Bli kjent med Asias sommerfugler og nattsvermere sammen med meg, jeg kommer til å oppdatere innlegget med nye bilder etterhvert som jeg oppdager nye vakre sommerfugler.
Jeg danset med sommerfugler i jungelens lys, der skygger og farger møttes til et mystisk kyss. Deres vinger fløy lett, som en drøm i et svev, mens jeg fulgte med, fri, langs jungelens bred.
Blant trær som hvisket og fuglesang høy, lot vi oss rive med i naturens bløde støy. I den tropiske jungelens rytmiske dans, fant jeg meg selv, i et øyeblikks glans. -Hennysway-
Ikke framme før jeg stuper ut av bilen for en dans blant sommerfuglene
Disse sommerfuglene og nattsvermerne har jeg fotografert i Thailand, noen i Hua Hin hvor jeg bor, noen i Kanchanaburi, Chiang Rai og andre i Kaeng Krachan nationalpark og Dam.
Sommerfugler, små mirakler, med vinger sprunget ut, I solens varme stråler, de danser uten stans. Med farger som regnbuen, fra blått til gyllenbrunt, Er de naturens kunstverk, som svever lett og grunt.
-Hennysway-
Koser meg med ny kunnskap og vakre bilder
Hypolimnas bolia, “Great eggfly”
Bildene under er samme sommerfugl, bilde er tatt i min hage i Hua Hin. Jeg tror arten er Hypolimnas bolia, “Great eggfly”. Innfødt til Asia, Australia, New Zealand og Madagaskar, de har fått sitt flotte navn “eggeflue” fpå grunn av deres unike foreldrestil. Hunnene legger egg på undersiden av bladene, og har en spesiell metode for å ta vare på ungene sine.
Hovedforskjeller på sommerfugler og nattsvermere
Sommerfugler og nattsvermere (Møll) tilhører begge ordenen Lepidoptera, men de har en rekke forskjeller som gjør dem lett å skille fra hverandre. Her er noen av hovedforskjellene mellom sommerfugler og nattsvermere:
1. Aktivitetstid
Sommerfugler er hovedsakelig dagaktive (diurnale). De er mest aktive i dagslys og hviler om natten.
Nattsvermere er hovedsakelig nattaktive (nocturnale). De er mest aktive om natten og hviler i løpet av dagen.
2. Antenneform
Sommerfugler har ofte tynne, klubbeformede antenner som ender i en liten kule.
Nattsvermere har vanligvis fjær- eller trådformede antenner, uten en tydelig kule i enden.
3. Kroppsbygning
Sommerfugler har en slankere kropp og er generelt mer elegante i utseende.
Nattsvermere har en tykkere, mer hårete kropp som kan se mer robust ut.
4. Vingeplassering i hvile
Sommerfugler holder vanligvis vingene samlet over kroppen eller flatt ut til siden når de hviler.
Nattsvermere holder ofte vingene flatt over ryggen eller tett inntil kroppen i tak-lignende posisjon når de hviler.
5. Farge og mønster
Sommerfugler har ofte lyse, fargerike vinger med iøynefallende mønstre.
Nattsvermere har ofte mer dempede farger, som brun, grå og svart, som hjelper dem å kamuflere seg om natten.
6. Pupperstadium
Sommerfugler lager en chrysalis (en glatt puppe) under forvandlingen fra larve til voksen.
Nattsvermere spinner ofte en kokong av silke rundt puppen, som kan være mer beskyttende.
7. Flyvemønster
Sommerfugler har ofte en mer elegant og svevende flyvestil.
Nattsvermere har en tendens til å fly mer rettlinjet og mindre grasiøst.
Disse forskjellene hjelper oss med å identifisere og forstå de to gruppene innen Lepidoptera.
Actias selene Indisk månemøll
Actias selene, den indiske månemøll eller indisk lunamøll, er en art av saturniidmøll fra Asia. De ble først beskrevet av Jacob Hübner i 1807.
Disse bildene tok jeg i Kaeng Krachan nationalpark.
Chocolate Pansy, Junonia iphita (Cramer, 1779).
Junonia iphita, sjokoladeblomsten eller sjokoladesoldaten, er en sommerfugl som finnes i Asia. Vingespennet er omtrent 5–6 cm (2,0–2,4 in) og hunnen kan skilles fra hannen ved hvite markeringer på den skrå linjen på undersiden av bakvingen. De bølgete linjene på undersiden av vingene varierer fra regn- til tørke sesong. De opprettholder seg ofte på ett sted og finnes vanligvis nær bakkenivå og soler seg ofte i solen.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok.
Pantoporia hordonia – Lascaren
En art av nymfalidsommerfugl som finnes i Kambodsja, tropisk og subtropisk Asia. Vingene er mørkebrune til svarte med gul-oransje markeringer. På forvingen er det en bred oransje cellestripe med to små fordypninger. Den oransje underkantlinjen på forvingen har en tynnere grå fascie liggende på innsiden.
Disse bildene er tatt i Kanchanaburi – Hintok
Erebus hieroglyphica
Erebus hieroglyphica er en møll fra familien Erebidae. Den finnes fra de orientalske tropiske landene som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Japan, Kina, Taiwan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam, Indonesia, Filippinene, Malaysia, Singapore og Korea. Habitatet består av lavlandsskoger.
Disse bildene har jeg tatt i Petchaburi i Thailand
Rufous butterfly
Disse og mange fler kan du se i Kaeng Krachan nationalpark, det var ikke sesong da vi var der og jeg tok disse bildene, men legger ved en liten videosnut fra når det er sesong. Dette er virkelig verdt et besøk eller flere.
Ofte kalles disse gjørmepytt sommerfugler, det er fordi de oppsøker næringsstoffer i visse fuktige stoffer som råtnende plantemateriale, gjørme og åssler, og suger opp væsken i disse pyttene.
The Banded Marquis – Euthalia teuta gupta (Doubleday,1848)
Bassarona teuta, båndmarkisen, er en art av nymfalidsommerfugl. Denne arten er plassert av noen forfattere i slekten Euthalia, ettersom Bassarona bare kan betraktes som en underslekt
Atrophaneura varuna, den vanlige flaggermusvingen på norsk, er en sommerfugl som finnes i India og Sørøst-Asia som tilhører svalehalefamilien, og mer spesifikt, flaggermusvingegruppen til Atrophaneura, som består av haleløse svarte svalhalesommerfugler.
Dette bilde tok jeg i Chiang Rai.
Hypolimnas bolia, “Great eggfly” – igjen
Disse er akkurat de samme som de to første bildene, disse er også tatt i min hage i Hua Hin.
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis
Dark Blue Tigers, Tirumala septentrionis, kommer ikke for å bli. De dukker opp fra ingensteds. De er rundt en stund; og vips er de borte. Slik er det med mange andre sommerfugler også. Når jeg ser dem i løpet av dagen, lurer jeg ofte på hvor de kommer fra, og hvor går de?
Video fra vårt tre i hagen i Hua Hin – filmet av vår kjære nabo Ann.
