Rundt halsen bærer jeg et kjede som betyr mer enn ord kan si. Inne i denne lotusen hviler asken til vår sønn. En liten gullblomst nær hjertet mitt – et symbol på kjærligheten, sorgen og styrken som følger meg hver dag.
Noen ganger føles livet så urettferdig tungt. Men når jeg legger hånden over lotusen, minner den meg om at kjærligheten aldri dør. Den forblir – stille, men evig.
I dag på Benjamin Liams bursdag, ønsker jeg å dele noen av de vakre øyeblikkene som gjorde ham til den spesielle personen han var og er.
Benjamin var ikke bare en sønn, men også en bror, en venn, en mentor og en musikkelsker.
Han hadde en unik evne til å berøre hjertene til alle rundt seg. Han hadde noe i seg du sjeldent ser hos de fleste.
Han var en gammel klok sjel, full av kjærlighet, omsorg, humor og takknemlighet til alt og alle.
Det tar deg bare 2 minutter å få en ny venn……. dette var hans måte å se verden på.❤
Kjærlighet til alt og alle:
Benjamin hadde et stort hjerte. Han elsket ikke bare familien sin, men også naturen, dyrene og menneskene han møtte.
Han kunne finne skjønnhet i de små tingene – en solnedgang, en blomst som blomstret, eller en latter fra en venn.
Hans kjærlighet var smittsom, og han lærte oss alle å se verden med takknemlighet.
Musikkens magi:
Benjamin var ikke bare en musiker; han var en historieforteller. Hver tone, hver akkord bar med seg et fragment av hans liv. Når han spilte, var det som om han åpnet en portal til en annen verden – en verden der følelser fløt fritt og sjelen fant ro.
Hans stemme var alltid fri!
Musikken var hans trøst i mørke stunder. Når livet ble for tungt, fant han tilflukt i strengene på gitaren eller bassen sin. Han lot fingrene danse over gripebrettet, og smerten ble til vakre harmonier. Musikken var hans uttrykk, hans måte å formidle det ordene ikke kunne si.
Selv nå, når vi står ved Lille Liam, kan vi høre ham. Lyden av gitaren, bassen, stemmen hans – de er en påminnelse om den vakre sjelen han var. Benjamin vil alltid være med oss, i hver tone, i hvert akkordgrep. For musikk er evig, og det er han også. 🎵💫
For søster, (lillebror) mamma og pappa:
Benjamin var en stolt lillebror og en god venn for sin søster Naomi, som han elsket grenseløst. De delte hemmeligheter, latter og tårer, de utfylte hverandre og gjorde hverandre sterkere og klokere ❤
Men du ble også etterhvert en storebror for Noah, en trygg, omsorgsfull klippe. Du ga av din kjærlighet, ditt overskudd og du var der når han trengte deg som mest. Du var og er et forbilde og en veileder ❤️
Vi alle elsket (elsker) ham ubetinget og grenseløst. Vi var hans trygge havn, hans støtte, hans beste venner og hans største fans.
Selv om han ikke fikk leve lenge nok til å bli 19 år, var og er kjærligheten vi delte uendelig stor, og den vil fortsette å være det til vi møtes igjen, for det er jeg helt sikker på at vi en gang gjør.❤
En så sterk kjærlighet kan aldri dø……
Å overleve sorg:
Å miste noen så dypt elsket er en uendelig smerte. Det finnes ingen enkle svar, men å snakke om Benjamin, dele minner og ære hans liv kan hjelpe oss noe. Sorg er en reise, og det er viktig å gi seg selv tid og rom til å sørge. Å søke støtte i hverandre og i de som elsket han like høyt som oss ❤
Benjamin Liam vil alltid være en del av hjertene, følelsene og sjelen vår. La oss feire hans kjærlighet,hans liv, hans musikk og den vakre sjelen han var og fortsatt er for oss.
Han var unik når han levde og han er fortsatt en av de få som lever videre selv nå når han er død. 🌟 Vi har aldri møtt en som deg, åpen, klok, forut for din tid, uredd og ekstremt kjærlig, gavemild og ærlig.
