Å leve ekte handler om å være tro mot seg selv og sine verdier, samtidig som man møter livet med åpenhet og ærlighet.
Det betyr å leve på en måte som gir mening for deg, uavhengig av ytre press eller samfunnets forventninger. Det er det jeg prøver å gjøre hver eneste dag, men det er ikke lett i dagens samfunn med krav, press og prestasjoner. I dag jobber jeg ikke lengre for å få frihet til å leve, i dag blir det å jobbe livet som sluker friheten.
Her er noen perspektiver på hva det kan innebære:
Kjenn deg selv
• Ta deg tid til å forstå hvem du er, hva du står for, og hva som er viktig for deg.
• Aksepter både dine styrker og svakheter uten å late som du er noe annet enn det du er.
Handle i tråd med verdiene dine
• La verdiene dine guide valgene du tar, enten det gjelder karriere, relasjoner eller livsstil.
• Unngå å leve kun for å tilfredsstille andres forventninger.
Gode verdi valg
Vær ærlig
• Vær ærlig med deg selv om hva du ønsker og trenger i livet.
• Vær oppriktig i relasjoner – del hva du føler og tenker uten frykt for å bli dømt.
Lev i nuet
• Slipp bekymringer for fortiden eller fremtiden, og fokuser på hva som skjer akkurat nå.
• Sett pris på små øyeblikk av glede og tilstedeværelse.
Aksepter feil og lær av dem
• Å leve ekte betyr ikke å være perfekt. Det handler om å lære, vokse og være menneskelig.
• Aksepter dine feil som en del av reisen, uten å skamme deg over dem.
Følg lidenskapene dine
• Gjør det som gir deg energi og glede, enten det er å skape kunst, tilbringe tid i naturen, eller bygge relasjoner.
• Ikke la frykt eller press holde deg tilbake fra det som virkelig betyr noe for deg.
Vis sårbarhet
• Å våge å være sårbar er en av de mest ekte måtene å leve på. Når du viser hvem du virkelig er, bygger du dypere og mer meningsfulle forbindelser.
Å leve ekte er en prosess, ikke et mål. Det handler om små valg hver dag som bringer deg nærmere en følelse av integritet og glede i livet.
Hva betyr “ekte” for deg?
Jeg vil gjerne høre hva du tenker rundt dette temaet , hvordan balanserer du livets opp og ned turer?
“For å lyse i mørket må man kjenne mørket” sa Buddha med styrke, Din kjærlighet og lys vil aldri svekkes, ikke heller bli borte. I våre hjerter bærer vi deg, som en skatt så dypt begravd, Benjamin, vår sønn, i alt rundt oss og i oss er du nå komplett.
Så er dagen her igjen, dagen der alt stoppet, og aldri ble det samme igjen. 14 mai 2016 på ettermiddagen skulle bli den aller siste gangen vi så hverandre, og sa vi var glad i hverandre. Jeg husker hvert sekund av den dagen og dagene etter, ja resten av 2016 og 2017 er år jeg ikke ønsker min verste fiende å oppleve.
Dette er året der vi mistet det umistelige, året der vi måtte starte livet på nytt med ett barn og en bror mindre.
Året 2016 ble frarøvet oss alle vår sorg. Systemer, forutinntatthet og svik var opplevelser jeg/vi måtte håndtere samtidig med vår sorg. Det å bli sviktet av de som skal ta vare på deg føles helt ubeskrivelig. Du er på ditt absolutte svakeste i livet, men allikevel er det sterkere interesser som rår, ved å skjule sin oppførsel mot oss ved å latterliggjøre, anklage oss for løgn og/eller prøve å dekke over manglende og elendig jobb selv.
Disse årene er etset seg inn i mitt hode, de er heldigvis skrevet ned, og disse rundt meg i denne perioden skal en dag måtte stå ansvarlige for det de har gjort, om ikke annet med dokumentasjon i min bok.
Det kan kanskje høres ut som bitterhet men det er bare en grusom historie som har blitt holdt skjult i 8 år nå, det er kun disse dagene jeg bruker energien på dette, jeg klarer bare ikke å unngå det. Hvordan kunne et 18 års gammelt liv bli tatt så lite seriøst.
Resten av året hyller jeg Benjamin og alt det fantastiske han stod for, det som skjedde nede på Horten kirkegård ved 05.00-06.00 tiden 15.05.2016 er kun 30 minutter av hans rike liv. Det er nok de mest smertefulle minuttene i hans liv ifølge naboen som den morgenen våknet av flere hyl/skrik fra en ung mann. Hyl han selv beskriv som dødshyl, hyl han aldri hadde hørt før og aldri kommer til å glemme. “Han skrek om hjelp”
Han hadde det forferdelig vondt ! hørtes ut som dødshyl, 3 hjerteskjerende hyl…….
Synet som møtte oss seinere den dagen kunne bekrefte hvorfor naboen hadde hørt hyl….
