Det er både vakkert og melankolsk med høsten for meg.
Vakker fordi den gir meg et fargehav og en inspirasjon, en frisk luft å puste inn og en ro til å nyte kvelder under teppet i sofaen eller på B9 galleri.
Melankolsk fordi mørket legger et lokk over lyse kvelder, naturen visner hen og jeg litt med den. Melankolsk fordi regnet gjør meg litt sorgtung og naken….
Høsten er for meg tid for refleksjon, en slags oppsummering av hvordan vinteren, våren og sommeren har vært, det er på høsten jeg tar fram alle mine opplevelser, hverdagsgleder og bare sutter ennå engang til på dem… Bare for å kunne drømme meg bort til de aller vakreste og varmeste minnene året har gitt meg fram til nå, minne meg på hvor heldig jeg er.
Møringa i September 2023
Det er i slike omgivelser jeg finner den roen jeg trenger, det er på slike steder jeg kan nullstille meg å fjerne uro og negative opplevelser. Det er på slike steder jeg gjenskaper og fokuserer på det som virkelig betyr noe for meg.
Høstens farger omsvøper meg og gir meg ro Fuglene samler seg å rømmer sin vei…..uten meg Blomstene svinner hen og minner meg på sorg og død Himmelen gråter med meg og trærne rister meg til fornuft igjen… Solens varme gir meg akkurat nok energi, til å ikke forsvinne inn i høstens mørke med den
Høsten gir meg kreativ spiring den lar meg høste av vårens fødsel, gir meg næring jeg selv har skapt. Ingenting dør så vakkert som blader Og ingenting er så stille som skogen uten fuglesang…
Velkommen skal du være, jeg tar tøflene på….
Solnedgang i September
Hva ser du på denne steinen?
Se på motivet og gi meg gjerne en tilbakemelding på hva du ser 🤩 Du må se litt på avstand, bilde er litt uklart.
Mørke kvelder fylles med høstens kreativitet og inspirasjon
Du blir ikke rik før du er fornøyd med det du har, så ikke stopp når du er sliten….. stopp når du er ferdig.
Uansett hva det måtte være som gir deg følelsen av å være rik, gjør det… til det faktisk er det eneste som betyr noe. Ord gjør deg ikke rikere, handling gjør det…
Nye kreative dager venter på å fylle høstmørket med farger og liv, så grip tak i høstmørket og gi det farge og lys.
Nydelig utsikt, rikt med fuglearter, sommerfuglarter og mye spennende i fjæra
Jeg vender stadig tilbake til Møringa, det er noe med lyset der nede. Lyset, kontrastene og fargene.
Møringa er kanskje først og fremst en populær strand for mange, jeg har aldri selv badet akkurat her men den er også en del av kyststien.
Men dette er stedet jeg oppsøker når jeg jakter på det som for meg er gull. Jeg har skrevet om det før og det er kanskje sånn at vi alle skulle vært foruten skrap og søppel på disse fantastiske strendene men jeg oppsøker disse stedene fordi det er så utrolig mye fint man kan bruke akkurat slikt avfall til og det kan også faktisk bare være vakkert å se på, sånn som her på Møringa. Det jeg leter etter er gammelt glass, gammelt frostet strandslipt glass. Og akkurat dette gullet er det masse av nede ved Møringa, glass som også må være utrolig gammelt, glass på opptil 1 cm tykkelse i ulike farger og med ulike overflater.
Glass til prosjekt materialbildeHistorisk glass til nyskapende bilder
Så selv om Møringa i dag først og fremst er en fantastisk strand langs kyststien, kan man heller ikke la være å dykke litt tilbake i historien. For hvorfor finner jeg alt dette glasset?, alle de fantastiske mursteinene?, skimter nedgrodde grunnmurer inn i skogen og ser vogn-skinner helt ned under vannflaten her?.
Jeg vet at mange som meg tenker andre verdenskrig når de hører om Festningen, Karljohansvern, Falkensten batteri osv. Horten har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle alle historiene fra tiden før andre verdenskrig, eller fra tiden før stedene ble kjente stedsnavn som i dag eller kanskje det bare er meg som ikke har fulgt godt nok med i timene. Folk går forbi bygninger og batterier, ser årstallene på veggene men det er ikke alltid at man kobler at bygg fra 1800 tallet og opp til 1920 tallet ikke har noe som helst å gjøre med andre verdens krig, annet enn at Tyskerne tok de fra oss og moderniserte de da.
