Tag Archives: kreativitet

Høsten sniker seg innpå…

Det er både vakkert og melankolsk med høsten for meg.

Vakker fordi den gir meg et fargehav og en inspirasjon, en frisk luft å puste inn og en ro til å nyte kvelder under teppet i sofaen eller på B9 galleri.

Melankolsk fordi mørket legger et lokk over lyse kvelder, naturen visner hen og jeg litt med den.
Melankolsk fordi regnet gjør meg litt sorgtung og naken….

Høsten er for meg tid for refleksjon, en slags oppsummering av hvordan vinteren, våren og sommeren har vært, det er på høsten jeg tar fram alle mine opplevelser, hverdagsgleder og bare sutter ennå engang til på dem…
Bare for å kunne drømme meg bort til de aller vakreste og varmeste minnene året har gitt meg fram til nå, minne meg på hvor heldig jeg er.

Møringa i September 2023

Det er i slike omgivelser jeg finner den roen jeg trenger, det er på slike steder jeg kan nullstille meg å fjerne uro og negative opplevelser.
Det er på slike steder jeg gjenskaper og fokuserer på det som virkelig betyr noe for meg.

 

Høstens farger omsvøper meg og gir meg ro
Fuglene samler seg å rømmer sin vei…..uten meg
Blomstene svinner hen og minner meg på sorg og død
Himmelen gråter med meg og trærne rister meg til fornuft igjen…
Solens varme gir meg akkurat nok energi, til å ikke forsvinne inn i høstens mørke med den

Høsten gir meg kreativ spiring
den lar meg høste av vårens fødsel, gir meg næring jeg selv har skapt.
Ingenting dør så vakkert som blader
Og ingenting er så stille som skogen uten fuglesang…

Velkommen skal du være, jeg tar tøflene på….

Solnedgang i September
Hva ser du på denne steinen?

Se på motivet og gi meg gjerne en tilbakemelding på hva du ser 🤩
Du må se litt på avstand, bilde er litt uklart.

Mørke kvelder fylles med høstens kreativitet og inspirasjon

Du blir ikke rik før du er fornøyd med det du har, så ikke stopp når du er sliten….. stopp når du er ferdig.

Uansett hva det måtte være som gir deg følelsen av å være rik, gjør det… til det faktisk er det eneste som betyr noe.
Ord gjør deg ikke rikere, handling gjør det…

Nye kreative dager venter på å fylle høstmørket med farger og liv, så grip tak i høstmørket og gi det farge og lys.

På kreativ kosetur i Lystlunden med Henrik

Søndag og solen varmer sikkelig i dag, nok en gang arrangerer Henrik kreativ kosetur for de som ønsker å bare være kreative sammen med andre, dele tips og råd eller rett og slett bare kose seg sammen.

Denne gangen var oppmøte i Lystlunden, ved paviljongen i parken.
Og denne gangen ble vi ikke alene, endelig var det noen som ønsket å være kreativ med Henrik og meg da, jeg er jo med jeg også.

Det fine med den vakre parken vår er at det er utrolig mange flotte motiver der nede, både for de som tegner, maler og tar bilder som meg.
Det er mange bord og krakker, og disse kan også settes sammen til langbord om man skulle ha behov for det.

Paviljongen i Lystlunden

Så ble vi iallfall 3 i dag da, en mer enn sist og det er utrolig både for Henrik og meg.
Hvem vet neste gang kommer det nok flere, vi er litt rare sånn vi mennesker. Når det begynner å komme noen blir det litt mindre farlig også for andre.
Og det håper vi virkelig, for dette er virkelig bare en kreativ kosestund, helt uforpliktende, helt gratis og kun for å inspirere hverandre.

Henrik og Elisabeth koste seg med kull, dybder, kontraster, lys og skygge.
Jeg satt med ryggen til deres motiv så for meg ble det denne stein mauren som ble motivet for min akvarell.

Vi hadde 3 fantastiske timer i parken sammen, latter, kreativitet og bare lette, gode samtaler om alt og ingenting.

Jeg fikk også kost meg med kameraet her nede, elsker jo fugler og her var det flere vakre ender i og ved dammen som måtte fotograferes. Vi har en flott park som byr på seg selv.

