vanvittig fine de virkelig er.

Påfugler bruker sin unike fjærdrakt både for å tiltrekke seg en partner og for å motvirke rovdyr ved å virke større.
En av de vakreste og mest spennende fuglene som finnes er påfuglen. Mens mange kjenner denne ekstraordinære fuglen på grunn av dens lange, fargerike, kjoleliknende fjær, har de flere spennende egenskaper.
Faktisk er påfugler en av de mest mangfoldige fugleartene der ute på vår elskede planet!
Disse fuglene varierer i både farge og størrelse, og det er 3 underarter. Hver av dem er utrolig unike på hver sin måte

De øyeliknende flekkene på halefjærene kalles ocelli.

Påfugler er beskyttet under Indian Wildlife Act fra 1972.

En mønstring, stolthet eller pryd refererer til en gruppe av disse fuglene.

Blått er den sjeldneste fargen i naturen, noe som gjør påfugler til et av veldig få blå dyr over hele verden!

Frokost..… igjen ❤️

Dette har vært et opphold omsvøpt av vakker natur.
Kenary Farmstay er et stille og fredelig sted, virkelig et sted vi fikk ladet opp batteriene, her slapper hver celle av.
Omgitt av store trær, som ga oss masse frisk luft.
Vannet i elva var også veldig klart, selv om vi ikke badet der var dere fler gjester som gjorde nettopp det.

Hytta vår var også helt fantastisk, sov som noen steiner, begge to.

Stemningen er magisk her, og jungelen gjør det behagelig kjøligere enn i byen Hua Hin.
Hytta vår var veldig ren, sengetøyet og sengen var nydelig, og maten en estetisk mat reise.
For meg var dette balsam for sjelen, noe jeg virkelig trengte og nøt hvert sekund av.

Balkongen på hytta var stor og veldig bred, høyt oppe over bakken.
Så her satt vi ute og koste oss med bok, bad, og noe kaldt i glasset, lyttet til fuglekvitter, lyden av elven og lyden av vill natur.

Deres egne bilder fra Facebook av hytta vi bodde på, Leopard – hytta.

Ønsker du også et opphold i paradis?, gå inn på deres facebookside og book deg den hytta som passer deg og din familie. Her er det hytter i alle størrelser.
De kaller seg ydmykt for Bed & breakfast men dette er så mye mer enn det, slike opplevelser du får her, glemmer du aldri.
(Trykk på facebook ikonet, da kommer du rett til deres facebook side)

Kaeng Krachan National Park – Ban Krang Camp

Dette er først og fremst en campingplass, som ligger i en beskyttet jungelpark, med sjansen til å se sjeldne sommerfugler, gibboner og elefanter og flere andre ville dyrearter som svart puma, leopard, utallige fuglearter og Malayabjørn.

Vi dro først og fremst for å se på sommerfuglene, det er ikke helt sesong for det nå, så vi hadde ikke så store forventninger.
Sesongen for sommerfuglene er fra Mars til Mai.

Selve turen opp til camp området er noe helt for seg selv, det er ikke ofte jeg befinner meg i vill jungel, så både jeg og Henrik var litt ekstra på vakt oppover denne tette, gjengrodde jungelen.
Vi har begge sett videoer av elefant flokker over veien og mennesker som ikke alltid har vært like heldig med bilen sin etter et møte med en sint, vill elefant.

Det første jeg fikk øye på inn i jungelen, var en diger vakker sommerfugl i treet ved veien.
Eller jeg trodde først det var en sommerfugl.

Dette store grønne sommerfugllignende insektet er faktisk en luna/måne møll. De blekgrønne, nesten iriserende vingene glitret i solen Den 4-tommers brede nattlige skapningen stod helt stille og lot seg villig fotografere.

I følge National Geographics Phenomena-blogg fungerer streaminghalene som henger fra månemøllens vinger som beskyttelse. Flaggermus bruker ekkolodd for å jakte på dem, og halene lager distraherende ekko, noe som noen ganger får en rovflaggermus til å bomme på målet sitt. De lange halene “tjener til å trekke et rovdyrs oppmerksomhet bort fra mer sårbare områder; bedre å miste en hale enn et hode.”