Skudd fra både furu og gran er virkelig medisin for oss mennesker. Og det er nå på våren de må plukkes, mine ble plukket i går på besøk hos lille søster og vår ferske nevø ❤️
Grantrær og furutrær gir skudd om våren, og disse unge skuddene, kjent som granskudd, har vært en del av menneskelig diett i århundrer, spesielt i skandinaviske land. Her skal jeg gi deg noen av grunnene til hvorfor man bør vurdere å spise granskudd, prøv gjerne oppskriften i bunn av innlegget også 🤩
Det er veldig næringsrikt: Granskudd er rike på vitamin C og inneholder også antioksidanter, vitamin A og K. De inneholder også en del mineraler som magnesium og kalsium.
Tradisjonell bruk over århundrer: I mange kulturer har granskudd vært en del av kosten og er en del av tradisjonelle retter og urtemedisin. De har blitt brukt til å styrke immunforsvaret og for sin antiseptiske virkning.
Smaken er god: Granskudd har en unik smak, en blanding av sødme og en liten touch av sitrus. Denne særegne smaken kan legge til variasjon i kostholdet ditt og gi en spennende opplevelse for ganen.
Kulinariske bruksområder: Granskudd kan brukes på mange måter i matlaging. De kan legges til salater, supper, sauser og marinader. De kan også brukes til å lage te eller tilsettes i brøddeig eller desserter.
Helsefordeler: I tillegg til å være rike på næringsstoffer, har granskudd blitt knyttet til ulike helsefordeler, inkludert antiinflammatoriske egenskaper og mulige fordeler for fordøyelsessystemet.
Bærekraftig: Å høste granskudd kan være en bærekraftig måte å skaffe mat på, spesielt hvis man plukker dem forsiktig og med respekt for naturen.
Viktig forbindelse med naturen: Å spise granskudd kan også være en måte å koble seg til naturen på og få en dypere forståelse av og respekt for de ressursene som omgir oss, noe som kanskje blir viktigere og viktigere i denne urolige verden.
Selv om granskudd har mange potensielle fordeler, er det viktig å merke seg at enkelte personer kan ha allergiske reaksjoner på dem. (Når det sagt, jeg er veldig allergisk og har aldri reagert på skuddene, kun voksne barnåler) Det anbefales også å høste granskudd fra områder som ikke er forurenset av kjemikalier eller forurensning. Som med all mat fra naturen, bør man være sikker på at man har riktig kunnskap om identifisering og høsting før man spiser dem.
Slik ser de ut
Lysegrønne ferske skudd, helt på tuppen av grenene.
Sylting av Granskudd
Jeg har syltet mine første skudd, neste gang vil jeg fryse noen for seinere bruk i mat eller som te.
Dette trenger du:
Et rent tett glass med lokk
2 dl granskudd 2 1/2 dl vann 1 ss salt 1/2 – 2 ss honning (ettersom hvor søt du vil ha den)
Vask og rens skuddene før du tar de på glasset.
Kok opp vann, salt og honning.
Fyll et lite syltetøyglass med granskudd. Hell deretter over laken og la det stå i ett minutt. Granskuddene har nå sunket litt sammen, slik at du får plass til flere skudd i glasset, fyll på til glasset er fult.
La glasset stå til dagen etter, da kan du helle av væsken og bruke granskuddene, eller sett glasset i kjøleskapet til du skal bruke det.
I folkemedisinen har granskudd vært brukt som et blodrensende, beroligende og styrkende middel. Saft eller urtete av granskudd er kjent for å være slimløsende ved kraftig hoste og luftveisinfeksjoner som forkjølelse, influensa og bronkitt, men ble også drukket mot mageplager.
Andre nyttige mattips og oppskrifter med granskudd
Granskudd er en allsidig ingrediens som kan brukes på mange måter i matlagingen. Her er noen ideer til hvordan du kan bruke granskudd i matretter:
Salater: Tilsett ferske granskudd i grønne salater for en ekstra piff av smak og ernæring. Granskuddene kan enten serveres rå eller lett dampet.
Supper: Tilsett granskudd i supper og buljonger for en subtil smak av furu. De kan tilsettes i begynnelsen av koketiden for å gi suppen en unik smak.
Saus og dressing: Bruk granskudd til å lage sauser og dressinger. Du kan for eksempel blande granskudd med olje, eddik og urter for å lage en frisk og aromatisk dressing.
Marinader: Granskudd kan brukes i marinader for kjøtt, fisk eller grønnsaker. De tilfører en herlig smak og bidrar til å mørne maten.
Te: Lag en beroligende og aromatisk te ved å blande granskudd med kokende vann. La det trekke i noen minutter før du siler det og serverer det varmt eller avkjølt.
Bakverk: Tilsett finhakket granskudd i brøddeiger, kaker eller småkaker for en overraskende smak og tekstur.
Iskrem: Bruk granskudd til å smaksette hjemmelaget iskrem. Tilsett dem i iskremen eller lag en sirup av granskudd som kan helle over isen.
Pesto: Lag en frisk og aromatisk pesto ved å blande granskudd med hvitløk, olivenolje, nøtter og parmesanost.
Husk å være forsiktig når du høster granskudd, og unngå områder som kan være forurenset av kjemikalier eller forurensning. Plukk kun skudd som ser sunne og friske ut, og bare høst det du trenger for å minimere påvirkningen på naturen.
Hva med en Lammeskank med Granskudd ?
Foto: Pan Pacific
Dette trenger du til denne fantastiske retten 👌🏻 Ingredienser:
2 stykk lammeskanker Salt og pepper
1 stykk rødløk i båter 1 stykk grovhakket kinesisk hvitløk (vanlig om du ikke finner) 1 stykk persillerot i skiver 2 stykk gulrøtter i skiver 1 stykk rødbeter i båter 2 dlrødvin 5 dl kraft (gjerne hjemmelagd eller en god lammekraft fra butikk)
Tilsett mot slutten av steketiden (se videre under)
friske granskudd eller litt voksen granbar 1 stykk neve tyttebær, gjerne fryste fra sanking, eller kjøp frosne i butikk.
