I dag, på Benjamin Liams bursdag, ønsker jeg å dele noen av de vakre øyeblikkene som gjorde ham til den spesielle personen han var. Benjamin var ikke bare en sønn, men også en bror, en venn, en mentor og en musikkelsker. Han hadde en unik evne til å berøre hjertene til alle rundt seg. Han hadde noe i seg du sjeldent ser hos de fleste. Han var en gammel klok sjel, full av kjærlighet, omsorg og takknemlighet til alt og alle.
Det tar deg bare 2 minutter å få en ny venn……. dette var hans måte å se verden på.❤
Kjærlighet til alt og alle: Benjamin hadde et stort hjerte. Han elsket ikke bare familien sin, men også naturen, dyrene og menneskene han møtte. Han kunne finne skjønnhet i de små tingene – en solnedgang, en blomst som blomstret, eller en latter fra en venn. Hans kjærlighet var smittsom, og han lærte oss alle å se verden med takknemlighet.
Musikkens magi: Benjamin var ikke bare en musiker; han var en historieforteller. Hver tone, hver akkord bar med seg et fragment av hans liv. Når han spilte, var det som om han åpnet en portal til en annen verden – en verden der følelser fløt fritt og sjelen fant ro.
Musikken var hans trøst i mørke stunder. Når livet ble for tungt, fant han tilflukt i strengene på gitaren sin. Han lot fingrene danse over gripebrettet, og smerten ble til vakre harmonier. Musikken var hans uttrykk, hans måte å formidle det ordene ikke kunne si.
Selv nå, når vi står ved graven hans, kan vi høre ham. Lyden av gitaren, bassen, stemmen hans – de er en påminnelse om den vakre sjelen han var. Benjamin vil alltid være med oss, i hver tone, i hvert akkordgrep. For musikk er evig, og så er han også. 🎵💫
Søster, (storebror) mamma og pappa: Benjamin var en stolt lillebror og en god venn for sin søster Naomi, som han elsket grenseløst. De delte hemmeligheter, latter og tårer, de utfylte hverandre og gjorde hverandre sterkere og klokere ❤
Men du ble også etterhvert en storebror for Noah, en trygg, omsorgsfull klippe. Du ga av din kjærlighet, ditt overskudd og du var der når han trengte deg som mest. Du var og er et forbilde og en veileder ❤️
Vi elsket (elsker) ham også ubetinget og grenseløst. Vi var hans trygge havn, hans støtte, hans beste venner og hans største fans. Selv om han ikke fikk leve lenge nok til å bli 19 år, var og er kjærligheten vi delte uendelig og den vil fortsette å være det til vi møtes igjen, for det er jeg helt sikker på at vi gjør.❤ En så sterk kjærlighet kan aldri dø……
Å overleve sorg: Å miste noen så dypt elsket er en uendelig smerte. Det finnes ingen enkle svar, men å snakke om Benjamin, dele minner og ære hans liv kan hjelpe oss noe. Sorg er en reise, og det er viktig å gi seg selv tid og rom til å sørge. Å søke støtte i hverandre og i de som elsket han like høyt som oss ❤
Benjamin Liam vil alltid være en del av hjertene, følelsene og sjelen vår. La oss feire hans kjærlighet,hans liv, hans musikk og den vakre sjelen han var og fortsatt er for oss, han var unik når han levde og han er fortsatt en av de få som lever videre selv nå når han er død. 🌟 Vi har aldri møtt en som deg, åpen, klok, forut for din tid, uredd og ekstremt kjærlig, gavemild og ærlig. Fortsatt så mange år etter, hender det ting her og i verden du allerede skrev om som 14-15 åring.
Bursdag uten deg
I dag feirer vi en bursdag, men hjertet vårt er så tungt. For du, vår umistelige sønn, er ikke lenger blant oss.
Musikken du elsket, den spiller fortsatt i våre sjeler. Hver tone minner oss om deg, om kjærligheten du brakte med deg da du kom.
Så i dag, på din bursdag, sender vi kjærlighet til din energi. Vi savner deg, Benjamin Liam, og feirer deg med tårer og smil.
