Tag Archives: jul

24 Desember – Hennysway Julekalender

God jul alle sammen🎄🎶

I dag er det selveste julaften og 4 advent, i dag tenner vi alle 4 lysene.

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned

For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred

på denne lille jord, hvor menneskene bor.

av: Inger Hagerup
Lest av Henrik Ruud

I dag vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt innholdsrikt år.
Det er mennesker fra hele verden som har lest min julekalender og det varmer, jeg har også fått gode hilsninger fra norsk-amerikanere, som har følt at de har vært litt nærmere Norge, den norske julen via min kalender. Det setter jeg stor pris på å høre.

24 Desember – Hennysway deler

Innlegget i dag vil naturligvis handle om julaften, jeg skal forsøke å gi dere noen av mine barndoms jule høydepunkt, men også et innblikk i en av mine vondeste juler.

La oss begynne med noe av det hyggeligste, de fleste sitter sikkert i dag benket foran NRK1 og juleprogrammene der.
Selv om filmer fornyes og nye generasjoner kommer til, er det allikevel de gamle filmene som gjelder akkurat i dag.

Så la oss starte med en god gammel klassiker:

Jon Blund – Skomakergaten 24 desember

Her jeg sitter nå og skriver, laver snøen ned på utsiden og det blir det garantert julestemning av.

Noen er på vei til å feire jul sammen med familie og venner, andre forbereder de siste matrettene eller desserten.
Andre har det ikke så greit i dag, og det er de vi bør fokusere på framover.
Tenke litt over hva vi som enkelt mennesker kan bidra med for at alle de rundt oss, skal kunne sitte med akkurat den følelsen du har i dag.

Og selv om det er vondt og ubehagelig har vi alle en plikt til å bry oss om alle de barna og voksne rundt om i verden som i dag kanskje opplever deres aller verste dag.
De som lever i et mareritt hver eneste dag også på julaften. ❤️

4 advent – men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.

Men selv om verden er fryktelig urettferdig, og alt kan virke håpløst for noen, har vi likevel lov til å være takknemlige og feire denne store gode dagen.
Vi skal bry oss men vi skal ikke skamme oss ❤️🙏🏻, så kos deg så godt du kan med dine aller nærmeste og vær takknemlig for at du er så heldig som har denne muligheten, det er iallfall jeg .

Vi alle kan gjøre litt for å bedre et annet menneskes liv, og med kjærlighet og varme, kan håpet vokse hos de som nå synes alt er håpløst.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023

Julaften 2014 i Hua Hin ❤️

Jul i Horten 🎄

Jul i Norge ☃️

Jul i Horten og Hua Hin 🎅🏻🎄

Jul i Horten og Hua Hin ☃️🎁

Julaften 2023

24 Desember kontrastenes år 2016

Denne dagen har jeg gruet meg til lenge. Jeg må innrømme at jeg i dag må sette følelsene litt på pause for å kunne klare dagen.
Jeg startet dagen alene foran bassenget, jeg var bare i nuet i mens Frank Sinatra underholdt i bakgrunnen med julemusikk.
Det er vanskelig å velge julemusikk vi ikke har mange felles minner og opplevelser med, men denne gjorde minst vondt å høre på. For å kunne nyte små øyeblikk innimellom, tror jeg bare hjernen min innbiller meg at du er på ferie eller studere et sted.
Det er som om jeg vet at du blir lenge borte men at jeg vil komme til å se deg igjen. Da blir fokuset kun et enormt savn men håpet er ikke borte.
Huset dufter av nystrøkne klær og parfymer, alle andres lukt men ikke din. Ingen juleklem med duften av deg. Jeg ser deg overalt også på alle bilder jeg tar, men det er dessverre bare i hodet mitt……

Gjennom meg skal jeg love deg at du skal leve evig, og jeg skal holde deg levende hver eneste dag så lenge jeg lever.
God jul, kjære gutten min❤️

 Vi åpner dagens luke i kalenderen – 24 Desember

Julaften er både tradisjon og høytid for meg, så det blir ikke helt julaften før Sølvguttene synger julen inne. 🎶

Håper roen senker seg rundt i de tusen hjem, og at dere alle får den dagen dere har håpet og forberedt dere til. ❤️
Ta vare på hverandre og husk det er de små øyeblikkene som betyr noe.
Det der de som vil bli tatt frem fra minnebanken din de neste julene framover.