Disse er store og vakre og hele treet vårt er fult av dem 🦋 🦋
Parantica aglea – Glassy Tiger
Er en sommerfugl funnet i Indomalayan-riket. Arten er medlem av Danainae-underfamilien til Nymphalidae-familien.
Disse bildene tok jeg ved Kaeng Krachan Dam.
Euthalia patala, the grand duchess – Hebomoia glaucippe
“Den store oransje-spissen”, er en sommerfugl som tilhører familien Pieridae, det vil si de gule og hvite. Den finnes i Indomalayan-riket og Wallacea, og her i Thailand hvor jeg fotograferte den ved Kaeng Krachan Dam Reservoir.
Når stjernene hvisker og natten er på vei, Kommer nattsvermeren dansende, i skyggenes speil. Med vinger som fløyel, i mørkets hemmelige rom, Bringer den nattens magi, hvor den enn flyr om.
-Hennysway
Euthalia patala, the grand duchess
Er en sommerfugl av familien Nymphalidae (Limenitidinae). Den finnes i Indomalayan-riket. Men denne ble fotografert i vår hage i Hua Hin.
Papilio demodocus – Lime butterfly
Papilio demoleus er en vanlig og utbredt svalehalesommerfugl. Sommerfuglen er også kjent som limesommerfugl, sitronsommerfugl, lime-svalehale og rutete svalehale. Disse vanlige navnene refererer til vertsplantene deres, som vanligvis er sitrusarter som den dyrkede kalken. I motsetning til de fleste svalehalesommerfugler, har den ikke en fremtredende hale. Bilde nr 1 er tatt i min hage i Hua Hin.
Common Wanderer ( Pareronia anais )
suger nektar fra Pagoda blomsten, bildet har jeg tatt i Kaeng Krachan.
Cirrochroa aoris aoris – Large Yeoman
Er en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i det tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan.
Euploea sylvester, the double-branded crow
Også kjent som the two-brand crow i Australia, er en sommerfugl funnet i Sør-Asia, Sørøst-Asia og deler av Australia og som tilhører kråkene og tigrene, det vil si danaid-gruppen til børstefotene sommerfuglfamilien.
Disse fotograferte jeg på Kenaray Farmstay i Petchaburi
Graphium agamemnon (Linnaeus, 1758) – Tailed Jay
Graphium er en stor slekt av sommerfugler i gruppen svalestjerter. Slekten rommer idag flere arter som tidligere var plassert i egne slekter.
Graphium er store sommerfugler, mange arter har én lang stjert på hver bakvingene, andre mangler denne. Graphium-artne kan minne om litt mindre og slankere utgaver av artene i slekten Papilio. Et påfallende trekk er at mange arter har lysgrønne flekker eller bånd på vingene, dette er en forholdsvis uvanlig farge hos sommerfugler.
Bilde jeg har tatt her er bilde med alle sommer fuglene på og der står den sammen med mange andre vakre arter, bildet ble tatt i Kaeng Krachan, de andre 2 bildene er fra Pixabay.
Papilio memnon anceus
Er en sommerfugl i familiegruppen svalestjerter. Den lever i sørøst i Asia, bilde nr 1 tok jeg i Kaeng Krachan.
Cepora iudith orange Gull
Cepora judith, oransjemåken, er en sommerfugl av familien Pieridae. Den har ikke noe vanlig navn, selv om en underart omtales som oransje gull. Den finnes i Sørøst-Asia Larvene lever av Capparis-arter.
Bildet tok jeg i Kaeng Krachan
Lyssa Zampa – Tropical swallowtail moth
Lyssa zampa, den tropiske svalehalemøll eller Laos brun sommerfugl, er en møll fra familien Uraniidae. Arten ble først beskrevet av den britiske entomologen Arthur Gardiner Butler i 1869. Film er tatt av min datter Naomi, på Koh Chang. ( jeg har tatt skjermbilde)
Vagrans egista
Vagrans er monotypisk slekt med arten vagrant en art av nymfalidsommerfugl som finnes i skogkledde områder i tropiske Sør-Asia og Sørøst-Asia. Bildene tok jeg i Kaeng Krachan national park.
Vingene til den flekkete emigranten er grønnhvite over og forvingen har en svart apikal kant og en svart celleendeflekk. Undersiden har en mørkere grønnaktig fargetone og det er mange rødbrune tverrstriper som gir arten et “flekkete” utseende, derav dens vanlige navn.
Catopsilia pyranthe er en dagaktiv sommer fugler i gruppen hvitvinge
Catopsilia pyranthe finnes sørøst i Asia og Australia. Bildet tok jeg i min hage i Hua Hin.
Junonia lemonias – Lemon pansy
Junonia lemonias, sitronblomsten,[1][2] er en vanlig nymfalid sommerfugl som finnes i Kambodsja og Sør-Asia.[ Den finnes i hager, brakkland og åpne skogkledde områder.
Bildet tok jeg i Petchaburi.
Commen Mormon – Papilio polytes
Papilio polytes, den vanlige mormonen, er en vanlig art av svalehalesommerfugl som er vidt distribuert over hele Asia.
Denne sommerfuglen er kjent for mimikken som vises av de mange formene til hunnene som etterligner uspiselige rødkroppssvaler, for eksempel den vanlige rosen og den karmosinrøde rosen.
Bilder under er tatt på Koh Mak.
Kaeng Krachan national park
Er det ikke vakkert? 🦋
Fantastisk sommerfugler overalt.
Red admiral – Vanessa atalanta
Vanessa atalanta, den røde admiralen eller tidligere den røde beundringsverdige, er en godt karakterisert, middels stor sommerfugl med svarte vinger, røde bånd og hvite flekker. Den har et vingespenn på ca 2 tommer. Det ble først beskrevet av Carl Linnaeus i hans 10. utgave av Systema Naturae fra 1758. Bildene er tatt i min hage i Horten, Norge
Tanaecia pelea – Viscounten
Den malaysiske viscounten, er en sommerfuglart fra familien Nymphalidae. Tanaecia pelea har et vingespenn på omtrent 65–70 millimeter (2,6–2,8 tommer). Grunnfargen på de øvre vingene er blekbrun med perleblåaktige kanter. Den har mørkebrune markeringer på basalområdet og en diskal serie med mørkebrunkantede haste (spydformede) markeringer.
Jeg elsker fugler, med vinger utstrakt vid, De flyr i himmelens rike, i frihetens evige tid. Deres sang er morgenens kyss, en melodi så klar, En påminnelse om skjønnhet, i verden hvor vi er.
Fra kolibriens raske svev til svanens rolige trekk, De fyller himmelen med liv, på himmelens blå tepp. I deres frihetsflukt, finner jeg håp og fred, I hver fugls vakre vesen, er hjertets glede med. -Hennysway-
Jeg kan sitte i timevis å bare observere disse fantastiske dyrene, både her i Thailand og hjemme i Norge.
Kamera kortet er alltid spekk-fult av ulike fugler fra ulike habitater, uansett hvor kameraet og jeg befinner oss blir det speiding etter disse fantastiske fugleartene.
Jeg bruker tid også i etterkant på å lete meg fram til hvilken fugl jeg har fått foreviget og hvordan og hva de lever av .
