Tag Archives: karljohansvern

9 Desember – Hennysway Julekalender

«Å, jul er ikke bare en dag. Det er en sinnstilstand.”

Kris Kringle, “Miracle on 34th Street

Etter dagen i går hvor ting ble veldig vanskelig for meg, måtte jeg ta meg en tur barbeint ut i snøen.

Footprints 👣 in the snow, just to make sure I am alive…. ♥️

Hennysway

Så våknet vi begge litt lettere i dag, og sånn går våre dager, stille vann med plutselige høye bølger. Bølger som kommer når vi minst aner det eller er forberedt på å takle de. ❤️

Julemarked i dag og før – Hennysway deler

Julemarked er en stor del av før julen for meg, her henter jeg inspirasjon, glede og stemning.
Bod etter bod fylte med håndlagde gaver, gaver lagd med kjærlighet og gaver av betydning.

Jeg skulle ønske disse markedene var tilstede hele desember, alt er ekte på disse markedene, gaver med sjel på en måte.
Duften av julebakst, gløgg, lyden av kormusikk og korps….. kunst, keramikk, smykker, håndverk. For meg er det litt som å gå på en av de mange markedene i Asia, stedene hvor du finner de små skattene.
Du vet at det du kjøper betyr noe for den som har lagd det, du kjøper ikke bare en gjenstand, strikkeplagg eller bilde, du kjøper også den tiden dette menneske har lagt ned på utføre det du kjøper. Timene før og imens og det er det du gir til en du bryr deg om. Du kjøper en gave med mening og betydning.

Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434.

Og selv i dag reiser mange av oss til de ulike markedene rundt om i Europa. De aller beste og mest besøkte og berømte, er markeder som:

Julemarkeder i de tyske byene Erfurt, Lübeck, Nürnberg, Dresden (Dresdner Striezelmarkt), Stuttgart og Augsburg.
Strasbourg Frankrike har hatt julemarked – Christkindelsmärik – rundt katedralen i byen siden 1570, dette er også et godt besøkt julemarked.
Julemarkeder er tradisjon i Alsace (et område i Frankrike med sterk tysk innflytelse) og de fleste byene i området har sine egne lokale markeder. Andre store julemarkeder går av stabelen blant annet i Leeds og Birmingham, England, en av mine ønsker i nær framtid.
Men det finnes også julemarkeder i Romania, og tyske immigranter har tatt med seg tradisjonen til USA.
Ja i dag finner du nok Julemarkeder neste over hele verden … og det er jo sååå hyggelig.

Visjonen for julemarkedet er jo å fremme håndverk, kunst, husflid og mat, laget og produsert av lokale kreative sjeler. Om man er på jakt etter den unike julegaven eller om man bare vil oppleve hyggelig atmosfære og komme i julestemning, så bør julemarkedene være stedet du drar de siste fire helgene før jul.

Det arrangeres også over 200 julemarkeder i Norge. Og jeg har mine favoritter både i Vestfold og andre steder.
Det Julemarkedet som gir meg aller mest stemning er Julemarkedet på Bygdøy folkemuseum. Dette har vi som familie og alene besøkt gang på gang… gudstjeneste i stavkirken, sølvguttene på scenen, andakt på bedehuset, handle godteri hos den gamle kolonialen på hjørnet eller bare følge kartet og ta reisen gjennom ulike tidsepoker, se ulike julepyntede hjem, lære å lage håndryppede lys, skrive brev til nissen, og kanskje også treffe han?

I Vestfold prøver vi å besøke så mange vi kan, store som små. Men vi har våre favoritter i Vestfold også. Blant dem finner du, Julemarkedet på Eidsfoss, Julemarkedet på Gjennestad gartneri, Bygdetunets gammeldagse julemarked i Stokke og der vi har vært i dag Julemarkedet på Karljohansvern i Horten.

De har alle hver sin egenskap, ofte har de også museum tilknyttet selve markedet og det elsker jeg. Samt utstillinger av lokale kunstnere i verneverdige julepyntede lokaler.