Smør, til steking
Gni skankene godt inn med salt og pepper. Brun deretter raskt skanker, rødløk, hvitløk og rotgrønnsakene i litt smør i en stekepanne før du legger alt over i en gryte eller i en leirgryte. Hell over rødvin og kraft til skankene er godt dekket.
Sett gryten i ovnen og la den stå med 150 grader i 3-4 timer eller til kjøttet slipper beinet. Legg noen granskudd mellom skankene halvveis ut i koketiden. Hvis det ikke er sesong for skudd, eller du ikke har noen i fryseren fra tidligere, kan du også bruke granbar, men det må ikke koke lenge, maks 10 minutter.
For lenge koking med granbar (ikke skudd), kan det gi en litt bitter smak på sausen. Dryss så tyttebærene over mot slutten av koketiden. Beste tilbehøret er hjemmelaget potetmos, gjerne tilsmakt med ramsløk eller hvitløksgressløk.
Ingefær er en blomstrende plante hvis rhizom, ingefærrot eller ingefær, er mye brukt som krydder og folkemedisin. Det er en urteaktig flerårig plante som vokser årlige pseudostammer som er omtrent en meter høye, med smale blader.
Sengai Podhuvan.
Ingefær kan du plante hjemme også, se etter en rot med hvite knopper på, plant den rett under jordoverflaten og vann den rikelig. Når du har behov for ingefær i mat eller drikke tar du bare roten opp av jorden, skjærer av en ønsket bit og graver den ned igjen. Og slik har du ingefær tilgjengelig hele tiden, lurt ikke sant?
Hvorfor Ingefær?
Helt siden oldtiden har ingefær vært brukt blant annet ved lettere kvalme, lettere fordøyelsesplager og ved lettere forkjølelsessymptomer. Urten har tradisjonelt, i den vestlige verden, blitt ansett som en urt for normal fordøyelse. Vi vet at den romerske militærlegen hos keiser Nero, Dioskorides, i det første århundret e.kr. anvendte ingefær som en urt i forbindelse med fordøyelse. I Asia har man brukt ingefær som mat og for sunnhet i minst 5000 år, og ingefær er en sentral urt i både kinesisk tradisjon og i indisk ayurvedisk tradisjon.
Ingefær kan også lindre kvalme og migrene, bidra til et sunnere blodtrykk og bedre blodsukkerregulering. Ingefær gir bedre metthetsfølelsen og bidrar til at du lettere oppnår trivselsvekt og greier å holde deg slank, hvis det er et mål.
For meg er det en immunbygger og en energi kilde, sunnere enn det fleste.
Jeg vil gi deg noen enkle måter å bruke ingefær på og som vil gjøre deg mer kjent med denne roten og kanskje ta den inn i ditt daglige inntak.
Ingefær te
1 dl vann
20 g ingefær
2 tsk honning, flytende
2 ss sitronjuice
limeskiver om ønskelig
sitronskiver om ønskelig
Ingefær skraper du med en skje, etter du har vasket den godt, slik du gjør med alle rot grønnsaker/urter.
Skrap og skjær ingefæren i skiver.
Kok opp vann og ingefær.
Trekk kasserollen til side og la teen trekke i ca. 8 minutter.
Gi teen et nytt oppkok, tilsett honning og sitronsaft og server teen med tynne skiver lime og/eller sitron.
Tips
Se på dette som et utgangspunkt. Mengde og trekketid kan justeres etter ønske. Honning kan erstattes med sukker hvis ønskelig. Husk å skrubbe sitrusen godt i varmt vann før bruk.
Min favoritt – Ingefærvann
Selv om smaken kan virke rar, er ingefær en plante som østlige kulturer har brukt i tusenvis av år for å kurere sykdom og andre plager
For mange år siden var ingefær nesten umulig å skaffe seg. I dag er det imidlertid en av de mest brukte og foreskrevet hjemmemedisiner av noe slag. Den ble kjent med kinesisk medisin og er for tiden tilgjengelig i enhver matbutikk eller supermarked. I tillegg til overnevnte medisinske effekter er den også nyttig for å behandle respiratoriske sykdommer, som hoste eller influensa, og som beroligende for å lindre kroppssmerter. Derfor gir jeg dere denne nå, da vi er inne i en årstid der vi alle trenger å forebygge og gjøre kroppen istand til å håndtere alle former for virus og bakterielle sykdommer som er typiske utover vinteren.
Hvordan lage ingefærvann?
4 kopper vann (1 liter)
4 ss hakket eller revet ingefær (40 g)
Varm først opp vannet. Når det begynner å koke, legg til ingefæren.
Deretter lar du det småkoke i 10 minutter og tar det av i varmen i 15 sekunder.
Sil av væsken.
Du kan drikke ingefærvann varmt eller kaldt.
Hvis du foretrekker det, kan du også søte det med litt honning eller stevia.
Selv drikker jeg den kald med isbiter 🤩
Ingefærshots
For deg som synes smaken kan være litt sur/bitter kan det kanskje være bra med en enkel shot.
200 gsitroner (ca. 2 sitroner, helst økologiske)
200 gingefær i småbiter
1½ lvann
Oppskriften gir deg ca 15 dl = 1 1/2 liter
Rens eller skrell ingefæren og skjær den i små biter.
Skyll sitronen og skjær den i skiver.
Hell vann i en kjele, og tilsett ingefær sitronskivene.
La alle ingrediensene til ingefærshoten småkoke i 45 minutter.
La den trekke og avkjøles litt i kjelen.
Sil deretter væsken og sett ingefærdrikken kjølig.
TIPS: Hvis du synes ingefærshoten smaker for bittert, kan du tilsette saften fra sitronene i stedet for hele sitroner. Tilsett saften når ingefærblandingen har kjølt seg ned – så bevarer du C-vitaminene fra sitronsafta, som ellers kan brytes ned ved koking.
Ingefær i mat
Ingefær passer til alle typer kjøtt og fisk. Helt fersk ingefær har en mild, søt og aromatisk smak, som brenner på tungen.