Også mislykkede øyeblikk kan bli morsomme juleminner, en av mine er julaften 2022 med 6 timer uten strøm på ettermiddagen – stearinlys og kald julemat, blir en julaften jeg sent vil glemme. 😂 men vi hadde det utrolig koselig, også i mørket.

O jul med din glede

En stjerne skinner i natt

Våre beste, våre alt…. julaften 2014 ❤️
Have Yourself A Merry Little Christmas

Sunget av Nina H Ruud

Kalenderen finner du under Desember 2023 i dagboken.

22 Desember – Hennysway Julekalender

It’s beginning to look a lot like Christmas
Soon the bells will start
And the thing that’ll make ’em ring is the carol that you sing
Right within your heart

It’s beginning to look a lot like Christmas
Toys in every store
But the prettiest sight to see is the holly that will be
On your own front door
Sure, it’s Christmas once more

Robert Reiniger Meredith Willson 1951

Ja det ser virkelig ut som jul her hos oss nå, akkurat slik bildet i hodet mitt ser ut når jeg tenker på jul.
Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i kulde og snø, må jeg innrømme for meg selv at det er utrolig vakkert, stille og stemningsfylt.

Og i Norge er 22. desember årets korteste dag, også kalt vintersolverv. Da «snur sola» – og dagene blir lysere igjen.

Horten – en tidligere jul

22 Desember – Hennysway deler

Den 22. desember er blitt den såkalte «store bulkedagen», så ta det med ro. Sett av gode pauser og kos deg på turen, det er vansklige kjøreforhold og boblende stress hos de fleste.

Dagens horoskop for meg krepsen

Det er vintersolverv og Solen passerer Merkur på den astrologiske himmelhvelvingen. Det kan ta tempoet opp noen hakk og du må improvisere så godt som du kan underveis. Og mens det går fort i svingene må du følge godt med på veien. Her er det bare en ting som gjelder og det er å være til stede hundre prosent. Ikke la tankene vandre til det du ikke kan gjøre noe med akkurat nå. Hodet planlegger hele tiden neste skritt og neste skritt, men legger du det bort vil du se at selv om det går fort, så stresser det deg ikke.
Hahaha jeg blir nok stresset jeg også, men har blitt flinkere til å stoppe opp, nullstille meg og starte på nytt i et litt roligere tempeo for hode og sinn.

Ting du kanskje ikke visste om jul
  • Julebukken stammer fra gamle hedenske feiringer av guden Tor, og slakting av geiter – og å minnes de døde. Man skulle gjerne kle seg i skumle klær, eller klær etter folk som hadde dødd.
  • Misteltein er kanskje den eldste norske juleskikken du kan følge. Det er basert på myten om at Balder ble drept av en pil av misteltein, hans mor – Frøya – gråt så hvite bær som gjorde ham frisk igjen. Hun hengte så opp mistelteinen og velsignet den slik at alle som gikk under den skulle få et kyss. Så det er så absolutt ingen amerikansk skikk….
  • Tenningen av lys i forbindelse med jul stammer nok fra jødiske hanukká.
  • Gavegivingen er ikke basert på tre vise menn. Det står ingenting i bibelen om tre vise menn, kun om tre gaver. Basisen for gavegivingen er nok den romerske religiøse festen, Saturnalia hvor venner ga hverandre gaver. Datoen for det var for øvrig 17.desember, og varte i syv dager hvor man på den siste dagen byttet gaver…
  • Det var den amerikanske forfatteren Washington Irving som fant på at julenissen fløy oppe i skyene for å levere gaver. Han er kanskje mest kjent for The Legend of Sleepy Hollow og Rip Van Winkle. Historien med julenissen i lufta er fra novellesamlingen The Sketch Book of Geoffrey.
  • Fra gammelt av var det 20 dager med jul. På den 20. skulle man gå fra rom til rom og jage ut julen med bjørkeris.
  •  Julenissens reinsdyr er basert på Odins hest Sleipnir. De amerikanske navnene du kanskje kjenner stammer fra et dikt i 1823 (A visit from St. Nick av Clement Moore). Rudolf kom ikke med før i 1939. Da som reklame for butikken Montgomery Ward.
  • Myten om at slemme barn får noe ikke så bra stammer fra historiene om St.Nikolas. Han kommer 6.desember med gaver til snille barn. Slemme barn? De blir truet av Svarte-Peter. Ja, Svarte-Peter.
  • Og, du, det kan fort være at det nordmenn spiste til jul var pizza.😂😂, for visste du at 200,000 nordmenn oppgir at de spiser Grandiosa på julaften?