Tilbakemeldingen fra denne kreative kosestunden var:

Takk for kjempe fine tips selskap og åndelig føde-utrolig fantastisk å være sammen og ikke minst lærte jeg mye-anbefales på det varmeste –håper det blir flere slike dager–🤩 Elisabeth

Neste gang må du også bli med, jo fler vi blir desto hyggeligere.
Så følg med på B9galleri, der publiseres neste arrangement.


Vel hjemme i bakhagen etter en fantastisk deilig kreativ dag med godt selskap, var det bare å kose seg med litt grillmat i sommer varmen.

Registrer deg på B9galleri skolen, det koster ingenting og du forplikter deg ikke til å ta kurs. Men det du får er tips Henrik legger ut, nye samlinger og annet som kan være av interesse. Du vil kun få kreativt innputt, helt uten forpliktelser.

Inne på siden, får du gratis tips og triks av Henrik. Registrer deg for oppdateringer uten å forplikte deg til kurs.

Påske ved kysten – Rørestrand

En god dag starter alltid med en god frokost..

Det er mye å skrive om Rørestrand i dag men for meg er Rørestrand først og fremst min lekeplass som barn og tidlig ungdom.
Jeg vokste opp i Rørehagen på Tveiten, så skogen og stranden nedenfor var vår lekeplass, timesvis med cowboy og indianer, svaiende oppe i trekronene og uendelige timer med svette hender rundt buketter av blåveis, hvitveis og andre skogsblomster. Skumle isflak i strandkanten det absolutt ikke var lov til å leke på men dette var en tid uten GPS og smarttelefoner, så ingen visste vel egentlig hva vi drev på med i timesvis utenfor hjemmets fire vegger.

Nå er det en vakker strand med beach bar, stor boltre plass og Camping og en fantastisk kyststi rett ovenfor stranden.
Men da, når jeg vokste opp var det urørt og stillhet her nede, heller ingen tunnel som skilte skogen i to.
Kun ett frakttog fra Skoppum til Horten kom langsomt forbi av og til. Vi lekte og løp igjennom denne skogen på vei ned til Rørestrand, en strand med en liten brygge og en bunn full av stein og tang. 🙂 Ja det var absolutt ingen perle av en strand slik den fremstår i dag, men den var mer privat og naturlig.

Etter dager med turer og masse aktiviteter ute og inne, pakket vi tegne og malesaker med oss ned til standen for å bare være tilstede å nyte.
Der midt i vissent oker brunt siv, i lukten av fersk og gammel tang satt vi.
Solen stekte og fuglene flørtet på steinene langs strandkanten.
Helt vindstille, kun noe rasling fra visne blader i skogen bak, da noen kom bort i de på vei bortover kyststien.

Utrolig takknemlig sitter vi her med fersk varm kaffe, kvikklunsj og jaffa kaker :).
Hvem skulle trodd på palmesøndag at vi skulle være så heldig å få en så flott påske, kun en halv uke etter.
Flere dager på rad med sol og varme, etterlengtet fri til å bare gjøre akkurat det vi vil, når vi vil.
Og dagene har vi virkelig utnyttet til det beste for oss selv.

På hver vår klappstol med hvert vårt malerskrin, myser vi ut over landskapet og Oslofjorden foran oss.
Stillhet og konsentrasjon, våte penselstrøk og akvarellfarger som renner utover og blander seg med de andre våte fargene på papiret.

Naturen er medisin for oss begge og heldigvis er det kyst og ikke fjell vi begge har et ønske om på slike fantastiske dager.

Ser du bjørnen som dukker opp over vannflaten?,

En svevende stein
Bastøya

Her blir vi sittende til solen går bak skyene og skyggen forteller oss at det kun er April. Uten solen som varmer, blir det ganske fort litt vel friskt her nede ved strandkanten.
Vi fortsetter denne herlige påskedagen hjemme med god mat, frisk syrlig drikke og nye kreative timer på B9 galleri. 🙂

Det gleder selvfølgelig litt ekstra å få bilder og meldinger fra datter og svigersønn, som også nyter by og kystpåske i og rundt hovedstaden.
Med turer til Ekeberg, Holmekollen og Bygdøy blant annet :).
Så om vi ikke er sammen denne påsken, føles det allikevel som om vi er med på hverandres turer.

Mine innlegg denne påsken viser at det er utrolig mye man kan gjøre helt gratis, og for meg er disse minnene ofte de aller beste, de uplanlagte små øyeblikkene av glede, rett på utsiden av døren eller kun en buss/biltur unna.

