Tag Archives: Krydderkake oppskrift

18 Desember – Hennysway Julekalender

“Julemagien er stille. Du hører det ikke – du føler det, du vet det, du tror det.”

En av tradisjonene vi holder hardt på i julen er kakene, det er enkelte kaker vi ikke spiser annet enn til jul, det er også kaker vi bare må ha på fatet selv om vi egentlig ikke liker dem.

Jeg har vokst opp med alle 7 slag, og flere til. Selv bakte jeg opp imot 14 slag hvert eneste år når barna var små. I dag er det få eller ingen kaker som bakes hjemme på mitt kjøkken bord.
Henrik og jeg spiser ikke julekaker, etter Benjamin sin død, har ikke jul blitt helt det samme som den en gang var, så vi har ikke lengre gjester hele tiden i julen.
Men Naomi (og svigersønn)overrasker oss alltid med hjemmelagde julekaker til jul og det er en omsorgsfull, vakker og ikke minst god gave.

Vi som familie tok et lite opprør mot dagens jul allerede i 2014, vi ønsket å hoppe av penge, stress og forventings karusellen, vi ønsket oss bort fra handelstanden og coca cola jul. Vi definerte julen på nytt, hva den betydde for oss, og hvordan vi ønsket at vår jul skulle være.

Så i 2014 tok vi som familie med oss Mimmi og feiret sammen i Thailand, gaven var rett og slett samvær, musikk, god mat, glede og varme.
I 2015 feiret kun Benjamin, Henrik og jeg på hytta, unna byens bil kaos og folk, helt alene på toppen av Blefjell. Dette ble også Benjamin sin aller siste julefering, og vi er så utrolig glade og takknemlig for akkurat denne julaften, med eventyr ved peisen, bekmørk natt på utsiden med glitrende snø og pinnekjøtt dampende på den lille komfyren.
Så det at vi sitter her i Norge i 2023 var slett ikke planen, men i år ble det sånn og vi gleder oss til å feire med de som betyr aller mest for oss nemlig Naomi og Roberto. De er nok de eneste som holder oss her på denne tiden nå. For vår julegave og vårt juleønske er å tilbringe julen sammen.

18 Desember – Hennysway deler

7 slag julekaker

Som mange av dere, stod også jeg i november/desember å bakte etter jobb, lekser, turn og dans. Når jeg ser tilbake forstår jeg ikke helt hvordan tiden strakk til. Mulig det er derfor det står i dagboken min hvert år under huskeliste til neste år: begynn tidligere….

Hvorfor 7 slag ?, og hvilke slag?

Det står mye ulikt om hvorfor 7 slag til jul, hvor det kommer fra og hva som var ment med det. Var det bokstavlig ment? eller betyr 7 slag noe annet?

Denne 7 slag tradisjonen startet for nesten 140 år siden, da den første norske kokeboka kom for salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte syv kakeslag til jul! Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst 7 sorter julebakst.

Det vi vet er jo at før komfyren kom, var det ikke så mange slag som ble bakt. Historikere har kommet frem til at jernstekte kaker som avletter, krumkake og strull er de eldste julekakene. Og at de har en religiøs, katolsk tilknytning, som vi har vært inne på i tidligere luker.

Før 1582, da den gregorianske kalender ble innført, fantes det verken nyttår eller jul. Derfor, heller ikke julekaker slik vi kjenner dem i dag. Påske var den store høytiden, og kaker hørte med dertil. Kakene var nært knyttet til de religiøse ritualene. De jernstekte julekakene er derfor en avledning av kirkens oblater som ble stekt på samme måte. De eldste kakejernene her til lands er også dekorert med religiøse symboler. Disse jernene kan spores tilbake til Holland. Så dette er en ung tradisjon med rom for både justeringer av antall og type julekaker det bør være.

Som nordmenn liker vi å tenke på alt som er «typisk norsk». Vi er jo tross alt født med ski på beina, liker ikke sitte ved siden av fremmede på bussen og til jul baker vi sju slag – for det er typisk norsk – og vi er stolte av det.

Det kan imidlertid vise seg at flere av de tradisjonelle, norske julekakene ikke stammer fra Norge.

Hva som egentlig er de sju slagene, er titt og stadig oppe til vurdering, men ifølge melk.no regnes disse som de utvalgte fra gammelt av:

  • Sandkaker
  • Pepperkaker
  • Fattigmann
  • Goro
  • Berlinerkranser
  • Krumkaker
  • Serinakaker

Men om disse ikke er dine favoritter, finnes det mange flere å velge mellom; smultringer, sirupssnipper, kransekake eller kokosmakroner for å nevne noen.

Men hvorfor akkurat sju?

For det er ingen fasit på hva som bør bakes til jul.
Ifølge Julebakeriet er det så mange som 57 slag av julekaker totalt.
Og hva som blir de utvalgte, er de vi liker best.
Men også hvor vi bor og familietradisjoner spiller inn.

Pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Så før komfyren ble vanlig på 1800-tallet, måtte slike kaker kjøpes fra bakeriene eller kom fra storgårder med egen bakerovn.

Da støpejernkomfyren ble vanligere på slutten av 1800-tallet ble pepperkaker mer utbredt i Norge.
Visste du forresten at den svenske astronauten Christer Fuglesang tok pepperkaker med til den internasjonale romstasjonen i 2006?