Men etterforskningen tok ikke hensyn til noe av dette, de var opptatt av teknikeren og rus. De var på leting etter rusmidler på kirkegården, men fant aldri noe rusmidler der. Kun noen uåpnede øl, de hadde med seg i en pose. Selv de var ikke drukket opp denne kvelden.
Det var ikke rus som var dødsårsak, men for oss spiller det egentlig ikke noe rolle hva dødsårsaken var…. Det som spiller noe rolle er at et 18 års gammelt liv ikke blir tatt på alvor, eller blir nedprioritert og lagt til side pga forutinntatthet og viljen til å snu når du vet du har startet helt feil.
Hadde denne 18 åringen vært rusmisbruker eller ikke, burde uansett alle ressurser blitt satt inn for å finne ut hva det var som hadde skjedd denne natten. Og det første burde vært å avhøre vitner og naboer, eller sjekket kameraer mot kirkegården. Men det er jo ikke nødvendig når man har bestemt seg for hva det var som skjedde denne natten.
Den bestemmelsen er grunnen til at vi aldri vil få noe svar eller en endelig dødsårsak, aldri få rettferdighet!
Alt som kunne gå feil, gikk feil for Benjamin…, dø aldri på helligdager eller et sted der forutinntatthet styrer systemene, er Benjamin sitt budskap til 3187 Horten, i låta Goodbye HORTEN,.
Ubud, Bali 2015
Dette er Benjamin, en fantastisk varm, kjærlig og kreativ fyr. En ung mann full av liv, humor, kjærlighet og omsorg for alle mennesker og dyr rundt seg.
En ung mann som likte å snakke isteden for å sloss, en fyr som fikk venner over hele verden. Ja ikke bare rundt i verden, men selv her, på vei til Tønsberg eller Holmestrand fant han det han selv beskrev som nye “venner” på bussen ❤️
Han delte alt han hadde med alle, han brukte utallige timer av livet til å lytte til andre, være der for andre og ta vare på andre. Han var aldri redd for å vise kjærlighet, hverken med ord eller handling. Verdens deiligste klemmer fikk du av Benjamin, klemmer der du falt til ro og hans varme og kjærlighet smeltet inn i deg.
Benjamin var også en klovn, både med ord og handling. Han var altfor rask for resten av verden, og han kjedet seg fort over overfladiske ting.
Han var en poet med ord og et kreativt musikk geni med instrumenter, lydproduksjoner og som musiker/vokalist.
Benjamin ville gjennom sine tekster endre verden, gjøre folk oppmerksom på all dobbeltmoralen i politikken og samfunnet. (som han tilslutt selv ble et offer for) Han var aldri redd for å si meningen sin, både på godt og vondt, selv om han ikke ønsket å såre, måtte ærligheten og sannheten fram.
Og det er med låtene “Jantelovens hovedstad” og “Statshat” han fikk kulturstipend og Mediapris for. (Dobbeltmoral? )
Dette er gamle låter og han utviklet seg mye årene etter disse ble utgitt. I 2016 stod han foran det han selv kalte et avslutnings kapittel for hans rap og hip hop epoke.
Hans siste konsert April 2016 på Trøndertun Folkehøyskole:
Her er noen klipp
Han var i ferd med å utgi Media albumet, som en avslutning på en lang epoke og starten på noe nytt og spennende. Han rakk bare å laste opp 2 låter til Spotify av den EP. Den som ligger under her og flere måtte vi ferdigstille å laste opp men det er ennå massevis av låter som ikke er ferdige….
Nå er heldigvis denne dagen over, også i år. Vi skal bruke hver eneste dag på å hedre ditt liv ved å leve så fult vi kan. Vi skal som deg, fokusere på positiv energi, vi skal elske og vi skal bry oss om alt og alle.
Jeg elsker deg så ufattelig mye, mitt hjerte hyler og hele kroppen søker etter en bekreftelse på at du ser, hører og føler min kjærlighet. Og du gjør det heldigvis, du sender meg små kjærlighetstegn hver eneste dag♥️ Hvite sommerfugler og fugler som kommer helt inn i drivhuset til meg, for å hilse eller bare være tilstede med meg.
Du viser deg i musikk, i vindkast og i bølger i sjøen. Men mest av alt, så viser du deg med din enorme energi her hjemme, både på rommet ditt og der vi måtte være og du ønsker å si hei. Selv i Hua Hin sier naboene at du viser deg, de føler ditt nærvær og ser din skygge ❤️ Vakre, gode mennesker lever videre, så jeg er sikker på at du nå har tatt en annen form. En annen ting jeg er helt sikker på, er at du vil komme til å finne meg. Og uansett hvordan eller hvor dette blir, vil jeg kunne merke det. En mors kjærlighet til sitt barn kan verken forståes eller oppleves av noen andre. Du må selv ha mistet ditt barn for å forstå hvor sterk denne energien faktisk er, den opplevelsen ønsker jeg ingen får oppleve.