Boken jeg bruker heter En feltguide til Fugler i Thailand/A field guide to the Birds of Thailand, og kan være både morsom og nyttig for de som elsker fugler eller bare er interessert i å finne ut hvilke fugler de har i hagen sin her nede i Thailand. (fåes kjøpt på Ark og på nett)
Forfatteren Craig Robson har også skrevet en annen bok om Thailands fugler, den har jeg ikke selv men legger ved bilde av den her (kan kjøpes på Amazon) Mulig det er en eldre versjon av samme bok men da ser dere iallefall cover bilde på bøkene.
Den er engelsk men det er fine forklarende bilder som lett viser både han og hun fugl. (Også de Latinske navnene)
En annen forfatter Uthai Treesucon , har skrevet denne boken, som også har en QR kode for hver fugl, den venter jeg på nå 🤩
Jeg er kun en hobby fotograf og har ikke veldig mye kunnskap om arts-navn på fugler heller, så det kan være at noen arter under har fått feil navn 😍 setter pris på om dere da gir meg en tilbakemelding i kommentarfeltet, takk.
Under her har jeg lagt ved noen av de bildene jeg har tatt nå i 2023, i Thailand.
Thailands nasjonalfugl – Siamesisk fireback
Jeg kan kanskje ikke skrive et blogg innlegg om fugler i Thailand, uten å nevne Thailands nasjonalfugl.
Jeg har ikke sett den selv eller fotografert den, men her er bilde og navn.
Siamesisk fireback – Phasianidae – lophura diardi
Nasjonalfuglen i Thailand, også kalt Pompong fasan: Den Siamesisk-fireback som vanligvis finnes i de eviggrønne skogene i Kambodsja, Laos, Thailand og Vietnam, Sør-Asia, regnes som Thailands nasjonalfugl.
Tilhører familien Phasianidae og det vitenskapelige navnet er lophura diardi, dette er Thailand National fugl, og det er absolutt en skjønnhet.
Den har også en historisk bakgrunn, i tillegg til å ha bli navngitt av Napoleons nevø. Den ble først oppdaget av en fransk oppdagelsesreisende og naturforsker, den er derfor også kjent som Diards fireback.
Thai Stær – Commen Myna – Acridotheres tristis
Fotografert i egen hage og på Koh Phi Phi
En stor, svart-brun myna med hvite vingeflekker, gult nebb og gule ben. En selskapelig fugl som ofte sees i støyende flokker. En ganske aggressiv fugl, som ofte driver bort andre fugler der den befinner seg. Den er en fugl i familien Sturnidae – stær art på norsk.
Som måker i Norge finner du den ofte på bord og bakke der noen akkurat har spist, en frampå og ganske frekk fugl. 🤩
Du finner den omtrent hvor som helst, bortsett fra i de tetteste skogene i Thailand.
Kanskje den mest kjente fuglen i Thailand, og du har sikkert sett den eller iallfall hørt den.😂
Som du ser av bildene fra vår hage kan de bli veldig tamme.
Vanlige mynas antas å parre seg for livet, (par for livet) De avler gjennom store deler av året, avhengig av stedet de holder til i, og de bygger reiret sitt i et hull i et tre, eller i en vegg.
Orient Dverg Skarv (Microcarbo niger) er en fugl i skarvefamilien.
Den lille skarven er medlem av skarvfamilien av sjøfugl. Litt mindre enn den indiske skarven mangler den et toppet hode og har et kortere nebb. Den er vidt distribuert over det indiske subkontinentet og strekker seg østover til Java, hvor den noen ganger kalles den javanske skarven.
Asian Koel – Eudynamys scolopaceus
Tilhører fugler som bråker med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage.
Asian Koel er en stor gjøk, som faktisk likner litt på en kråke. Den gjemmer seg godt i trærne, men du er ikke i tvil om, at den er der! For den har en veldig høy og støyende lyd! den starter allerede ved 3-4 tiden om morgenen med å sitte i trærne å skrike.
Den asiatiske koel er som gjøken i Norge, den legger sitt eneste egg i reirene til en rekke andre fugler, inkludert jungelkråken.
Men som om en enkelt Koel ikke er nok, så sitter de og skriker til hverandre i hele nabolaget. I timevis kan de sitte slik 😊
Tilhører fugler med høy støyende lyd, sett og hørt i egen hage
Den siste “bråkete fuglen” jeg vil nevne her er Greater Cougal – en brunrygget sporegjøk som ser ut som en krysning mellom en gjøk og en kråke. Kaller den ofte for “Uhu fuglen” fordi det er trolig den mest beskrivende av hvordan den høres ut. Jeg har ofte forvekslet den med bavian når jeg har hørt den i jungelen. Vi ser den av og til i hagen – det er en høy skikkelig bass lyd og den er ikke så velkommen i min hage, hovedsakelig fordi den tømmer de andre fuglereirene og spiser gekkoene våre osv.
Dette er en stor gjøkart på 48 cm. Hodet er svart, øvre mantel og undersiden er svartglanset med lilla. Ryggen og vingene er kastanjebrune. Øynene er rubinrøde, juveniler er mattere svarte med flekker på kronen. Det er flere geografiske raser, og noen av disse populasjonene blir noen ganger behandlet som fullverdige arter.
Upupa epops – Hærfugl
Fotografert i egen hage i Hua Hin og i hagen til Noonkanna Camp i Kanchanaburi.
Hærfuglen er 19–32 cm lang og veier cirka 38–89 g. Arten har et veldig karakteristisk utseende og en fjærdrakt som i hovedsak er kamuflerende mot bakken i det habitatet arten er mest vanlig se.
Hodet er relativt lite og den er utrustet med en svært imponerende hodepryd, en fjærkam som kan reises opp og fremover, som hos kakaduer. Fjærkammen holdes for det meste nede, men fjærene er så lange at de gir fuglen en meget karakteristisk profil, med en slags «ekstra stjert i nakken». Hodet er videre utrustet med mørke, runde øyne og et langt, tynt og svakt nedoverbøyd nebb, som er tilpasset jakt på insekter og larver på bakkenivå.
Trykk på bildene for å få de store
Påfugl – Pavo cristatus (Fasan slekt)
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage i Petchanaburi.
Den lever i skogs områder, hvor den bygger reder nede på jorden/bakken. Hunnen legger 4-8 egg, påfuglen lever hovedsakelig av frø, men også av og til insekter og frukt.
Arten er mest kjent for hannens storslåede fjær hale og dens intense fargeprakt.
Visste du at påfuglen sover oppe i trærne?
Påfuglen er Indias og Pakistans nationalfugl.
Trykk på bildene for å få de store
Greater Racket-tailed Drongo – Dicruridae
Fotografert i Kenaray Farmstay sin hage, provinsen Petchanburi
Greater Racket-tailed Drongo Art i familien Drongo (Dicruridae).
En fugl som er hjemmehørende i Thailand Den har en større størrelse og er tykkere enn den mindre rackethaledrongoen. Den har en klynge med fjær på hodet, en pannekam, svarte kroppshår/fjær med et blålig glimt.