Ingefær brukes som krydder eller smaksstoff til bakverk, gryteretter, kompotter, ingefærøl, likør og lignende. Den brukes også fersk eller syltet i en rekke matretter. Du har helt sikkert spist ingefær om du har smakt asiatisk mat for eksempel, der brukes den i en mengde ulike retter både fersk og tørket som krydder.
Legger ved lenke til en video fra Meny på oppskrift “Gulrotsuppe med chili, appelsin og ingefær….
Ingefær inneholder flere vitaminer og mineraler, blant annet mineralene kalsium, kalium, fosfor, kobber og magnesium samt vitamin C, B6 og E. Ingefær inneholder også flere betennelsesdempende stoffer og antioksidantforbindelser, som gingerol, betakaroten, shogaol og kurkumin.
Syltet Ingefær
Syltet ingefær smaker best hjemmelaget, men husk å lage den i god tid før den skal nytes. Syre- og sødmeforholdet i laken kan justeres etter egen smak. Riseddik kan byttes ut med eplesidereddik, eller du kan erstatte deler av eddiken med sitron- eller limesaft.
200 g ingefær 2 dl riseddik 1 dl vann 150 g sukker 1 ts salt
Bland eddik, vann, sukker og salt i en liten kasserolle. Kok opp eddiklaken og la den småkoke til sukkeret har løst seg opp. Hell laken over ingefæren (all ingefæren skal være dekket av lake), sett på tett lokk og oppbevar glasset kjølig. Den syltede ingefæren kan spises etter 3 timer, men blir best hvis den kan få stå å godgjøre seg et par dager før bruk. For best resultat bør ingefæren skives syltynt, og en mandolin (grønnsakskutter) er perfekt til den jobben. Du kan selv justere styrkegrad, sprøhet, sødme og syrlighet på din hjemmelagde syltede ingefær.
Kandisert Ingefær
Kandisert ingefær er en deilig og aromatisk godbit som kan nytes alene som en søt og krydret godbit, eller brukes som en ingrediens i baking og desserter. Her er en enkel oppskrift på hvordan du kan lage kandisert ingefær hjemme:
Ingredienser:
250 g fersk ingefærrot
2 kopper vann
2 kopper sukker
Ekstra sukker til å rulle de kandiserte ingefærbiter i
Fremgangsmåte:
Skrell ingefærroten og skjær den deretter i tynne skiver eller små terninger. Jo tynnere du skjærer ingefæren, jo raskere vil den kandiseres.
Kok opp vann i en kjele og tilsett ingefæren. La den småkoke i 10-15 minutter for å mykne den og fjerne noe av den bitre smaken.
Tøm av vannet og sett ingefæren til side.
I en annen kjele, lag en enkel sukkerlake ved å blande sukker og 2 kopper vann. Kok opp blandingen, og la den koke i noen minutter til sukkeret er helt oppløst.
Tilsett den kokte ingefæren i sukkerlaken. La det hele småkoke i ca. 20-30 minutter, eller til ingefæren er gjennomtrengt av sukkerlaken og har fått en kandisert tekstur.
Fjern ingefæren fra varmen og la den avkjøles litt.
Når ingefæren er kjølig nok til å håndtere, kan du rulle de kandiserte ingefærbiter i ekstra sukker for å gi dem en fin, krystallisert overflate.
La de kandiserte ingefærbiterne tørke helt på et brett eller en rist før du overfører dem til en lufttett beholder for lagring.
Kandisert ingefær kan oppbevares i en lufttett beholder ved romtemperatur i flere uker, eller enda lenger hvis den oppbevares i kjøleskapet. Du kan nyte den som en godbit alene, eller bruke den som en smakfull ingrediens i kaker, kjeks, muffins, eller andre desserter.
Medisterkaker
Jeg bruker selvfølgelig ingefær i mine medisterkaker, sammen med andre litt glemte krydder som allehånde.
400 gr medisterdeig
600 gr medisterfarse
1 ½ ts salt
1/2 ts pepper
1/2 ts malt allehånde
1/2 ts malt ingefær
2 ss potetmel
2 dl melk
Bland medisterdeigen og farsen med det tørre og spe med melk.
Bruk mixmaster slik at det blir ordentlig blandet.
Form kaker med en spiseskje og hånden. Deigen er nokså klissete så fukt hånden og skjeen med kaldt vann når du skal forme kakene.
Stek på middels varme til de er gyldenbrune. Lag brun saus etter anvisning på pose eller ved å lage bruning og spe med buljong.
La medisterkakene trekke ferdig i den brune sausen.
Server med rådkål, surkål, kokte poteter eller min favoritt, ovnsbakte småpoteter.
Ingefærkjeks
De smaker deilig krydret, litt ala pepperkaker, men med en mer tydelig ingefærsmak. De er lettvinte å lage, og fine å ha på lur.
Oppskriften har jeg funnet hos den amerikanske pariseren David Lebovitz. I den opprinnelige oppskriften skal det være melasse i deigen, men det hadde ikke jeg, så jeg brukte sirup i stedet. Dessuten la jeg til litt frisk revet ingefær for å få en mer intens ingefærsmak. Du kan også hakke opp litt kandisert ingefær dersom du har det.
Melasse kan du kjøpe blant annet hos, www.okoland.no.
Disse kjeksene lages på den måten at deigen rulles til en pølse og så skjærs den i skiver som stekes. Denne måten liker jeg å lage småkaker på. Da synes jeg det er mye lettere å få omtrent samme størrelse på kjeksene sammenlignet med de oppskriftene der kakene rulles ut som små kuler.
280 gr hvetemel
1 1/2 ts natron
1/2 ts salt
1 ts kanel
1 1/2 ts malt ingefær
1/2 ts malt sort pepper
150 gr romtemperert smør
130 gr sukker
1 1/2 ts revet fersk ingefær
80 gr lys sirup
1 stort egg
perlesukker
Denne oppskriften gir ca. 32 stk.
Bland mel og krydder i en bolle.
I en annen bolle, pisk smør og sukker luftig.
Rør inn sirup, egg og fersk ingefær.
Bland inn de tørre ingrediensene. og rør til det er en jevn deig.
Del deigen i to og rull ut til jevne pølser som er ca. 5 cm i diameter.