Jól har blitt feiret i Norge siden norrøn tid – og hvem vet hvor lenge før det. Den kristne julen kom til landet for over 1000 år siden, men man beholdt likevel mange av de gamle tradisjonene for selve feiringen.

– Julen ble innført ved lov i Norge av Håkon den gode midt på 900-tallet. Det mest «norske» i denne tradisjonen, var kanskje ølbryggingen – selv om man nok neppe var alene om å servere alkoholholdig drikke ved de store høytidsfestene, sier han.

Men både i Norge og i resten av Europa var kirken klar på at folket skulle fortsette å feire jul slik man gjorde det før, men nå på en «kristen» måte.

– Det vil si at man drakk til ære for de nye himmelmaktene. Så de skulle ikke lenger skåle for Odin og Tor, men for Jesus og Maria. Man skulle ikke fjerne den gamle feiringen, men se til at man førte høytidsfeiringen videre i nye former. Altså kristlige former.

Saturnalia

Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt “julefeiring”.

I år 497 f.v.t. innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen.

Med festen gjenopprettet man fortidens gullalder, og i en snau uke skulle man leve i utopia.

I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter pris på ved dagens julefeiringen:

  • Tente lys
  • Festemåltid
  • Gaver
  • Nøtter
  • Dadler og fiken
  • Pepperkakemenn
  • Den romerske versjonen av mandelen i grøten.
Vintersolverv og jólablót

Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet på året – det daværende solvervstidspunktet – som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.

Vintersolverv, eller solsnu, faller normalt på 21. eller 22. desember.

Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille.
På norsk sier vi også at sola “snur”, og noen kaller vintersolverv for solsnu. Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.

Hvordan feirer de jul på Island?

Jeg har skrevet mye om Sverige, Danmark og litt Finnlands jul. I dag tenkte jeg å se på hvordan Island feirer jul.

Hvordan feirer du jul i utkanten av Arktis, i en årstid der man får mindre enn 5 timers dagslys? Det er et godt spørsmål. Det mest åpenbare svaret er å lyse opp hjemmet ditt og omfavne sesongens hygge! 

Islendinger legger stor vekt på julelys, og pynter hus og hager overdådig i begynnelsen av desember. Den flerfargede paraden varer vanligvis langt inn i det nye året og løfter humøret til folket gjennom den mørkere vintersesongen.

Men en islandsk jul innebærer mye mer enn bare dette. Det er lysene, musikken, folkloren og tradisjonene som gjør julen på Island unik. 

Juletradisjoner på Island

Mange juletradisjoner på Island vil være kjent for amerikanske og europeiske reisende, for eksempel juletrærne som pryder stuen deres, de store familiesammenkomstene og julesangene som synges.  

Når det er sagt, er det noen aspekter ved julen på Island som gir den sin egen unike sjarm og stil. 

laufabrauð bør huske å lage små hull i hele overflaten med en gaffel før de begynner å steke.
Julelys

Stearinlys pleide å være den eneste tilgjengelige dekorasjonen for den gjennomsnittlige islendingen. Talglysene – laget av smeltet storfe- eller fårekjøtt – brenner sterkt ved juletider.  

Disse lysene var generelt forbeholdt spesielle anledninger, og de fremkalte en feststemning hos islendingene, i tillegg til å gjøre den nådeløse vinteren litt mer utholdelig.  

Fra og med 1800-tallet fikk mange barn et stearinlys i julegave, og det antas at dette er grunnen til at Kertasníkir (stearintigger), som er én av de 13 julenissene, drar til byen 24. desember. 

Islendinger har naturligvis sin egen samling av julesanger, alt fra festlige folkesanger som har blitt overført gjennom generasjonene, til italienske, britiske og amerikanske poplåter som er tilpasset og/eller oversatt til islandsk. 

 I den tradisjonelle julesangen «Jólasveinar ganga um gólf» kan teksten løst oversettes til: 

«Juleguttene streifer rundt på gulvet
Med en gyllen pinne i hånden
Moren deres feier gulvet
og slår dem med en stang.»