Det må jo bare bli julestemning av det 🎄
Husk :

1. Kle deg godt

2. Husk også kontanter – de fleste små julemarkedene tar ikke kort men de fleste har også Vipps i dag.

Julemarkedet på Karljohansvern 2023

I år ble det 9-10 desember for dette julemarkedet, julemarkedet ligger ved og rundt de gamle verneverdige bygningene til engang Horten Verft, Med over 100 utstillere med alt du trenger til jul.  Marinemuseet og Preus museum holder åpent og det gjør også alle fast butikker på GarasjeTorget. En spennende og tidsriktig ramme rundt julemarkedet også i år.

Art Sprout – Renee M Pedersen – Strangewomen

Her finner jeg lillesøster Renee, i år som i fjor med sine unike akvareller, produkter og trykk.
En serie som viser det uperfekte, der glamore, filter og retusj har blitt skrelt bort.
Besøk Art Sprout sin facebookside for flere bilder og mer informasjon. ta kontakt å besøk henne i hennes atelier midt i Horten by.

Kjøp et Palestina nett til støtte for leger uten grenser, 50 kr fra hvert salg, går direkte til de.

Rakk du ikke markedet i dag, har du mulighet i morgen den 10 Desember.

Alltid når vi besøker dette markedet tar vi turen innom Preus museet, det er et innholdsrikt og stort museum med gamle og nye utstillinger.

Og som alltid ble det tid til litt moro også, juleselfie er virkelig undervudert, for uansett alder er det bare så fantastisk å ikke ta seg selv så alvorlig. Det er nok alvor og negativitet rundt oss og i verden…. så det å leke er befriende gøy.

God Jul 2023
Galleri Verftsporten i Horten

På Galleri Verftsporten finner du flere lokale kunstnere, akkurat slik du gjør på Garasjetorget. Disse to stedene er åpne hver søndag, hele året og er virkelig verdt et besøk.

Velkommen til vakre Karljohansvern og galleriet som hver måned har en ny gjesteutstiller i tillegg og sine 8 faste utøvere.

Roar Freslo og Veronica Sørem – Glasskunstnere

Jeg kan ikke alle kunstnernes navn, men jeg legger ved noe av det du kan se og kjøpe her, hver søndag.

LaiSy Keramikk 

Dette likte jeg ekstra godt, legger ved Lailas facebooks side for dere som ønsker å se mer av hennes keramikk.

En herlig lørdag på et av Vestfolds hyggliste Julemarkeder og en mye lettere dag enn det var i går.
Det er dette som er øyeblikk til minneboken, det er dette som er med på å lage julestemning for meg.
Ekte glede, begeistring og inspirasjon…❤️

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 9 Desember disse årene?

2001

Dere har storkost dere med pepperkake baking i dag. Nå lukter det jul over hele huset..


2005

Kokosmakroner har jeg bakt i dag, de er bare så utrolig gode!


2009

I dag har jeg bakt Peppermynte konfekt, hentet mange pakker på posten og vasket ned soverommene.

2015

I dag har vi begge jobbet til langt på kveld, men vi fikk til litt julekos før vi la oss likevel…. natt dyr.

Kontrastenes år 2016

2016

In memory of Liam er ute på spotify nå😢 ellers har jeg kun pakket inn gaver og sett på SVK, vil bare reise hjem til Thailand nå.


Dagens oppskrift – Kokosmakroner

For mange blir det ikke ordentlig jul før de saftige og smakfulle kokosmakronene er bakt. Jeg er nok en av de, elsker seige og luftige kokosmakroner og det er så utrolig lett å lage.

  • 4 stk. eggehvite
  • 200 g sukker
  • 1 ts vaniljesukker
  • 200 g kokosmasse
Slik gjør du
  1. Pisk eggehviter for hånd med en visp i kjelen til det skummer godt. Bland inn sukker, vaniljesukker og kokosmasse.
  2. Sett kasserollen på middels varme og rør hele tiden langs bunnen med en tresleiv. Når massen har konsistens som tykk risengrynsgrøt er den ferdig, ca. 10 minutter.
  3. Sett topper av kokosmassen med to skjeer på et stekebrett med bakepapir.
  4. Stek kakene midt i ovnen på 180 °C i ca. 10 minutter, til de er gylne. Avkjøl på rist.