Påskegodteri, vakre dramatiske himler, meditasjon hos Lille Liam, kreative kvelder på B9 galleri og fantastiske turer i vakker natur, både i skog og ved kyst.
Det er påsken 2023 oppsummert for oss.

Hvorfor blogg og til hvem skriver jeg?

Hennysway er min vei til endring, og bloggens ulike sider og emner forteller om hva som gir meg livsmotivasjon og hverdagglede.

I det siste har jeg fått endel spørsmål angående bloggen, hvorfor en blogg?, hva ønsker jeg å formidle?, og til hvem skriver jeg.

Spørsmålene er gode og mange men svarene er litt dypere og mer personlige enn selve spørsmålene.
Hvorfor det ble en blogg vet jeg ikke helt, jeg har alltid elsket å skrive.
Har skrevet mange dikt, noveller og ja til og med en ganske tykk biografisk roman som ikke er utgitt ennå.
Jeg elsker å mimre og hente fram tidligere minner bare for å sette meg selv tilbake til akkurat det minnet, å bare være der en stund.
Jeg elsker de små øyeblikkene, opplevelsene og følelsene som gjør gir meg et lite klyp i sansesesentrene mine.
Og med et bilde er opplevelsen min ofte komplett, derfor har jeg alltid kameraet med meg også fysisk.
Ja for utsnittene til alle bildene tar jeg først med øynene, det utsnittet som fanger oppmerksomheten min og som gir meg den gode følelsen blir utsnittet jeg også fotograferer med kameraet.
Utsnittene kommer gjerne med en setning, eller en liten historie inne i hodet først.
Jeg har det man på fagspråket kaller et fotografisk minne det betyr at jeg behandler bildet jeg ser, ved å gjøre en nøye skanning. Timer, dager og år senere kan jeg fremdeles huske det, som om det er rett foran meg i detalj, det er utrolig godt å ha en slik evne når jeg skal ta vare på minner men det er også forferdelig vondt.
For når jeg husker alle detaljer av en god mat opplevelse eller en rensende skogstur, så gjør jeg også det med alt det vonde jeg har opplevd gjennom livet. Hos meg blir slike minner ofte forsterket, fordi følelsene jeg følte der og da kommer med i selve bildeminnet.

Jeg har alltid elsket naturen, selv om jeg ikke alltid har benyttet dens kraft og heller ikke alltid satt pris på den. Jeg har nok latt jobb og forpliktelser ta altfor stor plass i livet mitt, det er noe jeg ikke ville gjort igjen.

Hele mitt voksne liv har jeg jobbet med og for at andre skal trene på å finne glede og mestring i egne liv, ja rett og slett finne sin livsmotivasjon.
Jeg tenker ikke da på hårete mål, jeg tenker på små hverdagslige hendelser, gjøremål og aktiviteter.
Det å smake på maten jeg spiser, nei ikke bare smake med munnen men faktisk smake med ro, syn, lukt, følelse og munn, ja rett og slett med alle sanser.

Etter at Benjamin døde 15.05.2016 stoppet livet mitt helt. Jeg så absolutt ingen verdi i å leve lenger utenom min datter Naomi, mann Henrik og de nærmeste da selvfølgelig, som er grunnen til at jeg valgte å fortsatt være her. Ja for det var faktisk et valg både jeg og min mann tok den gangen for snart 7 år siden!

Jeg så ingen logisk grunn til at jeg fortsatt skulle forholde meg til de banale tingene i livet, alt det overfladiske, løgnen, fasadene, falskheten, reglene og rutinene som er menneskeskapte for at vi alle på ett eller annet tidspunkt skal tryne.
For mennesker jeg var glad i, hadde tillit til og som jeg trodde var mine allierte forsvant, feige lukket de øynene og snudde meg ryggen når alvoret startet og jeg trengte dem aller mest i livet.
Det er smertefullt og vondt å erfare, og akkurat det erfarte jeg flere ganger i løpet av de første årene etter Benjamin sin død.
Men selv slike erfaringer styrker meg nå, de er med på å holde klare linjer i livet og å prioritere hvem og hva jeg bruker min energi på.
Hvem og hva jeg trenger, for at jeg skal ha det bra?, det er det eneste som betyr noe for meg, for det er først da jeg kan gi og elske tilbake til de som faktisk fortjener det.
Nå ser jeg mine støttespillere med et klarere blikk, de som alltid tar meg imot når jeg faller.
Det er kun plass til positiv energi i resten av mitt liv !