Det er lettere å skrive om noe eller noen som gleder meg, noe jeg ønsker å dele, noe som gir meg håp og som gir meg tilfredshet. Og du vår kjæreste Benjamin er det lett å skrive om, selv om hjerte gråter, er kjærligheten så mye større enn sorgen.
Skrevet 1997
Det at du Benjamin skulle blitt 27 år i dag er bare trist og rart å tenke på, men jeg har lovet meg selv at bursdagene dine skal handle om det du har vært, det vi har opplevd sammen både som familie men også bare som du og meg. Tillate meg selv å fantasere litt rundt hva du ville gjort og hvor du ville vært akkurat nå.
Det var superlangdag i Horten denne tropesommeren i 1997, Henrik, Naomi, Tante Renee, Matteus og jeg gikk rundt å kikket på alle bodene og de små karusellene på torvet. Det var uutholdelig varmt og tungt, du var klar for å se verden og jeg visste det var rett før.
Men at det her, rett på torvet i Horten skulle starte visste jeg ikke når vi tok turen til byen.
Men der midt på torvet gikk altså vannet, du var klar for å ha resten av sommeren ute med oss. Jeg stresset ikke så mye over det, jeg tenkte at dette tar uansett tid så det er bare å nyte sommerdagen noen timer til.
Jeg er heldigvis ganske rolig av meg i litt hektiske uforutsett situasjoner, jeg blir mer fattet og lavmælt, tro det eller ei hahaha, når jeg må ta beslutninger basert på det som skjer her og nå.
Så tante Renee tok hånd om Naomi, vi dro hjem pakket med oss baggen og tok turen bort til svigers for å ta en kopp kaffe før vi dro på sykehuset. Jeg visste at det kunne gå raskt når vannet først hadde gått men jeg kjente på kroppen at dette kom til å ta litt tid. Jeg stoler på egne instinkter og jeg stoler på min vurdering av det jeg opplever, og dette var nr 2 så jeg visste det var forventet av meg at jeg også ventet til det var startet ordentlig. Det jeg ikke ønsket var å bli sendt hjem igjen.
Etterhvert befant vi oss på SIV, på et koselig rom med badekar og dobbelt seng. Denne gangen skulle det skje uten bedøvelse og i rolige omstendigheter. Med vinduene på vidt gap og Øystein Sevåg, “Visual I” på høyttaleren, satt vi der med rekesmørbrød, rier og Se og Hør vitser.
Men selv ikke denne gangen skulle alt gå etter planen, under en av kontrollene hadde pulsen din føket i været, altså motsatt situasjon fra da Naomi ble født. Du hadde bæsjet inne i min mage, og nå stod begge våre liv i fare for forgiftning.
Smørbrød og alt vi bare minutter før hadde kost oss med måtte opp fra magesekken og sengen ble sendt i full fart ned til operasjonsbordet, til Henrik sin store skrekk. Der stod han alene igjen med minner fra en ekstrem fødsel 3 år tidligere og flere spørsmålstegn enn svar….
Men etter en liten stund fikk pappa “keiseren” sin i armene, en frisk og rask plugg med et rolig vesen.
Du var så vakker, med store kloke øyne som søkte blikk kontakt ved første blikk. Jeg gledet meg så til å vise deg til din nydelige storesøster, for jeg visste at hun ville ta hånd om deg fra første stund, hun ville elske deg, beskytte deg og trygge deg. Vi var aldri redd for sjalusi, det var ikke et personlighetstrekk din søster hadde. Hun som deg var kun fylt med omsorg, kjærlighet og inkludering.
Som liten var du veldig stille og litt sjenert, du diltet alltid bak storesøster og gjorde aldri nye ting før hun hadde vist deg at det var trygt. Du hadde 100% tillit til at hun ville beskytte deg og sørge for at du var trygg.