Oppbevar kakene i en tett boks, gjerne med bakepapir mellom lagene.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Faktisk måtte jeg også dele et av dagens selfier også 🤩

«Julen fungerer som lim. Den holder oss alle sammen.”

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 9 Desember

I dag ønsker jeg gi dere litt ny Julemusikk og kanskje noen gamle.
Legger ved 2 av mine spillister fra Spotify og et par musikk videoer fra YouTube.
Må også ha med meg litt nostalgi og meningsfult, så her har dere A Charlie Brown Christmas.
Nytt eventyr får du i morgen 🤩

A Charlie Brown Christmas – Christmas Time is Here Song
Følg Hennysways Julekalender, du finner den i kategori desember under dagboken på forsiden.

Umami – Matfestivalen 2023

Lørdag 12 August

…er en festival for hele familien hvor vi hyller de gode råvarene og søker de fantastiske smakene, skriver Horten matfestival på sin facebook side.

Matfestivalen er summen av det mange av mine hverdags-opplevelser handler om, på ett og samme sted.

Smake, lukte, oppleve, se, drikke, spise, lytte, gjøre, føle, mestre, smile og le.

Så etter en morsom handle tur til Tønsberg på leting etter ny sofa etter 18 år med et trofast møbel som ikke lenger tilbyr komfort, og med også en fornyelse av badet, var vi allerede i siget etter å kose oss mer.

Dette er en festival jeg ser fram til hvert år, den gleder meg og gir meg inspirasjon.
Men selv om jeg først og fremst elsker denne opplevelsen, ble jeg litt overrasket og trist over inngangsprisen, festivalen mener seg fortjent å ta.
Festivalen burde være et sted der alle uavhengig av økonomi bør kunne komme med sine, kun for å oppleve, kose seg, le og ha det moro med andre.
Det meste inne på selve området har stive nok priser men allikevel er det noe for de flestes lommebok.
Det at det også er lik pris om du kommer kl.11.00 eller etter 18.00 når alle aktiviteter og halve området for barnefamilier er stengt, finner jeg noe udemokratisk og helt unødvendig .
Hvis de føler de må ta inngang, bør det kanskje være 2 prissystem for dag og kveld, men det er min personlige mening om det.
Jeg forstår at arrangører må tjene penger og at alle tilbudene vi får/opplever koster penger, men det burde være andre måter å gjøre det på, 100 kr pr person, er mer enn nok for inngang etter min mening.

Så selv om jeg sjelden eller aldri bruker bloggen min til å nevne negative ting , kan jeg ikke la være i dette tilfelle. Dette var unødvendig dyrt og dempet litt av selve opplevelsen for oss og sikkert mange andre også som ikke har råd til betale så mye for kun inngang til selve festivalen.

Men nok om det og tilbake til det jeg elsker ved denne festivalen, jeg synes valgmuligheten i dette landet, denne byen begrenses fra år til år, ved at det er de store kjedene som bestemmer tilbudet vi får, vareutvalget og tilgangen til ulike produkter.
Samtidig som det hindrer små bedrifters overlevelse, og at vi har blitt så late at vi heller ønsker alt på ett sted, istedenfor valgmuligheter, sunne råvarer og mangfold.

Jeg bor som de fleste vet også i Thailand og der har du valgmuligheter og butikker på hvert hjørne. Du kan velge mellom produkter du ikke trodde fantes og det inspirerer til kreativitet, gir meg økt kunnskap og et mangfold av ulike smaksopplevelser.
Og du vet at det du spiser er ferskt og kortreist.

Og det er kanskje nettopp det Horten matfestival representerer for meg, det at jeg kan smake retter fra ulike land, oppleve hvordan råvarer brukes ulikt og hvordan råvarene endrer seg utifra tilberedning og ulike smaks-sammensetninger.

Mat er det viktigste for å leve, livet kan gjøres sunt for oss og miljøet, eller det kan masseproduseres, gi oss livsstilssykdommer og ødelegge miljøet rundt oss.
Samtidig som det skaper store ulikheter i verden.