Benjamin, mamsen elsker deg og det gjør din pappa, din søster og så mange andre her i Norge, og rundt om i verden. All den kjærlighet du har gitt får du nå igjen, og det er denne kjærligheten og energien som fortsatt holder deg lys levende ❤️
Ingenting gleder eller gjør meg mer rørt enn ubetinget omsorg, omtanke og/eller kjærlighet.
I dag etter lunsj, fikk jeg en meningsfull og omsorgfull gave av en av mine gode kollegaer.
Gaven vitner om en som kjenner meg, og som bryr seg om meg ❤️ Det gjør med rørt, takknemlig og utrolig glad.
Tusen takk for at du bryr deg, og at du ser meg i en vanskelig måned av året 🙏🏻🥰 det betyr mer enn du aner.
Med ord som varmet, som sol på en kald dag,
En gave så enkel, men likevel så stor å ha.
I hjertet en flamme, i øyeblikket en gnist,
En kjærlighetens bølge, som aldri vil vike, som aldri vil mistes.
-Hennysway-
I Buddhas lære, i hvert kloke ord,
Finner vi veien til indre fred og spor.
For i hjertets tempel, i sannhetens hage,
Blomstrer forståelsen, som en uforutsigbar vakker gave.
La oss løfte våre hjerter, la oss følge gledens spor,
For i hvert øyeblikk av takknemlighet, finner vi mer enn vi gjorde før.
Gledens reise er vår skatt, vår uendelige fest,
Som lyser opp våre liv, som solen i sin glødende vest.
-Hennysway-
Tusen takk for kjære gode kollega, takk for en varm og vakker gave, det betyr mer enn ord kan beskrive 🙏🏻 ❤️ Og mest av alt, takk igjen for at du ser meg i en vanskelig måned.
"Ta vare på gleden i ditt hjerte.
La den lyse som en lampe i mørket, og la den veilede deg gjennom livets tåke. For i gleden finner vi fred, i freden finner vi sannhet, og i sannheten finner vi frigjøring."
- Buddha-
“Husk at å feire en bursdag er å feire livet selv, med all dets farger og nyanser, glede og utfordringer.”
Ta godt vare på kommende tiår, lev hverdag som om den var den siste 🥰
Det er så mye jeg kunne sagt om deg Naomi og ingenting er fantasi, uekte eller overdrivelser.
Du har fra første stund vært en utrolig snill og omtenksom person. Du har vært en datter det har vært lett å være forelder til, pliktoppfyllende, rettferdig, lojal, trygg og ekte.
Du har overrasket oss mange ganger og gjør det fortsatt, du er sterk selv om du ikke alltid tror det selv av og til, du er smart, utholden og lærevillig.
Nå er du endelig blitt jurist med 2 Mastergrader, Her på bilde sammen med Uros i prosedyrekonkurranse 2020.
Du har aldri tatt snarveier, du har alltid vært en trygghet for andre både broren din, venner og familie.
Du er og har alltid vært en fantastisk storesøster, aldri noe sjalusi eller misunnelse, aldri noe konkurranse. Du er alltid vært opptatt av å løfte andre, noen ganger mer enn det som kanskje har vært sundt for deg selv.❤️
Vi er så utrolig stolte av å ha deg i våre liv, du er faktisk akkurat om ikke mer vakrere på innsiden enn du er på utsiden. ❤️
Som din mor håper jeg du tar like godt vare på deg selv fremover i livet, som du gjør med alle andre rundt deg. Jeg håper din kjærlighet og omsorg til andre, fører til at også de står der med åpne armer de gangen du kanskje måtte trenge det. Elsk deg selv, og ikke minst vær snill med deg selv. Ikke forvent mer av deg selv enn du ville forventet av de andre rundt deg 🥰 Ikke si ting til og om deg selv, du aldri ville sagt til eller om andre.
Fortsett å være akkurat den du er, vær ekte, kjærlig, lojal og inkluderende. Vi elsker deg og er så utrolig stolte av deg.❤️
Som en rose blomstrer du, sterk og fri, Din skjønnhet gløder, som en drøm som vi har fulgt siden du var ung og liten, Nå stråler du, en kvinne i din egen rett.
Dine øyne glitrer med visdom og kjærlighet, Ditt smil lyser opp som solens stråleglød. Du bærer med deg så mye mer enn år, For du er vår datter, vår kjærlighet så klar.
På denne spesielle dagen, la oss feire deg, Din styrke, din skjønnhet, din uendelige glede. Tretti år av eventyr, av drømmer og håp, Vi elsker deg alltid, uansett hvor du går.
