Tag Archives: Julemat

22 Desember – Hennysway Julekalender

It’s beginning to look a lot like Christmas
Soon the bells will start
And the thing that’ll make ’em ring is the carol that you sing
Right within your heart

It’s beginning to look a lot like Christmas
Toys in every store
But the prettiest sight to see is the holly that will be
On your own front door
Sure, it’s Christmas once more

Robert Reiniger Meredith Willson 1951

Ja det ser virkelig ut som jul her hos oss nå, akkurat slik bildet i hodet mitt ser ut når jeg tenker på jul.
Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i kulde og snø, må jeg innrømme for meg selv at det er utrolig vakkert, stille og stemningsfylt.

Og i Norge er 22. desember årets korteste dag, også kalt vintersolverv. Da «snur sola» – og dagene blir lysere igjen.

Horten – en tidligere jul

22 Desember – Hennysway deler

Den 22. desember er blitt den såkalte «store bulkedagen», så ta det med ro. Sett av gode pauser og kos deg på turen, det er vansklige kjøreforhold og boblende stress hos de fleste.

Dagens horoskop for meg krepsen

Det er vintersolverv og Solen passerer Merkur på den astrologiske himmelhvelvingen. Det kan ta tempoet opp noen hakk og du må improvisere så godt som du kan underveis. Og mens det går fort i svingene må du følge godt med på veien. Her er det bare en ting som gjelder og det er å være til stede hundre prosent. Ikke la tankene vandre til det du ikke kan gjøre noe med akkurat nå. Hodet planlegger hele tiden neste skritt og neste skritt, men legger du det bort vil du se at selv om det går fort, så stresser det deg ikke.
Hahaha jeg blir nok stresset jeg også, men har blitt flinkere til å stoppe opp, nullstille meg og starte på nytt i et litt roligere tempeo for hode og sinn.

Ting du kanskje ikke visste om jul
  • Julebukken stammer fra gamle hedenske feiringer av guden Tor, og slakting av geiter – og å minnes de døde. Man skulle gjerne kle seg i skumle klær, eller klær etter folk som hadde dødd.
  • Misteltein er kanskje den eldste norske juleskikken du kan følge. Det er basert på myten om at Balder ble drept av en pil av misteltein, hans mor – Frøya – gråt så hvite bær som gjorde ham frisk igjen. Hun hengte så opp mistelteinen og velsignet den slik at alle som gikk under den skulle få et kyss. Så det er så absolutt ingen amerikansk skikk….
  • Tenningen av lys i forbindelse med jul stammer nok fra jødiske hanukká.
  • Gavegivingen er ikke basert på tre vise menn. Det står ingenting i bibelen om tre vise menn, kun om tre gaver. Basisen for gavegivingen er nok den romerske religiøse festen, Saturnalia hvor venner ga hverandre gaver. Datoen for det var for øvrig 17.desember, og varte i syv dager hvor man på den siste dagen byttet gaver…
  • Det var den amerikanske forfatteren Washington Irving som fant på at julenissen fløy oppe i skyene for å levere gaver. Han er kanskje mest kjent for The Legend of Sleepy Hollow og Rip Van Winkle. Historien med julenissen i lufta er fra novellesamlingen The Sketch Book of Geoffrey.
  • Fra gammelt av var det 20 dager med jul. På den 20. skulle man gå fra rom til rom og jage ut julen med bjørkeris.
  •  Julenissens reinsdyr er basert på Odins hest Sleipnir. De amerikanske navnene du kanskje kjenner stammer fra et dikt i 1823 (A visit from St. Nick av Clement Moore). Rudolf kom ikke med før i 1939. Da som reklame for butikken Montgomery Ward.
  • Myten om at slemme barn får noe ikke så bra stammer fra historiene om St.Nikolas. Han kommer 6.desember med gaver til snille barn. Slemme barn? De blir truet av Svarte-Peter. Ja, Svarte-Peter.
  • Og, du, det kan fort være at det nordmenn spiste til jul var pizza.😂😂, for visste du at 200,000 nordmenn oppgir at de spiser Grandiosa på julaften?

Jól har blitt feiret i Norge siden norrøn tid – og hvem vet hvor lenge før det. Den kristne julen kom til landet for over 1000 år siden, men man beholdt likevel mange av de gamle tradisjonene for selve feiringen.