Pakk hver pølse inn i plastfolie og legg i kjøleskapet i minst 30 min.
Sett ovnen på 180 grader.
Skjær pølsene i en knapp cm. tykke skiver.
Hell perlesukker på en tallerken og press den ene siden av kjeksene ned i sukkeret.
Legg på stekebrett med god avstand, da de siger ut ved steking.
Stek i 10-12 minutter midt i ovnen.
Ta ut og avkjøl på rist. Oppbevares i kakeboks.
Det går fint an å fryse ned deigpølsene, slik at de kan tas frem og stekes ved behov. På den måten vil du få helt ferske kjeks på et blunk.
Tørket Ingefær
Tørket ingefær er også en fantastisk snack som gir deg energi, vitaminer, mineraler og fiber. En gammel kulturplante som har vært dyrket og brukt i mange tusen år i Kina, India og flere afrikanske land.
Hvis du vil øke hastigheten på tørking av ingefær, kan du tørk den i ovnen – gass eller elektrisk – ved en temperatur ikke høyere enn 70 grader (helst – 50-60). Hvis du har en gassovn uten termometer, og temperaturen er vanskelig å bestemme, slår du bare på den minste styrken.
Ta en bakeplate, dekk den med bakepapir, og legg forsiktig ingefæren på platen. Sett bakeplaten i ovnen. Ovnsdøren må være litt åpenf or å slippe ut fuktig luft. Følg ingefæren forsiktig i tørkeprosessen, for ikke å overdrive den. Hvis du tørker hele ingefær, må du rotere røttene fra tid til annen slik at det ikke er noen myke, ubøyelige områder igjen i dem. Det beste er å tørke den i skiver.
Hvis du vil ha den søtere som snack, ruller du den i litt sukker før du legger den i et tett glass. Eller mal det til krydder, eventuelt klippe strimler til matretter eller bakeverk.
Vil du lære mer om urter fra hagen min, kan du trykke på en av innleggende under her.
Laurbær er for meg mer enn bladene min mamma la i sin fantastiske brune-saus og som jeg har tatt med meg videre. Jeg tror Laurbær først og fremst er kjent som en smaktilsetter i det norske hjem og kosthold.
Men Laurbær er så mye mye mer enn det, selv om også det er tilfelle.
Så hva vet vi egentlig om laurbær?, det er nettopp slikt jeg elsker å finne ut, jeg vil vite hva mine urter er, hvor de kommer fra og hvordan jeg kan nyttegjøre meg av dem. Ikke bare til mat, men også som medisin og andre ting.
Og hvordan kan jeg inspirere andre til å ta mer i bruk disse litt umoderne urtene/vekstene.
Så dette innlegget vil handle om nettopp det, min glede og bruk av Laurbær.
Laurus nobilis er et aromatisk eviggrønt tre eller en stor busk med grønne, glatte blader. Den er i den blomstrende plantefamilien Lauraceae og er hjemmehørende i Middelhavsregionen og brukes blant annet som laurbærblad for krydder i matlaging. Laurbær blir 2-5 m høyt, men under gunstige forhold kan den bli opptil 20 m høy. De har en behagelig duft og en bitter smak. Blomstene er duftende, stjerneformede og gulhvite av farge.
Urtens egenskaper og virkning
Smaken/energien er : Søt og svakt bitter / Varm og tørr Laurbærblad er aromatiske og bitre, og virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antiseptisk, sopphemmende, parasittdrepende, astringerende og stimulerende. I store doser virker laurbærblad brekningsfremkallende.
Den eteriske oljen fra laurbærbladene virker stimulerende, magestyrkende, leverstyrkende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, antirevmatisk, smertestillende, krampeløsende, astringerende, galledrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, svettedrivende, feberstillende og insektavskrekkende. Psykisk virker den eteriske oljen klarnende, beskyttende, inspirerende, styrkende og varmende.
Eterisk olje av laurbær skal ikke brukes under graviditet og heller ikke til barn under to år.
Det er viktig å ikke forveksle laurbær med planter som har lignende navn og utseende. Det gjelder særlig laurbærhegg (Prunus laurocerasus) som har blad som er temmelig lik laurbærblad, men som er svært giftige. Laurbærhegg tilhører rosefamilien og er en vintergrønn prydbusk som ofte dyrkes i Norge.
Laurbærblad er rike på vitamin A, jern, vitamin C, mangan, kalsium, kalium og magnesium.
LAURBÆR – historisk tilbakeblikk
En gresk legende forteller at nymfen Dafne, som flyktet for å unnslippe Apollon, ble forvandlet til et laurbærtre. Treet er derfor blitt viet til guden Apollon, spådommens, diktekunstens og musikkens gud, og laurbær-trær ble gjerne plantet rundt templer.
Den romerske slikkmunnen Apicius skrev sin kokebok rundt år 100 e.Kr. Her er både laurbærblad og bærene fra laurbærtreet selvfølgelige på krydderhyllen.
Bruk av laurbær er også kjent fra ritualene rundt orakelet i Delfi. Store doser av laurbærblad har en narkotisk virkning, og dette kan forklare hvorfor prestinnene kom i transe. En myte forteller at man får behagelige og profetiske drømmer hvis man legger laurbærblad under hodeputen. Man trodde i eldre tider at laurbærtreet var i besittelse av magiske krefter som kunne beskytte mot hekseri og sykdom. Taket på Apollons tempel var laget av laurbærblad, sannsynligvis som beskyttelse. I Romerriket het det at hvis et laurbærtre plutselig visnet, varslet det en ulykke for hele familien.
Så seint som i det 17. århundre skrev Culpeper at “hverken heks eller djevel, torden eller lyn vil skade en mann på et sted der det finnes et laurbærtre”. Han skrev også at “bærene virker meget godt mot giften fra giftige dyr og stikk fra veps og bier”.
Denne urteboken er fortsatt i salg og kan kjøpes Norli og Ark.
Grekerne regnet laurbærplanten som et kraftig antiseptisk middel som kunne beskytte mot sykdom, og særlig mot pest.