Når den blir ca ett år vil den få et par lange ytterste halefjær på begge sider. Endene av disse hale hårene vokser ut å blir noe bredere på tuppen..
Hanner og kvinner ser like ut, disse fuglene kan imitere lyden av andre fugler og dyrearter, ganske morsomme å høre på. Habitat: eviggrønne skogs-hager.
Trykk på bildene for å få de store
Great Myna – Acridotheres grandis – Grand Martin
En svart myna med en spiffy kam. Egentlig ikke nevneverdig større enn andre mørke kammyner, men kombinasjonen av den knallgule nebben, fremtredende piggete kam og hvit ventil tjener til å skille den fra andre lignende myner. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Red Jungle Fowl, female
Den røde junglefuglen, også kjent som den indiske røde junglefuglen, er en art av tropiske, overveiende landlevende fugler i fugle- og fasanfamilien, Phasianidae, funnet over store deler av Sørøst- og deler av Sør-Asia.
Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Male, photo Freepick
Ducula melanochroa
Den svarte keiserduen, også kjent som Bismarck keiserduen, er en fugleart i duefamilien, Columbidae. Først beskrevet av den engelske zoologen Philip Sclater i 1878, er den endemisk til Bismarck-skjærgården, hvor den hovedsakelig bor i regnskog og skyskog i fjellområder over 500 moh.
Bilde har jeg tatt på The Elephant view Camp, Petchaburi
White-throated fantail taxonomy
Disse fotograferte jeg i hagen på Kenaray Farmstay, i Petchaburi
Rhipiduridae tilhører familien av små insektetende fugler fra Australia, Sørøst-Asia, Kina og det indiske subkontinentet.
Familien Rhipiduridae ble først beskrevet av Carl Jakob Sundevall (22. oktober 1801 – 2. februar 1875), en svensk zoolog, entomolog og araknolog, i år 1872. Slekten Rhipidura omfatter rundt femti ulike arter, inkludert Rhipidura albicollis.
Trykk på bildene for å få de store
Asian pied myna (Starling) – Gracupica contra
Denne myna er slående merket i svart og hvitt og har en gulaktig nebb med rødlig nebbbunn. Den nakne huden rundt øyet er rødlig. Overkroppen, halsen og brystet er svarte, mens kinnet, lores, vingedekfjer og rumpe er kontrasterende hvite. Kjønnene er like i fjærdrakt, men ungfugler har mørkebrunt i stedet for svart.
Fotografert i Petchaburi
White-breasted kingfisher – Halcyon smyrnensis
Hvitbrystet isfugl (Halcyon smyrnensis) er en slående og karismatisk fugl som fanger oppmerksomheten til fugleentusiaster over hele området. Denne fantastiske arten har fascinerende egenskaper, et utrolig habitatområde, intrikate hekke- og hekkevaner. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Spot-billed pelican – Pelecanus philippensis
Flekknebb-pelikan eller grå-pelikan (Pelecanus philippensis) er medlem av pelikanfamilien. Den hekker i Sør-Asia fra Sør-Pakistan over India østover til Indonesia. Det er en fugl du ofte ser ved store innlands- og kystvann, spesielt store innsjøer. På avstand er de vanskelige å skille fra andre pelikaner i regionen, selv om den er noe mindre, men på nært hold har den disse flekkene på den øvre underkjeven som de andre ikke har, og mangelen på de lyse fargene og den noe gråere fjærdrakten er karakteristiske og derfor mulig å skille.
I noen områder hekker disse fuglene i store kolonier nær menneskers boliger.
Great White Pelican – Great blue Heron
Disse fotograferte jeg ved Kaeng Krachan Dam i Petchanburi provinsen.
Gråhegre eller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae),
som er en art av store pelikanfugler (Pelecaniformes). I Norge betegnes den iblant også som hegre eller heire, selv om disse begrepene egentlig er dekkende for alle hegrer.
Den mest åpenbare forskjellen mellom grå-hegrer og den store blå-hegren, er dens størrelse og form. Store blå hegrer er høyere, tyngre og har lengre, s-formede halser.
En annen viktig forskjell er de ruføse lårene og håndleddene til den store blå hegre, som er hvitaktige på grå-hegren.
Den store hvite pelikanen (Pelecanus onocrotalus) også kjent som den østlige hvite pelikanen, rosenrød pelikan eller hvit pelikan er en fugl i pelikanfamilien. Den hekker fra Sørøst-Europa gjennom Asia og Afrika, i sump og grunne innsjøer.
Den store hvite pelikanen har blitt vurdert som en art av minst bekymring på IUCNs rødliste over truede arter (IUCN).
Trykk på bildene for å få de store
White-breasted waterhen – Amaurornis phoenicurus
Hvitbrystet vannhøne er en vannfugl av skinne- og krepsfamilien, Rallidae, som er vidt distribuert over Sør- og Sørøst-Asia. De er mørke skiferfugler med et rent hvitt ansikt, bryst og mage.
Fotografert i Petchaburi
Toucan – Ramphastidae
Disse fotograferte jeg i hagen til Kenaray Farmstay i Petchanburi provinsen.
Tukan-familien eller tukaner (Ramphastidae) er en gruppe med mellomstore, til store spettefugler, med lang stjert og enorme og meget fargerike nebb, som trolig er en adapsjon til artenes frugivore tilværelse. Artene er trelevende og finnes i tropisk skog fra det nordlige sentrale Mexico og sørover til det vestlige og østlige Argentina, for det meste i lavlandet. Familien inkluderer fem ulike slekter og består av cirka 50 forskjellige arter.
Tukanene har et karakteristisk og meget stort og fargerikt sagtannet nebb, som hos noen store arter kan utgjøre mer enn halve kroppslengden. Sagtennene er framoverlente. Nebbet i seg selv er imidlertid ganske så lett, fordi den ytre strukturen av hornstoff er forsterket av benfibre innvendig. Tunga er lang og smal.
Artene mangler kjønnsdimorfisme i fjærdrakten, de ser derfor helt like ut. Fuglene har korte, men sterke føtter. Tærne er ordnet i par med den første og fjerde tåa pekende bakover
Trykk på bildene for å få de store
Violet Turaco – Tauraco violaceus
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Er en fugleart i familien Musophagidae.
Dette er umiskjennelige fugler, men de er sky og oftest befinner de seg i tretoppene. Turaco er ca 48 cm lang, inkludert en lang hale/stjært.
De har en vingelengde på ca 21 cm og veier omtrent 360 g. Fargen er blankt fiolett, bortsett fra den gule pannen, kastanjekronen og de hvite ørekrokene. Nebbet er tykkt og rød – oranget. I flukt med den fiolette fjærdarkten har turacos karmosinrøde fly-fjær , disse kommer mer tilsynet når den flyr/sprer vingene.
Trykk på bildene for å få de store
Grå krone Krane
Fotografert i Kenaray farmstay sin hage i Petchanburi provinsen.
Grå krone krane( Balearica regulorum ), også kjent som den afrikanske kronet krane , golden crested kran , golden-kronet kran , East African kran , East African kronet kran , afrikansk Crane , Øst kronet kran , sørafrikanske kran , er en fugl i krane familien, Gruidae .
