Tag Archives: #norsknatur

For en deilig september dag

Dagboknotat – En herlig septemberdag

Over 21 grader i lufta, og september viser seg fra sin beste side. Denne morgenen fikk vi besøk av spettmeis, blåmeis og flaggspett i hagen – et lite orkester av fugleliv som satte stemningen før vi satte i gang med dagens arbeid.

Vi rydder, klipper og renser hagen for vinteren.

På en av turene opp til gjenvinningsstasjonen fikk jeg øye på hageavfallet andre hadde kastet. Søppel?
Nei – for meg er dette mat og inspirasjon til å lage noe godt.

Jeg plukket med meg grønne, gule, oransje og røde tomater. Et par små, perfekte rødløk og en liten purreløk fikk også bli med.

Så snart jeg kom hjem satte jeg i gang – og lagde den perfekte salsaen med røde og grillede grønne tomater.

Finnes det egentlig en bedre måte å kose seg på en fridag i september? 🍅🌿✨

Har du lyst til å prøve denne salsaen?

Trykk på innlegget under, der får du flere oppskrifter på salsa med grønne og røde tomater. Ikke kast umodne tomater, bruk de i enkle retter.

En natt i iglo ved eventyrvannet ved Helgeroa

“Eventyrvannet ved Helgeroa” – glassigloen rett ved vannkanten, midt i naturen.

Det er noe helt eget med å pakke sekken lett og gå inn i skogen med vissheten om at man skal sove et uvanlig sted. Da vi rundet svingen ved parkeringen og igloen dukket opp mellom trærne høyt over vannet, kjente jeg den lille sitringen av forventning som man ellers bare forbinder med barndommens eventyr.

Glasskuppelen – Igloen

Glasskuppelen lå der, nesten svevende over vannet, med utsikt rett mot trekronene og himmelen.
Inne var det enkelt, men lunt og stilfult:
Vedovn, myke dyner, og mange små detaljer som gjorde det koselig.

Etter at vi hadde gjort oss kjent, gikk vi ned til vannkanten.
Lyset var fortsatt varmt og mykt, og vi ble sittende lenge bare for å se solen gli sakte ned bak trærne.

Middag ute i stillheten fra naturen

Ingenting er som å nyte et enkelt måltid tilbredt på primusen på utsiden av Igloen.

Fuglene hadde sin egen kveldskonsert, og vi hadde følelsen av å være gjester i naturens eget rom, blant øyestikkere, vannliljer og nøkkeroser.

Pakket inn i en stjerne himmel

Da mørket kom, tente vi lys og fyrte i ovnen. Gjennom glassveggene kunne vi ligge og se på stjernene. En helt egen opplevelse – å være innendørs og ute samtidig.
Naturen var rett der, tett på, men samtidig følte vi oss trygge og skjermet.

✨ “I bålets varme og under stjernenes glans minner naturen oss om at magien finnes i øyeblikkene vi deler med stillheten.” ✨

Gul nøkkerose (Nuphar lutea) og demoiselle/damselfly (vannymfe, underorden Zygoptera)

En magisk morgen ved vannet

Morgenen etter våknet vi til et stille trolsk vann som speilet seg i lyset fra den gryende dagen. Disen danset lett i og over vannoverflaten.

Vi tok med kaffekoppene ut og satte oss tett sammen ved den varme bålpannen.

Den enkle gleden i å bare være, uten hastverk, uten avbrytelser, ble selve høydepunktet. Det å smelte sammen med naturen, viskende og tilstedeværende.

Det er rart hvordan et døgn kan føles som et helt lite eventyr. Helgeroa ga oss ro, natur, nærhet og opplevelsen av å være på et hemmelig sted.

Frokost i morgentimene

Jeg er ganske sikker på at jeg så beveren ta seg en svømmetur på andre siden av vannet.
Hvem trenger TV eller sosialemedier, når livet bare skjer minutt for minutt.

Og igloen – den vil alltid være en liten skatt i minnene våre.😍


Et døgn…..


Et døgn i igloen, tett inntil vannet.
Bålpannen knitrer, lukten av ved bærer minnene lengre enn natten selv.
Disen legger seg som et slør over eventyrvannet,
som om naturen hvisker at vi er gjester i noe større.