Derfor ble laurbærplanten også viet til Apollons sønn Asclepios, legekunstens gud. Kirkegulv i Hellas blir fremdeles strødd med laurbærblad, kanskje på grunn av deres antiseptiske virkning. Kranser av laurbærblad ble et symbol på fremragende dyktighet, og både grekere og romere kronet sine seierherrer med slike kranser. Denne skikken er fremdeles i bruk, og over hele verden er laurbærkranser brukt for å markere store prestasjoner, bl.a. innen idretten. I våre dager brukes uttrykket “å hvile på sine laurbær” når man har klart en krevende oppgave med glans.
Medisinsk bruk av laurbær i eldre tider
Som et hellig tre spilte laurbær i eldre tider en viss rolle i legekunsten. Hippokrates brukte blad, frukter, bark og rot av laurbær, både innvendig og utvendig.
Urten ble brent, særlig ved kvinnesykdommer, og røyken ble ført opp i underlivet, bl.a. for å fremme menstruasjonen. Middelalderens håndskrevne legebøker førte tradisjonene som var knyttet til urten videre, og laurbær ble for eksempel brukt mot mageplager (bl.a. kolikk) og nyresykdommer. Den fete oljen som kan presses ut av bærene, er i lange tider blitt brukt til innsmøring av stive ledd og muskler. I folkemedisinen fungerte oljen som abortmiddel, men ble også brukt til andre formål.
For eksempel skriver svensken Olaus Martini på 1600-tallet i En liten Läkare Book om bruken av laurbær mot impotens: “Om man mister sin manndomskraft, så man ikke slår til hos sin hustru: For dette skal man støte laurbær, blande dem med laurbærolje og smøre sine testikler og hemmelige ting med det”. 😂 hemmelige ting må vel være penis…?
For meg er slik informasjon viktig, og selv om vitenskapen har kommet langt betyr det ikke at all historisk kunnskap er dårligere. Vi må huske at selv de store farmasøyt-firmaene bruker akkurat de samme urtene i dag bare blandet med nogot attåt som vi ikke alltid vet hva er eller om det er bra for oss i lengden heller. Samtidig er naturen helt gratis…..
Jeg tenker at om du ikke har en livstruende tilstand bør du bruke naturen framfor alt dette som kjøpes på apotek og helsekost til tusenvis av kroner, men det er min personlige mening.🙏🏻
Kulinarisk bruk av laurbær
Tørkede laurbærblad brukes som krydder. Hele eller knuste tørkede blad passer fint til posteier, supper, sauser, marinader, gryteretter og pickles. Laurbærblad brukes som ingrediens i mange krydderblandinger, ikke minst i den kjente franske Bouquet garni. Bladene bør brukes sparsomt, men må gjerne koke med fra starten da de avgir smak langsomt. Smaksmessig passer laurbærblad til kokt og stekt fisk, oksekjøtt, bønner, linser og tomater. Laurbær (både bladene og den eteriske oljen) brukes mye som krydder og smaksstoff i næringsmiddelindustrien.
En Bouquet garni er = Buketten garni (som betyr “pyntet bukett) er grunnlaget for fransk provençalsk matlaging. Mens dens eksakte opprinnelse er ukjent, begynte franske og engelske kokker å bruke aromatiske urtebunter på 1600-tallet for å tilføre subtile smaker til rettene deres. Urter samles i bunter og festes med en hyssing før de legges til gryteretter eller supper mens de koker. Buntene fjernes før inntak og etterlater en delikat kombinasjon av subtile smaker. Legg til litt fransk innflytelse til matlagingen din ved å lage din egen bukett garni. Det er ingen fast oppskrift på bouquet garni, men i tradisjonell fransk matlaging begynner de fleste buketter med persillestilker, laurbærblad og timian. Variasjoner inkluderer rosmarin, pepperkorn, estragon, basilikum, kjørvel og burnet.
Den karakteristiske smaken av laurbær finnes som sagt i mange retter i Europa og orientalske retter. Laurbærblader (laurbærblader) hovedsakelig til å krydre kålretter (f.eks. Lapskaus og kålsuppe), vilt, gryteretter, noen supper (f.eks. Sur rugsuppe, pensel) og eddikmarinader (f.eks. Sopp eller agurk). De brukes også til å krydre mange bakte eller kokte kjøtt typer (f.eks. Svineknoke) og i gelé.
Retter med Laurbær
Rødbetsuppe med Laurbær
For 6 personer.
1 kg rødbeter skrelles, deles og kokes i ca ½ time
2 poteter
2 små løk
10 svarte pepperkorn
1 laurbærblad, kok dette sammen med rødbetene i
1 liter vann
2 buljongterninger
Rødbeter, poteter og løk skrelles, deles og kokes i ca. 30 min sammen med pepperkorn og laurbærblad, buljongterninger og vann. Når alt er kokt skal du fjerne laurbærbladet.
Mos alt i en blender og server! Pynt gjerne med oppklippet gressløk, eller spirer.
Hasselback poteter med Laurbær
8 stk beate eller andre kokefaste poteter
olivenolje
salt
kvernet pepper
4 ss smør
Topp gjerne med
frisk timian eller rosmarin
laurbærblader
litt smaksrik ost
I gryter, sauser, stuinger og supper er Laurbær en selvfølge
Beef Bourguignon – en Fransk delikatesse gryte!
Denne rike lapskausen kommer fra Burgund-regionen i Øst-Frankrike, et område kjent for sin arkitektur, utmerkede viner og storfe. Beef Bourguignon ble først nevnt i kokebøker i 1903, av kokken Auguste Escoffier. Det startet som en ydmyk bondegryte som brukte tøffere stykker biff ved å stuve dem lenger og utviklet seg til slutt til den ikoniske retten som den er kjent i dag.
INGREDIENSER
125 gram bacon
650 gram storfekjøtt (grytekjøtt, høyrygg)
6 stk sjalottløk
3 fedd hvitløk
2 stk gulrøtter
1 ss tomatpuré
4 dl rødvin (merlot, pinot noir el)
2,5 dl oksekraft/-buljong
1 stk laurbærblad (bruk gjerne flere 🤩)
5 stilker frisk timian
4 stilker frisk persille
250 gram sjampinjonger
2 ss smør
Salt og pepper
FREMGANGSMÅTE
Skjær opp baconet i små terninger, og stek dem kjapt i en gryte.