Pappa har tegnet i dagboken min ❤️
Du var også en utrolig mammadalt, hang du ikke på armen, så holdt du deg godt fast i skjørtekanten. Du var aldri langt unna, alltid på jakt etter kos, kjærlighet og trygghet. Det var umulig for andre å passe deg, selv ikke pappa kunne være alene med deg lenge før du begynte å rope etter meg, men pappa var kreativ så for at jeg skulle kunne sove litt om morgenen bygde han gjerder så du ikke kunne stå foran soverommet å rope på meg med gråtkvalt stemme 😂🤣
Gjennom hele barneskolen var du ikke han som elsket å være organisator, du var mer tilfreds i bakgrunn. Du hadde enormt med venner og jenter som stadig skrev brev og banket på døren men du var mer opptatt av gutta, gaming og familien. Du overnattet sjeldent borte, kun hos dine aller nærmeste venner, du ville helst ha alle overnattende her hos oss på ditt rom. Og det var ikke mange helger fra du var 11 år til du ble nesten 19 år , at det ikke var en eller flere som overnattet her hos oss på ditt rom.
Men dere gutta gjorde sjeldent noe annet enn å game, skate/blade og trikse på trampolina. Det var aldri noe problem å ha dere her i huset, gode rolige gutter med gode verdier.
Du elsket musikk, helt fra før du kunne gå. Rytmer gjorde deg i godt humør men også veldig rolig. Så det var ikke så rart for oss at du som 3 åring ønsket deg et ordentlig trommesett, det måtte bli band det. Storesøster Naomi på vokal, Matteus, Emilie eller hvem det var som sjekket inn døren på rommet ditt måtte være med i dette bandet.
Du fant fort din rolle på ungdomsskolen, du ble klovnen, han som gjorde alt det andre ikke turde men som stort sett skapte latter hos både elever og lærere. Dette var din måte å holde sjenertheten unna, dette ble ditt image, aldri slem, aldri noe slossing men alltid humor med en smule alvor bak. Et image du ofte prøvde å legge bak deg men kun fikk til når du var sammen med gutta dine, familien din og i Thailand. Du var aldri Benjamin i Thailand, der var du Liam og det var den gutten som kunne få være litt i bakgrunnen og bare nerde med det han elsket aller mest.
Jeg kunnet skrevet side opp og side ned om deg, og det har jeg forsåvidt gjort også for dere begge. Både i utallige dagbøker, fotobøker og video/DVD kassetter/plater. Og heldigvis for det, det er ofte disse tingene som redder meg fra dypet. Selv om det også gjør vondt å se livet i øynene dine, bevegelsene dine og stemmen din, når jeg vet at alt det er borte. Døden er virkelig den største kontrasten til deg og din personlighet. Stillhet var noe man kun opplevde med deg de få timene i døgnet du sov, og det var ikke mange. Du kunne sitte oppe dag og natt for å lage låter, trene på bass, piano og gitar.
2014 – Benjamin 16 år
Hvem 18 åringer har 200 låter liggende på PC, alle lagd av deg, både instrumentaler, tekst og vokal. I dag hadde du nok ledd deg ihjel av alle disse låtene men for oss er dette en skatt, historien om deg, hvem du var og hva du stod for.
Og vi er alle så stolte av deg ❤️
Du har allikevel fått til så utrolig mye på så få år her hos oss, og det vitner om hvordan du levde. Alle dager var like viktige for deg, du hadde ikke tid til å sløse bort timene. Selv når du tok deg tid til å slappe av gikk bein og armer som trommestikker. Nye prosjekter vokste fram….
Det at du både vant mediaprisen og mottok kommunens kulturstipend som 16 åring, vitner om hvordan din framtid ville blitt hvis du hadde ønsket .
Din første jobb som lydtekniker ventet på deg bare 2 mnd. før du ble revet vekk. Og prosjekter i Thailand med villhunder og skole var også planlagt men aldri gjennomført pga en annen manns raseri i rus.
2014 – Benjamin 16 år
Men vi skal feire livet ditt i dag vår kjære umistelige sønn, jeg som din mor er så utrolig glad for at jeg fikk låne deg, fikk oppleve din kjærlighet, din energi og ditt kloke snille vesen. Du og din søster har lært meg å vise og ta imot kjærlighet, men det å elske så hardt og inderlig gjør også fryktelig vondt.
