Tag Archives: Nisselua 1945

Nisselua – Jubelsangbok fra 1945

Tell Forlag, Oslo 1945

Under krigen var nisselua et symbol på motstand. Det førte til både konfiskering og forbud av røde toppluer.

Under andre verdenskrig i Norge var det flere som markerte sin motstand mot den tyske okkupasjonen og Quislings nazistiske regjering ved å bære rød nisselue. Det ble da i en periode forbud mot å vise seg offentlig med plagget. Rød topplue ble ansett som et nasjonalt symbol, men trolig også som en frygisk lue, et revolusjonært frihetssymbol fra den franske revolusjonen, også kalt jakobinerlue. Som motstandssymbol ble lua delvis erstattet av binders på jakkeslaget, som skulle symbolisere samhold, og hønseringer, beinringer for merking av høns, i norske farger.

Advarsel. Røde toppluer. Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar 1942. Fra denne dag vil toppluer bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffansvar gjort gjeldende mot vedkommende – for barn under 14 år – mot foreldre eller foresatte. Trondheim politikammer, 23. februar 1942

Det er derfor ingen overraskelse at denne lille jubelsangboka fra 1945 heter Nisselua.
Her er det en god samling av Krigs- og jøssingsanger* samt sanger «from over there», drikke- og skåleviser og viser fra sjø og land.
Mye symbolikk i strofene, bl.a i Vidkuns voggevise

Jeg elsker gamle ting, og spesielt glad blir jeg når jeg får eller kjøper gamle julebøker. Men dette var absolutt ingen julebok, dette var en motstands visebok fra 1945.

Avisinnlegg under er fra Hortens lokale avis

Natt til 11. mai kom det til skyting utenfor Kinoen da en tysker klarte å skyte og skade en milorgmann». Nazistene fra Horten ble ført til Berg fengsel ved Tønsberg.

«De siste falne»

Natt til 9. mai var postmann Rangvald Pedersen og jernbanemann Gullik Andersen ute og gikk i Thranes gate da de møtte et par tyskere.
Den ene tyskeren fant fram en håndgranat og kastet mot de to turgåerne. Begge døde etter skadene de fikk.
Ja det var dramatiske fredsdager i Horten!»

15. mai meldte Gjengangeren at de allierte kommer til Horten med fremmøte på kommunebrygga kl. 13:00. Det var forventet at en engelsk avdeling ledet av en engelsk major skulle komme.

Nisselua

Her finner du en samling av – Krigs- og jøssingsanger – ‘From over there’ – Drikke- og skåleviser – Viser fra sjø og land

La meg gi dere noen eksempler fra dette heftet som ble trykt i 1945.

Amerikareisen

Kom, kjære venner, og la oss ta
alle en tur til Amerika,
vekk fra de tomme gryter
dit bort hvor ingen syter

Refr:
Ja, over der er det nydelig,
ja, over der er det frydelig,
bare så synd at Amerika
skal ligge så langt her ifra.

Der er kjøttmat til alle mål,
ost, sjokolade og fårikål,
røyk i lange baner,
masser av bananer.

Vidkuns voggevise

Lille Vidkun er så pen,
ikke spor barbarisk,
hans samvittighet er ren,
maska den er arisk.
han kan stå på egne ben
hilse pent på Terboven.
:/: det kan lille Vidkun:/:

Han har erter, kjøtt og mel
og litt “gryn” i banken.
Han kan hilse “heil og Sæl”
med en høyre lanken.
Utpå Bygdøy har han fått,
seg et lite, fin-fint slott,
:/: det har lille Vidkun:/:

Femti tusen sterke menn
vokter om hans bolig,
så vår dyrbare venn
sover trygt og rolig.
Store, stygge Jøssingflokk
jages over stein og stokk.
:/: sov nu, lille Vidkun.:/:

*Jøssing: Jøssing var under andre verdenskrig en populær benevnelse på alle nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonsmakten og Nasjonal samlings styre, og håpet på en alliert seier. Uttrykket kommer av stedsnavnet Jøssingfjord.

Dette er en liten jubelsangbok som ble gitt ut i fredsåret 1945.
Jeg beholder den som et minne over mine besteforeldre og andre i familie og slekt som var med i motstandskampen på hver sin måte.
Min morfar som hvalfanger og frakt av våpen med Anglo Norse.
Min farfar som sjåfør og med sitt opphold på Grini, min mormor for sitt heltemot og sin omsorg for russiske fanger på Sem i Vestfold og hennes bror Haldor for sitt frivillige heltemot og spesielle tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål.

Haldor Wilhelm Kristiansen – Skytter nr. 1125.

Min mormor`s bror, Haldor Wilhelm Kristiansen.
Antatt i marinen den 20.10.1942 og ble utdannet til skytter i Dumbarton, Scotland.

Meldte seg frivillig til spesiell tjeneste med henblikk på sabotasje mot tyskerne og tyske mål og anlegg i Norge. Ble den 31.12.1944 overført til S.O.K. for videre utdannelse i særoppdrag.

Etter hjemkomsten til Norge i 1945, fortsatte han som kvartermester og minør i den norske marine frem til 1947. I denne tiden drev han med uskadelig gjøring av miner, bomber og andre sprenglegemer av alle typer.

Anglo Norse
Hvalfanger skipet min morfar var på Fritdjof Alfred Løvås

Under andre verdenskrig ble hun( Anglo Norse) rekvirert av Ministry of War Transport og satt i tankfart under navnet «Emipre Chief» med Chr. Salvesen som driftsselskap.

Fidtjof (Alfred) Løvås

1939 Rekvirert av the Ministry of War Transport, London, England. Omdøpt til EMPIRE NORSE.

Beordret fra Madagaskar til Amerika, for å frakte våpen til europa og krigen via Anglo Norse som ble navnet i 1946, Dampskip, hvalkokeri.

Ingeborg Henny Løvås, f. Kristiansen

Min mormor og mitt forbilde Ingeborg Henny f. Kristiansen Løvås, ga bort tobakk, smør, melk og egg til de russiske fangene på Sem skole (midlertidig fengsel) tilbake fikk hun treskårede russer-kjepper og nydelige små esker.
Dette til tross for streng bevoktning av tyske soldater.

Karl Stener Johannessen (farfar)

Grini Fangenummer: 11702
Arrester i Kristiansand 14. juni 1944 (Sjåfør)
Flyttet til Grini 04. juli 1944.

Bekkegata i Horten, Maidagene 1945 var en reise i gledesrus som toppet seg med 17. mai.

Takk for deres og andres innsats under og etter andre verdenskrig.

16. mai sier formann i 17. maikomiteen, lektor Nordby, til Gjengangeren: «Under folkefesten på idrettsplassen blir det mulighet for å få seg en svingom, både runddans og moderne dans.

Ved folkefesten skal det være bål og til det mangler man brensel! Formannen oppfordrer de som kommer å ta med seg noe passende brensel.
Til denne kategori regnet formannen Quisling-bilder, nazilitteratur og andre passende ting, som man gjerne vil bli kvitt!»

17. mai ble en dag man aldri har sett maken til her i Horten, med rekordoppslutning til barnetoget, folketoget og vellykkede tilstelninger.