Kortreist, fersk og hjemme-tilberedt mat er jeg stor tilhenger av, det har jeg selv vært så heldig å vokse opp med, så selv om jeg har jobbet 100% i alle år med 3 barn, har jeg alltid, hver eneste dag lagd hjemmelagd middag.
Men det å få til det på en sunn og bærekraftig er ikke lengre så lett med kun store-kjeder, færre valgmuligheter, holdbarhets fokus og masseproduksjon.

Noe var faktisk mye bedre før 😂

Festivalen var helt fantastisk, et hav av ulike matboder, fult opp med glade mennesker med ulike retter og drikker i hånden.

Stemningen var absolutt på topp for de fleste, små som store.

Vi var også to av de som smilte bredt og koste oss med nydelige retter og lyttet til fantastisk god musikk.

Vår første matopplevelse ble Ukrainsk mat, helt nytt for oss men slets ikke fremmed.
Retten Bårch, og retten Gålubtsi ble våre valg fra denne boden.

Hva er typisk ukrainsk mat?

Ukraina blir ofte kalt «Europas kornkammer», og ukrainsk mat legger stor vekt på hvete og annet korn. De fleste ukrainske retter stammar fra gammel bondekost som bygger på den rike tilgangen de har på korn som rug og grønnsaker som potet, kål, rødbete og sopp.

Bårch – Borsch

Borsch, eller borscht, er Ukrainas nasjonalrett.
Rett laget, er den etter sigende så uimotståelig at de gjerne spiser den flere ganger om dagen!

Det viktigste med oppskriften er vistnok kraften. De anbefaler å bruke godt marmorert kjøtt, gjerne oksehale eller bibringe.
Pampushky, et mykt ukrainsk hvitløksbrød med masse grønne urter, som er svært populært til.

Ja Borsch var nydelig, full av små smakseksplosjoner, varm og fyldig kraft. Rett og slett medisin for kropp og sjel 🤩

Gålubtsi – Golubtsi

Kålruletter er en av Ukrainas mest populære og tradisjonsrike retter. Akkurat som det var i Norge tidligere.

Som liten elsket jeg kålrulletter men de må være ferske og ikke komme fra en pakke i frysedisken.

Kok opp en stor gryte med vann og legg (det rengjorte) kålhodet oppi. La småkoke i 10 minutter. Ta opp og avkjøl slik at du klarer å løsne kålbladene.

Bland kjøttfarse med kokt ris og smak til med salt og pepper.
Gjerne også litt cayennepepper for ekstra smak, men det er ikke nødvendig. Den kan du godt tilsette sausen i stedet.

Form boller av farsen i håndflaten og legg på hvert kålblad. Rull sammen og fest med bomullstråd slik at de holder sammen under kokingen. 

Sausen:
Finhakk grønnsakene ( Løk, Gulrot, knuste tomater og finhakket bladpersille) stek myke i olje i en jerngryte med lokk.
Tilsett de hakkede tomatene og litt ekstra vann. Kok opp og la trekke i 10 minutter.
Smak til med salt og pepper samt gjerne litt cayennepepper. Ha oppi persille og rør rundt før du legge kålrulettene oppi. La trekke under lokk i 30 minutter.

Server med rømme.

Tips:
Dryss frityrstekt chili og løk over ved servering. 

Etter denne nye og gode matopplevelsen måtte vi få med oss et av Hortens beste band og en av mine absolutte favoritter.
Musikk som gjør meg utrolig glad!
Salige Syndere

Hvem lager bedre festival musikk enn de?

Ett av konsert områdene på matfestivalen – Smuget scene

Det er mye å se, mange spennende matboder, kreative smaksopplevelser og fult opp med glade mennesker.

God mat og drikke har en tendens til å skape glede og latter.
Mat knytter mennesker sammen, mat forsoner og gir energi.
Så med variert mat og god musikk sammen, må det jo bli en topp festival, og det synes jeg absolutt det var, iallfall for oss.

Ett annet konsert område – Park scene

The Black Market Orchestra

Fantastisk festival – karneval musikk. Spenstige tekster i dur og moll med en herlig blanding av kreative rytmer, instrumenter, humor og alvor.

Men vi var jo først og fremst her for gode matopplevelser, så etter mye bra musikk og litt mer plass i magesekken var det en stooooor rett vi hadde sett oss ut, en rett vi måtte prøvesmake før vi takket for oss og en herlig festival dag.

