Tag Archives: Juleøl

12 Desember – Hennysway Julekalender

“Husk, hvis julen ikke finnes i ditt hjerte, vil du ikke finne den under et tre.”

Syv av ti svarer at jula har stor betydning for dem. Det folk setter mest pris på ved ritualet er det sosiale samværet, maten og måltidene og tradisjonene.
Undersøkelser viser at gjennom de to siste tiårene har det knapt vært endringer å spore i hva som spises på julaften.

Julestrømper, julekaker, julegaver, julesanger. Vi har nok av tradisjoner vi holder fast ved når vi feirer jul her i Norge. Og det føles som om det bestandig har vært sånn – at julemarsipan og julekalender er noe som har eksistert like lenge som selve julefeiringen.

Men hva ville en nordmann fra slutten av 1700-tallet tenkt om dagens julefeiring? Ville han ha kjent igjen tradisjonene?

Mat tradisjonene – Jul i Norge

Omlag halvparten spiser svineribbe på julaften. Deretter følger pinnekjøtt som den mest spiste julekveldsretten. Om lag fem prosent spiser kalkun, og enda færre lutefisk, torsk eller kveite.
Noen få spiser vegetarretter eller pizza.

Nordmenn er mest glad i pepperkaker, sirupsnipper, peppernøtter og liknende julekaker. Deretter følger krumkaker og kransekake på statistikken over de mest spiste og serverte julekakene.

En gammel klassiker som fattigmenn ligger på kakebunnen, mens den amerikanske muffinsen utfordrer julekakedominansen til de tradisjonelle julekakene.

12 Desember -Hennysway deler

Fra mat og kaker til pynt og filmer – få anledninger har så mange tilknyttede tradisjoner som jula. Noen skikker er av nyere dato, mens andre kan strekke seg langt tilbake i tid.  For hva gjorde man egentlig på formiddagen juleaften før ‘Tre nøtter til Askepott’ ble et fast innslag? Og hvordan ordnet man julekaker i tida før komfyren kom?

Det er slike ting jeg liker å finne ut av, hvilke skikker har overlevd, hvilke er nye og hvilke har vi lagt bort?

Forberedelser til julehøytiden var tidligere en del av det daglige arbeidet på gårdene gjennom hele året. Rett over nyttår tok kvinnene fram rokken for å sikre nok garn til alt som skulle veves og strikkes. Mennene stelte med huder og skinn, og forberedte nye sko. Om sommeren var det viktig å holde av noe av den fineste seterkosten, som smør og ost, til julefeiringa, og det samme gjaldt for bakstetida om høsten: det fineste flatbrødet var forbeholdt jul. 

Ikke nok med at alt skulle være best mulig, men det var også et poeng ha mest mulig mat klart til jula. Det skulle være rikelig med kjøtt og/eller fisk, flatbrød og annen bakst, og ikke minst var det viktig å ha nok godt øl. Jula varte lenge, og alle som kom innom skulle trakteres med mat og drikke. Om de ikke ble det, kalte man det å ‘bære ut jula’ – noe som var sett på som en stor skam.

«Eg hugsar julebordet med den store fine duken, og alt det likaste me hadde å setja på bordet, ting som var gøymde til jul. Kokt kjøt, flesk og pylse stod der på eit stort fat. Og me kunne forsyna oss alt me ville, fyrste helgi til endes. Der var lutefisk og mjølkesupa, smør og store lad med flatbrød og kake. Juleflatbrødet var mykje finare og betre enn vanleg. Julehelgi vara til tjuandedag, og trettandehelgi heldt me heilag. Eg har laga julebord i mange år, men aldri kjent meir glede og andakt enn i barndomshøgtidene.»

Fra: Anna E. Dale (f.1873), Leikanger

Fram til reformasjonen på 1500-tallet var det fastetid fram til første juledag. I denne tida kunne man ikke spise kjøtt, men fisk var greit. Mange steder har derfor fisk vært vanlig mat på juleaften: fersk fisk i fjordstrøkene og lutefisk eller rakfisk i innlandsområdene. Ofte hadde man melkesuppe eller grøt til, en tradisjon som fortsatt holdes i hevd blant annet i Nord-Østerdal og deler av Trøndelag hvor rømmegrøt og fisk er regna som festmat.
Julegrøt er fortsatt en viktig tradisjon for mange.