Det er uvisst hvordan disse tekstene skal tolkes, men sjarmen til julesangen ligger i dens frisinnede natur og evolusjon.

Julaftenstradisjoner på Island

Tradisjonene den 24. desember, den viktigste juledagen på Island, følges som regel veldig grundig.  

Det er en rolig, fredelig og privat affære der islendinger samles med familiene sine. Timeplanen er ofte noe rigid, og det er lite rom for bekymringsløs festing, improvisasjon i programmet, eller til og med endringer i menyen. 

Mange familier har pyntede juletrær som står stolt i stua, og hvis det er barn i husholdningen, er tradisjonen å danse rundt juletreet og holde hender, synge klassiske julesanger og gjøre bevegelsene som hører med til sangene. 

Julaften på Island

Den nasjonale radioen kunngjør den offisielle begynnelsen av julen når klokken slår seks på kvelden den 24. desember, og da ønsker alle sine kjære en god jul (eller på islandsk: Gleðileg jól).  

Familien setter seg ned til en julemiddag som vanligvis er kjøttbasert, med svinekjøtt og rype som populære valg. Men i senere år velger flere og flere vegetarmat i stedet. For mange er poteter stekt i sukker også en vesentlig ingrediens i julemiddagen. 

Familien vil deretter fortsette å åpne gavene som er stablet under juletreet, og julekort fra familie og venner vil bli lest opp. Bøker er en populær gave, og det er en sterk tradisjon for å gi bøker i julegave som en del av Jólabókaflóð.

Juletidens mørke har tryllet frem alle slags skremmende skapninger, blant dem en fryktinngytende gjeng med julenisser, 13 i alt, en trollmann ved navn Grýla og en skremmende julekatt. 

Julekatten og julenissene

Før var det vanlig at hver arbeider på en gård fikk nye klær i jula, delvis som en belønning for det tunge arbeidet i ukene før jul, men også for å holde jólakötturen (julekatten) i sjakk.  

Dette mytiske udyret ble sagt å spise de som ikke hadde noe nytt å ha på seg til julaften, og det er derfor en tradisjon at barn får et klesplagg i gave for å avverge ham. 

Hvor kommer ideen om en merkelig skapning som julekatten fra? Røttene til denne folkloren går tilbake så langt som til tiden da islendinger bodde i isolerte torvhus.  

Midt på vinteren, mens mørket sniker innpå og man kan høre merkelige hylelyder ute, er det lett å forstå hvordan julekatten – og hele dens kohort – oppstod i fantasien til det islandske folket. 

Fra trollmannen Grýla og hennes skitne ektemann Leppalúði, til deres frekke små julenisser som liker å smelle dører og stjele stearinlys – karakterene deres blir levende i mørket. 

Det kommer neppe som en overraskelse alle disse skapningene blitt tammere og vennligere med ankomsten av moderne, godt opplyste betonghus. I stedet for å stjele og herje, har julenissene nå for vane å legge igjen godsaker i barnesko.  

Som sådan har det utviklet seg en tradisjon der barn legger igjen en sko i vinduskarmen, i håp om å få en liten godbit. 

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023

Tidligere Julekort

Henrik sitt design – julmarsipan 2023

Jul hos “Lille Liam” 🎄🙏🏻 og Jul i Hua Hin

Jul i Horten 🎄

 Vi åpner dagens luke i kalenderen – 22 Desember

Maten er handlet, huset er pyntet, klærne er strøket og gavene pakket inn.
Nå er det kun få ting igjen på listen min, i dag og i morgen kan gjøremålene gå i et roligere tempo.
Håper også dere har det akkurat sånn nå ❤️

I dag ønsker jeg å dele enda litt flere video, film og musikk perler fra tidligere.

Jeg er veldig glad i Erik Bye og en av de hyggeligste minnen jeg har med han er fra “Erik Bye Julegave”fra julaften på TV.

Rolv Wesenlund – Juleverksted

Jul i Norge 1952

Kimer i klokker, 1951 – Oslo kinematografers julehilsen fra 1951. Ble vist på alle kinoene i Oslo, og publikum ble invitert til å synge med på julesangene. I rollene finner vi blant andre Anne-Cath. Vestly og Øivind Johnssen.