Og når mørket blir helt stille,
åpner himmelen seg.
Stjernene drysser som hemmelige tegn –
og jeg kjenner meg liten, men uendelig rik.

-Hennysway-

En lyrisk oppsummering av vårt opphold på Eventyrvannet

Verdt å gjenta meg selv 😍

Midt i skogen, der vannflaten speiler både solnedgang og stjerneskinn, ligger en liten glassiglo – som hentet ut av et eventyr. Å komme hit er som å tre inn i en hemmelig verden, der naturens stillhet blir selve luksusen.

Her var det bare oss, tretoppene og speilblankt vann som bar på tusen historier. Om natten ble himmelen vårt tak – med stjerner som tindret så klart at barndommens eventyr føltes nærmere enn noen gang.

Å våkne i igloen er som å våkne midt i naturens egen poesi: morgendisen danser over vannet, fuglene synger dagen i gang, og du kjenner en dyp, ren takknemlighet over å være akkurat her.

Dette er ikke bare et sted å sove.
Det er et sted å drømme, å kjenne seg levende – og å ta med seg minner hjem som varer lenge.

Takk for et fantastisk opphold, vi kommer gjerne igjen ❤️

Les også innleggene om Mølen eller Lillavendel 🌸

Lillavendel – en pustepause i Helgeroa

Noen steder har en helt egen ro i seg. På en solfylt høstdag tok vi turen til Lillavendel i Helgeroa, og allerede idet vi kom inn på tunet kjente jeg en følelse av å senke skuldrene.
Det var som å gå inn i et lite univers av gode dufter, landlig stemning og varm gjestfrihet.

Gårdsidyll med sjel

Inne i gårdskaféen møttes jeg av et interiør som føltes både hjemmekoselig og smakfullt. Hver detalj virket nøye gjennomtenkt – fra solsikkene på bordene til gamle møbler som ga rommet sjel.
Det var som å bli ønsket velkommen inn i en god og varm stue.

Menyen var fristende, med kortreiste råvarer og en kanelsnurr som smakte like godt som den så ut og luktet.
Her merket jeg at produktene og maten hadde en nærhet til jorden – bokstavelig talt – og det gjorde opplevelsen enda bedre.

Små gleder i hverdagen

Etter en saftig kanelsnurr gikk vi igjennom gårdsbutikkens tilbud, og ble møtt av hyller fulle av håndlagde såper, oljer og lys. Duftene av lavendel, sitrus og urter blandet seg og skapte en ren følelse av velvære.
Jeg kunne ikke la være å ta med meg noen små skatter hjem – minner fra dagen, men også små gleder til hverdagen.

Alpakkaene og latteren

Og så, kanskje høydepunktet: alpakkaene!
De myke, nysgjerrige dyrene ruslet rundt med et rolig blikk, og fikk både barn og voksne til å smile bredt.
Det var noe befriende med å bare stå der og se på dem – et øyeblikk hvor tid og stress ble glemt, disse vakre skapningene med de trill runde store øynene.
Henrik tok seg av matingen da jeg alltid er litt skeptisk til raske tenner 🤣

En dag å ta med seg videre

Vi dro fra Lillavendel med en pose i hånden, et smil om munnen og en følelse av ro i kroppen. Det er steder som dette som minner meg på viktigheten av å stoppe opp, nyte øyeblikkene og hente små stunder av lykke.

For meg ble besøket en liten påminnelse om hvor godt det er å fylle dagen med sanseopplevelser – lukter, smaker, synsinntrykk og møter som gir meg varme og ro.

✨ Har du besøkt Lillavendel, eller kanskje et annet sted som gir deg den samme gode følelsen?

Si gjerne hva ditt inntrykk var, og har du andre liknende steder å anbefale?

Mølen – der stein møter hav og historie

Det finnes steder som setter seg i hjertet. Steder hvor naturens krefter og menneskers spor fra fortiden smelter sammen til et landskap man aldri glemmer.

Mølen, ytterst i Vestfoldkysten mellom Nevlunghavn og Helgeroa, er et slikt sted.

En rullesteinsstrand uten like

Allerede på parkeringsplassen merker man stillheten, før stien leder deg ned mot rullesteinsstranden. Synet som møter deg er nesten overveldende – milevis med avrundede steiner, formet av havet i tusener av år.