Jeg vet jeg snakker for alle, din søster, pappa, tanter, Onkler, besteforeldre og venner rundt om i Horten, Norge og i hele verden når jeg sier at savnet etter deg er stort. Du har satt igjen tydlige fotavtrykk etter deg her i denne verden, ikke bare i alles hjerter og tanker men også på grunn av ditt tankesett, dine holdinger og dine verdier. Og det er vi virkelig stolte av ❤️ du hadde ingen uvenner her på vår lille planet.
Liam 18 år 🎂
Jeg er sikker på at du sitter et eller annet sted også nå og diskuterer musikk, deler av din utømmelige kilde med kunnskap, kjærlighet og omsorg. Jeg kan høre latteren og knistringen din og jeg kan se kroppen din riste så tårene triller nedover kinnene dine av latter.
Det er dette bilde jeg ser når jeg lukker øynene mine, smilet ditt, de kloke snille øynene dine og de varme trygge klemmene dine, som holder meg hardt inntil deg.
Og disse bildene kan ingen frarøve meg…., i din og min verden er du udødelig, og jeg gleder meg til vi møtes igjen.
Freestyle “God morgen fra en som gjerne skulle vært her i vår verden”
In Memory of Liam – Ruudfamily 2016
Så kjære umistelige Benjamin Liam, hvor enn du befinner deg…, jeg kjenner energien din i dag. Gratulerer så mye med 27 års dagen din 🎂 med vår tidsregning.
En av mine minne videoer, se flere videoer fra deg eller oss på YouTube “Ruudfamily”
WFFT er et senter for redning, rehabilitering og bevaring av vilt. Bli med oss for å redde dyrelivet i Asia. 108 Moo 6, Tambon Thamairuak, Amphoe Thayang Phetchaburi
I hjertet av Thailand, omgitt av frodige jungler og melodien fra eksotiske fugler, ligger en plass som har fanget mitt hjerte – Wildlife Friends Foundation Thailand (WFFT). Min reise til dette bemerkelsesverdige redningssenteret var ikke bare en opplevelse, men en dyp oppvåkning til betydningen av dyrevern og naturbevaring.
På vei fra Hua Hin til Petchaburi og WFFT.
En Oase av Omsorg
Da jeg ankom WFFT, ble jeg umiddelbart møtt med et syn som fylte meg med glede. Overalt jeg så, var det dyr som hadde fått en ny sjanse til livet. Senteret, grunnlagt i 2001 av Edwin Wiek, er hjem til hundrevis av dyr som har blitt reddet fra misbruk, utnyttelse og kritiske situasjoner. Fra elefanter og aper til bjørner og eksotiske fugler – hver skapning her har en historie å fortelle, og deres øyne gjenspeiler både smerte og håp.
Gibbon ❤️
Hverdagen på Senteret
WFFT er mer enn bare et dyrehjem; det er en aktiv redningsorganisasjon. Jeg tilbrakte tid sammen med dedikerte frivillige og ansatte som arbeider utrettelig for å gi omsorg, rehabilitering og, når mulig, frigjøring tilbake til naturen. Hver dag begynner tidlig med mating, rengjøring og omsorg for dyrene. Jeg ble med på fôring av elefantene, en opplevelse som var både ydmykende og oppløftende. Å se disse majestetiske dyrene nyte sin mat i fred, fri fra lenker og mishandling, var en påminnelse om hva virkelig frihet betyr.
Historier som Berører Hjertet
En av de mest gripende opplevelsene var å møte en ung orangutang som hadde blitt reddet fra en tragisk skjebne som kjæledyr. Han hadde blitt fratatt sin naturlige frihet og mor, men takket være WFFT, får han nå den omsorg og rehabilitering han trenger for å leve et verdig liv. Hans nysgjerrige øyne og forsiktige bevegelser mens han lærte å klatre igjen, viste meg hvor sterke dyr er, og hvor viktig vårt arbeid er for å beskytte dem.
Bevaring og Utdanning
WFFT handler ikke bare om redning; det er også en plattform for utdanning og bevissthet. Senteret tilbyr besøkende muligheten til å lære om dyrevern og de utfordringene ville dyr står overfor. Gjennom turer og interaktive programmer, lærer besøkende om viktigheten av å respektere naturen og ta ansvar for å beskytte den. Dette aspektet av WFFT er avgjørende for å sikre en bærekraftig fremtid for dyrelivet i Thailand og utover.