Hennysway
30 år, 1 Mai 2024, hipp hipp hipp hurra 🎂❤️🥳
Håper du feirer og koser deg med venner og forlovede, vet han vil sørge for at du har det bra i dag som alle andre dager. 😍
Husk viktige dager feires over flere dager, kos deg masse 🎉 🥂
Tegnet og malt av Henrik Ruud
Under ser du bilder fra ulike feiringer med venner og familie ❤️ 🎶
I dag er det 3 dager siden selveste julaften, i går forlot vår datter og svigersønn oss. Derfor er det nettopp i dag jeg kan ta innover meg årets julefeiring og de små magiske øyeblikkene fra denne julen.
For i år har har det vært mange slike øyeblikk å se tilbake på, og i år som tidligere år har jeg fått gaver med sjel, omsorg og mening av mine nærmeste.
Det er de gavene jeg setter størst pris på, gaver der de som gir, virkelig gir av seg selv eller gir fra hjerte noe de vet jeg kommer til å bli ekstra glad for å få.
Pris har ingen betydning for meg, heller ikke om gaven er ny eller brukt, jeg ønsker meg aller mest noe som viser at jeg har vært i deres tanker når de kjøpte, lagde eller bare skrev til meg. Gaver der andre har gitt av sin tid til meg, for å glede meg og/eller det som betyr noe for meg.
Slike gaver har jeg fått flere av i år enn tidligere år, og det setter jeg så stor pris på.
Noen av mine fineste julegaver – Julen2023
Gavene med mening og av betydning
Hvert år håper jeg at vår datter og svigersønn har kjøpt = Oslo sin «Juleboka» til meg. Det er en av de fineste julegavene jeg vet om, først og fremt fordi den er av betydning for flere enn meg. Halvparten er liksom til meg og halvparten til den som solgte boka.
Men dette er også boka med underholdning, verdier og fantastiske historier. I dag har jeg kost meg med flere av de, og har du ikke fått denne boka, burde du virkelig kjøpe den selv.
“To takk på julaften. Takk til =Oslo, som har hjulpet meg å holde meg rusfri. Det hadde vært vanskelig uten noe å fylle dagene med. Og så vil jeg takke dere som har kjøpt Juleboka. Dere har gjort det mulig for meg å reise til Trondheim og feire jula med barn og barnebarn. God jul, alle sammen!” Anniken
“Jeg har solgt =Oslo i fire år snart, og vært rusfri i ett år og to måneder. Vil nevne det fordi noen tror at alle vi som selger gatemagasin er rusa. Jeg blir glad når kundene spør hvordan jeg har det, slår av en prat og kommer med oppmuntrende ord. For meg er det viktig å fylle hverdagen med noe meningsfylt. Når jeg ikke har mulighet til å få meg jobb annetsteds, så er det godt å ha noe som får meg opp om morgenen og ut døra. Tor Willy
Boken – Frihetens øyeblikk – Aida Raja
I år fikk jeg også boken “Frihetens øyeblikk” av Aida Raja. Den fikk jeg av min svigermor og svigerfar. For meg er bøker med mening viktig, jeg ønsker å lære, få innblikk og å gi en stemme til de som forsøker å fortelle oss noe. Noe mer enn å drømme, mer enn fantasier, jeg ønsker å høre om sannhet og virkelighet, for selv om det kan være både vond og jævlig, er den ekte.
Og ekthet er mangelvare i vår tid, der filter, retusj, ensidighet og usannheter preger nyheter og sosiale medier.
Abida Rajas fortelling om kampen for friheten vil trolig koste henne dyrt. Styrken i å ville hjelpe andre når man har mer enn nok med seg selv, blir derfor uvurderlig både for de det gjelder og samfunnet rundt.
På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger – men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine – uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto – og forsøker å skape sitt eget liv. «Abida Raja. Frihetens øyeblikk» gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet – og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet.
Gavene av og med kjærlighet og omsorg
I et håndlagd rødt glassegg med gull, fant jeg gaven fra Henrik til meg. Gaven som omsvøper meg med omsorg, trøst og kjærlighet. Gaven er av ord men ordene er levende, varme og beskyttende. Ordene vitner om dyp forståelse og kjærlighet til meg og mitt indre.
Dikt fra Henrik
For dere som ikke kan lese det, eller trenger å oversette det til deres eget språk, legger jeg diktet i sin helhet under her.
I endeløse svingninger du danser med dine fargefulle pulserende vingeslag
Mysteriet du er
Vi skrev kjærlighetens toner i tidens flytende sand
Drømmende, vi smelter sammen i jordens vuggende fang.
Unnfanget i nådeløse bevegelser men som halv av èn.
Øyeblikkets “nå” som aldri kan fanges men strekker litt for så å forgå
“Alltid” viskes sakte bort av usynlige spor fra en tid som har vært og som vil komme på ny igjen.
Men i dette sekund, og i dette øyeblikk, foldes tiden ut for oss to – vi er ett i dette sekund.