Kutt opp storfekjøttet i terninger på cirka 2 x 2 cm mens baconet freser i gryten.
Når baconet er stekt legger du bitene over på en tallerken og steker så storfekjøttet i resten av baconfettet. Det holder at kjøttet får en fin stekeskorpe, siden det skal trekke i gryten til slutt. Legg det stekte kjøttet over på samme tallerken som baconet etter hvert som det er ferdigstekt.
Skrell sjalottløk, hvitløksfedd og gulrøtter. Skjær sjalottløken i to, gulrøttene i skiver og finhakk feddene med hvitløk. Ha sjalottløken og gulrøttene over i gryten som du har stekt kjøttet i. Tilsett eventuelt mer smør ved behov.
Surr grønnsakene to-tre minutter, før du tilsetter hvitløken og tomatpuréen. For å fjerne råsmaken på puréen bør den få frese et halv minutt i gryten.
Hell i rødvinen og la vinen koke på høy varme i 4-5 minutter. Tilsett så oksekraften og det stekte kjøttet (både baconet og storfekjøttet). Tilsett også laurbærblad, timian og persille. Du må gjerne binde sammen krydderplantene til en bunt med en bomullstråd (valgfritt), så kan du enkelt fiske de ut senere om du ønsker.
La gryten trekke/småkoke i 1,5 time (eller lengre), med lokket på, før soppen has i.
Børst av soppen og del den opp i båter. Stek den først i en tørr stekepanne, og ha deretter i en klatt med smør når all væsken har fordampet. Stek videre til den har fått godt med farge og har krympet. Ha soppen i gryten og kok videre i 30 minutter før servering.
Når soppen er tilsatt gryten har du tid til å koke poteter eller lage potetmos. Smak til gryten med salt og pepper.
Server boeuf bourguignon med potetmos og noe godt i glasset.
Bon appétit!
Sursild med Laurbær
I julen benyttes laurbærblader til å sette den rette smaken på sursild. Noe de fleste er kjent med.
Sursild
4 stk spekesildfilet
1 stk rødløk
2 små gulrøtter
1 bit ingefær
Lake
3 dl vann
3,5 dl sukker
2 dl eplecidereddik
1 ss hel pepper , sort
0,5 ss allehånde (hel)
1 ts hel nellik
1 ss sennepsfrø
2 stk laurbærblader
Sild: Skjær sildefiletene i skiver på skrå, ca 1 cm brede. Rens og skjær rødløk, gulrøtter og ingefær i tynne skiver.
Lake: Kok opp vann og sukker. Ha i eplecidereddik, pepper, allehånde, nellik, sennepsfrø og laurbærblad. La avkjøle.
Legg sild, rødløk, gulrøtter og ingefær lagvis i et glass eller krukke. Hell over laken og legg på lokk. Silden bør trekke et døgn i kjøleskap før den spises.
God Jul !
Andre fordeler med Laurbær
Kan være angstdempende: Når du brenner laurbærblad, har røyken de produserer en avslappende effekt for både kropp og sjel. Men vær forsiktig, for regelmessig inhalering av røyken kan forårsake hallusinasjoner.
Kan styrke immunforsvaret: For at kroppen skal fungere ordentlig trenger den vitaminer og mineraler. Eugenolen i laurbærblad fungerer også som en antioksidant. Dermed kan laurbærblad brukes enten brent eller hele i oppskriftene dine. Dette kan spesielt anbefales hvis du er forkjølet.
Bra for huden: Laurbærolje er et utmerket middel for hudpleie. Den er rik på vitaminer, mineraler og antioksidanter, perfekt for å gi huden den pleien den trenger. I tillegg har den betennelsesdempende og antimikrobielle egenskaper. Derfor er den perfekt hvis du vil holde huden ren og motvirke aldring, samt de frie radikalenes skadelige effekt.
Hvordan lage Laurbær olje
Ingredienser
1 ts tørkede laurbærblad (5 g)
1 kopp søt mandelolje (200 g)
Utstyr
1 lufttett glasskrukke som rommer 200 ml
Fremgangsmåte
Vask først glasskrukken godt.
Så tilsetter du laurbærblad, og sørg for at de er rene.
Deretter tilsetter du mandeloljen.
Lukk glasset med det lufttette lokket, og la det stå i 40 dager.
Les om flere urter i mine innlegg under Hagen i Horten
I dag ønsker jeg først og fremst at du skal bli kjent med Rabarbra, hvorfor du bør spise den og hvordan du kan bruke den.
Hver lørdag og Søndag starter med en fantastisk frokost ala Henrik 😍
Hvis du som jeg er så heldig å ha hagen full av Rabarbra er det nå du burde lage saft av dem.
Det er altfor mye rabarbra som visner på rot rundt i våre hager. Det må vi gjøre noe med, derfor vil jeg gi dere tips her i dette innlegget! Rabarbra er nemlig langt mer anvendelig enn hva de fleste tror. Den egner seg som råvare i en lang rekke retter, ikke bare kaker og desserter, men også salte retter. Rabarbra er mer enn dypping i sukker, rabarbra er veldig godt for deg og gir deg mye av det du trenger for å holde deg frisk.
Bruk rabarbra både til fisk og kjøtt. Og ikke minst til drinker. Men det er kanskje til dessert eller kaker at rabarbraen gjør seg aller best. En sommer blir ikke helt den samme uten kald eller varm rabarbrasuppe, rabarbragrøt med fløte eller rabarbrapai på menyen.
Du kan også lage på høsten av innhøstning nr 2 om du tar første innhøstning nå.🤩
Rabarbraplanten (Rheum rhabarbarum) er en gammel, hardfør, mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale deler av Asia (Sør-Sibir og Kina). Planten ble dyrket i Europa fra 1600-talletog kom til Norge på 1700-tallet.
Visste du at rabarbra egentlig er en grønnsak?
Min rabarbrasaft
Jeg har ikke funnet opp denne oppskriften selv, men det er denne jeg har brukt i alle år. Alle barna her i familien har elsket denne saften og selv som ungdommer, byttet de Monster, Urge og Burn glatt ut med denne på skolen og her hjemme.