En Kall til Handling
Mitt besøk hos WFFT var mer enn en frivillig opplevelse; det var en oppvåkning. Jeg innså hvor dypt knyttet jeg er til naturen, og hvor viktig det er å være en forkjemper for dem som ikke har en stemme. WFFT er et bevis på at selv de minste handlingene kan ha en stor innvirkning. Hver donasjon, hver frivillig time, hver delte historie bidrar til å redde liv og gi håp. Derfor ble nettopp WFFT et prosjekt vi i Liams`s freedomfond ønsker å støtte, dette er akkurat slike steder vi leter etter når vi reiser rundt.
Refleksjoner og Fremtidige Håp
Jeg forlot WFFT med et hjerte fylt av takknemlighet og inspirasjon. Arbeidet som gjøres her er intet mindre enn heroisk, og det minner oss om vår kollektive plikt til å beskytte de sårbare. Wildlife Friends Foundation Thailand har vist meg at med kjærlighet, omsorg og utholdenhet, kan vi gjøre verden til et bedre sted for alle levende vesener.
Hvis du noen gang får muligheten til å besøke eller støtte WFFT, oppfordrer jeg deg sterkt til å gjøre det. Det er en livsforvandlende opplevelse som vil berike ditt perspektiv og inspirere deg til å ta handling for dyrelivets beste.
Wildlife Friends, et sted så kjært, Med kjærlighet og omsorg, dyr blir nært. Fra sorg til glede, de finner ro, I en verden av frihet, hvor de kan gro.
-Hennysway-
Wildlife Friends Foundation Thailand er mer enn et redningssenter – det er en helligdom av håp, og jeg er evig takknemlig for å ha vært/og fortsatt er en del av deres reise videre.
Henrik sitt favoritt dyr, oteren ❤️
I fangenskapets skygge, dyr uten frihet står, Men håpet skinner sterkt, når WFFT går. De redder liv fra bur, gir frihetens vinger, I naturens hjerte, der dyrene igjen synger.
Med omsorg og med hjerte, de helbreder sår, Gir dyrene en fremtid, hvor ingen frykt rår. Wildlife Friends, med kjærlighet så sann, Gir tilbake friheten til hver eneste en.
-Hennysway-
Selv om du også her møter de i bur, er dette deres første steg til frihet. Mange av disse dyrene er så skadet at de ikke kan settes fri, men WFFT sørger iallfall for at resten av deres liv blir så godt det kan bli ❤️
Les gjerne mer om Liam`s Freedomfond
Vi er en dråpe i havet men sammen kan alle våre dråper bli et helt hav 🥰
Norsk Ukeblad, nr 17, 26.04. 2024 Tekst Lise Lotte Winther-Bay Foto Svein Brimi og Hennysway
Les reportasjen i Norsk Ukeblad
Dette er vår historie, dette er vårt perspektiv
April 2016
April er en ekstra tung måned for oss, April og Mai er månedene alt vi gjorde sammen ble for aller siste gang. Siste gang du tok bilde av krokusen i hagen for å vise meg de første vårtegn, siste gang du vasket og gikk over rollerbladesene dine. Siste gang vi satt sammen i drivhuset med utallige samtaler om alt og ingenting, siste gang vi spiste sammen ute i bakhagen. Mai ble siste gang du og jeg lagde et prosjekt sammen, denne gang av skjell og rekved.
Mai 2016 (6 dager før du døde)
Liam Ruud – Ruud Family
April 2016 – Hua Hin
April ble også siste gang du fikk vært i ditt paradis Hua Hin, med dine venner, holde konsert og bare stor kose deg i huset, blant villhunder og ikke minst med oss.
Sebastian Zalo hyller sin “bror” – Liam Ruud
Sebastian Zalo
Norsk Ukeblad nr.19 2024
Vi har lovet deg at vi aldri kommer til å stoppe å snakke om deg, og hva som skjedde de siste timene av ditt korte liv. De som ikke har tatt ditt og våre liv på alvor, skal få se deg og høre navnet ditt hvert eneste år så lenge jeg lever. Du betyr så utrolig mye for så mange mennesker, dine 18 fysiske år har lagt igjen så mange minner, spor og opplevelser.