Her har isbreer trukket seg tilbake, stormer har rullet inn, og tidens langsomme arbeid har skapt et landskap som føles både rått og poetisk på samme tid.

Når bølgene treffer steinene, oppstår en egen musikk – et klangspill som bare finnes her. Hver bølge setter i gang en symfoni av rytmer, et evig møte mellom hav og jord. Jeg er sikker på at vi kunne stått der i timesvis og bare lyttet.

Spor etter mennesker

Langs stranden ligger rundt 230 gravrøyser, noen fra bronsealderen, andre fra jernalderen og vikingtid.
Store steinrøyser, små varder, spor etter mennesker som levde og døde her for tusenvis av år siden.

Når man står ved en av de største røysene, med utsikt utover havet, er det umulig å ikke kjenne en forbindelse til de som en gang sto på samme sted.

Hvilke håp hadde de? Hvilke drømmer ble lagt ned i steinene?

Et stoppested for fugler – og mennesker

Mølen er også et møtested for liv. Over 300 fuglearter er observert her, og på trekkdagene fylles himmelen av vingeslag og rop.

For noen er dette siste stopp før havet, for andre første hvil etter en lang reise. Selv de minste fuglene minner oss om at verden er større enn vi ofte husker i den hektiske hverdagen.

Et sted for ro

Det er kanskje det jeg likte best med Mølen – at stedet åpner sansene.

Man ser steinene, hører bølgene, kjenner vinden, oppdager fugler, og fornemmer historien i jorda under føttene.

Det er et sted hvor naturen setter oss på plass, men samtidig gir ro.

Neste gang vi reiser dit, vil jeg ta med en termos med kaffe, sette meg på en stein og bare være.

For Mølen er ikke bare et sted man besøker – det er et sted man opplever, med hele seg.

Informasjon om steinene

Mølen – steiner med en historie som strekker seg millioner av år tilbake

Når du går langs rullesteinsstranda på Mølen i Larvik, går du bokstavelig talt på historie. Steinene her ble lagt igjen av isbreene på slutten av siste istid, for omtrent 12 000–13 000 år siden. Dette var da ismassene trakk seg tilbake og dannet det mektige raet vi kan oppleve i dag.

Men selve steinene du ser og plukker opp, bærer en historie som er enda eldre. Mange av dem er larvikitt, en bergart som ble dannet dypt i jordskorpa for nesten 300 millioner år siden – i forbindelse med dannelsen av Oslofeltet. Andre vulkanske bergarter i området er like gamle, og forteller om et landskap i voldsom bevegelse.

Dermed kan vi si at Mølen er et møte mellom to tidsskalaer:

  • Avsetningen – steinene på stranda – er rundt 12 000 år gammel.
  • Selve bergartene – som larvikitt – er nær 300 millioner år gamle.

Det gjør Mølen til et unikt sted der istidens krefter og jordens dype geologiske historie møtes – og hvor vi kan kjenne på både tidens tyngde og naturens ro.

Del av UNESCOs Global Geopark (Gea Norvegica).

Praktiske tips til et besøk

Hvordan komme dit: Mølen ligger mellom Nevlunghavn og Helgeroa. Det er skiltet vei og en parkeringsplass ikke langt unna.
Adkomst: Fra parkeringsplassen går det en kort sti ned til stranden, med informasjonstavler og en liten steinutstilling om geologien.

Kyststi: Ønsker du en lengre tur, kan du følge den merkede kyststien som går forbi Mølen – en fantastisk måte å oppleve landskapet på.

Ta med: Gode sko (steinene kan være glatte), en jakke mot vinden, og gjerne noe varmt å drikke.

Respekt for stedet: Det er forbudt å flytte steiner eller bygge varder, og bålbrenning er ikke tillatt.
Hele området er fredet både som natur- og kulturminne.

En stein er ikke bare en stein

🌊 Har du vært på Mølen? Eller kanskje du har et annet sted hvor du alltid finner ro og inspirasjon?

Fortell meg gjerne 🥰

✨ Et hjerteslag fra Hennysway

“Melankoli i farger”

Fuglene danser i morgensol,
på greiner som drypper av dugg.
De synger i takt med lyset –
men i meg er tonen litt tung.