Fortsatt så mange år etter, hender det ting her hjemme, og i verden du allerede skrev om som 14-15 åring.
Bursdag uten deg
I dag feirer vi en bursdag, men hjertet vårt er så tungt. For du, vår umistelige sønn, er ikke lenger blant oss.
Musikken du elsket, den spiller fortsatt i våre sjeler. Hver tone minner oss om deg, om kjærligheten du brakte med deg da du kom.
Så i dag, på din bursdag, sender vi kjærlighet til din energi. Vi savner deg, Benjamin Liam, og feirer deg med tårer og smil.
-Hennysway-
4 Juli 2024 – du har alltid besøk på ditt siste hvilested
Vår umistelige sønn og bror 28 år i dag 💔🖤
Hvordan det oppleves når et liv ikke blir tatt på alvor.
Norsk Ukeblad 2024
28 år 4 Juli 2025
I dag skulle du ha fylt 28 år. Vi tenker på hvordan stemmen din ville ha hørtes ut nå, hvordan klemmen din ville kjentes. Hva du ville skrevet, sunget, delt med verden.
Ni år har gått siden vi mistet deg til meningsløs vold og manglende handling. Et brutalt fravær – men aldri et totalt. For du forlot oss aldri helt.💔
Vi kjenner deg i energien som beveger oss hver gang vi velger med hjertet fremfor frykten. Når vi våger å tenke større, elske dypere, leve ærligere.
Du er stemmen som visker når vi står i tvil. Du er styrken bak beslutninger vi før ikke så klart. Du er lyset som tennes når mørket truer.
Musikken din spiller fortsatt i rommene våre, og tekstene dine – så kloke, så fulle av nerve, får oss til å stoppe opp og lytte. Du etterlot ikke bare minner, du etterlot retning.
Vi kjenner klemmen din i det usynlige, som en varme som holder rundt oss når vi trenger det mest. Og vi bærer deg med oss, hver eneste dag, i alt vi gjør, i alt vi er.
Takk for alt du rakk å gi. Takk for at du fortsetter å gi – på din måte. Gratulerer med dagen, elskede Benjamin Liam. Du er her.
Alltid.💔
En av dine låter du fikk pris for “STATSHAT” 😍
17 år var du når du fikk mediaprisen for Statshat
Du lever i vindens myke pust, i solens varme over kinn. Du er i ordene vi hvisker lavt, i drømmene som finner inn.
Du er i håpet vi aldri mister, i kjærligheten som aldri dør. Og i hjertet vårt, i hjertet vårt – der er du mer levende enn før. -Hennysway-
Når tankene snurrer seg fast Som tråder i et fuglereir, der hvert “hva om” blir til støy og hvert valg veies med andres blikk. Jeg glemmer å puste — glemmer at nuet aldri krever forklaring.
Men så kommer morgenlyset stille inn gjennom gardinen, og kaffen damper rolig i koppen. Et lite øyeblikk uten krav — bare meg, bordet, og dagen som begynner uten at jeg trenger å forstå alt. -Hennysway-
Før jeg starter min opplevelse av dag 2 på “Døra”, la meg fortelle litt om Knut og Døra For Andre Festivalen.
Legge tilrette for og skape meningsfulle, kunnskapsgivende og inspirerende møteplasser for ALLE
Døra for Andre – 30-31 Mai 2025
Det finnes festivaler, og så finnes det festivaler med sjel. Døra for Andre i Horten er en av dem – et konsept som handler like mye om å gi som å samle. I slutten av mai fylles bakgården til Kafé Knut i Storgata 15 med musikk, fellesskap og ekte engasjement for noe større.
Her opptrer artister gratis, publikum møtes i en raus og uformell atmosfære, og alt overskudd går til lokale formål som virkelig trenger det.
I år ble inntektene donert til Horten Basketballklubb og Seb’s Corner, som jobber for bedre psykisk helse for barn og unge (lokal dør). Årets globale aktør er Leger uten grenser i Gaza (global dør).