Og det vil du fortsatt gjøre bare på en annen måte, gjennom musikken til andre, gjennom lukt, lyder, fugler og sommerfugler, temperatur endringer og elektronikk. Du er fortsatt levende til stede, ikke bare for oss men for utrolig mange av dine aller nærmeste. ❤️
Denne uken blir også April en måned der vi, pappa og jeg igjen kunne fortelle om din tilværelse fysisk på denne jordkloden. Hvordan er det å bli frarøvet det kjæreste du har?, hvordan er det å ikke få 100% svar, hvordan er det å selv måtte etterforske sin egen sønns død.
Studere utallige skader og sår, se på dødsmerker, åsted, funn og vitneavhør.
Lete febrilsk etter svar, trygle om hjelp for å finne……. alt dette kommer opp som om det var i går. April og Mai har alt det beste og alt det verste en familie kan oppleve samtidig.
Ingen rundt deg tenker lengre på at vi er sårbare, ingen kan se at hode og kropp hyler av smerte og rettferdighet.
Det er rart og ensomt at de aller nærmeste vi har bare leser det vi skriver, trykker hjerte og lever livene sine som om at du aldri har eksistert.
Noen ganger lurer jeg faktisk selv når jeg ser på bilder av deg, kjenner varmen din, kjærligheten din og lukten din. Men av og til føles det også som om at du egentlig aldri har vært her. At du liksom bare har vært en drøm som endte i et mareritt.
I dag har vi nok engang fått fortelle om vår kjærlighet til deg, vår kjærlighet som familie. Som vårt umistelige barn og Naomis lillebror, det er ikke lett å skrape på denne skorpen. Og noen ganger så stiller jeg meg spørsmålet, er det egentlig noen som bryr seg om hvordan vi har det og hva vi har opplevd? hver eneste dag når vi våkner og ser ditt uberørte rom.
Hvor lenge er det lov å sørge, og å snakke om det, før folk lukker ørene eller skroller videre? Hvor mye er egentlig din fysiske eksistens verdt for andre?
Benjamin Liam Ruud
I dypets mørke står vi alene, Med hjertene knuste og utømmelig med tårer å gråte. Vår sønn, et skinnende varmt lys som ble tatt alt for tidlig, Vår kjære gutt, nå fysisk borte for alltid.
Dine latterfulle kloke øyne, din uskyldige glede, Ditt liv var et under, en uendelig reise. Men skjebnen var brutal, og tok deg fra oss, Og etterlot oss alene, i et smerte helvete.
Hver dag jeg minnes de øyeblikkene vi delte, Dine varme omfavnelser, dine ord som både trøstet og irriterte. Men nå er alt trykkende stille, bare minnene er igjen,
Men selv om du er borte, vil du alltid være nær, vår sønn og bror, vår stjerne, i hjertene våre bor ❤️
Hennysway
April/Mai 2016
Mai 1016 (noen dager før han døde) – trener på låter til sin siste EP, i sitt studio hjemmeSiste live konsert i Trondheim April 2016
Norsk Ukeblad 26 April 2024
Hvert eneste år skal vi bære din stemme ut i verden, hvert eneste år skal vi hedre ditt liv ❤️
Livet er skjørt, livet har ikke tid til eller rom for bagateller, negativitet og mas. Bruk livet på det og de som er verdt din energi og oppmerksomhet ❤️
Ruud Family music
“I tapets stillhet finner vi et ekko av kjærlighetens viskning, en påminnelse om at selv i mørket av sorg, lyser minnene som stjerner på himmelen, veileder oss gjennom natten og minner oss om at kjærlighetens kraft aldri falmer.”
Det er dager som er ekstra vanskelige, dager der du ikke kan pakkes bort, dager der du bare må få være i tankene og hjerte.
I dag kom jeg over et bilde du la ut på Instagram i 2014, blide og teksten er så deg.
Din humor, din lek med ord og kreative enkelhet alikevel alltid med en alvorlig undertone.