Blomstene åpner sitt fargeskrik,
i et kor av purpurglede.
Men hjertet mitt visker i bakgrunnen,
om det som en gang fikk blekne.

To verdener går ved siden av –
den jeg ser, og den jeg kjenner.
Det vakre roper i sansene,
mens melankolien minner.

Alt spirer, alt lever, alt puster –
og jeg står midt i mellom.
Et smil bak tårer, et savn i sol,
en fred som lukker seg stille.
-Hennysway-

Fuglesang og Historie På Kyststien

Det er noe magisk med våren, når alt rundt oss begynner å spire og fuglesangen fyller luften. En av de turene jeg alltid vender tilbake til, er kyststien mot Borrehaugene.
Det er en rute som har en helt spesiell plass i hjertet mitt, kanskje fordi det er så mye mer enn bare en vanlig tur.
Det er en reise gjennom tid og natur, en påminnelse om at de små gledene er de største.

Historien som Lever i Landskapet

Hva som gjør denne stien ekstra spesiell, er den tynne tråden som binder oss til fortiden. Langs stien ligger vikinggravene, gamle minner fra en tid som føles både fjern og nær. Jeg har alltid vært fascinert av tanken på at noen en gang har gått akkurat der vi går, og at de levde i et landskap så likt, men likevel så annerledes fra vårt.
Det er en følelse av tidløshet her, som får meg til å stoppe opp og reflektere over hvor små vi egentlig er i den store historien.

Fuglene som Synger Historien Sin

Det er ikke bare historien som gjør kyststien til et magisk sted. Det er fuglene. Det er nesten som om naturen selv synger oss en stille sang. I dette området hekker flere truede fuglearter, og det føles som om hver fugl som svever over hodet vårt, bringer med seg en påminnelse om at vi er en del av noe mye større. Fuglesangen er som en gave, en påminnelse om at vi har et ansvar for å ta vare på de skjøre delene av naturen som trenger oss.

En Tur for Hjertet og Sinnet

Hver tur langs kyststien er en påminnelse om de små gledene – å gå i stillhet, kjenne vinden på huden, og bare være tilstede i øyeblikket. Jeg elsker å gå der med familien, ta pauser for å se på utsikten, eller bare sette oss ned og prate om alt og ingenting.
Det er i de stille stundene at jeg virkelig føler meg koblet til naturen og de jeg er glad i.
Og kanskje er det akkurat det som gjør kyststien mot Bortehaugene til et sted som aldri blir gammelt, uansett hvor mange ganger vi går der.

En Skatt av Natur og Minner

Så, hvis du noensinne er i nærheten, ta turen langs kyststien. Kanskje du vil oppdage noe nytt, eller kanskje du bare vil finne en stund for deg selv.

Uansett, vil du bli påminnet om at naturen er et levende, pustende minne om fortiden, og at det er de små, enkle tingene – som en god samtale, en fugl som synger, eller en vakker gravhaug – som virkelig gjør livet rikt.

Flere turer i naturen med Hennysway

Presterødkilen – der sivene hvisker – Tønsberg


Dette området er kjent for sitt rike fugleliv og vakre våtmarker.
Med over 260 registrerte fuglearter, inkludert vadefugler som rødstilk, gluttsnipe og storspove, samt ender som stokkand, Krikkand og gravand, er det et paradis for fugleentusiaster.

Presterødkilen – der sivene hvisker

– en stille dag med kamera og hjerte
(det regner i dag så bildekvaliteten ble ikke som jeg ønsket)

I dag tok jeg med meg kameraet til Presterødkilen naturreservat.
Jeg visste det kom til å bli vakkert – men jeg visste ikke hvor sterkt det skulle føles. Den følelsen dukket først opp inne i fugleobservasjons huset med lukket dør mot trafikken.

Allerede idet jeg kom inn på stien, forstod jeg at dette er et område for både tur glede og nysgjerrighet. Stien som ikke ber deg være noe, men bare være.
Vinden ruslet i det høye sivet, og lyset speilet seg som små hemmeligheter i vannet.

Jeg må allikevel påpeke at selv på en søndag er lyden av trafikk veldig forstyrrende for min opplevelse, og som hobby fotograf var sivet også litt for høyt til å fange alt det vakre ved strandkanten og ute på vannet.