Dette er faktisk bakt potet, hahaha 😋😂

Så selv om jeg er litt misfornøyd med inngangsbillett prisen, har dette først og fremst vært en fantastisk dag, med akkurat det jeg ønsket meg.
Mangfold, ferske råvarer, gode smaker, latter, følelser, musikk og kreativ inspirasjon.

En Umami følelse …..

Umami betyr “essensen av deilighet” på japansk.

Umami er trolig den femte grunnsmaken, ved siden av søtt, salt, surt og bittert.

Skulle ønske Norge kunne blitt litt strengere på disse store monopol bedriftene og heller gjøre noen grep for mangfold, kortreist og sunn mat.

Og at vi som mennesker ikke alltid ønsket å velge den raske og billigst løsningen, hadde vi satt pris på mangfoldet ville også disse prisene blitt lavere for oss forbrukere.

Og behovet for medisiner, vitaminer og alt det som vi nå ser en økt tendens til av overforbruk i samfunnet vårt, hadde vi kanskje ikke behøvde å tenke så mye på .

Og at alle fikk mer kunnskap om at variert, sunt og ferskt, er det aller beste for barn som vokser og lærer, samt voksne og eldres fysiske, psykiske og mentale helse.
Spise oss friske igjen….. , det håper jeg menneskeheten i velstående, stressende land snart vil forstå og gjøre noe med, når de ser til land der levealderen er sunne eldre over 100 år, land der stress er et fremmedord og sunn, fersk og kortreist mat er en selvfølge for alle.😍

Det ville endret ikke bare samfunnet, men også menneskene som lever i det.
Fersk sunn mat er oppskriften for sunne, friske mennesker, god læring og bedre psykisk, mental og fysisk helse, ikke i pille form men ved tilgang, mangfold, kortreist og kunnskap nok om mat, innhold, hva som kan spises av det du rundt deg og tilberedning og sammensetting av råvarer og matretter hjemme.

Vi bør faktisk på dette området gå noen ti år tilbake, det vil gi resultater både for læringsevne, psykisk helse i befolkningen og den mentale følelsen.
God og sunn mat skaper ikke bare glede, det gir deg alt det du behøver for å leve et godt liv ❤️

Takk til matfestivalen 2023 for at dere viser oss mangfoldet og valgmulighetene, håper flere finner inspirasjon og kreativitet til å lage sunn hjemmelagd mat hjemme hos seg selv.

Ps : kanskje ha noen kurs for barne/ungdoms familier neste år, lage sunne spenstige og kule matpakker, samt enkle sunne middagretter som kan passe en stram lommebok. Rett å slett sette sammen måltider med det innholdet hjernen og kroppen trenger hver eneste dag.
Tror samfunnet vårt trenger det 😊

Mat er medisin, ikke fall for de raske, enkle løsningene.

Også en favoritt festival i Horten
Plant dine medisiner for glede og nytte, mye av det du har i egen hage kan spises og/eller drikkes

Møringa – på jakt etter gull

Nydelig utsikt, rikt med fuglearter, sommerfuglarter og mye spennende i fjæra

Jeg vender stadig tilbake til Møringa, det er noe med lyset der nede.
Lyset, kontrastene og fargene.

Møringa er kanskje først og fremst en populær strand for mange, jeg har aldri selv badet akkurat her men den er også en del av kyststien.

Men dette er stedet jeg oppsøker når jeg jakter på det som for meg er gull.
Jeg har skrevet om det før og det er kanskje sånn at vi alle skulle vært foruten skrap og søppel på disse fantastiske strendene men jeg oppsøker disse stedene fordi det er så utrolig mye fint man kan bruke akkurat slikt avfall til og det kan også faktisk bare være vakkert å se på, sånn som her på Møringa.
Det jeg leter etter er gammelt glass, gammelt frostet strandslipt glass.
Og akkurat dette gullet er det masse av nede ved Møringa, glass som også må være utrolig gammelt, glass på opptil 1 cm tykkelse i ulike farger og med ulike overflater.