Når jeg kommer over slike bilder og ord, går det fort fra latter til gråt. Savnet kryper fram og knuser meg rett og slett. Det er når jeg ser humoren din jeg merker hvor nedstemt jeg selv er av og til. Dette var dagligdags humor her i huset når du levde og det er først når slike bilder dukker opp du merker hvor langt unna den lette latteren er nå, hvor lite galskap det finnes her og hvor mye du er savnet.
Jeg håper jeg engang finner hele novellen du skrev om Little Bod, the blobfish. Jeg husker hvor morsom og samtidig alvorlig den var, jeg vet som med alt annet du skrev var det alltid en oppdragende undertone, til oss lesere og/eller lyttere. Alltid en stemme for de som ikke hadde, alltid rettferdighet og alltid kjærlighet.
Takk Benjamin for at du viser deg på de merkeligste måter, takk for smilene, latteren og tårene dine påfunn gir meg hver gang jeg kommer over dem.
Jeg elsker deg gutten min, uansett hvor du nå er ❤️
37 festivalen er noe vår familie er godt kjent med, begge gutta i familien har hatt flere konserter både på festivalen, åpen scene og på Trettisju utenom, Benjamin også med egne konserter, ulike band og solo.
Ja han hadde iallfall til etter hans død, publikumsrekord på en av sine konserter på scenen inne på kulturhuset 37.
Det var også her THC med Benjamin Liam Ruud, Marcus Canon, Benoite Zalo Gnamien, Derrick Mugisha, Steven Ngonyani og Sebastian Zalo hadde sin første av mange konserter. Benjamin hadde flere konserter her også før THC, med Jonas Rivera “Rivera”, som solo artist Rude Harem, Lotuz. Liam Ruud og som oppvarmer for flere band, blant annet Gatas Parlament.
Bakgården på kulturhuset 37
Og det var her vi, hans familie og alle hans venner hadde minnestunden for Benjamin med hans siste konsert fra Trøndertun Folkehøyskole “Ruud & The Giant”.
Raymond, Renee, Hilde og Kennet hjalp oss organisere det årets kulturhusets 37 – Åpen scene 2016, til å hedre Benjamin med det han elsket mest…. musikk, hans tidligere band THC kom også sammen og opptrådte til ære for deres “bror”. Takk for det, det glemmer vi aldri.
Så 37 bringer fram mange ulike følelser for oss men først og fremst gode musikalske følelser. Vi synes begge det er viktige å være tilstede for nye talenter, vise de at vi her hvor de kommer fra, er stolte av de og heier de fram. Det er vi dessverre altfor dårlige til i Horten, ofte svikter byen når disse nye trenger dem mest, men når de først har blitt tatt i mot av resten av Norge, er Hortens folk veldig stolte av at disse er fra Horten. Dette gjelder på ingen måte Kulturhuset 37, som gjør det motsatte.
Nye talenter trenger dere før de blir kjent også Horten, ikke når de allerede har blitt populære. #hortenlove
I fjor var det Sebastian, Noah og Reza vi var å så på. Sebastian hadde akkurat sluppet EP “Vi som skulle bli gamle menn”, et album om Sebastian og Benjamin sitt vennskap, sorg, savn, nytt håp og ny tid. Det var nok tøft både for han å fremføre, og for oss å høre ❤️ men det var akkurat her på 37 festivalen den måtte spilles, der hvor gutta sitter i veggane.
Lil Rude (Noah Leander Ruud og Benoite som DJ.) Liam og Sebastian – THC
37 Festivalen 2023 – Gratis og Rusfritt
I år var det 2 artister jeg ønsket å få med meg, det var den nye stjerne fra Furuset Rambow og så var det Reza som vi har fulgt siden han stod på scene, relativt ung å battlet med Benjamin, akkurat her på 37.
For meg var Rambow ny, men ikke etter i kveld.