– Henrik Ruud – Julen 2023
Dette er en gave, fra en som forstår og som elsker meg, en som har opplevd og opplever akkurat de samme følelses berg- og dal banen jeg gjør, og føler i julen og resten av året. Tiden etter at livet stoppet opp, og tiden nå når det sakte starter igjen med et helt annet blikk og fokus….❤️🙏🏻
Kjærlighet, tid og omsorg
Men kjærlighet for meg og Henrik er ofte mer enn ord, det er også handling. Omsorg og kjærlighet betyr også å gi av egen tid, gi smaksopplevelser og begeistring.
En av gavene fra Naomi og Roberto, hadde alle disse elementene. Kjærlighet, omsorg og gitt tid
En hjemmelagd julekake med et hjerte av bringebær. Gaven med kjærlighet, tid, smaksopplevelse og omsorg ❤️
Så kom gaven med sjel, denne kom også fra Naomi og Roberto.
En gave funnet på et antikvariat i Oslo, kortet er sendt fra Horten. Det er datert 13.03.1904 og motivet er hentet fra Storgaten (Storgaden)i Horten. Med torvet på høyre side og kjente bygninger for hortens folk på venstre side, nedover mot Torvgaten som går inn til venstre nederst i bilde. Bilde ble tatt i 1902.
Kortet ble sendt til Frøken Mai Hem og Herr O.P Berg i Elverum.
Slike gaver, er gaver med sjel. Gaver som forteller en historie om et levd liv, levde folk i en tid ukjent for meg men med kulisser som også bærer mine historier og minner fra samme gate, samme torv og mange av de samme bygningene. Slike bilder får meg til å smelte inn i en svunnen tid, jeg dagdrømmer meg inn i bildet, slik at det blir levende. Hvem er denne damen og hennes 2 barn?, hvor skal de, hva snakker de om der de går? Hører du lyden av hestens sko, og av kjerre-hjulene mot den ujevne brosteinen?. Er det ikke magisk hva slik bilder kan bringe fram av tanker, sanseinntrykk og historier?
Julen 2023 – oppsummert
Så som dere ser har denne julen gitt meg alt det jeg ønsket meg og mer. Vi har fått vært sammen, vi har hatt våre nærmeste på besøk og vi har hatt en fredelig og god julefeiring. Der fokuset har vært ro, kjærlighet, god mat og tid til det som virkelig betyr noe, bare være sammen.🎄🎁
Og for meg er det disse dagene, det er verdt å leve for.
Og med alle disse nye gode opplevelsen og minnene, kan jeg også kose meg med de gamle. Det er lettere å tillate fortiden, når nåtiden også er god og meningfull til tider ♥️
Øyeblikkene som aldri kommer tilbake…
Øyeblikkene som lever videre i minnene, sansene, øyeblikkene jeg minnes via bildene og filmene, men mest av alt via kjærligheten og energien vi har gitt hverandre og delt ved tidligere øyeblikk, da alle var levende tilstede..❤️ Det eneste som betyr noe til sist, er tiden og kjærligheten vi har investert i og til hverandre. Alt annet er helt ubetydelig når en av de umistelige plutselig mistes….
Våre alt, våre umistelige ❤️🖤
Akkurat nå gleder jeg meg til 2024, jeg vet det står helt åpent for meg til å velge hvilken retning det skal ta og få. Jeg vet det vil by på sorg, håpløshet og sinne men jeg vet at det også vil by på glede, spenning, opplevelser og håp Og jeg kan velge hvor mye jeg ønsker å gi av plass til alle disse ulike følelsene. Men jeg kan ikke fjerne de, for om jeg skal klare å leve ekte, må jeg også finne en balanse jeg kan leve videre med. En balanse der Benjamin fortsatt har like stor plass som han hadde da han levde fysisk. En balanse der glede og kjærligheten over vår datters liv og fremtid ikke blir overskygget av hennes brors sorg og fortid ❤️
Januar 2024
Naomi, ferdig Jurist med 2 mastergrader og ny jobb i UDI….. vi er så utrolig stolte av alt det du har fått til og fortsatt får til ❤️ det har krevd både tårer, slit og tid. Men nå er det kun tiden framover som teller og jeg håper du vil få en spennende, lærerik og morsom jobb, du gleder deg til å dra på.
Og i Januar legger vi ut på nok en tur hjem til Thailand… til vårt kjære home away from home.
I Januar vil det også komme et innlegg om oss #Ruudfamily og Hennysway bloggen, i Norsk Ukeblad og det blir også nytt og spennende.