Dette er fjerde året festivalen arrangeres – og den vokser i både kjærlighet og kraft. Navnet “Døra for Andre” sier egentlig alt: en dør som åpnes for andre. En festival som åpner hjertet ditt.
To dager med musikk, latter, varme og noe som kanskje betyr enda mer enn det vi ser på overflaten. Og det beste av alt? Alle som bidrar – fra artister til arrangører – gjør det frivillig.
🎶 Tidspunkt: Siste helgen i mai 📍 Sted: Kafé Knut, Storgata 15, Horten 🎟️ Billetter og info:www.dforandre.no
💙 En lørdag med musikk, mening og minner – Døra for Andre
Det finnes kvelder som setter seg i kroppen – ikke fordi alt var storslått og perfekt, men fordi det traff. Jeg og Henrik var på Døra for Andredenne lørdagen, og allerede da HAM åpnet scenen kl. 16.00, merket vi at dette kom til å bli en annerledes dag. En dag hvor musikk ikke bare fyller ørene, men hjertet.
Med varme solstråler over bakgården til Kafé Knut (Solveig), delte vi øyeblikk med gamle kjente, nye ansikter og artister som ga alt – helt frivillig. Fra Munin og Pyttsan Jespersens Pårørende, via nydelige toner fra Blueriver, Elona Planman og Larsivelli, til kvelden ble rundet av med energien til Doydank – det var en reise i fellesskap og formidling. (vi fikk dessverre ikke med oss de alle)
Det var ekte. Det var nært. Og det minnet oss om hvor viktig det er ååpne døra – for andre.
🎤 Munin
Munin er en norsk musikkgruppe kjent for sin unike blanding av folkemusikk og moderne uttrykk. De har vært sentrale i den norske folkemusikkscenen i mange år og har flere spennende prosjekter bak seg.
Intimt og stemningsfult!
🎶 Pyttsan Jespersens Pårørende
Pyttsan Jespersens Pårørende er et band som henter inspirasjon fra Ole Paus’ album med samme navn fra 1973. Albumet er kjent for sine visesanger med samfunnskritiske tekster.
🎧 Larsiveli & Palme – brødre med ekte stemme
Det var Larsiveli & Palme jeg hadde gledet meg mest til å se denne kvelden – og det med god grunn. Flere av låtene deres går jevnlig igjen på mine spillelister, og det er ikke tilfeldig. De treffer. Ikke bare med beats og flyt, men med ærlighet, sårbarhet og varme – en stemme som både speiler og utfordrer, og som føles like relevant for min generasjon som for de som kommer etter.
Larsiveli, eller Lars Reiersen som han egentlig heter, er en rapper fra Horten som virkelig har satt spor. Sammen med sin bror Palme (Marius Reiersen), som produserer det meste av musikken, skaper de en særegen, rå og samtidig poetisk lyd. De slapp EP-en Brødrene Gjeddehjerte i 2017 – og derfra var det tydelig at de hadde noe ekte å si. Ikke polert for radio, men skapt for folk som lytter med hjertet.
I 2019 mottok Larsiveli Spellemannprisen for Årets låtskriver, og det er lett å forstå hvorfor. Han skriver med nerve og nærhet – tekster som rommer både bygdeopprør, kjærlighet og et slags moderne utenforskap mange kan kjenne seg igjen i.
Å oppleve dem live, i bakgården på Døra for Andre, var både sterkt og befriende. Det føltes som å være en del av noe – større enn bare en konsert. En påminnelse om at musikk fortsatt kan være ekte og viktig.
Disse gutta er et par av de som inspirerte vår egen sønn Liam Ruud, som også var etablert rapper i Horten fra 2014 til han døde i 2016.
Og det er ingen tvil om at også han både hadde elsket og meldt seg som frivillig både som lydtekniker og artist til Døra for Andre.