Jeg gikk sakte. Lot blikket følge bevegelsene.
En rødstilk trippet forsiktig i strandkanten, mens en gruppe grågjess løftet seg i samlet vingeslag.
En Kikkand skled mykt over det stille vannspeilet, og lenger ute stod Skarven – urørlig og stolt, som en vokter av landskapet.

Det er i slike øyeblikk jeg kjenner hvor lite jeg trenger for å føle meg hel.
Et kamera i hånden.
Et blikk som ser.
Et sted som dette.

📸 Jeg forsøkte ikke å “fange” naturen.
Jeg ville bare møte den. Og si takk.

Presterødkilen er et vakkeret våtmarksområde. Det føles vilt og beskyttet på samme tid. Et hjem for fuglene, og for oss som trenger et pust fra alt som haster.

Men Ilene ligger foreløpig helt øverst av disse for min del 🤩

Om du trenger noe å tro på –
gå en tur i sivet.
Der finner du svar som ikke trenger ord.

hennysway

ℹ️ Om Presterødkilen naturreservat

Fuglearter du kan møte i april:

🪶 Rastefugler og trekkere:

  • Grågås og hvitkinngås – ofte i store flokker
  • Rødstilk, gluttsnipe og storspove – vadere som trives i gruntvann
  • Gravand, stokkand, krikkand – fargerike ender i aktivitet
  • Tjeld – karakteristisk med sitt røde nebb og rop
  • Linerle og heipipelerke – livlige på bakken og langs vannkanten
  • Vipe – en vakker, litt sårbar art som hekker i området

🪶 Fastboende og hekkepar:

  • Gråhegre – står majestetisk og stille
  • Knoppsvane – bygger ofte reir tidlig på våren
  • Sivspurv og sivhøne – mer sky, men aktive i sivkanten
  • Skjærpiplerke og løvsanger – høres før de sees

🌱 Landskapet i april:

  • Siv og våtmark begynner å grønnes, men fortsatt åpent nok til gode observasjoner
  • Vannspeil og gjørmete bredder gir perfekt forhold for vadere
  • Lys og tåke kan skape magiske forhold for fotografering – spesielt morgen og kveld
  • Fuglene er aktive og lydhøre – du vil høre dem før du ser dem

📸 Tips til opplevelsen:

  • Gå rolig – fuglene er lettskremte, men nysgjerrige
  • Sett deg ned og lytt – du får se mer når du blir en del av rytmen
  • Tidlig morgen gir best lys og minst forstyrrelse
  • Ta med notatbok eller mobil for å notere arter, stemninger, tanker

Les også om Ilene Naturreservat

I innlegget under besøker jeg Ilene som også er vernet, les innlegget og planlegg din tur med kameraet, kikkert eller bare ro og stillhet.

Ilene naturreservat – et stille eventyr i Tønsberg

– For deg som elsker fugler, stier og naturens språk

Rødhyll

Noen steder setter seg i kroppen med en gang du ankommer.
Ilene naturreservat er et slikt sted.

I dag gikk turen dit – med kameraet i hånden og hjertet åpent for alt som kunne komme til å fly, synge eller hviske. Dette våtmarksområdet ligger bare noen minutter utenfor Tønsberg sentrum, men føles som en verden for seg selv. Her finnes et mylder av liv selv i April– og likevel en stillhet som får skuldrene til å senke seg.

Stiene er gode og tilgjengelige, slynger seg gjennom gress, siv og åpent landskap. For en som elsker fuglearter, er dette et paradis.
Gravandene struttet med sin karakteristiske fargeprakt, mens hvitkinngjess landet i flokk langs vannkanten.
I takrørskogen skimtet jeg bevegelse – og der, som et lite smykke i brunt og grått, satt skjeggmeisen.
Et glimt jeg hadde håpet på, men ikke regnet med.

Andre arter jeg møtte langs veien inkluderte: – Rødstilk, med sitt varselskrik og vakre vadebevegelser
– Gråhegre, som sto statisk i vannkanten
– Løvsanger, lett og kvikk i toppen av en bjørk
– Og selvsagt knoppsvanen – majestetisk og rolig

Å gå her er som å være gjest i en annen rytme. Fuglenes rytme. Naturens ro.
Samspillet mellom vann, siv, liv og lys.