Saften er veldig enkel å lage og holder godt hvis du har vært flink å helle den over i rene , tette flasker. Bør helst stå litt kjølig.
En fin måte å utnytte forsommerens rabarbra på. Rabarbrasaft er en deilig tørste drikke på varme dager, … så det er nå du trenger den.
1 kg rabarbra (tar du 2 kg, dobler du bare ingrediensene under))
1 l vann
100 g sukker
1 stk sitron i biter
Hvis du ønsker kan du også bruke ingefær i eller jordbær, begge deler passer perfekt til rabarbra.
Som du ser av bildene, kan saften lages av det du har, trenger ikke eget safte utstyr.
Du skyller kun av rabarbraen, trenger ikke å skrelle den. Hakk rabarbra i ca 1 cm biter, og gjør det samme med sitronen. Bare putt sitron bitene også oppi kjelen med skallet på, alt dette skal siles bort etterpå likevel. La det stå å koke til all rabarbraen bare blir bløte tråder, avkjøl den litt før du begynner å sile saften fra blandingen.
Jeg bruker en potetstappe moser for å få ut all saften, jeg har ikke noe fansy saftutstyr og det trenger du ikke heller. Jeg bruker nett til å ha BH i i vaskemaskinen, funker perfekt til safting. ( å går rett i oppvaskmaskinen etter bruk)
Rabarbra og jordbær = sant
Jordbær og rabarbra er den perfekte duoen. Fyll opp flasker med forfriskende saft eller lag deilige ispinner ( ved ispinner må du halvere vann mengden).
Rabarbra og jordbærsyltetøy
Smuldrepai med rabarbra og jordbær, eller hva med en is?
Hva annet kan du bruke rabarbra til?
Bruk den både til fisk og kjøtt. Og ikke minst drinker. Men det er nå en gang til dessert eller kaker at rabarbraen gjør seg aller best. En sommer blir ikke den samme uten rabarbrasuppe, rabarbragrøt med fløte eller rabarbrapai på menyen
Siden rabarbra har ganske kort sesong, kan det være lurt å fryse ned noe til senere. Skjær stilkene i biter og legg dem i en pose i fryseren. Så holder de lenge og du kan glede deg over en smak av sommer hele året.
Syltet rabarbra er nydelig som tilbehør til røykt og grillet fisk eller kjøtt, drysset over salaten eller som tilbehør til moden ost. Slik sylter du den:
500 g rensede slanke rabarbrastilker
1,5 dl eplesidereddik
1,5 dl sukker
3 dl vann
2 ts salt
ekstra krydder som hel sort pepper, nellikspiker, stjerneanis, ingefær og sennepsfrø
Syltet rabarbra passer supert til stekt fisk.
Rabarbra og jordbærkrem er bare helt fantastisk…
Du kan lage en frisk sommer potetsalat med egg, syltet rødløk og rabarbra ( bruk også dine spiselige blomster i salaten). Er du usikker på hvilke blomster du kan spise? da er det bare å klikke på innlegge nederst i dette innlegget, der finner du de fleste spiselige blomstene vi har her i våre hager.
Rabarbrasuppe med jordbær
(4 porsjoner) 500 g rabarbra 8 dl vann 1 1/2 dl sukker 8 jordbær Frisk mynte
Rens rabarbraen og del den i 2 cm lange biter. Kok opp vann med sukker og 4-5 mynteblad. Ha i rabarbraen. Kok opp og trekk kjelen til side etter et par minutter. Avkjøl. Ta ut myntebladene. Server suppen lun eller kald med jordbær skåret i skiver. Dryss på noen friske mynteblader før servering.
Rabarbra fungerer også helt supert til Kylling, kyllinglår, lag en marinade av rabarbra (kokt) chili, hvitløk, sukker, timian ( 1 dl hvitvin om du har), honning og pepper.
Kyllingen pensles med denne fantastiske marinaden, serveres medchilicoleslaw, grillede tomater og potetbåter. naaaaaaam 😋
Jeg er veldig glad i kaktus og har mange ulike kaktus arter og sukkulenter. Jeg har de både i hagen i Horten og hagen i Hua Hin, de fleste av mine kaktus kan brukes til noe annet enn bare til å se på. Jeg liker planter som har flere bruksmåter og som har en historie bak seg. Jeg synes det er viktig at vi tar tilbake gammel kunnskap over hva ulike planter kan gjøre for oss og hvordan vi kan bruke dem, om vi skulle trenge det, eller bare for å få i oss naturlige vitaminer og mineraler som er helsefremmende for oss.. Det betyr ikke at jeg ikke tror på legevitenskapen men jeg tror også at mennesker som levde flere tusen år tilbake, ikke bare var kvakksalvere.
Du kan gjøre deg opp din mening om det, det jeg kan gjøre er å spre litt gammel informasjon om disse vakre plantene/vekstene i mine hager, selv om ingenting av det jeg skriver kan bevises annet enn fra gammel historie, mytologi og sagn 🙂
Fikenkaktus som vi kaller den i Norge får du kjøpt overalt, jeg kjøpte min siste på Kiwi i fjor sommer. Fikenkaktus er en flerårig, bladløs, sukkulent (= plante som inneholder mye plantesaft) med treaktig stamme. Plantene kan bli 4-5 m høye, men holdes normalt lavere ved beskjæring.
Snart modenMin Fiken kaktus
Fikenkaktus får store gule eller oransje blomster som utvikles fra areolene på kanten av de flate skuddene. Blomstene etterfølges av grønnaktig oransje til purpurfargede frukter som er dekt av glokider. De 5-9 cm lange pære- eller fikenformede fruktene (som kalles kaktusfikener) er spiselige. De er vanligvis oransje eller røde på innsiden, og har en rekke harde, men spiselige frø spredt i det søte fruktkjøttet. Av fikenkaktusen brukes de flate og saftfulle stengelleddene, blomstene og fruktene. Kommersielt er den viktigste delen av fikenkaktus de store, søte fruktene som kalles tuna. Fruktene høstes når de er modne og på grunn av de tallrike små tornene, må man bruke beskyttelsesklær og tykke hansker når de skal høstes. De fleste tornene blir normalt fjernet før fruktene selges. Stengelledd høstes ved behov og brukes som mat, dyrefôr eller medisin.