Ja så var det meg i lokalavisen i dag da, jeg vet ikke hva som har vært mest stas jeg egentlig. Det å ha disse gode samtalene med Bjørn Nilsen eller det å faktisk gjøre bloggen kjent i Horten. Det er faktisk ikke det jeg liker best, det å snakke om meg selv. Jeg liker å skrive, liker å skildre min og andres hverdag, festligheter, opp og nedturer. Men jeg har ikke satt meg selv i sentrum på veldig mange år, det er kanskje helt normalt i et hektisk liv med jobb, mann, 3 barn og til tider avlastnings-barn i tillegg. Men det var helt nødvendig for meg å begynne å bli glad i meg selv igjen, bli glad i det å leve, det å leve for meg selv, Henrik, Naomi og for han som ikke lenger kan leve med oss lengre.
Både Naomi, Henrik og jeg bestemte oss for det sammen da Benjamin døde, vi skulle alle leve med han, ta han med på alt vi gjør, la han ta del i vårt daglige liv, våre reiser og våre feiringer i og av livet. Han skal aldri gå glipp av noe, det vil alltid være oss 4 og våre bonus barn også i framtiden.
Det er noe ingen kan ta fra oss!
Men får å ta han med måtte jeg faktisk starte å leve selv, ikke skamme meg over å være glad, ikke være redd for at han skulle bli glemt om jeg gikk videre i livet uten han fysisk tilstede.
I Januar 2023 var det akkurat det jeg bestemte meg for å gjøre, beskrive mine tanker, følelser, nyte det som virkelig betyr noe i livet. Jeg ville på den måten hedre mine barn, hedre livet og vise at selv om jeg har mistet det umistelige er livet fortsatt magisk, vakkert og godt og jeg skal nyte hver dag av det.
Det er på en måte dette vi som foreldre har brukt hele barneoppdragelsen til våre barn på å lære dem, være takknemlig, være inkluderende, ta vare på seg selv og andre. Gjøre det absolutt beste du kan, ikke ta noe for gitt og ellers glede deg over alt du får til, og kan være for deg selv og andre. Glede deg over alt du lærer og alle de valgene du kan ta for deg selv. Det er bare du som hindrer deg…. det er bare du som stopper deg selv, du og dine tanker, omgivelsene, ytre påvirkninger og handlinger. Lever du ekte, i sannhet og med et godt hjerte med kjærlighet for andre, vil alt det andre komme av seg selv ❤️
Når Benjamin ble revet ut av livene våre, ble alt satt på prøve for oss andre. Han levde ekte, han hadde større hjerte enn fornuft, han levde i sannhet, han levde i kjærlighet til alt og alle, det han ikke var nok forberedt på var at det faktisk finnes mange mennesker der ute som ikke har/hadde disse verdiene og holdningene. Og natt til 14 Mai, fikk han og vi oppleve at det å leve ekte, sannferdig, inkluderende og kjærlig, kan ta livet av deg og gjøre livet ditt til et helvete bare på få sekunder, også for oss som overlevde denne natten ble livet borte.
I flere år var vi oppslukt i hvorfor, hva, hvem? men innimellom dukket fortiden opp og ga oss glimt av det livet vi hadde, det vi hadde opplevd som familie og ikke minst alle sporene Benjamin hadde satt igjen her, rundt i Norge, ja rundt i verden med sin væremåte og kjærlighet.
Og det er jo tilslutt det som betyr noe, 18 og et halvt år fylt med kjærlighet, musikk, kjærlighet, gode venner, familie og reiser over hele verden er mer enn mange voksne noen gang kommer til å oppleve. Noen dør i ensomhet, glemt og visket ut, noen betyr mye for noen og har levd et rikt og tilfreds liv. Benjamin er/var elsket, er savnet og snakkes om her og rundt i hele verden der vi som familie har/hadde vært. Og det var det som fikk meg til å forstå at han har satt igjen så mange fotavtrykk, at jeg ikke trenger være redd for at han kommer til å bli glemt av de som hadde han nær.
For han kommer ALDRI til å bli glemt…. Han er fortsatt i deres liv og i det de gjør og det varmer oss alle ❤️
Når den anerkjennelsen kom, startet den tunge jobben for meg og Henrik. Jobben med å tillate oss å leve med nye gleder og opplevelser, vise vår kjæreste datter at vi fortsatt har så mye å glede oss over, hun skal ikke trenge å være bekymret for oss. Hun skal leve, elske, inkludere og nyte alt det livet har å by på, hun skal vite at det går bra for hennes foreldre og at hun ikke trenger å bekymre seg for annet henne selv 🥰
Bloggen er ikke ny for meg, den har alltid vært i mitt liv, enten via bilde dvd`er, filmredigering, dagbok skriving og/eller ferie og Julebok skriving. Men alt det handlet/handler om alle oss 4-5, hennysway er på en måte en ny start. Den handler om hvordan jeg ser livet og det som er rundt meg, hva det gjør med meg som menneske og hvordan naturen og det som er i den er mer enn nok for å ha et friskt, godt og lykkelig liv. Du må bare stoppe opp og se!!
