Tag Archives: odin

Norrøn Midtsommerblot og Vår Hedenske Feiring

Jeg har vokst opp med Borrestranden og Rørestranden som mine nærmeste lekeplasser.
Sankthans her på en av disse strendene ble ekstra magiske, her blant Norrøn mytologi blir midtsommerdagen eller midtsommerblotet en hedensk feiring mer enn bål og magi.
Med vikinggravplassen i bakgrunnen og strandlinjen der skipene kom inn i forgrunn, skapes det fantastiske historier inne i mitt hode.

En magisk kveld rundt bålet

Sankthansaften – en tid for å feire sommerens ankomst, for å samle venner og familie, og for å tenne bål på stranden.
Denne tradisjonen har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt som barn, som voksen har jeg sluttet å feire denne dagen, men den er allikevel fylt med minner og tanker.


Midsommerblot på Stranden

Skrevet av Hennysway

En Norrøn Feiring

Det var en magisk kveld, da solen hang lavt over horisonten og kastet gylne stråler over stranden nedenfor Midgard.
Vikinggravene lå som stille vitner om fortiden, og bølgene hvisket hemmeligheter fra fjorden.

Vi hadde samlet oss rundt bålet, venner og naboer, kledd i ull og skinn. Rundt oss lå tang og tørr ved, og flammene danset i den milde sommervinden.
Det var midtsommerblotet – en høytid for guder og mennesker.

Vi sang gamle sanger, de som hadde blitt sunget i generasjoner. Vi ofret til gudene – brød, øl og kjøtt – og bad om beskyttelse og fruktbarhet. Odin, Frigg, Thor – vi kalte på dem alle, håpet at de ville høre våre bønner.

Bålet knaket, og gnister fløy mot stjernene. Vi drakk mjød og lo, delte historier om våre forfedre og deres bragder. Noen sa at de så skikkelser i flammene – guder som smilte eller viste seg for de utvalgte.

Natten var kort, men vi feiret til solen steg igjen. Vi danset rundt bålet, hånd i hånd, følte oss ett med jorden og himmelen. Og når morgenen kom, tok vi et bad i fjorden – renset kropp og sjel.

Det var en tid da verden var tett sammenvevd med det guddommelige, da vi visste at naturen hadde krefter vi ikke kunne forstå. Midtsommerblotet var en påminnelse om vår plass i den store syklusen – fødsel, liv, død og gjenfødelse.

Så neste gang du ser solen synke på midsommerkvelden, tenk på de gamle tradisjonene, på bålene som brant langs strendene, og på de norrøne gudene som vokter over oss. 🌿🔥

Tradisjoner og overtro knyttet til Sankthans

Sankthansaften er en tid for gamle tradisjoner og overtro, og blomster spiller en viktig rolle i feiringen. La meg dele noen av de fascinerende aspektene ved blomster på Sankthans:

Blomster under hodeputen:

  • I gamledager trodde man at blomstene hadde en spesiell kraft denne sommernatten. Derfor var det vanlig å plukke syv ulike blomster og legge dem under hodeputen natt til Sankthansaften.
  • Gjennom drømmene dine denne natten skulle du få se hvem som skulle bli din fremtidige ektemann. 
    En romantisk og mystisk tradisjon som knytter seg til kjærlighet og skjebne

Blomsterkrans på hodet:

  • Å pynte seg med en blomsterkrans i håret er en annen vakker tradisjon på Sankthans. Kransen symboliserer sommerens blomstrende skjønnhet og gleden ved midtsommer.

Midtsommerblot, eller midtsommerdag, er det blotet (en hedensk offerfest) som norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv.
Datoen regnes nå som 14. juli og primstavmerket er et tre, men det er usikkerhet knyttet til denne datoen.
På denne tiden av året skulle gresset i hamninga være på sitt beste.

Hva var det denne svarte fuglen ville fortelle meg?

De siste ukene har nesten alle våre turer, selv om utgangspunktet for de kun har vært å gå ut og nyte naturen, bragt meg tilbake til samme tidsepoke og historien om den.
Det i seg selv er kanskje ikke så forunderlig når jeg bor her jeg bor men jeg har allikevel blitt overrasket over at alle historiene sannsynligvis tilhører en og samme historie, historien om vikingene her på Borre og omegn.
Det er nemlig ikke slik at jeg har oppsøkt stedene pga denne historien, det er historien som har bundet meg til plassen i etterkant.

Så når jeg i dag bestemte meg for at jeg bare skulle være hjemme og kose meg med leire og kreativitet på B9 galleri, ble jeg faktisk ganske grepet når jeg i forbifarten kikket ut av kjøkkenvinduet og rett i øynene på en ganske stor svart fugl.
Den ble overhodet ikke brydd av å treffe mitt blikk og jeg fikk faktisk litt gåsehud av de litt stirrende kloke øynene som ikke vek blikket bort fra meg, jeg ble bare stående og stirre tilbake som om vi var i en taus samtale.

Jeg så med engang at dette ikke var en helt vanlig kråke, og etter timer med norrøn mytologi, Snorre, eldre og yngre edda på gymnaset, forsvant jeg fort inn i denne tidshistorien igjen.
Hvem var dette? var det Hugin eller Munin eller en av den tidens ravner?, og hvorfor kommer en av de helt alene hit, hit til min hage?.

