Hagens stolthet!

Magnolia er kjent for sine vakre, velduftende blomster på bare grener.
Det finnes over 200 ulike typer Magnoliaer over hele verden.

Et sikkert vårtegn i Oslo er når snø-magnoliaen (Magnolia kobus ´Borealis`) blomstrer i Botanisk hage på Tøyen.

Magnolia fikk sitt navn etter den franske botanikeren Pierre Magnol, som levde på slutten av 1600-tallet, men historien til treet går svært mye lengre bak i historien.
Det er funnet fossiler etter dette fantastiske treet, som fra 36 millioner til 58 millioner år siden.
Flere teorier er at istiden som traff mye av Europa ødela magnolian i regionen. Likevel overlevde magnoliaene i Asia og Amerika.

Magnoliatreet anses å være en primitiv blomstrende plante fordi befruktning forgår fra biller i stedet for bier.
Magnoliatreet eksisterte lenge før bier eller andre flygende insikter.

Kinesisk, japansk og aztek historie

Magnolia-treet har stor betydning for kinesisk historie. Treet ble dyrket så langt tilbake i Kina som det 7.århundre. I japan ble også magnolian dyrket veldig tidlig for treets vakre blomst, det samme gjalt Aztekerne.

Magnolia-trær symboliserer adel, utholdenhet, skjønnhet, renhet, utholdenhet, kjærlighet til naturen, helse, glede og andre. Hva dette treet representerer i menneskers liv kan ikke overbetones, og de antas å ha stor betydning for de som har dem rundt seg.

Magnolia (bark) – urtemedisin

Magnolia officinalis har vært en viktig medisinplante i kinesisk urtemedisin i langt over 2000 år. Treets bark inneholder magnokurarin, som ligner kurare, et muskelavslappende stoff som utvinnes fra ulike arter av kurarelian (Chondrodendron) og brekknøtt (Strychnos).

Den svært aromatiske barken fjernes fra stilkene, grenene og røttene, det er den som brukes i tradisjonell kinesisk medisin, der den er kjent som hou po (厚朴; dermed det vanlige navnet). De tradisjonelle bruksindikasjonene er å eliminere fuktighet og slim, og lindre oppblåsthet

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING Barken av magnolia har en aromatisk, varmende, skarp og stimulerende karakter. Den virker fordøyelsesstyrkende, appetittvekkende, avslappende, angstdempende, stressreduserende, kortisolsenkende, krampeløsende, antiseptisk, sopphemmende, urindrivende, uttørkende, avgiftende, menstruasjonsfremmende, blodtrykksenkende, ,og slimløsende. Injeksjon av en ekstrakt av barken har en svakt muskelavslappende virkning. Magnoliabark er en kraftig antioksidant.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER Brukes i Kina ved sykdommer i fordøyelsessystemet og luftveissystemet som skyldes overskudd av «fukt-varme». Anvendes bl.a. ved magekramper og oppblåsthet, fordøyelsesbesvær, tarmkatarr, appetittløshet, oppkast, diaré, dysenteri, gulsott, smerter ved vannlating, skjedeirritasjoner, hudsykdommer, hoste, astma, slim i halsen og lungene, og ved amøbedysenteri. Magnoliabark har fått en viss anvendelse i preparater mot stress, depresjon og angst.

De siste årene har nevrologiske sykdommer inkludert Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og hjerneslag vært en av de viktigste dødsårsakene i verden. Samtidig har forekomsten av psykiatriske lidelser inkludert depresjon og angst økt. Akkumulerende eldre og stressede mennesker lider av disse hjernelidelsene, som utvilsomt er en stor belastning for det moderne aldrende samfunnet. Neolignaner, de viktigste aktive ingrediensene i Magnolia officinalis cortex, ble rapportert å ha nevrobeskyttende effekter. I tillegg ble de viktigste bioaktive ingrediensene i neolignaner, magnolol og honokiol, bevist å forebygge og behandle nevrologiske sykdommer og psykiatriske lidelser ved å beskytte nerveceller og hjernens mikrovaskulære endotelceller (BMEC). Kilde: The National Center for Biotechnology

Magnoliabark mot stress og angst

I den seinere tid er magnoliabark i vestlige land blitt en del brukt i preparater mot stress og angst. De stressdempende egenskapene er knyttet til urtens påvirkning på kortisol, kroppens eget stresshormon. Det er mange helsegevinster knyttet til at kroppen har normale kortisolverdier. Plager som overvekt, diabetes, osteoporose, hukommelsesproblemer og undertrykt immunfunksjon kan knyttes til forhøyede verdier av kortisol. Magnoliabark er rik på to bifenol-forbindelser (magnolol og honokiol), som man mener er knyttet til plantens antistress og kortisolsenkende virkning.

To av de mest populære urtemedisinene i Japan, en kalt saiboku-to og en annen kalt hange-kobuku-to, inneholder magnoliabark. De har vært brukt til behandling av mange typer plager, fra bronkialastma til depresjon og angst. Japanske forskere har kommet fram til at magnolol og honokiol i Magnolia officinalis er ett tusen ganger mer virksomt enn alfatokoferol (vitamin E) som antioksidant og kan derfor ha en gunstig effekt bl.a. på hjertet.
Andre forskningsgrupper har vist at de to stoffene fremviser en gunstig effekt på hjernens helse via en mekanisme som tilpasser aktiviteten til ulike nevrotransmittere og tilhørende enzymer i hjernen. En rekke dyreforsøk har vist at honokiol kan virke depresjonsfremkallende i høye doser, men angstdempende og stressdempende i lave doser. Dette betyr at små mengder honokiol, eller en ekstrakt av magnoliabark med standardisert honokiolinnhold, kan virke stressdempende uten å virke søvndyssende, mens større doser kan slå deg ut. Sammenlignet med farmasøytiske preparater som Valium, synes honokiol å være like effektiv i sin angstdempende virkning, men er ikke på langt nær så kraftig i sin beroligende evne. Denne virkningen er vist i minst et halvt dusin dyreforsøk, og antyder at magnoliaekstrakter standardisert på honokiol kan være et brukbart middel for å kontrollere den skadelige virkningen av stress i hverdagen, uten å ha den sløvende effekten som farmasøytiske preparater kan ha. Typisk dosering av magnolia brukt som avkok er 3-9 g av tørket bark per dag.

Magnolian danser

Ventende vakreste venn, jeg kom, jeg så deg og jeg levde litt igjen.
Du danser ballett og rosa er din kjole.
Nå finnes jeg, nå er jeg og du er min sol 

Gressløk – Mat og Medisin

Steinnype – Mat og Medisin