THE NIGHT BEFORE CHRISTMAS (1933) Disney Silly Symphony

Mitt hjerte alltid vanker

Romjulsdrøm

Carol of the Bells (for 12 cellos) – The Piano Guys

Følg Hennysway Julekalender, du finner alle lukene under Desember på forsiden av bloggen i dagboken.

20 Desember – Hennysway Julekalender

Nå er det bare 4 dager igjen til jul og 11 dager igjen av 2023, sikkert flere med meg som har to do lister de krysser av i disse dager.
Uansett hvor tidlig man starter er det så mye man ikke kan gjøre før de aller siste dagene.

I dag kan jeg lese i Elle sitt horoskop at 20. desember for meg som er kreps, står det dette:
I dag kommer det inn energi fra Væren i horoskopet ditt, og det letter både når det gjelder å starte og avslutte prosjekter. Du er mer bestemt i dag, og du følger dine egne planer heller enn å lytte til andre. På ettermiddagen jakter du på den eller de siste gavene.
Ja det traff ikke helt, for jeg sitter jo her å skriver i bloggen men det er kanskje en gave det også på et vis, til meg selv og andre.

20 Desember – Hennysway deler

“Julenissen er enhver som elsker en annen og søker å gjøre den/dem lykkelige; som gir av seg selv ved tanke eller ord eller gjerning i enhver gave han/hun gir.”

Hennysway

Historiske hendelser på denne dagen ( kos deg med litt nynorsk):

Har du husket?

Hva med å reise ut i skogen og hugge et juletre i dag? Flere steder i landet er dette mulig, men husk å melde deg på i tide.
Eventuelt kan det være greit å kjøpe et fra ditt lokale juletreutsalg i dag.

Husvask bør også være ferdig nå, om du vasker litt ekstra til jul da.

Det er også greit å gjøre seg helt ferdig med gaver i dag eller i morgen.

Storhandlen bør også tas i morgen. Husk mandel, det blir ikke det samme med hasselnøtt i grøten.
NB! Butikkene er ikke åpne igjen før 28. desember, så det gjelder å handle nok. Polet er også kun åpent på 23.12 til kl 16.00.

Skal du ha ribbe på Julaften?

Noen mener at når kalenderen viser 20. desember er det på tide å ta ut ribba fra fryseren. For å få en ideel opptiningsprosess og krydring av ribben, bør du starte 4 dager i forveien.

Begynn med å legge ribba i kjøleskapet

Ta ribben ut av fryseren og legg den nederst i kjøleskapet. La den ligge der i to dager. Behold emballasjen på. Husk å tørke av eventuell frost og rim på pakken slik at det ikke renner av i kjøleskapet. Ribbepakken kan også legges på et fat.

Fjern emballasjen etter 2 dager

Ta ribben ut av kjøleskapet etter to dager, og tørk lett av hele ribben med litt kjøkkenpapir. Gni deretter ribben godt med salt og pepper på alle sider. Dekk den til, og sett den inn i kjøleskapet igjen. La den stå i 1-2 dager. Da er den klar til steking

Hva gjør du hvis du våkner på selveste juleaften, og har glemt å ta ut ribba?

Det er ingen grunn til panikk. Årets julemiddag kan reddes. Her får du tipsene som gjør at du får tint opp ribben i tide.

Ta ribben ut av fryseren og fyll kummen på kjøkkenet med kaldt vann. Legg ribben i vannet (behold emballasjen på), og la kranen renne forsiktig med en tynn stråle for å skape litt bevegelse i vannet. Tineprosessen i vannet vil ta ca. ½ – 1 time, avhengig av tykkelsen på ribben. Du kan sjekke om den er ferdig tint ved å løfte den opp i den ene enden. Dersom den gir etter og bøyer seg, er den ferdig.

Tine ribbe med dnrlig tid i vask

Ta ribben ut av emballasjen og tørk lett av den med kjøkkenpapir. Gni den godt inn med salt og pepper på alle sider, og la krydderet trekke inn i 5-10 minutter

På min huskeliste i dag står det.

Ta det mer med ro
Se mange Julefilmer
Pynt med røde duker
Skift på sengen
Hent tulipaner og gravhjerte

Foreløpig rakk jeg ingen av delene, men noe av det skal være huket av før jeg legger meg 😅

En av de tingene jeg lager når det nærmere seg jul er likør, det er en fin gave å gi bort og koselig å servere når man får gjester.