Kanskje heller ikke så interessant for alle men for meg er det veldig interessant, jeg elsker å bare sette meg ned på en krakk ved skogsstien eller en stein ved strandlinja og bare føle stedet jeg er på, se for meg hvordan livet var akkurat her, hvordan var det før alle disse kjente bygningen ble reist og hvordan var det de opprinnelige bygningene ble brukt , før de ble tatt i bruk av andre som for eksempel Tyskerne.
Siden det er ganske lite å finne for hobby historikere som meg, bruker jeg ofte litt tid på akkurat det. Jeg har så lyst til å gjøre alle de stedene jeg besøker levende igjen, gi andre muligheten til å se kjente steder på nytt, med nye øyne og kanskje mest av alt få nye generasjoner til bli interessert i lokalhistorien fra stedene de tror de kjenner like godt som sin egen bakhage. Rett og slett dele litt av det som gir meg glede og mening. Men også lære meg selv og andre å sette pris på, ta vare på og ikke minst være stolte av alt det vakre, unike vi har rundt oss her i vår lille by, helt gratis for alle å oppleve. Historisk sett er Horten en by alle burde ha lyst til å besøke, og går man tilbake i tid var det nettopp det alle gjorde, Horten/Borre var jo en av landets aller første og største byer, faktisk helt tilbake til steinalderen bodde det grupper av mennesker her i nærområdene. Akkurat det synes jeg vi burde bli litt mer nysgjerrige på,
Horten/Borre må tilbake på kartet, la oss sammen sette det på kartet igjen, bring lokalhistorien inn i alle klasserom og bruk alt det nærmiljøet har å by på, helt gratis. Og da mener jeg alt, ikke bare vikingtid og andre verdenskrig men også tiden før, imellom og etter… Gjøre det gøy å lære igjen, det er mitt håp, alle skoler i Horten har tilgang på enormt mange ulike klasse rom uten for skolen vegger, for både historie, naturfag, samfunnsfag, ja faktisk alle fag 🙂
MøringaMøringa
Hva er det jeg nå har lært om Møringa?, flere av dere vet sikkert mye mer enn meg om dette stedet, og gjør dere det, så setter jeg virkelig pris på tilbakemeldinger jeg kan fylle på med her 🙂 Siden jeg ikke skriver en lokal historiebok men bare ønsker å dele mine opplevelser har jeg det privilegium at jeg også kun tar med de tingene jeg selv finner interessante å dele, de historiene som får meg til å reise litt tilbake i tid, bli nyskjerrig og som jeg selv lærer litt av.
Hvis vi går tilbake til 1800 tallet da, jeg oppdaget noe interessant da jeg kom over et gammelt innlegg fra forsvarsbygg. Møringa var altså opprinnelig landingsplass for det gamle ferjestedet i Horten. Hovedbrygga lå på østsiden ut mot Oslofjorden men det var også en brygge på vestsiden inn i Stjertebukta, den brygga ble brukt når det var ekstra sterk vind og bølger.
Ellers så var det ikke så mye annet her på den tiden, det lå noen sjøboder her, et lite bakeri i tillegg til boliger for ferjemann og husmann. Resten av Møringa ble brukt som beiteområder på den tiden. Det er lite spor etter denne tiden nede på Møringa men så ser jeg akkurat det jeg var ute etter, nemlig en overgrodd grunnmur rett ved skogsgrensen. Og akkurat denne grunnmuren jeg hadde skimtet der under mosen, sies det skal være restene etter det gamle ferjeleiet på Møringa.
Når forsvaret tok over Møringa, var det kun disse bryggene og bygningene de først tok i bruk, resten av plassen rundt brukte også de som beiteområder.
Det var først ved slutten av 1800 tallet at den store utbyggingen slo fart medblant annet Batteriet på Møringa i 1870 årene. Fram til ca 1930 økte aktiviteten der nede, 1915-1925 ble montasjehallen for sjøfly og maskinverkstedet oppført, men det var fra 1925-1939 ble de fleste bygningen slik vi ser de idag, ble oppført. Kontorbygningene, monteringshallen og torpedoflyhangaren på Vealøs blant noen.
Kalkovnene på Møringa er også ganske unike, de sies å være de eneste som er bevarte i Norge tilknyttet en byggeplass, for det var derfor de ble satt opp, for å reise alle de bygninger og festningsverk du nå ser ved og rundt stedene ved Møringa (Karljohansvern). Disse dampdrevne kalkmøllene ble oppført i 1852 og 1854.
Den eldste kalkovnen ble restaurert og delvis rekonstruert i 2001.