Modne frukter av fikenkaktus inneholder slimstoffer, sukker og fruktsyrer, og er en utmerket kilde for mineraler, særlig kalsium og magnesium. I tillegg finnes vitaminer, for eksempel vitamin C. Fruktene gir imidlertid lite energi, bare 36 kcal per 100 g frukt. Blomstene inneholder et flavonoid og i stengelleddene av fikenkaktus er det funnet spor av stoffet meskalin. (Meskalin er et lengevirkende psykedelisk rusmiddel som gir forsterkede følelser, sansebedrag og frie tankeassosiasjoner.)
Foto: Hennysway
Dette er fra min fikenkaktus, den smaker som en blanding av vannmelon og eple, det sies at den er nydelig til is og i fruksalater.
Egenskap og virkning
Blomstene og stenglene har krampeløsende, urindrivende, astringerende, blodstillende og mykgjørende egenskaper på huden. Planten virker ellers blodsukkersenkende, hostedempende og fettbindende.
Kaktusen har blitt brukt og brukes fortsatt til følgende helsetilstander
Stengelleddene kan brukes utvortes på tørr og irritert hud, sår, skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst, urinsyregikt og revmatiske smerter. Innvortes er de blitt brukt ved lungeplager og nyrestein, og i den seinere tid mot overvekt. Blomstene brukes ved blødninger og til behandling av fordøyelsesproblemer, særlig diaré, kolitt og irritabel tykktarm syndrom. Planten brukes også mot hoste, urinveisinfeksjon, prostataforstørrelse og bakrus.
Kaktusfrøolje er full av flavonoider og sink som bidrar til å lette betennelser og roe irritasjon. De antivirale og antibakterielle egenskapene hjelper til med å løse problemer med akne, og den naturlige ingrediensen gir en helbredende berøring som reduserer rødhet og lindrer solbrenthet og er hydraterende.
Indianerne
Indianere har tradisjon for å knuse de flate og saftfulle stengelleddene (etter at piggene er fjernet) og legge den fuktige massen på skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst og steder med revmatiske smerter. Et stengelledd kan også deles på langs og legges rundt et skadd eller brukket lem som førstehjelp. Te av skuddene er blitt drukket ved lungeplager og plantesaften ble inntatt ved nyrestein.
Mexico
I Mexico lager man hostesirup av plantesaften fra fruktene av fikenkaktus. Sirupen lages ved å skjære fruktene i skiver og dekke de med brunt sukker. Dette skal stå og trekke i ti timer slik at sukkeret løses opp i plantesaften, som så siles for å fjerne frøene. Ved hoste bruker man en spiseskje av den varme sirupen. Vitenskapelige studier utført i Mexico antyder at saften av fikenkaktusfrukter kan være effektiv til å senke blodsukkeret i tilfeller av diabetes som utviklet seg i ung alder, særlig når det er kronisk forhøyede blodsukkerverdier.
New Orleans
En studie utført ved Tulane-univeristetet i New Orleans antyder at en ekstrakt av fikenkaktus inntatt før et større alkoholkonsum, reduserte noen av symptomene på bakrus (ni ulike symptomer ble vurdert). Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til bakrus, men det kan være bl.a. væskemangel, urenheter i drikken eller nedbrytningsprodukter av alkoholen. Tre av symptomene, nemlig kvalme, tørr munn og dårlig matlyst, ble signifikant redusert av fikenkakatusekstrakten og man konkluderte derfor med at en ekstrakt av fikenkaktus hadde en moderat virkning med tanke på å redusere bakrussymptomer.
I noen kulturer, som den nordamerikanske, antas det at kaktus er et symbol på beskyttelse, varme og morskjærlighet. Siden kaktusplanter kan overleve tøffe temperaturer og værforhold, har den blitt et symbol på ubetinget kjærlighet.
Mytologi og Historie
I aztekisk mytologi rev Huitzilopochtli – guden for sol, krig og menneskeofring – ut hjertet til en forrædersk prins ved navn Copilli og kastet det i en innsjø. Den første pærekaktusen vokste visstnok på en øy i den innsjøen – dens saftige røde frukt symboliserer Copillis hjerte.
*Planten spredte seg til mange deler av Amerika i før-columbiansk tid, og siden Columbus har den spredt seg til mange deler av verden, spesielt Middelhavet, hvor de har blitt naturalisert (og faktisk ble antatt å være innfødt av mange). Denne spredningen ble lettere ved å frakte frukt på skip for å forhindre skjørbuk. * Kaktusjuice utvunnet fra Opuntia-puter og stengler er et av de mest brukte tilsetningsstoffene i jordgips for å bygge jordhus. * De delte stilkene har blitt bundet rundt skadde lemmer som et førstehjelpstiltak, og ryggradene til noen arter ble en gang brukt som grammofonnåler. * Den stikkende pærefrukten brukes som hovedingrediensen i en populær juledrikk på De britiske jomfruøyene, kalt «Miss Blyden». *Den eldste kaktusarten finnes sannsynligvis i Utah, og den dateres tilbake til rundt 50 millioner år siden. Den ligner på dagens stikkende pære.
Kaktusens betydning
*I Feng Shui antas det å holde kaktus hjemme, for å beskytte deg mot negative energier og ulykke. *Å holde en kaktus på jobb eller hjemme vil minne deg om å holde deg sterk og innse at din ekte skjønnhet kommer innenfra. *Kaktus regnes som et symbol på utholdenhet og lang levetid. Det blir også sett på som et tegn på unikhet, indre skjønnhet og god helse. *Kaktusblomster kan også representere lystende ønsker og fysisk tiltrekning mellom to personer. *Men i mange vestlige kulturer blir kaktus sett på som et symbol på kyskhet på grunn av tilstedeværelsen av ryggrader(piggkanten), eller at du rett og slett ikke liker den personen du gir en kaktus til 🙂
Les også om Magnolia og andre spiselige blomster fra hagen min