Men selv da, når jeg hadde det som aller verst i livet, fortsatte jeg etter vært å så mine frø i drivhuset, jeg fortsatte å lage egenprodusert mat og drikke fra hagens spiskammer, jeg fortsatte å skrive dagbok og dikt, jeg fortsatte å produsere musikk, både vår og Benjamin sin musikk, jeg fortsatte å sitte i timesvis å se og lytte på fuglene i hagen og jeg kunne sitte i strandkanten på Borrestranda og bare være i ett med naturen.
Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde klart å finne disse små øyeblikkene, og faktisk også legge merke til disse gledene i hverdagen den gangen, så hadde jeg ikke vært her i dag.

Etter noen år startet jeg å drømme igjen, jeg tillot meg selv å ha lyst til å leve, lyst til å le, lyst til å danse, lyst til å oppleve, lyst til å kreere, lyst til å hjelpe og å gjøre det 100%.
Jeg måtte restarte livet uten å ta med meg alt det negative fra fortiden, jeg måtte ta en indre kamp, bestemme meg for at det er kun denne dagen i dag jeg kan gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å være takknemlig for alt jeg fortsatt kunne gjøre noe med og det andre ikke kunne ta fra meg.
Den vonde meningsløse og urettferdige fortiden, ble derfor skrevet ned i den biografiske romanen og permene ble lukket til de en gang åpnes igjen for alle til å lese, når jeg er klar.

Jeg fant ut at jeg gjør mye forskjellig, jeg holder på med mange ulike ting, jeg er ingen ekspert på noe av det jeg driver med og det i seg selv tenkte jeg kunne inspirere andre til å bare gjøre, uten å tenke på resultater eller hva andre mener og tenker om det som blir gjort eller lagd.
For det er nettopp det bloggen min handler om, hva DU eller i dette tilfelle JEG bryr meg om, tenker på, opplever, ønsker å dele og hva det gir og gjør med meg som menneske, hva det gjør med hele meg.
Trene meg selv på å fange øyeblikk og gode minnebilder, vekke barnet i meg og si til henne at det viktigste er at du har det gøy, koser deg og mestrer.

Så med andre ord, hennysway er min livsmotivasjon.
Den handler om mine små, enkle gjøremål, hendelser, opplevelser i hverdagen som gir meg hverdagsglede og mestring.
For hver eneste gang jeg skriver ett innlegg lærer jeg nye ting, jeg blir mer oppmerksom, mer aktiv både fysisk og psykisk og jeg får lyst til å gi og dele med dere.

Jeg føler også at jeg er privilegert med en positiv holdning til det meste i livet, jeg ser sjeldent katastrofer eller hinder når noe blir ødelagt , eller ikke blir som planlagt, jeg lar ikke sykdom hindre meg eller stoppe meg, jeg ser alltid etter løsninger med engang og jeg er kanskje over middels sta 😊
Noe jeg selv ser på som en positiv egenskap, selv om andre kanskje ikke alltid er enige i det.
Min aller største fiende var meg selv men nå begynner til og med vi å bli venner, og vi er enige i en viktig ting, ingen andre mennesker, systemer og/eller regler skal kunne stoppe eller endre det jeg ønsker å si eller formidle 🙂

Håper du finner inspirasjon til å ta vare på din hverdagen, for dagen i dag kommer aldri igjen.

Hun her skulle jeg gjerne tatt en prat med, hun har allerede opplevd mye vondt i livet men er ikke i nærheten av å ane hva som kommer.


Så da fortsetter jeg min vei til et liv jeg selv er regissør av og hennysway blir min læringsarena på veien ut av A4 boksen.