– Julen ble innført ved lov i Norge av Håkon den gode midt på 900-tallet. Det mest «norske» i denne tradisjonen, var kanskje ølbryggingen – selv om man nok neppe var alene om å servere alkoholholdig drikke ved de store høytidsfestene, sier han.

Men både i Norge og i resten av Europa var kirken klar på at folket skulle fortsette å feire jul slik man gjorde det før, men nå på en «kristen» måte.

– Det vil si at man drakk til ære for de nye himmelmaktene. Så de skulle ikke lenger skåle for Odin og Tor, men for Jesus og Maria. Man skulle ikke fjerne den gamle feiringen, men se til at man førte høytidsfeiringen videre i nye former. Altså kristlige former.

Saturnalia

Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt “julefeiring”.

I år 497 f.v.t. innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen.

Med festen gjenopprettet man fortidens gullalder, og i en snau uke skulle man leve i utopia.

I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter pris på ved dagens julefeiringen:

  • Tente lys
  • Festemåltid
  • Gaver
  • Nøtter
  • Dadler og fiken
  • Pepperkakemenn
  • Den romerske versjonen av mandelen i grøten.
Vintersolverv og jólablót

Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet på året – det daværende solvervstidspunktet – som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.

Vintersolverv, eller solsnu, faller normalt på 21. eller 22. desember.

Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille.
På norsk sier vi også at sola “snur”, og noen kaller vintersolverv for solsnu. Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.

Hvordan feirer de jul på Island?

Jeg har skrevet mye om Sverige, Danmark og litt Finnlands jul. I dag tenkte jeg å se på hvordan Island feirer jul.

Hvordan feirer du jul i utkanten av Arktis, i en årstid der man får mindre enn 5 timers dagslys? Det er et godt spørsmål. Det mest åpenbare svaret er å lyse opp hjemmet ditt og omfavne sesongens hygge! 

Islendinger legger stor vekt på julelys, og pynter hus og hager overdådig i begynnelsen av desember. Den flerfargede paraden varer vanligvis langt inn i det nye året og løfter humøret til folket gjennom den mørkere vintersesongen.

Men en islandsk jul innebærer mye mer enn bare dette. Det er lysene, musikken, folkloren og tradisjonene som gjør julen på Island unik. 

Juletradisjoner på Island

Mange juletradisjoner på Island vil være kjent for amerikanske og europeiske reisende, for eksempel juletrærne som pryder stuen deres, de store familiesammenkomstene og julesangene som synges.  

Når det er sagt, er det noen aspekter ved julen på Island som gir den sin egen unike sjarm og stil. 

laufabrauð bør huske å lage små hull i hele overflaten med en gaffel før de begynner å steke.
Julelys

Stearinlys pleide å være den eneste tilgjengelige dekorasjonen for den gjennomsnittlige islendingen. Talglysene – laget av smeltet storfe- eller fårekjøtt – brenner sterkt ved juletider.  

Disse lysene var generelt forbeholdt spesielle anledninger, og de fremkalte en feststemning hos islendingene, i tillegg til å gjøre den nådeløse vinteren litt mer utholdelig.  

Fra og med 1800-tallet fikk mange barn et stearinlys i julegave, og det antas at dette er grunnen til at Kertasníkir (stearintigger), som er én av de 13 julenissene, drar til byen 24. desember. 

Islendinger har naturligvis sin egen samling av julesanger, alt fra festlige folkesanger som har blitt overført gjennom generasjonene, til italienske, britiske og amerikanske poplåter som er tilpasset og/eller oversatt til islandsk. 

 I den tradisjonelle julesangen «Jólasveinar ganga um gólf» kan teksten løst oversettes til: 

«Juleguttene streifer rundt på gulvet
Med en gyllen pinne i hånden
Moren deres feier gulvet
og slår dem med en stang.»

Det er uvisst hvordan disse tekstene skal tolkes, men sjarmen til julesangen ligger i dens frisinnede natur og evolusjon.

Julaftenstradisjoner på Island

Tradisjonene den 24. desember, den viktigste juledagen på Island, følges som regel veldig grundig.  