Død men aldri glemt
Mediaprisen fikk han for denne låta i som kom ut i 2014
🌿 Bakgården på Knut – et sted med sjel
Det er noe helt eget med bakgården på Knut. Her trengs det egentlig ikke store scener eller blinkende lys, – for magien ligger i menneskene, murveggene som har stått stille lenge, og den lune, åpne atmosfæren som omfavner deg i det du trår inn.
Alt er uformelt og ekte, nesten som om stedet puster sammen med de som fyller det.
Under Døra for Andre blir denne bakgården noe mer enn bare et fysisk rom – det blir et hjertested, et fristed, hvor alle slags folk møtes og får være akkurat den de er. Her finnes det ingen fasade, ingen filter – bare levende musikk, varme smil og ekte blikk.
En selvfølgelighet er det også viktig for meg å få med noen bilder av min søsteren Renee, som skjenker de edle dråper for de av oss som nyter kald drikke i solen.
Hun som de andre frivillige tar deg alltid i mot med et smil og med en god kopp kaffe på lur. 😍 Om det ikke er på tide for deg å vende nesen hjem da….😬
Knut og Døra for Andre er ikke bare inkluderende – de ER inkludering. De rommer mennesker fra alle lag, alle bakgrunner, alle aldre og stiler. Og det skjer helt naturlig. Det føles ikke konstruert, det føles riktig. Trygt. Menneskelig.
Det er en festival og en møteplass med respekt som bunnplanke og kjærlighet i hver krik – ikke bare for musikken, men for hverandre.
På Scenen for Andre stod han med banjoen og ønsket publikum velkommen inn og god tur hjem igjen – Håvard K. Bennhagen.
Ingen festival uten mat
Og selvfølgelig snakker vi om mat av samme konsept, kjærlighet og intensjon som Knut står for.
🥘 Food U Love – mer enn bare mat
Et av de prosjektene jeg alltid bærer med meg i hjertet, er Food U Love – og det føles helt naturlig at de holder til akkurat her, på Knut. Et sted som rommer folk, verdighet og ekte hverdagsmagi – akkurat slik Food U Love gjør.
Jeg har skrevet om dem tidligere her på bloggen min. Fordi det de gjør handler om så mye mer enn mat. Det handler om varme, samhold og det å bli sett. Om at alle mennesker fortjener et måltid de kan nyte – uansett hvor de kommer fra, eller hvor de er på vei.
I et samfunn hvor mange faller utenfor, gjør Food U Love nettopp det navnet deres lover: de gir mat du kjenner at du trenger, mat som betyr noe, mat laget med kjærlighet. Ikke fordi noen skal synes synd på deg – men fordi du er verdt det.
Og det er det som gjør det så sterkt å se hvordan Knut, Døra for Andre og Food U Love smelter sammen. Det er ulike uttrykk, men samme kjerne: Mennesker først. Fellesskap alltid.
Så takk for nydelig mat, mat med mening nok en gang. 🥰 Vil du lese mer om Food U love legger jeg ved et tidligere innlegg nederst i dette innlegget, verdt å ta en titt på.
Og når kvelden nærmer seg slutt og de siste artistene spiller på inne scenen, ble det også en liten intim konsert startet ved Scenen for andre først med Håvar, Henrik og meg, men etterhvert kom også Magnus og Anja til.
Scenen for Andre – for de som vil og tør
Håvard K. Bennhagen.
Så hva skal jeg si… tusen takk for en super festival nok engang. Takk til arrangører, frivillige, artister og ikke minst Jonas for Knut, Døra for andre og Food U love. Uten innbyggere som dere alle, hadde byen vært et fattigere sted å bo og være i 🥰 🎶
Med fare for å gjenta meg selv, så gjør jeg det allikevel igjen.
Horten.. La oss ikke glemme hva lokal kjærlighet og felleskap kan gjøre
Dette er et lokalt initiativ som viser hva som skjer når folk samler seg om noe større enn seg selv.
Det er et ekte uttrykk for lokal kjærlighet, fellesskap og handlekraft. En festival hvor alle bidrar frivillig, og hvor hele overskuddet går til lokale prosjekter som virkelig gjør en forskjell – for barn, ungdom og miljøet rundt oss.