Den finnes i Øst- og Sør -Afrika , og er Ugandas nasjonale fugl .
Den grå kronede kranen er nært beslektet med den svarte kranen , og de to artene har noen ganger blitt behandlet som den samme arten. Men de to kan skilles på grunnlag av flere genetisk bevis, deres lyd, fjærdrakt og enkelte farge forskjeller, og alle myndigheter behandler dem som forskjellige arter i dag.
Sooty-headed bulbul – Pycnonotidae
Disse fotograferte jeg i egen hage i Hua Hin
En stillesittende fugl som er klassifisert som en fredet fugle art.
Finnes i alle regioner i Thailand, bortsett fra i sør. Bulbul tilhører familien (Pycnonotidae)
Sothodet bulbul, er en relativt liten fugl. Kroppslengde er på ca 18-20 cm, med et nebb som er buet, lett hårete bartehår som sees dom en liten svart hanekam på topp hode. Den svarte fargen dekker også rundt øye vekk mot kinnene og nesen, og det er det som er kjennetegner denne arten. Kinn og hake er hvitgrå, fra haken og ned til magen er den hvitgrå. Den har en brungrå overkropp. Undersiden er oransje-rød, lys rød, gul farge, fargen vil avhenge av tid på året eller ulike habitater. Halen er gråbrun, nesten svart og halen/stjærten har hvite merkbare striper i flukt med kroppen.
Trykk på bildene for å få de store
Citrine Canary Flycather (denne er jeg litt usikker på)
Fotografert i egen hage i Hua Hin.
En liten fluesnapperlignende fugl med store mørke øye på lite helt vanlig ansikt, de har en blek øye-ring, en olivengrønn overdel og en solid gul underside. Enslige eller i par sitter de ofte i lavskog, og/eller plantasjer i lavlandet og fjellene, du ser de ofte i flokker av blandede fuglearter.
Skilles fra fugle arten Yellow-bellied Whistler av øyeringene, fraværet av hvit hals og slankere kropp.
Den kjennetegnes ofte på sin sang, en enkel høyfrekvent plystret sang som stiger og faller: “swit-so-swit-so.” Gir også en kort, squelching “ti-rip” trill.
Trykk på bildene for å få de store
White heron og Spot-billed pelican
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark.
Khao Sam Roi Yot, er hjemsted for et stort mangfold av fuglearter, noe som gjør det til et flott reisemål for fuglekikkere.
Rundt 355 fuglearter registrert fra parken, halvparten av dem trekkfugler. Det er et av de beste stedene i Thailand, for å se vannfugler på deres flyrute mellom Asia og Australia rundt januar/februar.
Les fakta under Heron og Pelikan over.
Trykk på bildene for å få de store
Cattle egret – Bubulcus coromandus
Liten, kompakt hvit hegre med relativt kort gul nebb. Oftere sett i tørre habitater enn andre egrets, men også hyppig i rismarker og grunne våtmarker. I hekkesesongen, se etter lys oransje hode og bryst, samt en lysere regning. Leggfargen varierer fra rødlig eller gul i hekkesesongen til svart under ikke-hekkesesongen. Fotografert i WFF Glamping, Petchaburi
Bronze-winged Jacana ( Metopidius indicus )
Bronsevingede jacanas er store, korthalefugler som virker mørke på avstand bortsett fra supercilium. De er 29 cm (11 tommer) lange. Kjønnene er like, men hunnene er litt større enn hannene. Vingene er bronsebrune med en grønn glans og har en redusert tuberkulær karpalspore.
Den bronsevingede jacanaen er en vadefugl i familien Jacanidae. Den finnes over hele Sør- og Sørøst-Asia og er den eneste arten i slekten Metopidius.
Indian pond heron or paddy bird (Ardeola grayii)
Mangrovehegre er en fugleart i hegrefamilien og har naturleg utbreiing i Midtausten og Asia.
Den indiske damhegre eller risfugl (Ardeola grayii) er en liten hegre. Den er av gammel verdens opprinnelse, og hekker i det sørlige Iran og østover til Pakistan, India, Burma, Bangladesh og Sri Lanka. De er utbredt og vanlige, men kan lett bli savnet når de forfølger byttedyr i utkanten av små vannforekomster eller til og med når de raster nær menneskers boliger. De er imidlertid karakteristiske når de tar av med knallhvite vinger som blinker i kontrast til de kryptiske stripete oliven- og brunfargene på kroppen.
Baya weaver – Ploceus philippinus
Baya-veveren er en veverfugl som finnes over det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia. Flokker av disse fuglene finnes i gressletter, dyrkede områder, kratt og sekundærvekst, og de er mest kjent for sine hengende retortformede reir vevd av blader. Fotografert i WFF Glamping i Petchaburi og Baan Suan
Rødvippe – Red-wattled Lapwing – Vanellus indicus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark og WFF Glamping i Petchaburi
Rødvippe er en asiatisk vipe eller storvipe, en vadefugl i familien Charadriidae. Som andre viper er de bakkefugler som ikke er i stand til å sitte.
Deres karakteristiske høye alarmanrop er indikatorer på menneskers eller dyrs bevegelser i nærheten, og lydene har blitt gjengitt på forskjellige måter, lyden av denne fuglen har gitt den det dagligdagse navnet did-he-do-it bird.
Oftest sett i par eller små grupper ikke så langt fra vannet, danner de noen ganger store grupper i ikke-hekkesesongen (vinteren). De hekker i en jordskrap og legger tre til fire kamuflerte egg.
Voksne fugler i nærheten av reiret, flyr rundt og speider etter potensielle rovdyr, mens de roper støyende. Når de mønstrede kyllingene klekkes, følger de umiddelbart etter foreldrene for å mat, og gjemmer seg ved å ligge lavt på bakken eller i gresset når de føler seg truet.
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark og Kaeng Krachan national park.
Bieterne er en gruppe fugler i familien Meropidae, som inneholder tre slekter og tretti arter. De fleste artene finnes i Afrika og Asia, med noen få i Sør-Europa, Australia og New Guinea. De er preget av en rikt farget fjærdrakt, slanke kropper og vanligvis langstrakte sentrale halefjær.
Red-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis amictus)
Blue-Bearded Bee-Eater (Nyctyornis athertoni)
Purple Swamphen – Porphyrio melanotus
Disse fotograferte jeg i Sam Roi Yot nationalpark
Rallidae – Riksefamilien, arten kalles “viridis” i Thailand
Lilla sumphen (Porphyrio porphyrio), også kjent som den afrikanske lilla sumphen, lilla myrhøne, lilla hønsehøne eller purpurhøne, og er en stor fugl i familien Rallidae (Riksefamilien).
Denne fuglen er på størrelse med kylling, med sine enorme føtter, lyse fjærdrakt og røde nebb og frontskjold, er den lett gjenkjennelig i sitt hjemlige område. Den må ikke forveksles med den amerikanske Purple Gallinule, Porphyrio martinica.