🎒 Ta med deg: – Kamera eller kikkert (du kommer til å ville se nærmere)
– Gode sko – stiene er fine, men det kan være vått
– En termos med kaffe, vann og en matpakke – benkene langs veien innbyr til pauser
– Og nysgjerrighet – det beste du kan ha med

Dette er ikke bare et sted for ornitologer.
Det er for deg som trenger en pause.
For deg som vil se noe annet enn skjermer.
For deg som elsker å oppdage det store i det små.

Jeg og Henrik kommer garantert tilbake.
For stillhet som dette deles best med andre som også setter pris på den.

hennysway


Ilene, slik det var

Det var ikke skjeggmeis i dag,
men linerla nikket i grusen,
og heipipelerka fløt lavt over enga
som en tanke man nesten glemmer å tenke.

Grågjess løftet himmelen med vingeslag,
stokkanda gled som fløyel på vann.
Gravanda lo lavt i det fjerne,
og hegra stod – som alltid – alene.

Det er slike øyeblikk som bærer.
Når man ser, og blir sett,
av noe større enn seg selv.

— hennysway

Vårlig fuglemagi i Vestfold

🚗 Med bil

  • Til Ilene naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Sem. Følg skilting mot Semslinna 8, 3170 Sem.
    Det finnes parkeringsplasser ved Aulielva (gratis) og Korten (betalingsparkering). Fra Aulielva tar det ca. 15 minutter å gå til besøkssenteret, og fra Korten ca. 20–25 minutter .​
  • Til Presterødkilen naturreservat: Kjør E18 mot Tønsberg og ta av ved Ringveien.
    Følg Ringveien til Træleborgodden, hvor du finner parkeringsmuligheter. Derfra kan du følge turstien som går langs reservatet.

En spotters guide til fuglefotografering og naturopplevelse i april

Det er noe helt eget ved våren når den endelig puster liv i det kalde, nakne landskapet. Som små åndedrag av varme og vinger – fuglene vender tilbake.
Og med dem kommer fargene, lydene og rytmen av liv. 🌱

I hjertet av Vestfold finnes to skjulte skatter for alle oss som elsker å fange naturens øyeblikk med blikket – eller kameraet:
Ilene og Presterødkilen.
Disse våtmarksområdene, med sine fugletårn og rolige stier, gir et unikt innblikk i vårens store tilbakekomst.


🚶‍♀️ Hvor finner du dem?

Ilene naturreservat ligger rett utenfor Tønsberg sentrum.
Grevestien tar deg dit – en tursti som bukter seg rolig gjennom Nordbyen, og ender ved et høyt fugletårn med utsikt over hele våtmarken.

Presterødkilen ligger ikke langt unna, tilgjengelig fra Ringveien via Træleborgodden. Her finner du tre fugletårn og en ny tursti som slynger seg langs siv og speilblankt vann.

Begge steder er som åpne scener for vårens forestilling – og publikum er hjertelig velkommen. Bare husk å vise respekt for scenen. 💚


📸 Spotters Guide: Fugler du kan se i april

April er måneden der trekkfuglene vender hjem.
Her er en håndplukket guide til arter du kan se – og kanskje forevige – i Vestfold akkurat nå:

🦆 Andefugler

  • Stokkand – Høy sjanse
  • Gravand – Høy sjanse
  • Toppand – Middels sjanse
  • Brunnakke – Høy sjanse
  • Krikand – Middels sjanse

🐾 Vadefugler

  • Storspove – Høy sjanse
  • Rødstilk – Middels sjanse
  • Heilo – Lav sjanse
  • Vipe – Middels sjanse
  • Gråhegre – Høy sjanse

🎶 Småfugler og sangere

  • Løvsanger – Middels sjanse
  • Gransanger – Høy sjanse
  • Sivsanger – Lav sjanse (ankommer i slutten av april)
  • Rødstrupe – Høy sjanse
  • Gjerdesmett – Middels sjanse
  • Svarthvit fluesnapper – Middels sjanse
  • Linerle – Høy sjanse
  • Svarttrost – Høy sjanse
  • Tornsanger – Lav sjanse
  • Buskskvett – Middels sjanse
  • Stær – Høy sjanse
Rødstrupe