Det finnes sikre kilder på at pinnekjøtt, eller saueribbe, ble brukt som julemat på 1700-tallet, men trolig har det vært vanlig også tidligere enn dette, siden salting og røyking er konserveringsmetoder som går langt tilbake i tid.

Stekt svineribbe med medisterkaker og pølser, som i dag er den mest populære julematen i Norge, er av langt nyere dato. Det var først da komfyren kom i bruk at man hadde muligheten til å steke ribbe i ovnspanne i stekeovnen.

“Jule-Øllet maae og være det beste i hele Aaret, hvilket skriver sig fra Odins ældste tid”

Fra Sogneprest Wilses reisebeskrivelse i 1763

Hos de aller fleste var det skikk å brygge øl til jul. I førkristen tid var det særlig rundt vintersolverv man brygga øl, og drakk til Odin og de andre gudene for godt år.
Juleølskikken ble båret videre av den kristne kirka, og Gulatingsloven påla bøndene å brygge øl til de store høytidene.

Romjulen

Mange steder i landet var det vanlig å la maten fra juleaften stå på bordet over natta. Helst skulle det være igjen noe i matfatet og ølbollen, og julelysene skulle brenne. Dørene ble ikke låst. Tanken var at farende folk skulle kunne lyses til gården og finne åpne dører, varme og mat, men det var nok også overtro som lå bak disse skikkene.
Julenatta var svært viktig med tanke på varsler – om avling, fiske, krig, fred og kjærlighet.

De gamle juleskikkene

En av de eldste skikkene var å drikke jul, som var synonymt med å feire jul.
Det var rett og slett et drikkeoffer til de gamle gudene. Feiringen begynte den 13. januar (1. juledag om du vil) med en feiring i hjemmet som strakk seg over mange dager.

Det ble gjennomført bloting (rituell slakting) og drikking av øl og mjød med alkoholprosent på mellom 10 og 20.
Høvdingene drakk ofte vin, som var skaffet på forskjellig vis fra sørlig Europa.
Det ble gjort heder på Tor, Odin og Frøy med alkohol. Gris ble slaktet som offer for Frøya.

Samtidig var denne gamle skikken en variant av det som kalles forferdredyrking, og lignet på mange vis på Dia de Muertos – de dødes dag, en av flere inspirasjoner til nåtidens Halloween.

De eldste tradisjonene tilsa at de døde, våre forfedre, kom på besøk og derfor måtte man på julenatten holde sengene fri slik at de døde kunne sove i dem.
Som jeg har skrevet om i tidligere luker av min julekalender.

Feiringen av den kristne høytiden ble påbudt i Norge på 900-tallet, og ble i Norge satt fra 24. desember til den 13. januar – altså der hvor den gamle primstaven hadde starten på den gamle norrøne skikken.

Da kristendommen kom inn over Norge adopterte vi den katolske feiringen. Da var 1. juledag den viktigste dagen, og kirkebesøket var det viktigste.

Det var viktig å holde seg i ro, og det skulle ikke være lek eller moro.

Den mer barnevennlige versjonen vi kjenner i dag kom sammen med julegaver og juletrær på 1800-tallet.

Juletradisjoner i andre land

Hellas
Hellas største feiring er egentlig påske, men julen er ikke langt bak. Julaften er som en vanlig dag i Hellas, og butikkene har åpent ekstra lenge, ofte frem til kl 22. Barna går ofte rundt fra hus til hus og synger på julaften og som takk får de søtsaker, fiken, mandler og valnøtter. Juledags morgen innledes med at kirkeklokkene ringer til messe allerede kl 4. Senere på dagen spiser man julemiddag, med blant annet kalkun fylt med ris, kastanjer og pinjekjerner.