Så selv om Møringa i dag først og fremst er en fantastisk strand langs kyststien, kan man heller ikke la være å dykke litt tilbake i historien.
For hvorfor finner jeg alt dette glasset?, alle de fantastiske mursteinene?, skimter nedgrodde grunnmurer inn i skogen og ser vogn-skinner helt ned under vannflaten her?.

Jeg vet at mange som meg tenker andre verdenskrig når de hører om Festningen, Karljohansvern, Falkensten batteri osv.
Horten har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle alle historiene fra tiden før andre verdenskrig, eller fra tiden før stedene ble kjente stedsnavn som i dag eller kanskje det bare er meg som ikke har fulgt godt nok med i timene.
Folk går forbi bygninger og batterier, ser årstallene på veggene men det er ikke alltid at man kobler at bygg fra 1800 tallet og opp til 1920 tallet ikke har noe som helst å gjøre med andre verdens krig, annet enn at Tyskerne tok de fra oss og moderniserte de da.

Kanskje heller ikke så interessant for alle men for meg er det veldig interessant, jeg elsker å bare sette meg ned på en krakk ved skogsstien eller en stein ved strandlinja og bare føle stedet jeg er på, se for meg hvordan livet var akkurat her, hvordan var det før alle disse kjente bygningen ble reist og hvordan var det de opprinnelige bygningene ble brukt , før de ble tatt i bruk av andre som for eksempel Tyskerne.

Siden det er ganske lite å finne for hobby historikere som meg, bruker jeg ofte litt tid på akkurat det. Jeg har så lyst til å gjøre alle de stedene jeg besøker levende igjen, gi andre muligheten til å se kjente steder på nytt, med nye øyne og kanskje mest av alt få nye generasjoner til bli interessert i lokalhistorien fra stedene de tror de kjenner like godt som sin egen bakhage.
Rett og slett dele litt av det som gir meg glede og mening. Men også lære meg selv og andre å sette pris på, ta vare på og ikke minst være stolte av alt det vakre, unike vi har rundt oss her i vår lille by, helt gratis for alle å oppleve.
Historisk sett er Horten en by alle burde ha lyst til å besøke, og går man tilbake i tid var det nettopp det alle gjorde, Horten/Borre var jo en av landets aller første og største byer, faktisk helt tilbake til steinalderen bodde det grupper av mennesker her i nærområdene. Akkurat det synes jeg vi burde bli litt mer nysgjerrige på,

Horten/Borre må tilbake på kartet, la oss sammen sette det på kartet igjen, bring lokalhistorien inn i alle klasserom og bruk alt det nærmiljøet har å by på, helt gratis. Og da mener jeg alt, ikke bare vikingtid og andre verdenskrig men også tiden før, imellom og etter…
Gjøre det gøy å lære igjen, det er mitt håp, alle skoler i Horten har tilgang på enormt mange ulike klasse rom uten for skolen vegger, for både historie, naturfag, samfunnsfag, ja faktisk alle fag 🙂

Hva er det jeg nå har lært om Møringa?, flere av dere vet sikkert mye mer enn meg om dette stedet, og gjør dere det, så setter jeg virkelig pris på tilbakemeldinger jeg kan fylle på med her 🙂
Siden jeg ikke skriver en lokal historiebok men bare ønsker å dele mine opplevelser har jeg det privilegium at jeg også kun tar med de tingene jeg selv finner interessante å dele, de historiene som får meg til å reise litt tilbake i tid, bli nyskjerrig og som jeg selv lærer litt av.

Hvis vi går tilbake til 1800 tallet da, jeg oppdaget noe interessant da jeg kom over et gammelt innlegg fra forsvarsbygg.
Møringa var altså opprinnelig landingsplass for det gamle ferjestedet i Horten.
Hovedbrygga lå på østsiden ut mot Oslofjorden men det var også en brygge på vestsiden inn i Stjertebukta, den brygga ble brukt når det var ekstra sterk vind og bølger.

Ellers så var det ikke så mye annet her på den tiden, det lå noen sjøboder her, et lite bakeri i tillegg til boliger for ferjemann og husmann.
Resten av Møringa ble brukt som beiteområder på den tiden.
Det er lite spor etter denne tiden nede på Møringa men så ser jeg akkurat det jeg var ute etter, nemlig en overgrodd grunnmur rett ved skogsgrensen.
Og akkurat denne grunnmuren jeg hadde skimtet der under mosen, sies det skal være restene etter det gamle ferjeleiet på Møringa.