Jeg har 2 favoritter, Eggelikør og Mokkalikør, her kommer oppskriftene:

Ninas Jule eggelikør (2008)

En søt og feminin drikk, som også er nydelig som saus på bær til dessert.

2,5 dl matfløte
2,5 dl kremfløte (kan byttes med matfløte, blir fort veldíg stiv når den er kald)
1 vaniljestang
5 eggeplommer
350 gram sukker
4 dl 60% sprit.

Kok opp all fløten sammen med den oppsplittede vaniljestangen. Avkjøl.
Visp eggedosis av egg og sukker. Når fløteblandingen er avkjølt, blandes den med eggedosisen. Varm blandingen til kokepunktet. Rør hele tiden.
Avkjøl blandingen og bland med spriten.

Ninas Jule Mokka likør (2000)

3 dl vann
3 dl Kremfløte
2 ss Kaffepulver
2 ss kakaopulver eller 1 plate kokesjokolade
2 eggeplommer
3 ss sukker
2 dl 60% sprit.

Kok opp vann, fløte og kakao/sjokolade. Visp eggeplommer og sukker. Spe den varme væsken i eggeblandingen under kraftig omrøring. Hell alt tilbake i kjelen og kok forsiktig opp under røring til det begynner å tykne. Avkjøl og bland inn spriten. Fordel på flasker og oppbevar kjølig.

Her har du 2 gode jule eller vertinne gaver som er lagd ganske raskt.

I min dagbok, år 2000 står det på min huskeliste for neste år:
Husk at julen er over før du vet ordet av det.
Det er de små tingene som teller.
Begynn før 1 desember og ikke ta på deg for mange andre oppdrag.
Når jeg går igjennom min juledagbok tror jeg det nesten hvert eneste år står begynn tidligere, unngå stress. Stress dreper julestemningen.

Og det er jo helt sant, det er kanskje også derfor min julestemning settes på pause mellom 20 desember og 25 desember.
Det er først når jeg våkner den 25 desember, jeg kjenner at roen har kommet og stemningen for plass, men dette vet jeg jo nå etter så mange år, så da er det bare å glede seg til 25 desember for meg 🤩

“Når vi husker en spesiell jul, er det ikke gavene som gjorde den spesiell, men latteren, følelsen av kjærlighet og samholdet mellom venner og familie som gjorde julen spesiell.”

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 20 Desember disse årene?

2008

Treet er inne, i morgen blir det pynting. Satt på etiketter på eggelikør gavene, som Henrik har lagd, fine…..


2010

Besøk av Liv og Per i dag, veldig koselig, fikk også lagd medisterkaker og pakket inn gaver.


2020

Henrik lagde årets julekort i dag, så var mamma her på middag, koselig. Fikk også handlet inn all julegodteriet.

Kontrastenes år 2016

2016

Vi reiser hjem til Hua Hin for å komme oss bort fra den tyngste delen av jula. Merker godt at han som elsket julen så intenst ikke lengre er i huset…..


Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023

Farmor og meg, savner vårt årlige julebesøk med farmors nydelige krumkaker og timesvis med skravling og historier. En tradisjon min søster og jeg nå har mistet, men bærer med oss videre i minnene.

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 20 Desember

I dag koser jeg med eventyr på Spotify, det å bli lest høyt for, er det beste jeg vet….. jeg blir raskt endel av eventyret selv.

Legger ved min Julespilliste med god gammel Julemusikk, du kan lagre den du også ❤️

Julekalenderen jeg må se et par episoder av hvert år.
Den aller beste Julestemningen får du av musikk med sjel

Her kan du nyte 33 minutter med Nat King Cole.

Følg Hennysway Julekalender, du finner den under desember i dagboken på forsiden.

19 Desember – Hennysway Julekalender

Den største gaven som folk kan gi i julen, er tid brukt sammen og kjærlighet delt. I år er vi så glade for å kunne gjøre begge deler med dere, som vil gi dette året en skikkelig god avslutning.

Vakker blå time i skogen
Ta på høretelefoner, sett deg tilbake og nyt

19 Desember – Hennysway deler

I løpet av denne kalenderen har jeg tatt dere med innom de fleste juletradisjonene vi har her i Norge og i Norden.
Men jeg har også kommet over så mye jeg selv ikke visste og som beriker mine tradisjoner og min visshet om hvorfor vi gjør slik vi gjør.