Har jeg skrevet noe feil, kanskje fornærmet noen? ja jeg tenkte faktisk der og da at denne kråka hadde stelt seg opp på utsiden av mitt vinduet for å fortelle meg noe.
Jeg ble usikker på om dette var et godt eller dårlig tegn, har kanskje lest for mye i det siste og det var jo derfor jeg hadde bestemt meg for en dags pause.
Men denne svarte store kråka med lilla glans og ridebukser fikk meg til å stoppe helt opp.
Jeg hentet kamera etterhvert og det virket som om den likte å posere for meg, for den lot seg verken skremme eller bry seg.

Jeg måtte finne ut hva slags kråke dette var, kunne det være en Ravn? her i min hage mitt i sentrum?
Jeg er faktisk ikke helt sikker på det men etterhvert som jeg leste mer om disse kråke artene, tror jeg at svaret er at dette var en kornkråke.
Jeg pustet litt lettet ut men kom også fort på at det ikke kun var ravnene Odin og vikingene hadde som veiledere.

Men uansett hva jeg leser om i disse dager, om det er fugler, skog, strandlinjer og/eller kirker og kapell, er det den samme historien som vil skrives om.
Jeg er smertelig klar over at historiene er mange om akkurat dette temaet men nå er ikke mine historier annet enn mine historier da. Ikke noe vitenskapelig eller historisk korrekthet ved de, kun mine observasjoner, følelser av det overnaturlige eller fortiden som snakker til meg via mine observasjoner, refleksjoner og følelser av det jeg ser.

Jeg er kanskje litt over middels interessert i fugler også og jeg har mange arter i min hagen, for meg er det meditasjon å bare observere deres væremåte, levesett, samspill og intelligens.
Om dette er en kornkråke var den større enn forventet og større enn de jeg har hatt på besøk tidligere .
Og det er spesielt å ha besøk av denne også, for denne kråkearten er faktisk den nest sjeldneste kråkefuglen i Norge, selv om vi er heldige å ha mange av denne arten her nede ved Lystlunden.

Så selv om dette kanskje viste seg å ikke være en ravn men en gammel og klok kornkråke, ble jeg allikevel overrasket over meg selv og hvorfor jeg fikk en ubehagelig følelse av å se den.
De er jo utrolig intelligente disse kråkeartene og det er kanskje derfor jeg følte at blikkontakten ble så sterk.

Odin hadde jo ikke bare Ravner som sagt, han hadde både kråker og skjærer men på et tidspunkt i historien skjedde det noe med hans forhold til skjærer, de var ikke lengre velkomne og ble beskyldt for å være djevelens allierte.
Akkurat de ordene brukte nok ikke han, for djevelen er vel ikke et ord fra hans tid kanskje.

Du har jo selvfølgelig Loke og hans datter Hel men om de kan direkte oversettes til djevler er vel mer usikkert. Men det var kanskje de han siktet til, hva vet jeg 🙂 Hel var jo tross alt underverdenens herskerinne.

Men nå sporet jeg av igjen, tilbake til skjæra for historiene om skjæra har jo også ført til at selv den dag i dag, blir skjæra kalt for Huldras høne flere steder i landet. Derfor skal man være ekstra forsiktig med skjæra sies det og iallfall ikke skade den!
Huldra er jo som alle vet, en dame du ikke bør legge deg ut med.

Men både ravnen, kråka og skjæra kom jo også med gode budskap, så da jeg også la merke til de tre skjærene litt lengre nede i hagen, ble jeg faktisk litt lettet.
For om det ikke bare er mystikk, folklore, sagn og myter om ravn og kråke, så er det også det om skjærer.
Så den myten jeg nå ønsket å minne meg selv på, var som min mormor alltid sa: “Hvis et skjære par bygger reiret sitt rett utenfor huset ditt skal du prise deg lykkelig”. Da har du nemlig skjæras beskyttelse og det er jo noe å tenke på når du utifra andre sagn, kan lese at denne fuglen forsvinner inn i skogen om sommeren etter fjærdrakt skifte av en grunn.

For det den gjør er faktisk å reise ned til fanden ifølge gammel overtro, selv om de også på den tiden ikke var helt sikre på om det var det den gjorde eller om det var Huldra som gjemte hønene (skjærene) sine inne i fjellet.
Ja som du ser er det ikke bare den ene historien som truer, det er mange flere.
Velger allikevel å forholde meg til dette med beskyttelse og lykke,
så jeg ble litt lettet over at også de var her sammen med denne store kråka.
Men så finner jeg plutselig en annen myte, som igjen får meg til å tenke. For den myten sier nemlig at trollkjerringene kunne forvandle seg til skjærer, og satte skjæra seg plutselig ned i din nærhet, var du avslørt, da var du etter all sannsynlighet ei trollkjerring selv.

Litt av en start på en helt vanlig søndag dette 🙂
Jeg kan også bare velge å betrakte disse fantastiske fuglene som spankulerer rundt i hagen min, solen skinner på de glinsende fargerike fjærene deres og det er bare harmoni å se.
Selv kornkråka, duene og skjærene nyter en lat søndag i solen og de aner nok ingenting om alt det som har foregått inne i mitt hode imens jeg har sittet her og observert dem.
God Søndag alle sammen 🙂

Korn kråke



Applikasjonen er lagd av Henrik Ruud for Fugler i naturen, last appen ned på telefonen og bli bedre kjent med alle fugleartene du finner i Norge.