Når forsvaret tok over Møringa, var det kun disse bryggene og bygningene de først tok i bruk, resten av plassen rundt brukte også de som beiteområder.

Det var først ved slutten av 1800 tallet at den store utbyggingen slo fart medblant annet Batteriet på Møringa i 1870 årene.
Fram til ca 1930 økte aktiviteten der nede, 1915-1925 ble montasjehallen for sjøfly og maskinverkstedet oppført, men det var fra 1925-1939 ble de fleste bygningen slik vi ser de idag, ble oppført. Kontorbygningene, monteringshallen og torpedoflyhangaren på Vealøs blant noen.

Kalkovnene på Møringa er også ganske unike, de sies å være de eneste som er bevarte i Norge tilknyttet en byggeplass, for det var derfor de ble satt opp, for å reise alle de bygninger og festningsverk du nå ser ved og rundt stedene ved Møringa (Karljohansvern).
Disse dampdrevne kalkmøllene ble oppført i 1852 og 1854.

Den eldste kalkovnen ble restaurert og delvis rekonstruert i 2001.

Grunnen til at jeg deler akkurat dette, er at uansett hvor jeg leser om Karljohansvern er det andre verdens krig som ofte blir nevnt som opprinnelsen til stedet og bygningene, batteriet, hangaren osv.
Dette er jo ikke riktig, så det gir mening og glede for meg å dele bitte litte grann historie om stedet fra før andre verdenskrig.
Før jeg avslutter min lille lokalhistorie time kan jeg jo selvfølgelig ikke hoppe over andre verdenskrig, men jeg har funnet noen unike bilder fra Møringa, tatt av Tyskere selv.
Og selv i denne mørke historiske tiden, ser Møringa akkurat like vakker ut i svart hvitt som den gjør i farger. Og det tror jeg også denne soldaten tenker når han ser utover Oslofjorden og inn mot vår vakre kystlinje.
Han tenker sikkert at Horten har en fantastisk natur å by på, og akkurat det er vi to enige i, han og jeg om ikke annet.

Og det er også her på Møringa de Russiske krigsfangene ble holdt til fange, russerleiren lå faktisk i bukten før Batteriet (Hortenstangen).
Og disse fangene med flere, var nettopp de som hentet steinblokkene fra Adalsborgen, oppgraderte festningen og også mange andre bygg slik vi ser de i dag.
Hvis det er av interesse er det bare å lese disse innleggene, jeg legger link til de nederst på siden her.

Bildene fra krigen kan du se på siden www.festningsverk.no, de tilhører Stig Fosland.

Men jeg er jo først og fremst ute etter det som fyller meg med glede og livsmotivasjon, så da må jeg la krigen bli liggene.
Den er det skrevet mer enn nok om for de som er interesserte i akkurat den.
Min skattejakt fortsetter på dette vakre stedet…..

Henrik fortsetter også sitt arbeid med nye spennende prosjekter og oppgaver for de som tar kurs i tegning og nå etterhvert maling inne på b9galleri skolen.
Det er alltid morsomt å se om han og jeg leter etter de samme utsnittene når vi er sammen ute i naturen.
Jeg med kameralinsa og han med utsnitt-hjelperen, papir og blyant, ofte er det faktisk de samme motivene vi begge tiltrekkes av. 🙂
Det er mye spennende som skjer på Henriks skole, så om du er nysgjerrig, eller om du ønsker å bli en god tegner og/eller maler, burde du registrere deg på b9galleri skolen, det er helt gratis å registrere seg.
Plutselig så kommer akkurat det kurset du trenger eller ønsker å bli med på.

Fra skisse blir til akvarell

Tilbake sitter jeg igjen med mange gode følelser, opplevelser og sanseinntrykk fra denne deilige dagen nede på Møringa og jeg håper at dere som leser også har kost dere med egne og mine opplevelser gjennom helgen.