Rambow, hvem er han ? Rambow har rappet siden han var syv år: – “Jeg ville gjøre noe mer enn å loke på et kjøpesenter” sier han til P3. Han har låter med mer enn 2,5 mill avspillinger på Spotify og over 200 000 månedlige lyttere. For selv om 20 år gamle Simon Tedros Negash, som han egentlig heter, ga ut sin første låt for få år siden, har han gjort seg bemerket som rapper for sin «flow», energi og evne til å «spytte bars». – Jeg vil gi et innblikk i hvordan det er å vokse opp på Furuset uten å glorifisere det, men vise hvor langt man kan komme med riktige folk rundt seg, sier Simon. Og det er nettopp det jeg mener med å være der for våre artister der de vokser opp, ikke bare etter de har blitt kjent utenfor byen. Så det var ikke så rart at det foran scenen var packet fult med relativt mange unge fans, for her var det flow på et høyt nivå.
Rambow aka Simon Negash ble i 2018 kjent som skuespiller med hovedrollen i NRK-serien Rektors kontor. I 2020, kickstartet han musikk-karrieren sin og slapp sin aller første singel “Bentley.” Både som skuespiller og artist har Rambow skapt en solid fanbase, Rambow ble kåret til Månedens Urørt av NRK P3 i januar 2021.
For en artist… for en energi. Dette var fett, Rambow eide scenen og publikum, det var tydelig at scenen var hjemmebane for han og med et smil om munnen, glimt i øyet og full kontroll på fansen, lettet scene på 37 denne lørdag kveld.
Etter konserten var køen lang for autografer og bilder, men noen fordeler skal man ha som Mamma G og bekjentskaper på stedet 🤩 Så her stod jeg da backstage med Rambow, flaut…. ja kanskje litt men musikk kjenner ingen aldre og han var rett og slett drit bra, og det måtte vi fortelle han.
KL. 21.30 var det en av Hortens egne rapper Kerbelai sin tur
Etter først å ha jobbet på stedet, prøvd å få kontroll på litt døvhørte fans og til tider fullstappede lokaler var han headline i kveld. Reza eller Kerbelai som er artistnavnet, er engasjert både i musikk og stedet 37 som han selv har hengt på siden han var relativt ung. De siste årene har han gitt ut mye ny musikk, produsert i egen brakke og med eget utstyr. Han har etterhvert fått sitt eget lydbilde og blir mer og mer gjenkjennelig i uttrykket. Jeg har alltid vært imponert av hans stå på vilje, mot og energi. Han har aldri gitt seg, spart seg til alt han har av utstyr, bidrar og hjelper de unge på kulturhuset 37 og er alltid blid og full av energi, man må bare like den fyren der. Og det gjør vi begge to, alltid hyggelig når Reza stopper for en prat, en klem eller stikker en tur innom og viser oss det nyeste han jobber med.
Og igjen fikk vi være med på nok en musikk opplevelse med Kerbelai 🤩 Denne gangen med Noah som publikum istedenfor artist ved vår side, og det er koselig det også, at han vil tilbringe Lørdagskvelden med oss gamle❤️.
Utrolig bra var det nok engang, litt dumt å spille etter et metallband men uansett musikken er like bra for det, gleder meg til neste gang 🤩. Takk for at du byr på deg selv og fortsetter med kjente og nå etterhvert ny musikk, vi digger deg…
Foto: Kerbalai
En sikkelig bamsekos
Noah Ruud sin musikk finner du på blant annet på SoundCloud.
Så takk til kulturhuset 37, Horten kulturskole og alle de fantastiske artistene, dansere, korpsene og alt det andre. Nok et fantastisk arrangement for store og små er gjennomført .
Tips fra en musikkinteressert helt på tampen, når det gjelder konsert delen for de fra 13-18, burde man samle sjangerene noe, da beholder man flowen på scenen og publikum for alle artistene også utover kvelden 🎶🤩
Og imens vi koste oss på festival, koste resten av barna seg på Musikkens dag i Oslo.
Svigersønn Roberto, datter Naomi og fetter Matteus ❤️
De så blant annet på en annen rapper fra Horten, nemlig Larsiveli på Sentrum scene.
https://boyd.no/ Benjamin sin barndomsvenn Sasha Stabell har gjort om slitent sølvtøy til fantastiske sølvringer med sjel. På hans nettside kan du bestille til deg selv med det mønstret du måtte ønske. En fantastisk gave til de som har alt, eller en måte å bruke arvesølv du ellers ikke bruker. Følg han også på Instagram @boydskje.