Når artister stiller opp uten honorar, når mennesker i alle aldre og fra alle livssituasjoner samles i samme bakgård, og når et smil og en låt kan gi et løft som varer lenger enn festivalhelgen – da har vi skapt noe varig. Da har vi skapt lokal stolthet, lokal håp – og en ny kultur for å gi.
Det er ni år siden nå. Ni år siden livet rev i stykker alt jeg var.
Du skulle blitt nitten. Du skulle levd. Men du døde.
Og jeg døde litt med deg.
De sier ting som: «Du må gi slipp.» «Du må gå videre.»
De sier det lavt, eller de sier det høyt – og alltid med den tonen.
Du vet. Den som aldri har kjent jorda forsvinne under føttene fordi barnet deres ikke lenger puster.
De har aldri holdt et kaldt kinn og visst at dette er siste gang.
De har aldri pakket sammen klær som fortsatt lukter liv. Så nei. Jeg skal ikke «gå videre».
Jeg går med sorgen. Jeg bærer deg i alt.
Du er i morgensolen som treffer kjøkkenbordet. Du er i de knuste drømmene jeg ikke orker å rydde opp i. Du er i stillheten etter latteren som aldri kommer.
Ni år, Benjamin. Og det gjør fortsatt vondt å puste.
Men jeg puster. Og jeg elsker deg. Fortsatt. For alltid.
Når vi slutter å være ekte, mister vi forbindelsen
Vi lever i en tid der vi har hele verden i lomma, men altfor ofte kjenner vi oss mer alene enn noensinne. Vi sammenligner oss, skjuler oss bak skjermer, og tror vi må leve opp til andres liv for at vårt eget skal være verdt noe.
Men så finnes det de som tør å si det vi andre bare tenker. Som tør å sette ord på det som virkelig betyr noe – som tør å føle.
Min sønn Benjamin Liam er én av dem 🙏
Under følger en tekst han skrev – usensurert og ekte. Den er et speil på moderne ungdom, på indre kamper, og på håpet om at vi fortsatt kan rekke ut en hånd og møte hverandre – på ordentlig.
Liam Ruud
Liams tekst:
You probably wonder, who i am, where ive been/ to put myself in a possition as a moral judge to what to believe/ well we are all species different from eachother, mashed into a place/ were acceptence is harder to get than 10 a’s on a test/ were acceptence is harder to get than a thousand dollar dress/
Cus most of us are born to feel less/
Some of us are breeded kind, and some of us are not/ but non of us are the way we are other than what we were though when we grew up/ we fight for peace, we are frieghtened of sexualities/ and thats just because we are fleeing from our own messed up mentalities/
Instead of doing our own, we have the urge to take down our own/ friends, colleges families and so on/ thats why were alone/ 7 and a half billion people put togheter on a globe, still most of us dont have more friends than what you can count from your palm/ and thats not odd/ when you spend hour after our, living out your favourite song, or thinking as the movie you saw/ thinking that that is the way to live life, ive been wrong all along/
Stop idiolizing anothers life, thats why your alone/
When all the other aspects is forget, you dont have the power to connect/ you have the power to think narrow/ dream life in less than 2 hours/
I`ve been in hell/ looked at life from another angle/ frieghtened of myself so long that happiness became my sorrow/
We have to start thinking straight, think of yourself, rather than critize the way your classmate dressed today/ thats were we go wrong, thats why hate goes on/ because instead of doing yourself you are doing something wrong/ you are you/ let that sink in…………
You are not in a position to make decision for someone new/ before you are the one feeling 100% secure about that your journey of a lifetime should be the things we all should do/ we have a good 80 years to live, i`ve wasted 18 allready/ for starting today im going to start to shake hand steady/ feeling confident and maybe/ you should to/ cus you are not better than what you believe you are/ but you are you/