Benjamin sitt øye ser
Jeg er stolt av bloggen, den har blitt akkurat det jeg ønsket. Og jeg har utømmelig av innlegge som venter på å bli levende for de som ønsker å lese dem. Og om det er få eller ingen, spiller ikke det så stor rolle for meg heller, for først og fremst handler den om min reise tilbake til livet slik jeg kjente det før, den handler om å lære nye ting, om å gjøre meg selv oppmerksom på hvor heldig jeg er. Den handler om å ta ansvar for egen helse, eget liv og egne valg… og det er nettopp det jeg gjør nå i 2023.
Det gleder meg at jeg har lesere over hele verden, faktisk hele 45 land bruker translate og oversetter min blogg, det gjør meg ydmyk og glad.
Så tusen takk alle dere som leser, ser på bilder og blir med meg og Henrik på våre hverdagsgleder, det betyr mye for meg.
Takk til Gjengangeren og Bjørn for at dere faktisk ønsket å skrive om bloggen, det betyr også veldig mye. Trodde kanskje ikke min lille by ville bry seg om mine hverdagsgleder, og bare det gleder meg enormt. Det har vært altfor mye trist om oss i avisene de siste årene men nå med bloggen og Henrik sin skole er det endelig masse positiv energi rundt oss i Horten også, tusen takk.
Men Bjørn… du må aldri ta bilder av tykke, eldre damer sittende eller nedenfra hahahahaha ❤️. Endelig skulle jeg få oppleve å bli midtsidepike i en nyhetsavis, synd det ikke var for 30 år og 30 kg siden 🤣😂 sannheten er at det koster å kose seg, det merkes at man kun fokuserer på ja til livets goder……
Men fra spøk til alvor, takk gjengangeren og Bjørn Nilsen for at dere spurte om å skrive om bloggen, det betyr veldig mye for meg at noen mener at det jeg når gjør, kan ha betydning for flere enn meg.🥰 Jeg ville aldri turt å spørre selv, tryggere å bli lest rundt i verden enn i lille Horten som ikke alltid har vært #hortenlove for meg og min familie.
Under finner du andre innlegg som kan være av interesse
Den 30 April 1994, 18 dager etter termin ville du endelig se verden. Det var en litt spesiell dag denne dagen med torden, lyn og en fantastisk regnbue på veien til Tønsberg sykehus. Men det var ikke så lenge etter ankomst at jeg skjønte at noe ikke var helt som det skulle være, du sluttet på et tidspunkt å kjempe og jordmoren måtte hjelpe deg litt på vei. Timer gikk og det ble vaktskifte, jeg var utrolig sliten og du begynte å bli veldig rolig inne i magen. Jeg forstod at de som kom og gikk ble mer og mer urolige og tilslutt måtte de bare få deg ut. Det var allerede for seint for keisersnitt, så med andre hjelpemidler startet prosessen med å redde våre liv denne kvelden. Tiden gikk sakte og nye mennesker kom til, med ett var det 9 forskjellige hjelpere inne på vårt rom, pappa fikk beskjed om å skru av kameraet og trekke seg litt unna.
Den fantastiske kirurgen som var på jobb denne nattet på en helt annen avdeling, reddet nok trolig ditt liv. Kuvøsen stod klar med oksygen og når jeg endelig forstod at du var fri kom det ingen barnegråt. Din kropp var lilla og livløs med en puls på 16 på det aller laveste. Tiden forsvant for meg, men jeg så i sidesynet at flere stod over deg, pumpet oksygen og masserte din lille brystkasse.
Så kom de første små ynkene, de ble sterkere og sterkere, men plutselig kunne jeg høre en svak barnegråt. Et endelig tegn på at du levde, det var en vanskelig natt denne natten, vi var usikre på om dette lille mirakelet ville vare.
Men det gjorde det og du ble sterkere og sterkere for hver dag som gikk og vi ble heldige foreldre til en fantastisk datter.
Det er så mye jeg kunne sagt om deg Naomi og ingenting er fantasi eller overdrivelser. Du har fra første stund vært en utrolig snill og omtenksom person, du har vært en datter det har vært lett å være foreldrene til, pliktoppfyllende, rettferdig, lojal, trygg og ekte. Du har overrasket oss mange ganger og gjør det fortsatt, du er sterk selv om du ikke alltid tror det selv, du er smart og lærevillig. Du har aldri tatt snarveier, du har alltid vært en trygghet for andre både broren din, venner og familie. Du er en fantastisk storesøster, aldri noe sjalusi, aldri noe konkurranse. Du er alltid opptatt av å løfte andre, noen ganger mer enn det som kanskje er sundt for deg selv. Vi er så utrolig stolte av å ha deg i våre liv, du er faktisk akkurat om ikke mer vakrere på innsiden enn du er på utsiden. Som din mor håper jeg du tar like godt vare på deg selv som du gjør andre, jeg håper din kjærlighet til andre fører til at også de står der med åpne armer de gangen du kanskje måtte trenge det. Fortsett å være akkurat den du er, vær ekte, kjærlig og inkluderende. Vi elsker deg og er så utrolig stolte av deg ❤️
Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag og kjærlighetsdagen, er en dag som feires 14. Februar og er en feiring av kjærlighet og romantikk.