🦅 Rovfugler

  • Sivhauk – Middels sjanse
  • Havørn – Middels sjanse
  • Tårnfalk – Middels sjanse
  • Musvåk – Høy sjanse
  • Fiskeørn – Middels sjanse

🌤 Tips til turen

  • Kom tidlig – lyset og lydene er magiske ved soloppgang.
  • Ha med termos, kikkert og kamera med zoom – eller bare stillheten og nysgjerrigheten.
  • Fugletårnene gir god oversikt og skjerming – perfekt for fotografering.
  • Hold deg på stien – og gi fuglene ro når de bygger rede og hviler etter reisen.

💚 En stille hyllest

Å gå blant siv og fuglesang i april er som å være vitne til et løfte om håp. At livet kommer tilbake. At det finnes rytmer større enn oss. Så la oss gå varsomt, lytte mer enn vi snakker – og se med hjertet.

Med kameraet i hånden og våren i brystet, ønsker jeg deg god tur ut i Vestfolds våtmarker. Kanskje sees vi i tårnet – du med linsen, jeg med kaffekoppen.

– Hennyway-

"Fuglesang ved våtmark"

I disen danser morgenens ro,
en vinge streifer siv og strå.
Der stillhet møter hjertets tro,
og vårens løfter får stå på tå.

Et blikk mot sivet – en liten bevegelse,
en tone i lufta, et pust i fred.
Du er gjest i livets gjenfødelse,
der fuglene skriver dikt med fjær i sted.
-Hennysway-

🥾 Ilene naturreservat (Tønsberg)

Perfekt for rusletur.

  • Grevestien er en flat og godt tilrettelagt sti som går gjennom vakre omgivelser.
  • Langs ruten får du både utsikt over våtmarkene, skog, og tilgang til fugletårn.
  • Turen starter i nærheten av Tønsberg sentrum, og passer for både voksne, barn og eldre.
  • Mange benker og informasjonsskilt underveis gjør det til en opplevelse, ikke bare mosjon.

🌾 Presterødkilen naturreservat

Også nydelig, men litt mer åpent og mindre skjermet.

  • Stien her går tett langs reservatet, men uten like mye skog og variasjon som Ilene.
  • Veldig fint hvis du vil ha fugleopplevelser uten for mye folk.

Oppsummert:
Hvis målet er en avslappende, sanselig tur med plass til refleksjon og kanskje en kaffepause ved tårnet – velg Ilene.
Den gir både natur, stillhet og litt «eventyrsti-følelse».

Så i dag bærer det til Ilene Naturreservat.

Vi sees 🤩

Vil du lese og se bildene fra Iilene Naturreservat?

Trykk på innlegget under her og kos deg med vårens natur og fuglearter på IIlene Naturreservat.

Vårmiddag ved Borrehaugene

Jeg har vokst opp her, mellom skogen og havet, med Borrehaugene som en stille bakgrunn i barndommens landskap.
Det er noe eget med å vende tilbake hit – som om kroppen husker roen før tankene gjør det.

Denne vårdagen bar vi med oss kylling- og brokkolisalat, og fant krakken nede ved strandkanten. Gravhaugene hvilte trygt bak oss, og hvitveisen bredte seg som et levende teppe inn mot skogen.

Her, akkurat her, finner vi ro. Alltid.
Og kanskje er det nettopp det våren handler om – å komme tilbake til det som gir pusten plass.

Vi sitter på krakken ved strandens rand,
med kylling og salat i hver vår hand.

Brokkolien knaser, sitronen er mild,
vårsmaken brer seg – stille og snill.

Bak oss ruver gravhaugens ro,
tusen år gamle tanker i jordens bo.

Foran oss glitrer fjorden så blå,
mens bølgene nynner på alt vi kan forstå

I skogkanten danser et hvitveis-teppe,
som små stjerner på grønneste steppe.

Vi smiler mot våren, mot liv som gror,
ved Borrehaugene – der hjertet bor.

– Hennysway-

Vårens enkle gleder er alltid de største, og det er de vi trenger å huske på i hverdagen.
Hva er din plass for ro?