Purple Swamphen har en veldig lang lengde fra spiss til spiss, altså fra hale til nebb på rundt 43-44 centimeter, og den kjennetegnes av fjærdrakten som dekker kroppen med en lys blå, lilla skinnende farge. Halefjærene som dekker bunn fargen er hvit, mens øyne, munn og føtter er røde.
Deres ben og lange tær gir de evnen til å gå på vannplanter, også som voksne fugler.
Aiokgg (viridis)-fugler finner du ofte ved store ferskvannskilder.
Halen vipper opp og ned når den beveger seg over det flytende gresset, men Aiokgg-fugler (viridis) ofte også vingene for å hjelpe til med balansen. Hvis de er i fare kan denne arten løpe, eller fly et lite stykke for å søke ly.
Yellow-vented Bulbul – Pycnonotus goiavier
Den gulventilerte bulbulen, eller østlige gulventilerte bulbulen, er medlem av bulbulfamilien av spurvefugler. Det er en bosatt oppdretter i det sørøstlige Asia fra Indokina til Filippinene. Den finnes i et bredt utvalg av åpne habitater, men ikke i den dype skogen. Disse fotograferte jeg på WFF Glamping i Petchaburi
Grey Wagtail – Motacilla cinerea
Den grå vipstjerten (Motacilla cinerea) er medlem av vipstjertfamilien, Motacillidae, og måler rundt 18–19 cm total lengde. Arten ligner noe på den gule vipstjerten, men har den gule på undersiden begrenset til svelget og ventilen. Hannene i avl har en svart hals. Arten er vidt utbredt, med flere populasjoner som hekker i Eurosiberia og migrerer til tropiske områder i Asia og Afrika. (norsk: vintererle)
Disse fotograferte jeg i Kaeng Krachan national park og på Kenaray Homestay
Ender – Sam Roi Yot og naboens hage
Jeg vet ikke hva slags raser disse endene tilhører men måtte ha med bilder av de.🤩
Lesser whistling duck – Dendrocygna javanica
Den mindre plystreand, også kjent som indisk plystreand eller mindre plystreand, er en art av plystreand som hekker i det indiske subkontinentet og Sørøst-Asia. De er nattlige matere som om dagen kan finnes i flokker rundt innsjøer og våte rismarker. Fotografert i WFF Glamping, Petchaburi
Svart Hegre – Black Heron – Egretta ardesiaca
Famile – Ardeidae
Denne fotograferte jeg ved Sai Cave – Khao Sam Roi Yot stranden, imens den spankulerte langs strandkanten etter mat.
I motsetning til andre hegre, jakter denne ved å danne en baldakin (paraply)med vingene over vannet for å redusere gjenskinn og tiltrekke seg byttedyr til skyggen den lager.
Helt svart bortsett fra de gul-oransje føttene, som blir knallrøde under frieri
Begge foreldrene ruger på eggene og steller ungene til de er klare til å forlate redet
Trykk på bildene for å få de store
Under ser du hvordan Svart hegre lager skygge med vingene, når den skal fange fisk. (Paraplyteknikken)
Dette bilde har jeg lånt fra nettet
Chestnut munia – Lonchura atricapilla
Fotografert jeg i Sam Roi Yoy nationalpark.
Kastanjemunia eller svarthodet munia (Lonchura atricapilla) er en liten spurvefugl. Den ble tidligere regnet under samme art som den nært beslektede trefargede muniaen, men er nå allment anerkjent som en egen art i slekten Munia.
Kastanje munia er en liten fugl som hovedsakelig spiser korn og andre frø.
En liten og aktiv solfugl i skogkanter, parker og hager; den vanligste urbane solfuglen i det meste av sitt utbredelsesområde. Begge kjønn har en vanlig oliven farget rygg, en gul mage og hvite halekanter som blusser ut når den flyr.
Hannen blinker med en iriserende blå hals, mens hunnen har en gul hals og gule øyenbryn.
Trykk på bildene for å få de store ( Rede i min hage)
Silver pheasant
Fotografert i hagen til Kenary farmstay
Sølvfasan (Lophura nycthemera) er en fasanart som trives i skoger, hovedsakelig i fjell skoger, på fastlandet i Sørøst-Asia og østlige og sørlige Kina, med et stort antall fugler på Victoria Island i Nahuel Huapi Lake, Neuquén i Argentina.
Hannen er svart og hvit, mens hunnen hovedsakelig er brun. Begge kjønn har et nakent rødt ansikt og røde ben (det sistnevnte skiller den fra den gråbeinte kalijfasanen).
Under finner du innlegget fra Kenaray Farmstay, kun 50 minutter fra Hua Hin og kun 1 time og ti minutter fra Kaeng Krachan nationalpark. Begge steder, fantastisk for dere som elsker ro, natur og fotografering 📸 🤩
Oriental Magpie Robin – Copsychus saularis
Den orientalske skjærefuglen er en liten spurvefugl som tidligere ble klassifisert som medlem av trostfamilien Turdidae, men som nå regnes som en fluesnapper fra den gamle verden. De er særegne svarte og hvite fugler med en lang hale som holdes oppreist mens de søker på bakken eller sitter iøynefallende.
Den orientalske magpie-robin har kulturell betydning i forskjellige land. Det er nasjonalfuglen i Bangladesh, kjent lokalt som doyel eller doel, og er et symbol på stolthet, som vises på valuta og på offentlige torg. Disse fotograferte jeg i vår hage i Hua Hin.
White-throated kingfisher – Halcyon smyrnensis
Den hvitstrupede Kingfisher også kjent som en trekongefugl, vidt distribuert i Asia fra Sinai øst gjennom det indiske subkontinentet til Kina og Indonesia. Denne isfuglen er bosatt over store deler av utbredelsen, selv om noen bestander kan foreta korte bevegelser. Disse fotograferte jeg i Hin Lek Fai, Hua Hin
Hornbills – Bucerotidae
Sett og hørt i Kenaray Farmstay men dessverre fikk jeg ikke tatt bilde av de.
Disse majestetiske fuglene hadde jeg i trekronene rett over vår hytte i Kenaray Farmstay, fantastiske fugler og en høy gjenkjennelig lyd.
Hornbills er dag aktive, vanligvis reiser de i par eller små familiegrupper. Større flokker dannes noen ganger utenfor hekkesesongen. De største samlingene av hornbills dannes på noen roosting steder (overnattingssteder), hvor så mange som 2400 individuelle fugler kan bli funnet
Hadde ikke bra nok linse til å fange de på kameraet men legger de her allikevel.
I vakre omgivelser ved elven med den mest fantastiske solnedgangsutsikten finner du Floating Restaurant. Restauranten har 3,5 av 5 stjerner på Tripadvisor. Men det er et fantastisk sted å ta en pause om du for eksempel skal besøke broen over elven Kwai.
Menyen er ypperlig for fiskeelskere, men noe begrenset hvis du ikke liker sjømat. Vi valgte endel forskjellig men de serverer også kylling med cashew nøtter, og den retten var deilig.
Vårrullene var fine som forrett også. Vi alle var fornøyde med settingen og maten. Stedet var veldig stille, og det passet oss fint, deilig skygge og bris fra elva.
Restauranten ligger med utsikt over Riwer Kwai og broen, som i seg selv er en opplevelse du bør få med deg.