Det er fascinerende at vi som rase bare følger andre, tilegner oss skikker, tradisjoner, regler med mer, uten å stille så mange spørsmål.
Det er nok også derfor religion har overlevd i så mange tusen år.

Men jeg er en av de som er vitebegjærlig, Jeg vil vite hvorfor jeg selv har knyttet meg ved så mange rare skikker og tradisjoner, det kan jo ikke bare være fordi alle andre gjør det?, eller er det bare så enkelt?

Kanskje ødelegger jeg noens illusjoner om at det vi gjør er så norsk, kanskje provoserer jeg når jeg skriver at historien om Jesus har tatt fra oss en historisk gammel julefeiring, at kakene våre overhode ikke er norske.
Og at hverken juletre tradisjoner, julesanger og mye annet vi må ha og gjøre i julen kommer fra ulike land rundt om i verden.
Spiller det egentlig noen rolle? nei, ikke for meg, for meg styrker det bare tradisjonen og skikkene.
Det at jeg vet hvordan og hvorfor gir denne såkalte hverdags-tvangen litt mening 😂. For det jo nesten det Julen og andre tradisjoner er, ting må gjøres akkurat slik og sånn, hvert eneste år.
Og tradisjoner, skikker og regler har skapt konflikter, krangler og krig i akkurat like mange år som de har eksistert.
Men det er jo typisk for rasen mennesker, vi er ikke så glad i endring og vi liker å tro at vi alle sitter på sannheten.

Andre ting vi kanskje ikke visste om julen ?

Jul var forbudt i mange amerikanske byer. De puritanske protestantene mente det var en menneskeskapt dag, og ikke en hellig en. Ikke før i juni i 1870 ble jula en offisiell høytid i USA. ( hmmm ja, så den hellige er ikke menneskapt?)

Den eldste julesangen man vet om heter Jesus Refulsit Omnium, og stammer fra det 4. århundret.

Vakker kos sang, det gir meg Julestemning

Juletrær var forbudt i mange kristne land helt fram til 1640. Bakgrunnen var at det egentlig var en hedensk skikk som stammer fra Egypt. Der tok man kvister og grener inn i huset når man feiret vintersolverv.

Hvorfor får du julestemning av bjelleklang?
Lyder fremkaller bilder inne i hodene våre. Musikkforsker Alexander Jensenius forklarer hvorfor bjelleklang gir oss julestemning.

Et 1000 år gammelt dikt gir et sjeldent glimt av førkristen jul
Det var ikke greit å være kristen i de dype svenske skogene. En av Olav den helliges utsendte havnet midt i hedningenes julefeiring, forteller historiker John McNicol.

Halm til jul

Den gylne halmen var hellig og har blitt tillagt spesielle egenskaper. Fra hele landet kjenner man skikken med å ta inn halm i stua til jul.
Halmen ble båret inn i stua julaften og der lå folk på flatseng julenatten.
Folk forestilte seg nemlig at under årets lengste natt, var det tryggest å være samlet.
Den magiske kraften i julehalmen kunne også verne dyrene mot sykdom og uhell i fjøset.
Halmen ble bundet opp i kors og hengt opp til vern. Folk laget takkroner og uroer for å henge over bordet i huset eller over barnas seng.
I dag er det vanlig å pynte med for eksempel halmbukker eller juletrepynt av halm.

Fortsatt i dag pynter mange med halm, kanskje også uten å vite hvorfor dette er en juletradisjon.

Vintergrønt

Når vi pynter med vintergrønt til jul, tar vi del i en lang tradisjon.
Å ta inn einer, gran eller furukvister symboliserte evig liv og solens udødelighet. Ved å ta inn vintergrønt førte de livet inn i huset.
Grønne busker med røde bær, som barlind og kristtorn, har også en sterk symbolkraft. 

Rødt til Jul

Rødt er også en farge som er tillagt en sterk kraft. Rødt er fargen til blodet, selve livets farge. 
Rødfargen er guddommelig og representerer høytid, både før og nå.