Grunnen til at jeg deler akkurat dette, er at uansett hvor jeg leser om Karljohansvern er det andre verdens krig som ofte blir nevnt som opprinnelsen til stedet og bygningene, batteriet, hangaren osv. Dette er jo ikke riktig, så det gir mening og glede for meg å dele bitte litte grann historie om stedet fra før andre verdenskrig. Før jeg avslutter min lille lokalhistorie time kan jeg jo selvfølgelig ikke hoppe over andre verdenskrig, men jeg har funnet noen unike bilder fra Møringa, tatt av Tyskere selv. Og selv i denne mørke historiske tiden, ser Møringa akkurat like vakker ut i svart hvitt som den gjør i farger. Og det tror jeg også denne soldaten tenker når han ser utover Oslofjorden og inn mot vår vakre kystlinje. Han tenker sikkert at Horten har en fantastisk natur å by på, og akkurat det er vi to enige i, han og jeg om ikke annet.
Foto Rolf Lund – Facebook Horten i bilder
Og det er også her på Møringa de Russiske krigsfangene ble holdt til fange, russerleiren lå faktisk i bukten før Batteriet (Hortenstangen). Og disse fangene med flere, var nettopp de som hentet steinblokkene fra Adalsborgen, oppgraderte festningen og også mange andre bygg slik vi ser de i dag. Hvis det er av interesse er det bare å lese disse innleggene, jeg legger link til de nederst på siden her.
Men jeg er jo først og fremst ute etter det som fyller meg med glede og livsmotivasjon, så da må jeg la krigen bli liggene. Den er det skrevet mer enn nok om for de som er interesserte i akkurat den.
Min skattejakt fortsetter på dette vakre stedet…..
Opphalingsstripe for sjøflyOpphalingsstripe for sjøfly
Henrik fortsetter også sitt arbeid med nye spennende prosjekter og oppgaver for de som tar kurs i tegning og nå etterhvert maling inne på b9galleri skolen. Det er alltid morsomt å se om han og jeg leter etter de samme utsnittene når vi er sammen ute i naturen. Jeg med kameralinsa og han med utsnitt-hjelperen, papir og blyant, ofte er det faktisk de samme motivene vi begge tiltrekkes av. 🙂 Det er mye spennende som skjer på Henriks skole, så om du er nysgjerrig, eller om du ønsker å bli en god tegner og/eller maler, burde du registrere deg på b9galleri skolen, det er helt gratis å registrere seg. Plutselig så kommer akkurat det kurset du trenger eller ønsker å bli med på.
Festningen og Møringa med utsnitts-hjelperSkissene er klare, akvarellfargene venterAkvarell av Henrik
Fra skisse blir til akvarell
Tilbake sitter jeg igjen med mange gode følelser, opplevelser og sanseinntrykk fra denne deilige dagen nede på Møringa og jeg håper at dere som leser også har kost dere med egne og mine opplevelser gjennom helgen.
En ensom majestet mot nye mål
Lurer du kanskje litt på hva jeg skal bruke alt glasset til?, planen er å lage bilder når jeg har fått nok glass. De kommer jeg nok til å dele etterhvert, både her og på B9 galleri på facebook. Så istedenfor å tenke på glass som noe farlig og stykt kan du også tenke på det som noe vakkert..
Dagen startet ganske overskyet og den eneste solen i siktet var frokosten jeg fikk av Henrik :).
Men akkurat som bestilt, trengte solen seg gjennom skylaget så fort vi var ferdig å spise, så den planlagte turen til kunstsentret i Tønsberg ble raskt byttet ut med en tur til Karljohansvern i Horten. Stien rundt Karljohansvern er en del av kyststien som strekker seg til Åsgårdstrand men denne dagen valgte vi altså den andre veien fra Horten kirke ned til Vollane og rundt det som nesten er en egen liten øy kun tilknyttet fastlandet og Horten by med 3 ulike bruer. Vollane eller Vollen som det egentlig heter, er Hortens største og mest populære badeplass. Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand. Mest populære er en påstand kanskje ikke alle er enige i, for i Horten er det litt sånn at om du har vokst opp ved Løvøya er dette den mest populære stranden og for meg som er vokst opp på Borre er den ingen bedre strand enn Borrestranda, ikke viktig er det heller men måtte bare sies, tilbake til turen i dag, nemlig vakre Karljohansvern. Denne veien/stien er en flott rundtur i historiske omgivelser, på turen finner du tre kanonbatterier fra 1870 årene, Horten Kirke som er fra 1855 og rester etter over hundre år med skipsverftsindustri for de som er interessert i historie er det mye å lese om Karljohansvern på nettet.