Cus even so you get picked on, pushed to the wall or punshed to the floor/ you have been were i`ve been and nothing you do will help you on/ stop/ delete that/ if you come to that sitiuation/ with nothing to help you/ just remember that the world became smaller for a reason, and a whole new era is a click away/ ive met people that are happier than me, with just friends on damn face/ you have the power to controll your whole life/ you have a mind design different but a mind as good as mine/ but the courage to give that thought a listen is a power that many distence
So for this day forward, give yourself the respect you should demand/ take a stand/ cus not a thousand fists is more powerful than your mind/ so for this day forward give yourself that treat/ let yourself have the oppertunity breath/ fresh air, blank pages/ stop denieing your own greatness/ you have become the person you are, because you embraced it, but the power to change it is in your own brain its.. Not simple, but possible/ not worth it? Take a second/ where are you, who do you have. Where are your life headed? Is that the life/ you wanted when you were little, or the life you idiolized/ take a second with me now/ think twice/
For all the people who think that death is the only answer, you should think again/ for it takes you less that 2 minutes to make a friend. A person who can help you grow, out of your scared self/ might take some tries but I swear it will help/ you are important, even though you dont think so/ you will be the person who breed another soul/ who will make you feel whole/ you will make another home/ regardless what you think, its never too late to change your whole/ specter of oppertunities/ or how you will keep on living/
Cause happiness is not achieved by the ones who will not listen/ confidence comes with the people who reach it/ and is not afraid to take some shots for a chance to feel it/ so please stop and listen/ you can be the person who help another person in the sitation, cause you are not alone in a world full of people feeling alone/ 7.5 billion, for some its not more than one/ and that person could be you, if you take a deep breath and reach out your palm/ cause its a person in this world ready for your warmth.
Benjamin Liam Ruud 2015
Refleksjon: En stemme for vår tid
Det Liam deler, treffer rett i hjertet ❤️🩹. Han skriver ikke bare for seg selv – han skriver for en hel generasjon. En generasjon som sliter i det stille. En generasjon som kjenner mot ensomhet, sammenligning, og kampen for å være seg selv i en verden som hele tiden krever mer.
Han peker på det vi helst skyver unna: – At vi river hverandre ned istedenfor å bygge hverandre opp. – At vi idoliserer andres liv og glemmer vårt eget. – At vi flykter fra oss selv, og mister evnen til å koble oss på.
Men midt i mørket finnes det alltid en vei ut. En mulighet til å stoppe opp, tenke nytt – og rekke ut hånda.
“…for it takes you less than 2 minutes to make a friend.”
Så enkelt. Så viktig. Så sant.
Del budskapet – og strekk ut en hånd
Denne teksten er til deg. Til oss. Til alle som noen gang har følt seg alene i mengden. Del den gjerne videre, legg igjen en kommentar, eller send den til noen som trenger det.
La oss skape ekte forbindelser – én tanke, én tekst, én utstrakt hånd av gangen.
❤️ Hennysway
Mamsen og lillegutt
The Power of Connection
I scroll through lives that aren’t mine, lit by screens in rooms alone. Smiling faces in distant lines, yet silence hums inside my phone.
A world so wide, yet hearts feel small, we build our walls, pretend we’re whole. But one kind word, one honest call, can start to stitch a shattered soul.
A glance that sees, a hand held tight, can break the chill of silent nights. We’re not designed for endless flight— we’re meant for sparks, for shared delights.
So speak your truth, let silence bend, be brave enough to call a friend. For loneliness begins to end the moment we choose to transcend. -Hennysway-
Hashtags til deling på egne plattformer om du ønsker:
Jeg er ikke kristen. Jeg tilhører ingen kirke, men jeg bærer tro i hjertet. Jeg tror på godhet. På menneskelighet. På at vi alle er forbundet, og at det vi gjør – og lar være å gjøre – betyr noe. Som buddhist er påsken for meg ikke en religiøs høytid, men en påminnelse. En invitasjon til å være til stede. Å leve med åpne øyne og et åpent hjerte.