Feiringsskikken oppstod på slutten av 1500-tallet, og har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen. Et annet mulig opphav er som en overlevering av de romerske Lupercallia-festlighetene.(Opprinnelig var 13. til 15. februar en hedensk festival kalt Lupercalia i det gamle Roma. Festivalen, dedikert til Faunus, en gammel italiensk guddom som ble tilbedt som en skjenker av fruktbare åkre, og Romulus og Remus, de to grunnleggerne av Roma) var dagen en festdag for to martyrer med navn Valentius.
Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdags-produkter for anslagsvis 255 millioner kroner. Uansett velger vi i dag å feire dagen for kjærlighet og romantikk men også for vennskap. La dagen handle nettopp om det og ikke om kjøpepress, det lekreste kortet eller bugnende røde roser. La det handle om nærhet, anerkjennelse, oppmerksomhet og en dag der vi stopper opp og ser hverandre ekstra. God valentinsdag til alle, single, par, venner og familie, la kjærligheten blomstre og seire. Det er det viktigste budskapet i dag….
Kanskje feire som de gjør på Fillipinene? Der har de for eksempel holdt en “lengste kyss”-konkurranse i flere år. Kyssing skaper et fysisk bånd mellom to personer. – Kyssing kan faktisk booste immunsystemet, spesielt hos kvinner. Det er også bra for muskulaturen i ansiktet, som hjelper huden med å holde seg elastisk. Så her er det mange gevinster å hente, la dagen være en dag der du gir deg selv eller andre litt ekstra kjærlighet.
Først og fremst vil jeg starte med å gratulerer alle de fantastisk mødrene rundt i verden. Jeg har selv vokst opp i et hjem og en tid, der morsdag og farsdag var dager man ikke skulle glemme. Alle på skolen lagde de vakreste, mest kreative kortene de klarte å kreere. Det var en forventning om at du gjerne skulle lage frokost eller vise at du brydde deg ekstra denne dagen. Som voksen ser jeg på disse dagene med litt andre øyne, er det sånn at alle har fantastisk mødre?, er det sånn at alle mødre fortjener å bli hyllet?
De forventningene som er knyttet til disse dagene kan oppleves som et mareritt for mange. Alle de som ikke har en mor, eller ikke kan fordra sin mor eller for de som selv ønsker å velge hvilken dag de vil hylle sin mor på. Jeg kom over et blogg innlegg fra en mor som gruet seg til denne dagen, ja hun startet med klump i magen allerede når 1 februar viste seg i kalenderen. Hun var en mor som aldri fikk noen form for oppmerksomhet på slike dager, hverken fra mann eller barn. Og det å sitte på selve morsdagen og bli bombardert av andres morsdag, blomster, gaver, perfekte unger med perfekte kort og kanskje til og med morsdags-frokost med agurker kuttet som små hjerter, gjør at man kanskje blir ennå mer bevisst sin egen verdi. Eller det sosiale medier og handelstanden har satt som forventinger på hva det er som gjør at du kan/skal føle deg som en god mor.
Jeg er heldig, ikke fordi jeg får morsdags-meldinger, for de er jeg usikker på om blir skrevet fordi det er forventet at de skal skrives eller fordi andre forventer at de bør skrives. Nei jeg er heldig fordi jeg har mann og barn som forteller med at de elsker meg og at jeg er en god mor også i Mars, November og Juli. Misforstå meg rett, jeg også tenker tanken på om de husker hvilken dag det er og jeg forventer nok også en liten hilsen, men jeg er smertelig klar over at denne hilsen kanskje ikke er like mye verdt som den jeg fikk i går eller i forrige uke. Om jeg blir glad ?, selvfølgelig både glad, rørt og stolt men jeg tenker også mer på de som ikke får de eller egentlig ikke fortjener å få de.
Jeg misliker sterkt at vi som mennesker skal bli tvunget til å måtte ha slike følelsesløse forventninger, både til de som bør sende hilsen til sin mor eller far men også for de som skal motta disse.
Det er barnet ditt som burde kunne bestemme eller avgjøre om du er en som bør hylles ekstra denne dagen, ikke media, handelstand og/eller forventningene til den som skal hylles. Men det er bare mine refleksjoner, og jeg føler ekstra mye med de barna/voksne som i dag gruer seg av mange ulike grunner.
Samtidig som det rører meg, å selv ha fått en fantastisk melding av min datter på facebook i dag. Fortjent eller ikke, det er viktig at vi setter pris på hverandre men det må være ærlig.
Usminket frokost fra far i huset, det er ekte kjærlighet i egg med majones.