Det er en rolig, fredelig og privat affære der islendinger samles med familiene sine. Timeplanen er ofte noe rigid, og det er lite rom for bekymringsløs festing, improvisasjon i programmet, eller til og med endringer i menyen. 

Mange familier har pyntede juletrær som står stolt i stua, og hvis det er barn i husholdningen, er tradisjonen å danse rundt juletreet og holde hender, synge klassiske julesanger og gjøre bevegelsene som hører med til sangene. 

Julaften på Island

Den nasjonale radioen kunngjør den offisielle begynnelsen av julen når klokken slår seks på kvelden den 24. desember, og da ønsker alle sine kjære en god jul (eller på islandsk: Gleðileg jól).  

Familien setter seg ned til en julemiddag som vanligvis er kjøttbasert, med svinekjøtt og rype som populære valg. Men i senere år velger flere og flere vegetarmat i stedet. For mange er poteter stekt i sukker også en vesentlig ingrediens i julemiddagen. 

Familien vil deretter fortsette å åpne gavene som er stablet under juletreet, og julekort fra familie og venner vil bli lest opp. Bøker er en populær gave, og det er en sterk tradisjon for å gi bøker i julegave som en del av Jólabókaflóð.

Juletidens mørke har tryllet frem alle slags skremmende skapninger, blant dem en fryktinngytende gjeng med julenisser, 13 i alt, en trollmann ved navn Grýla og en skremmende julekatt. 

Julekatten og julenissene

Før var det vanlig at hver arbeider på en gård fikk nye klær i jula, delvis som en belønning for det tunge arbeidet i ukene før jul, men også for å holde jólakötturen (julekatten) i sjakk.  

Dette mytiske udyret ble sagt å spise de som ikke hadde noe nytt å ha på seg til julaften, og det er derfor en tradisjon at barn får et klesplagg i gave for å avverge ham. 

Hvor kommer ideen om en merkelig skapning som julekatten fra? Røttene til denne folkloren går tilbake så langt som til tiden da islendinger bodde i isolerte torvhus.  

Midt på vinteren, mens mørket sniker innpå og man kan høre merkelige hylelyder ute, er det lett å forstå hvordan julekatten – og hele dens kohort – oppstod i fantasien til det islandske folket. 

Fra trollmannen Grýla og hennes skitne ektemann Leppalúði, til deres frekke små julenisser som liker å smelle dører og stjele stearinlys – karakterene deres blir levende i mørket. 

Det kommer neppe som en overraskelse alle disse skapningene blitt tammere og vennligere med ankomsten av moderne, godt opplyste betonghus. I stedet for å stjele og herje, har julenissene nå for vane å legge igjen godsaker i barnesko.  

Som sådan har det utviklet seg en tradisjon der barn legger igjen en sko i vinduskarmen, i håp om å få en liten godbit. 

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023

Tidligere Julekort

Henrik sitt design – julmarsipan 2023

Jul hos “Lille Liam” 🎄🙏🏻 og Jul i Hua Hin

Jul i Horten 🎄

 Vi åpner dagens luke i kalenderen – 22 Desember

Maten er handlet, huset er pyntet, klærne er strøket og gavene pakket inn.
Nå er det kun få ting igjen på listen min, i dag og i morgen kan gjøremålene gå i et roligere tempo.
Håper også dere har det akkurat sånn nå ❤️

I dag ønsker jeg å dele enda litt flere video, film og musikk perler fra tidligere.

Jeg er veldig glad i Erik Bye og en av de hyggeligste minnen jeg har med han er fra “Erik Bye Julegave”fra julaften på TV.

Rolv Wesenlund – Juleverksted

Jul i Norge 1952

Kimer i klokker, 1951 – Oslo kinematografers julehilsen fra 1951. Ble vist på alle kinoene i Oslo, og publikum ble invitert til å synge med på julesangene. I rollene finner vi blant andre Anne-Cath. Vestly og Øivind Johnssen.

THE NIGHT BEFORE CHRISTMAS (1933) Disney Silly Symphony

Mitt hjerte alltid vanker

Romjulsdrøm

Carol of the Bells (for 12 cellos) – The Piano Guys

Følg Hennysway Julekalender, du finner alle lukene under Desember på forsiden av bloggen i dagboken.