Tsjekkia
Kaste sko for å finne kjærligheten
I Tsjekkia må man passe seg for flygende sko i jula. Tradisjonen sier nemlig at single damer må kaste en sko over skulderen for å finne en ektemann.
I følge tradisjonen skal skoen kastes mens man står inne i et rom. Dersom hælen peker mot døren, betyr det at kvinnen må vente nok ett år på å finne den rette.

Østerrike, Ungarn, Tyskland, Romania og Slovenia.
Trodde du det bare var på Halloween en skulle skremme folk? Da tar du feil.
Å skremme barn hører tydeligvis jula til både i Østerrike, Ungarn, Tyskland, Romania og Slovenia.
Dette spesielle fenomenet forekommer blant annet i opptog sammen med Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen.

Da kommer det onde monsteret Krampus, med horn og glødende øyne, og straffer barn som ikke kan oppføre seg.
Han er kledd i sau- eller geiteskinn og tar med seg de slemmeste barna tilbake til hulen sin.

Russland
Når vi kaster ut julen i Norge, trettende dag jul, da starter den ortodokse feiringen i Russland.
Den 6. januar serveres 12 retter i Russland, som skal symbolisere de 12 apostler. De serverer derimot ikke kjøtt, da julefeiringen foregår under den ortodokse fasten.
Det som er litt rarere, er at de skal drikke aske for å få oppfylt et ønske.

Når klokken i Kreml (Moskva) slår tolv slag tolv sekunder før midnatt på nyttårsaften, må en skrive ned et ønske for det nye året.
Lappen skal deretter brennes, puttes i asken i et glass med champagne og drikke det. Rekker en alt dette før siste klokkeslag, skal ønsket gå i oppfyllelse.

Jul på 50 tallet i USA
Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 12 Desember disse årene?

1998

Kjøpte juletre i dag, edelgran. Har begynt å pakke til vår lille ferie til Tenerife med bestemor og bestefar.


2006

Mamma og Pappa har jobbet utover i dag. Mye dataspill på dere, men det gjorde nok ikke dere noe, dere storkoste dere.


2014

Begynt pakkingen i dag, i år blir det Jul i SMV3, vi gleder oss til å prøve noe nytt.

Kontrastenes år 2016

2016

Midt opp i alt dette kaoset, savnet og sorgen, uten svar og vilje. Flyr jeg fra møter til møter, finnes det lenger empati og samvittighet?


Julebakst – Smulteringer

Ingredienser

  • 3 stk egg
  • 250 g sukker
  • 5 dl seterrømme
  • 1 dl melk
  • 1 ts hornsalt
  • 2 ts malt kardemomme
  • 750 g siktet hvetemel
  • 1 kg smult eller fett til koking
  1. Visp egg og sukker godt, visp rømmen . Bland alt forsiktig.
  2. La deigen stå til neste dag.
  3. Kjevle deigen ¾ cm tykk, og stikk ut smultringer. (kjøp smultering form)
  4. Stek kakene i varm smult eller nøytral olje i en gryte til 180 ºC. Stek ringene lysebrune i smulten.
  5. Avkjøl smultringene på kjøkkenpapir på rist.
  6. Kakene er fine å fryse, ta de opp 15 minutter før du serverer de, varm de gjerne også litt i ovnen.
  7. Pynt de gjerne som doughnut før du skal spise dem.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Julaften hjemme og i Hua Hin 2016 ❤️🎄

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 12 Desember

I dag har det handlet om ulike juletradisjoner, både gamle, nye og andre land.
Det er spennende å se hvordan mennesker knytter seg til ulike skikker og tradisjoner. Og det er langt i fra overfladisk, nei tradisjoner og skikker er alvor og har faktisk splittet mange familier gjennom årene.
På grunn av ulike tradisjoner og skikker er det flere som velger å feire hver for seg, helt fram til de får felles barn og lager felles skikker og tradisjoner. Og det kan by på mange og lange diskusjoner om hvilke skikker og tradisjoner den nye lille familien skal kunne ta med inn fra egne til deres nye julefeiring.

En vrien Julegave

Lest og dramatisert av meg, produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio, kos deg… beklager knitringen men disse CDene er veldig slitte ❤️

Følg Hennysway Julekalender, du finner alle lukene under desember måned i menyen under dagboken.