Prøv en Tom Kha suppe når du først spiser her, den er fantastisk! Som du ser, valgte vi mange ulike retter og maten her var virkelig god.
Vårt besøk til The Floating restaurant og the bridge over Kwai
Å besøke templer kan være en svært effektiv måte å fordype deg i thailandsk kultur på. Den fred som du vil få ved disse templene er uovertruffen (helt spesiell), den gir deg tid til refleksjon og indre ro.
Tempel etikette
Et tempel er et sted for tilbedelse, så det er viktig å alltid oppføre seg respektfullt når du er på tempelområdet. Besøkende bør kle seg konservativt. Menn bør ha skjorte med armer (korte eller lange, ikke singelett) og helst lange bukser (eller til knærne). Kvinner bør holde skuldrene, knærne og brystene dekket og kan ikke bruke korte skjørt eller bikinitopper (eller singelett). Besøkende bør ikke klatre på statuer eller berøre hodet på statuer. I Thailand regnes hodet som den reneste og helligste delen av kroppen, og å berøre noen på hodet regnes som ekstremt uhøflig. Føttene, derimot, anses som urene, så å få dem til å peke mot et tempel, munk eller hellig bilde anses som svært støtende. Besøkende må også ta av seg skoene før de går inn i et tempel. Munkene skal også behandles med respekt. Besøkende bør ikke stå høyere enn en munk. Munkene har ikke lov til å ha fysisk kontakt med kvinner; De kan ikke engang la en kvinne gi noe til dem. Kvinnelige besøkende som ønsker å gi en munk noe, bør plassere det på bakken foran ham.
Wat betyr “tempelkompleks”. Alle wat`s består av en gruppe bygninger omsluttet av en vegg. De første bygningene som skal bygges er bot, stupa og viham. Boten, også kalt phra usobot, er ordinasjonssalen og hovedbønnerommet. Nye munker tar sine løfter i denne strukturen. Boten brukes til andre viktige ritualer. Det er alltid en firkantet bygning og inngangen vender tradisjonelt mot øst. Stupaen, også kalt en chedi eller pagoda, er den helligste delen av vatten. Det er vanligvis konisk eller klokkeformet. Tidlige stupaer inneholdt relikvier av Buddha, mens senere stupaer inneholder restene av konger eller fremtredende munker. Viharn er forsamlingshuset. Både munker og lekfolk vil samles i viharn for å be eller delta i ulike ritualer.
Wat Tham Sua
Wat Tham Sua betyr “Tiger Cave Temple” som ligger i Kanchanaburi og blir ofte forvekslet med tigerhuletempelet i Krabi og også Tiger Temple (Wat Pa Luang Ta Bua).
Dette tempelet ligger i landlige områder i Kanchanaburi, som deler sine grenser med Burma i Vest-Thailand., Det fantastiske landskapet, fjellene, grottene, fossene, elvene og skogene gjør dette reisemålet til en fullverdig turistattraksjon som også er en kur for sjelens lykke. Stedet er kjent for aktiviteter som rafting, grotting og fotturer, med tanke på landskapet. I tillegg til Tiger Temple er det mange forskjelligeattraksjoner å se, som Death Railway, Allied War Cemetry, Bridge over the Kwai river, og mange flere.
Siden jeg har besøkt mange buddhistiske templer i Thailand, må jeg si at Wat Tham Sua i Kanchanaburi er et av de mest imponerende templene jeg har vært i.
Et av våre besøk til templet
Husk vann 🙂 og gode sko til trappene.
Wat Ban Tham
Betyr – Gjennom en drages munn
Besøkende må klatre opp 269 trinn trapper, turen opp er (som er delt inn i 3 soner). Den første sonen er utendørs 114 trinn Naga trapper. Den andre sonen er en fantastisk dragetunnel, 105 trinns trapper som går fra munnen og gjennom halen. Inne i dragens kropp er det mange veggmalerier over legenden om dette tempelet (på venstre side) og en del av den berømte thailandske litteraturen “Khun Chang Khun Phaen” (på høyre side). Den tredje sonen er 50 trinn trapper inn i en hule. Til slutt var vi i “den himmelske dragehulen” (det første sjekkpunktet). Denne kjølige grotten inneholder et stort Buddha-bilde og en nærliggende merkelig stalagmitt som ser ut som en dame med langt hår. Landsbyboere tror at det er formen og sjelen til fru Bua Khlee (en av Khun Phaens koner og som senere ble drept av ham for å få spedbarnet til å lage ” Kuman Thong ”). Egentlig er det det også andre sjekkpunkt ved denne vakre grotten og det siste sjekkpunktet finner du på toppen av bakken, her kan du meditere, tenne røkelse ved Buddha-relikvier og /eller bare nyte panoramautsikt.
Wat Thawornwararam
Wat Thawornwararam har fargerike pagoder med en tilstøtende krigskirkegård. Dette tempelet er også kjent som Wat Yuan, et vietnamesisk tempel med vakker arkitektur. Dette stedet er et veldig rolig sted med en vakker beliggenhet. Kirkegården inneholder rester av opptil 10.000 asiater som ble avdekket i etterkrigstiden. Få religiøse skulpturer er utstilt.
Wat Thewa Sangkharam
Dette store tempelet i Kanchanaburi er verdt en spasertur til for å beundre den store, klokkeformede stupaen nær elven og forskjellige helligdommer i thailandsk stil. Spesielt veggmaleriene i det gamle ubosot (kapellet) fra kong Rama III-tiden (r 1824–51) er i utmerket stand og har fascinerende scener av lokalt liv pluss en komisk overraskelse i det sørøstlige hjørnet.
Wat Khun Thai Tha Ram Temple
Formidabelt! Mange flotte malerier å se. Mange historier å fortelle. Artitecture er fantastisk! Det er trapper (150 av dem) eller en trikk for å komme deg til hovedtempelområdet. Fantastisk! Mange trapper hvis du vil komme deg til toppen av bygningene i templene, men bare maleriene er verdt turen! For å ikke snakke om den fantastiske utsikten.
Wat Sa Long Ruea Temple
Wat Sa Long Ruea ligger på Tambon Sa Long Ruea Huai Krachao District Kanchanaburi Det er et tempel med den største kopien av Suphan Hong båten i verden. Den er plassert midten av dammen med et veldig vakkert tempel på land (nydelige malerier). Alle vil kunne gå inn i båten, på innsiden er Buddhas relikvier for å hylle og tilbe.
Tham Phu Wa Temple
Tempelet er vakkert designet med en Khmer arkitektur og kunst. Det er et skogstempel midt ved/i fjellets, og har en skyggefull og kjølig atmosfære. Stille, egnet for meditasjon og sjelefred. Opprinnelig hadde dette tempelet en hule som et kapell men det har nå blitt restaurert til et vakkert og storslått sandsteinskapell med delikate utskjæringer rundt kapellet som dekker hulen.
Hovedattraksjonen til templet i tillegg til arkitekturen er en stalaktittbesatt hule sammen med en imponerende rosa sandsteinshelligdom, komplett med intrikate buddhistiske utskjæringer og bilder.