Har du hørt “Historien om de ørten slagene”

 av Kjersti Busterud

– På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun.

I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike varianter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.

I «Jul i Norge» vises det til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning». Så kan det hende vi bare skal lage så mange julekaker vi orker… men fra 7 og oppover da kanskje 😂 😂

Boken handler om:
Julen er en høytid omspunnet av tradisjoner. Ørnulf Hodne følger juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet. Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold – og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres. Boka tar for seg både forberedelsene og feiringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker. Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag – og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.

Min generasjons guru på kjøkkenet – Ingrid Espelid Hovig
FJERNSYNSKJØKKENET: Ingrid Espelid Hovig har ifølge eget utsagn på det meste bakt opptil ti slag til jul. Her fra fjernsynskjøkkenet i 1974.
De 7 slagene i 2023 – hvilke kaker er det?

I mange hjem er de klassiske 7 slag helt eller delvis byttet ut med varianter som gir større variasjon og mer smak, som gule bomber og Sarah Bernard.
Her er listen over hvilke 7 julekaker som er blant de mest populære i 2023

  1. Gule bomber (oppskrift finner du bak en tidligere luke eller på nettet)
  2. Ristopper/risboller
  3. Sarah Bernard
  4. Vepsebol
  5. Pepperkaker
  6. Brune pinner
  7. Kokosmakroner

Julekaker er vel noe vi oppfatter som typisk norsk og mange av julekakene vi bruker har lange tradisjoner i Norge, men kommer egentlig fra andre land

De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er «jernkakene». Det er kaker stekt i ulike jern som goro og krumkaker, også nevt tidligere.
Hvor lenge en har brukt slike jern i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet.

En annen type julekaker er «smultkakene» som smultringer og  fatttigmann. Smultkakene går trolig helt tilbake til middelalderen. «Fattigmann» kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er svært misvisende da ingrediensene i «Fattigmann» både var dyre og eksklusive.

Den siste typen kaker er de som må bakes i ovnen. pepperkaker, sirupsnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Og kunne som sagt ikke bakes selv før komfyren kom, de måtte kjøpes.

En ting er helt sikker, Julekaker gir oss smaken av jul.
Og det er Krumkaker  som er den mest populære julekaken, fortsatt.

Dagens oppskrift – Mammas krydderkake – duften av Jul

Min og barnas favoritt – dette er virkelig den eneste kaken jeg trenger til Jul.

800 gr Hvetemel
600 gr sukker
2 ts nellik
2 ts ingefær
4 ts kanel
4 ts natron
1 l kefir melk ( elsker kefir melk, det er mange gode minner for meg med min mormor (Morsei)

Pisk kefir og sukker litt først, ta deretter oppi alt det tørre. Hell røren i en stor dyp langpanne. (bakepapir i bunnen).
Stekes så på 170 grader i ca 30-40 minutter, midt i stekovnen.

Frys den ned uten å skive den opp, den tiner raskt og er best når den er helt fersk.
Du kan servere den uten pynt eller med pynt, jeg bruker ikke pynt.

Ostekrem:

  • 200 g kremost
  • 150 g smør
  • 5 dl melis
  • 2 ss vaniljesukker
Delfia kake – fra pappa sine juletradisjoner

Denne kom fra farmor sine juletradisjoner, og har nå blitt med meg videre.

  • 250 g kokesjokolade
  • 250 g delfiafett
  • 1 espresso eller 4 ss sterk kaffe
  • 2 egg
  • 3 ss sukker
  • søt kjeks, ca. 1/2 pakke
  • ca. 200 g marsipan i 1/2 cm tykke skiver
  • 1-2 poser geletopper eller gelefrukter

Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir.

Hakk sjokoladen. Smelt sjokolade og delfiafett i en bolle over vannbad. Rør inn kaffe, visp sjokoladeblandingen glatt og jevn.

Visp egg og sukker til eggedosis. Rør sjokoladeblandingen inn i eggedosisen, sjokoladerøren skal bli jevn og fin.

Fyll først litt sjokoladerøre i formen. Legg kjeks, marsipan og geletopper lagvis med sjokoladerøre. Det skal være sjokolade mellom lagene og sjokolade på toppen. Pynt med geletopper og la kaken stivne i kjøleskapet.

Skjær kaken i tynne skiver ved servering.

  • Siden Per kjeks ikke produseres lenger er Marie kjeks et alternativ.
  • Sjokoladeblandingen kan smakes til med en klunk konjakk om ønskelig.
  • Noen liker også å bruke valnøtter i kaken eller på toppen.
  • Pakk kaken godt inn i plastfilm og oppbevar den i kjøleskapet.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og 2023

førJulen 2023

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 18 Desember

I dag ønsker jeg å dele en av de fineste seriene jeg husker fra jeg var ung, men jeg skal også dele et eventyr lest og dramatisert av meg i dag.

Først ut er en av mine favoritter, og ja den er også svensk:

Santa Lucia

Kommer Nissen i år? av Erik Forsman 1986/89

Beklager knitringen men CDen er veldig slitt, må lete etter orginalen.
Men det er noe gammelt med knitring også ❤️
Lest og dramatisert av meg, produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio.

Følg Hennysway Julekalender 2023