En ensom majestet mot nye mål



Lurer du kanskje litt på hva jeg skal bruke alt glasset til?, planen er å lage bilder når jeg har fått nok glass.
De kommer jeg nok til å dele etterhvert, både her og på B9 galleri på facebook.
Så istedenfor å tenke på glass som noe farlig og stykt kan du også tenke på det som noe vakkert..

Storslåtte Karljohansvern

Dagen startet ganske overskyet og den eneste solen i siktet var frokosten jeg fikk av Henrik :).

Men akkurat som bestilt, trengte solen seg gjennom skylaget så fort vi var ferdig å spise, så den planlagte turen til kunstsentret i Tønsberg ble raskt byttet ut med en tur til Karljohansvern i Horten.
Stien rundt Karljohansvern er en del av kyststien som strekker seg til Åsgårdstrand men denne dagen valgte vi altså den andre veien fra Horten kirke ned til Vollane og rundt det som nesten er en egen liten øy kun tilknyttet fastlandet og Horten by med 3 ulike bruer.
Vollane eller Vollen som det egentlig heter, er Hortens største og mest populære badeplass.
Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand.
Mest populære er en påstand kanskje ikke alle er enige i, for i Horten er det litt sånn at om du har vokst opp ved Løvøya er dette den mest populære stranden og for meg som er vokst opp på Borre er den ingen bedre strand enn Borrestranda, ikke viktig er det heller men måtte bare sies, tilbake til turen i dag, nemlig vakre Karljohansvern.
Denne veien/stien er en flott rundtur i historiske omgivelser, på turen finner du tre kanonbatterier fra 1870 årene, Horten Kirke som er fra 1855 og rester etter over hundre år med skipsverftsindustri for de som er interessert i historie er det mye å lese om Karljohansvern på nettet.

For meg handler nesten hver tur ut i naturen om å lage egne historier, selv om jeg også er opptatt av hva som har foregått i akkurat det område jeg befinner meg i, tidligere og gjerne langt tilbake i tid.
Det skaper liksom litt ekstra spenning å tenke på hvordan det så ut da, hva gjorde de som gikk akkurat her hvor jeg går nå, hva tenkte de på?
Kan naturen fortelle meg noe vi ikke kan se med det blotte øye? ofte føler jeg det, eller jeg ser små budskap på bakken og fremmed elementer som ikke kan ha vært der fra før.
I dag har jeg brukt ekstra lang tid på denne rundturen, jeg har ikke fulgt stien men strandlinjen på jakt etter “gull” eller for meg gull men kanskje for andre bare helt vanlig irriterende glass biter.
Jeg har et prosjekt i hodet med sjøglass og selv om jeg blir både irritert og skremt over hvor mye glass det ligger langs vår strandlinje, blir jeg altså også glad for å finne nettopp de slitne, frostede glassbitene (kanskje også noen andre blir glad for at jeg faktisk tar de med meg hjem).
Møringa heter stranden du møter på etter Vollane.
Møringa har alltid vært der men er splitter ny fra 2009 etter at den ble frigitt fra militært bruk.
Stranden ser litt uryddig ut, men skal i følge lokalkjente ha en veldig fin sandbunn.
Akkurat det teste jeg ikke i dag men det var langs strandlinjen her jeg så fargeprakt og mystikk, både menneskeskapt og skapt av tidens tann.

Lånt dette bilde pga sperringer som ikke tar seg så godt ut på bilde.

Selv om den gamle flyhangaren er vernet og funnet bevaringsverdig av myndighetene er det ikke noe som tyder på at det gjøres noe med fasaden, rust og knuste ruter og nå som den er symbolsk sperret med gjerder er det bare enkelte leieboere som kan ta seg inn, en av de ser du på bilde over.
Men uten å starte en politisk debatt her må jeg si at dette bygget burde tilhørt kultur Horten.
Et sted med liv, kreativitet, inkludering og bare moro, ja vi har kulturhuset 37 i Horten men vi trenger mye mer, et sted der vi kan arrangere store konserter og teatermiljøet med fler kan boltre seg..

Hele veien ble vi vist kjærlighet, men for å se alle disse kjærtegnene må du faktisk stoppe opp litt å se deg rundt … jeg er nemlig overbevist om at naturen ønsker å forteller meg noe.