Vi fortsetter med ulike teknikker og leire

Det å jobbe med leire er som å meditere, det er noe som skjer når du bare sitter slik å former.
Fungerer litt som en stressball liksom, jeg husker jeg lærte dette engang under min utdannelse som muskelterapeut, at en stressball kan være din beste venn når en stressituasjon oppstår, som er noe de fleste av oss opplever, noen ganger flere ganger i uken. 
Eller om det er virkelig ille, flere ganger om dagen.
Å ha en stressball i nærheten kan være veldig hjelpsomt i slike situasjoner.
For meg gir ofte det å jobbe med et materiale den samme følelsen.
Det er ikke alltid lett å komme hjem fra en krevende og noen ganger stressende jobb, for så å gå over til å være åpen og kreativ.
Det er nok derfor jeg holder på med mange ulike materialer istedenfor å spisse meg mot kun et par.
Ulike teknikker og materialer virker forskjellig på min helse, både mentalt og fysisk.
Jeg har aldri gått i lære hos noen, og har egentlig ikke noe stort behov for å lære hva som er riktig og galt heller. Jeg ønsker ikke rammer og stengsler for akkurat det har jeg nok av ellers, det jeg trenger er å være fri og å bare kose meg uavhengig av om det blir bra, har riktig form eller skygger på rett sted.
Det jeg er interessert i og som gjør at jeg holder på med dette er den helseeffekten det gir meg, gleden, roen av det å bare kreere noe.
Akkurat den sammen følelsen jeg får når jeg sår et frø i drivhuset mitt eller lager et godt måltid mat.
Så om du er flink eller ikke betyr ingenting i denne sammenhengen her.
Kos deg og ta vare på din mentale helse, ikke la deg skremme av de som er virkelig gode 🙂

Neste prosess for disse to er pussing og maling, det er da tryllingen skjer…..

Din største fiende er å sammenlikne deg med andre….
Ved å sammenligne deg selv med andre tar du avstand fra muligheten til å fortsette å lære. Og du opprettholder den falske illusjonen om at du trenger at andre personer er underlegne for å gjøre eller ha det bra med deg selv og det du utretter.

Rustikk keramikkbolle med pølseteknikk

I forrige innlegg prøvde jeg meg på leire for første gang siden ungdomsskolen.
Siden jeg ikke har noen keramikkovn i nærheten ble det en type leire som ikke trenger brenning.
I dag har jeg pusset og malt den for å få et litt mer gammelt, rustikt utseende på den.
Dette ga mersmak, så jeg har tenkt å forsøke meg på ulike teknikker, former og formål framover.
Denne teknikken som er brukt her kalles pølseteknikk, pølseteknikk er en teknikk der du ruller pølser av leire som du legger og fester oppå hverandre for å lage en stående form eller som jeg i et mønster.

Malt med en blanding av burnt umber, burnt sienna og gull maling.

Leire og kull på atelieret

Det er alltid gøy å jobbe med nye materialer, for meg er leire et ukjent medium.
Jeg drev med det på ungdomsskolen og elsket det men siden da har jeg ikke testet det før i dag.
Og det må jeg si var meditasjon, akkurat som Henrik føler når han koser seg med kull.

Så denne fredagskvelden var det ro på B9 med god musikk, drikke og stemning.

En helt vanlig Torsdag

Jeg må si det er givende å holde på med denne bloggen, jeg føler at jeg gjør noe nyttig for meg selv, minner meg selv på hvor heldig jeg er og kanskje kan jeg inspirere andre litt også i hverdagen.
Kanskje hjelpe andre å se sitt eget liv litt utenfra og legge merke til alt det fantastiske som skjer i eget liv i mellom rutiner, hverdagslige gjøremål, utfordringer og vaner.

Det er jo ikke sånn at det skjer så utrolig mye nytt hver eneste dag men bare det å sitte her på mitt lille kontor med litt BB-King på høyttaleren og dele litt av det jeg tenker er viktig, og som gir meg livsglede i hverdagen, gjør med fokusert og takknemlig.
Det jeg gleder meg aller mest til nå, hvis jeg går ut av her og nå boblen er at jeg har fått keramikk i dag..
Det er et materiale jeg ikke er vant med å lage noe av men jeg har allerede en hel masse tanker og ideer om hva jeg ønsker å gjøre med den.
Om jeg får det til eller ikke, spiller ikke så stor rolle for meg men jeg vet jeg kommer til å kose meg med det og uansett resultat skal jeg dele det med dere.
Det er god læring i å bare gjøre, så nå når denne Torsdagen her opp på B9 atelieret nærmer seg slutten, gleder jeg meg til morgendagen.
Jeg må jo si at jeg også fikk et lyn besøk av Naomi og hennes venninne Anne fra Oslo i dag også og bare det i seg selv kan jeg leve på i flere dager… for noen gode jenter/damer. Det er inspirerende å høre om deres hverdag og det de er opptatt av, det holder meg oppdatert og nysgjerrig.

Min lille hule