Jeg har alltid elsket det mellom-menneskelige. De små, ekte møtene. Et varmt blikk, en kopp kaffe delt i stillhet, en gest som gjør en forskjell. Påsken gir rom for dette. For fellesskap, raushet og refleksjon. En pause fra tempoet. En mulighet til å spørre: Hvordan kan jeg være til hjelp? Hva kan jeg gi?
Når vi er hjemme i Hua Hin, bruker vi ofte påsken i slummen. Ikke for å “redde”, men for å møte mennesker og dyr der de er, slik de er – med respekt, kjærlighet og konkrete handlinger. Gjennom vårt eget fond, Liams Freedomfond, forsøker vi å gjøre en forskjell. Ikke storpolitisk, ikke perfekt – men ekte. Litt ris. Et nytt pledd. En operasjon for en gatehund. Et smil. Noe som gjør livet lettere, om så bare for en dag.
Påske i stillhet
Ikke med kors, men med åpne hender. Ikke med salmer, men med små gjerninger.
En sekk med ris, et blikk som ser. Et smil til en fremmed, et dyr som får fred.
Våren spirer både ute og i oss. Påsken er nærhet – når hjertet får puste. -Hennysway-
Og selv om vi som oftest feirer påske her hjemme i Norge, lever den samme ånden i oss. Den samme lengselen etter å bidra. Etter å være til nytte. Det er kanskje det påsken betyr for meg: å gå ut av seg selv og inn i et større “vi”. Ikke bare tro på godhet, men praktisere den.
I buddhismen snakker vi om karma, ikke som belønning eller straff, men som bølger av energi. Det du sender ut, kommer tilbake. Ikke nødvendigvis til deg, og ikke nødvendigvis nå – men det former verden. Derfor prøver jeg å velge medfølelse, igjen og igjen. Ikke fordi jeg alltid får det til, men fordi jeg vet at det betyr noe.
Påsken er også en tid for å gi slipp. Slippe tak i det som har tynget. La noe dø, så noe nytt kan få vokse. Akkurat som naturen. Alt spirer, alt våkner. Vi også.
Og midt i denne vårlige oppvåkningen finnes de stille, varme øyeblikkene jeg elsker mest: Samvær med familien. En samtale som går dypere enn vanlig. Latter ved frokostbordet. Hender som møtes. Hjerter som åpner seg.
Jeg feirer ikke påske med kors og kirker. Jeg feirer den med nærvær. Med handling. Med kjærlighet i praksis.
Så min feiring har kanskje et litt annet fokus
For å feire påske som buddhist skiller seg markant fra tradisjonelle kristne påskefeiringer, som ofte fokuserer på korset, oppstandelsen og frelsen. For buddhister som meg handler denne tiden mer om refleksjon, medfølelse og indre vekst.
I stedet for å markere en historisk hendelse, kan påsken for buddhister være en anledning til å feire livets syklus og våren, som symboliserer fornyelse og vekst. Det er en tid for å praktisere medfølelse, både mot seg selv og andre, og for å engasjere seg i handlinger som fremmer velvære og harmoni i samfunnet.
Jeg bruker kanskje denne tiden til å meditere, reflektere over livets flyktighet, og styrke mitt engasjement for mindfulness og medfølelse. Fokuset for meg ligger på indre fred og relasjoner, snarere enn på religiøse ritualer. Dermed blir påsken en feiring av kjærlighet og nærhet, hvor man søker å skape en bedre verden for alle levende vesener.❤
God påske – hvor enn du er, og hvem du enn er med. Måtte du finne lys, både i naturen og i deg selv. 🐥🐣
I tidens bølge, flytende fri, Schrödinger så hva øyet forbi. En katt i en boks, i liv og i død, Et øyeblikk skapt av et valg som blød.
For tid er et speil – og vi er lys, Uten en seer er alt på gys. Men selv i et rom med millioner i dans, Er ett hjerte nok for vennskapets glans.
For én er en verden, en hel galakse, Ett møte kan vri om skjebnens akse. Kjærlighet vever seg stille og tett, Alt kan forandre seg – om én ser deg rett. ✨🐱💛 -Hennysway-