Wat Tham Khao Noi
Wat Tham Khao Noi er mest gjenkjennelig fra sin imponerende kinesisk arkitektur i en høy pagodestil. Tempelet er faktisk en av to vietnamesisk-influerte strukturer i området, og den øverste plattformterrassen gir fantastisk panoramautsikt over de omkringliggende områdene. Tham Khao Noi har stått på dette stedet i nesten 150 år, ved siden av det tidligere omtalte Tiger Cave Temple. Wat Tham Khao Noi er et gammelt tempel med mer enn 130 års historie, og tempelkomplekset har en chedi, en ordinasjonshall og noen få omkringliggende bygninger.
Wat Tham Mangkon Thong
Wat Tham Mangkon Thong er et imponerende tempel på en bakketopp med et ganske unikt sideshow ved hjelp av en “flytende nonne”. Som mange av de andre templene i regionen har dette stått i hundrevis av år i og rundt en naturlig kalksteinshule. Tykk vegetasjon er rikelig rundt templet, og tilgangen kan ikke være lett for alle, da den kommer i form av 95 bratte trinn flankert av den mystiske Thai Naga langs rekkverkene.
Tempelet inneholder også naturlige hulehelligdommer, og noen inneholder nedfelte buddhistiske bilder som er mer enn hundre år gamle. Det er også et lite museum, med håp om ulike buddhistiske og andre lokale relikvier som har blitt funnet gjennom årene.
Tham Krasae – Lum Sum
Etter en times tid på Burmabanen kommer du til en liten stasjon ved Lum Sum.
Her finner du hulen kjent som Tham Krasae (Tham betyr hule på thai), en stor kalksteinshule som har blitt fylt med Buddha-statuer.
Toget stopper ved Lum Sum, og gir passasjerene noen minutter til å sjekke ut Tham Krasae og utsikten langs broen.
Det er ikke så imponerende som noen av de andre Buddha-hulene du finner andre steder rundt Thailand, men det er verdt å sjekke ut under stoppet.
Ikke somle, toget vil kjøre uten deg.
Wat Sam Prasop
To timer opp motorveien fra Hellfire Pass ligger byen Sangkhla Buri, som ligger på den nordlige kanten av Khao Laem-reservoaret.
Sangkhla Buri er et populært reisemål for thailendere som ønsker å oppleve en avslappet, autentisk måte å leve på som har gått tapt i de store byene, men byen er fortsatt utenfor radaren for de fleste utenlandske turister.
Byen har en rekke attraksjoner, med den mest populære er berømte sunkne tempelet, Wat Sam Prasop.
109 Moo 9 Ban Wang Khamen, Tambon thasao Ampur Amphoe Sai Yok, Kanchanaburi
InngangsportenRestaurantenNaturlige basseng
Ca 3 timer og 7 minutter fra Bangkok eller 3 timer og ti minutter fra Hua Hin, finner du Hintok river camp at Hellfire Pass.
“Hintok Camp” La oss smake smaken av det å være en eventyrer!
Nei, jeg staver det ikke feil, fordi dette feriestedet er jeg overbevist om at vil gjøre deg eventyrlysten som oss.
Noen vinkler ser ut som de er tatt rett ut av en Indiana Jones film, der du befinner deg stående ved kanten av et stup med et smil om munnen.
Noen føler kanskje heller for å bare ligge som en ris-sekk under et tre og vugge og nettopp det kan du også gjøre overalt her.. Dette feriestedet ligger på kanten av klippen langs Kwae Noi-elven, distriktet heter Saiyok, som ligger i provinsen Kanchanaburi. “Chang Khao Khaad” -området, er et historisk område fra andre verdenskrig. Dette området pleide å være området der arbeidskraft i fangenskap ble brukt til å bygge en jernbane til Myanmar, bedre kjent som “the death railway”
Med inspirasjon av Dongpongprai skogen og lokalhistorie, har dette stedet blitt skapt og har i dag et fantastisk tilbud til meg og deg som liker noe utenom det vanlige.
I fantastisk “Glamping” stil, innkvarteres du inn i en annerledes atmosfæren av å bo i et telt midt i skogen. Men selv om det er et telt, er det et telt fullt av fasiliteter og komfort. Det finnes et bredt utvalg av aktiviteter her, fra turer i naturen på merkede naturstier, avslappende massasje, og utendørs sykling (gratis sykler tilgjengelig), svømming i et av feriestedets naturlige dammer, eller en rekke vannaktiviteter i Kwai Noi, Scenic Rafting, etc.
Må si at utsikten over elve-svingen også er helt fantastisk. Gå ned på bunnivå ved elvebredden, eller kun chill i baren over med fantastisk utsikt.
I vakre omgivelser med ro og mystikk
Frokost og middags servering. Spesielt middags serveringen med et bredt utvalg av BBQ retter og diverse andre middagsretter er en sanse opplevelse. Det er en virkelig “midt i skogen camping stemning” her. Og du får et virkelig intimt, naturlig og avslappende opphold, uten å måtte ofre komfort . Enten dere kommer som par eller en familie, ung eller gammel, kan opplevelsen nytes av alle sammen uten fare. Vi dro som 4 voksne og hadde noen avslappende deilige dager her, anbefaler dette stedet for alle men spesielt for dere som vil se andre ting enn bare endeløse strand strender og bar gater.
På eventyr reise i Kanchanaburi
På sykkeltur til nabo landsbyen og dens tempel
Vi tok oss også en tur til templet på andre siden av elven med sykler, en deilig tur gjennom tett skog, et området av gummitrær og tett innpå den lokale befolkningen i Baan Had Ngew – den lokale landsbyen og ved det lokale tempelet tente vi røkelse for Benjamin på hans bursdag.
Kanchanaburi provinsen består av 13 distrikter. Og er den største av de vestlige provinsene.
Provinsen Kanchanaburi i Thailand ligger bare 130 km fra byen Bangkok og er et populært turistmål for både utlendinger og thaier som ønsker å unnslippe galskapen i Bangkok. Fra Hua Hin tar det ca 4 timer med bil, men også kjøreturen er gjennom jungel og små landsbyer, så se på turen som en del av selve oppholdet.
Her finner du et område fylt med storslått landskap og naturlig sjarmerende skjønnhet, du vil finne at det er mange steder å slappe av i denne provinsen mens du sjekker ut de fantastiske naturlige fossefallene og de mange varme kildene som tilbys her.
Provinsen er også rik på historie, spesielt fra andre verdenskrigs tid, japanerne kom hit og bygde Death Railway som tok bort tusenvis av uskyldige liv, i dag kan du se minnene om dette ved å gå til de mange minnesmerkene og museene som du vil se stiplet rundt området. Death Railway krysser elven Kwai. Noen kjenner kanskje til filmen ved samme navn som ble sluppet i 1957. “The brigde on the river Kwai” en krigsdrama som er populær selv i dag.
Dette er en province vi har besøkt og feriert i 2 ganger tidligere, Jeg vil i de neste innleggene legge ut mine/våre ferieopplevelser og jeg håper de vil gi deg inspirasjon til å prøve noe nytt neste gang du er i Thailand.