For meg handler nesten hver tur ut i naturen om å lage egne historier, selv om jeg også er opptatt av hva som har foregått i akkurat det område jeg befinner meg i, tidligere og gjerne langt tilbake i tid. Det skaper liksom litt ekstra spenning å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de som gikk akkurat her hvor jeg går nå, hva tenkte de på? Kan naturen fortelle meg noe vi ikke kan se med det blotte øye? ofte føler jeg det, eller jeg ser små budskap på bakken og fremmed elementer som ikke kan ha vært der fra før. I dag har jeg brukt ekstra lang tid på denne rundturen, jeg har ikke fulgt stien men strandlinjen på jakt etter “gull” eller for meg gull men kanskje for andre bare helt vanlig irriterende glass biter. Jeg har et prosjekt i hodet med sjøglass og selv om jeg blir både irritert og skremt over hvor mye glass det ligger langs vår strandlinje, blir jeg altså også glad for å finne nettopp de slitne, frostede glassbitene (kanskje også noen andre blir glad for at jeg faktisk tar de med meg hjem). Møringa heter stranden du møter på etter Vollane. Møringa har alltid vært der men er splitter ny fra 2009 etter at den ble frigitt fra militært bruk. Stranden ser litt uryddig ut, men skal i følge lokalkjente ha en veldig fin sandbunn. Akkurat det teste jeg ikke i dag men det var langs strandlinjen her jeg så fargeprakt og mystikk, både menneskeskapt og skapt av tidens tann.
Selv om den gamle flyhangaren, Hangar B er vernet og funnet bevaringsverdig av myndighetene, er det ikke noe som tyder på at det gjøres noe med fasaden. Rust og knuste ruter og nå som den er symbolsk sperret med gjerder er det bare enkelte leieboere som kan ta seg inn, en av de ser du på bilde over. Men uten å starte en politisk debatt her må jeg si at dette bygget burde tilhørt kultur Horten. Et sted med liv, kreativitet, inkludering og bare moro, ja vi har kulturhuset 37 i Horten men vi trenger mye mer, et sted der vi kan arrangere store konserter og teatermiljøet med fler kan boltre seg..
Hele veien ble vi vist kjærlighet, men for å se alle disse kjærtegnene må du faktisk stoppe opp litt å se deg rundt … jeg er nemlig overbevist om at naturen ønsker å forteller meg noe.
Turen i dag går i et av Tønsbergs viktigste rekreasjonsområder.
Selv om området ligger tett på Esso sitt hovedraffineri i Norge (Esso Slagentangen), en tur i skogen her gir meg god avkobling og gode opplevelser i et fantastisk turområde. Oftest kombinerer vi turen med kaffepause på det vernede rullesteinbeltet fra istiden. Dette beltet strekker seg videre til Mølen og Jomfruland.
Skogen har brede stier og er naturlig nok noe steinete i endel områder, spesielt nære sjøkanten. Et bredt nett av stier gjør at du kan utvide eller minske turen etter eget ønske.
Området er kjent for sin vakre flora på våren og skal ha områder med god matsopp. Mulighet for fiske fra fjellet i syd eller brygge på Karlsvik. Syd på Karlsvikodden er det en naturiststrand.
Havet og bøler som slår inn mot en strand eller steiner som er er balsam, det er ikke vanskelig å komme i en meditativ sinnsstemning der hjerte og pust finner rytmen jeg trenger for å tømme hodet og bare være.
Havets skulpturskogspauseIstidsbelteIndre roMystikkInn i granskogenVår tegn?Varme til en kald kropp
Si meg hva du ser og jeg skal vise deg hva jeg ser.
Denne dagen tok vi også en tur i nærmiljøet, det vil si kanalen på Karljohansvern i Fyllinga
Hortensskogen - en del av kyststien
Byen der jeg bor er ganske liten, men det er en by omringet av vakker natur og historie. Når solen skinner og gradestokken viser -2 grader er det perfekt å ta seg en tur i nærmeste skog langs sjøen. Hortensskogen heter skogen jeg i dag har gått en tur i, dette er en flott blandingsskog med en rekke svært gamle trær. Her finner du også den særegne og fredet mistelteinen, som vokser som busker i trekronene. De gamle, hule eikene som også er et perfekt levestedet for et stort og spennende artsmangfold. En tur langs kanalen og sjøen er for meg balsam for sjelen, her ser jeg levende trær som raskt blir skapninger og nedsnødde krakker som fort lager små noveller i hodet. Naturen har alltid gjort det med meg, vekt meg opp fra en hverdags dvale og åpnet opp for kreativitet, historier og sinnsro.
KanalenSkogsbibliotekStillhetDen hule eikaFotspor i snøen avslører hvem det er som bor her.Historien om vikingen.....og de merkeligste skapningerKjærlighet har ingen alderEn herre med bartSkyggene danserDer nokon skulle tru at ingen kunne bu.
Leave a Reply