Fugler

Fugler hører til den tradisjonelle julepynten, som et varsel om at et godt nytt år skal komme.
Og setter du opp julenek til småfuglene?
Småfuglene ble gjerne kalt tidende – altså budbringere. I tidligere tider var det viktig at det kom fugler i juleneket.
Det var et varsel om at neste år skulle bli et godt og fruktbart år.

Pynte med gull

Gull har vært gudenes metall opp gjennom store deler av forhistorien.
Mennesker i viktige posisjoner har lånt litt av glansen gjennom å bære smykker av gull. I religiøse og politiske sammenkomster som ved Jól hadde gullet en viktig funksjon.
Og de store vendepunktene i årssyklusen, der solen snudde, har inntatt en sentral plass i de fortidige menneskers bevissthet.
Midtvinter er et sentralt vendepunkt og en kritisk fase når solen skulle lokkes tilbake. Slike vendepunkt vinner også innpass i ulike materielle uttrykk – som gullbrakteater. Og hvem vet, kanskje assosierte jernaldermennesket gullet i brakteatene med det gylne skinnet i modent korn.

Gullbrakteater er små, men rikt dekorerte gullsmykker fra folkevandringstiden, mot slutten av jernalderen. De består av en tynn rund gullplate som ble båret rundt halsen som smykker. De kan ha vært amuletter. 

Såkake

Kornet er en hellig gudegave. Man trodde at kraften samlet seg i de siste nekene på åkeren. For å fange livsånden og fruktbarheten og føre den tilbake til dyrene og jorden ble det bakt et brød av det siste kornet, ei såkake. 

Denne sto framme hele jula. Slik opptok den de sterke kreftene i høytiden.

Smulene som var igjen ble strødd utover åkeren sammen med såkornet for den nye avlingen, slik sikret man at kraften ble tilbakeført til åkeren.

Julenissen

Den rike høvdingen eller småkongen ble etter sin død lagt i haug ved gården. Odelshaugen etter den som ryddet eller eide gården, var en eiendomsmarkør.

Troen på de underjordiske kreftene og at forfedrene levde videre kom til uttrykk gjennom ofringer.

Det var ofringer av øl og mat til haugkallen ved store høytider, og særlig ved Jól da skillet mellom lyset og mørket var svakt.

Trolig var det denne skikkelsen som etter kristningen flyttet inn i fjøset og skulle ha grøten servert der på julekvelden for ikke å lage bråk.

Og vår julenisse er en blanding av den gamle haugbonden og helgenskikkelsen St. Nikolaus. Fortsatt er det jo noen som setter ut grøt til nissen i jula.
Ja det var også en av våre tradisjoner når barna var små, nissen i bryggerihuset fikk grøt på lillejulaften og viste seg også for barna….. veldig spennende og litt skummelt.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og 2023

Bilder fra ulike juler i Horten med familie ❤️

Julejam på Marthell -1989 eller 90 😍🎶

Kalkun – oppskrift med stuffing

Flere velger kalkun på Julaften eller nyttårsaften, derfor legger jeg ved en oppskrift her med god stuffing, bakte tomater og waldorfsalat.

Hvis du skal steike en hel kalkun, gå for en mindre fugl. Det er enklere å håndtere, og enklere å lykkes. Seks kilo er en stor kalkun, så ta heller en av de minste du kommer over – kanskje tre-fire kilo,

Kalkun kan marineres, eller den kan få et opphold over natten i en sukkersaltet lake. Den kalles brine (se faktaboks).

Hvis du lager marinade, og ikke får hele fuglen i marinaden, går det an å bruke en pose.

Hell over smør underveis

En annen variant for å få saftig kalkun, er å lage et kryddersmør. Det dytter du ned mellom skinnet og brystkjøttet før steking.

– Bruk meierismør, hvitløk, sitron og masse urter.

Pensle eller gni inn hele kalkunen med mykt smør før steking. Krydre godt med salt og kverna pepper overalt på hele fuglen.

Tørka urter som timian, rosmarin og salvie kan også brukes.

– Hvis du bruker kryddersmør, kommer det til å smelte og renne ned under steiking. Dette kan du helle over fuglen mens den steiker videre, sier hun.

Farse eller stuffing?

Ja det er jo valgfritt, jeg pleier å gå for stuffing. Jeg fyller fuglen med urter, rødløk, epler eller andre råvarer.

Stuffing (Oppskrift fra nettet)
  • 1 dl rosiner
  • 1 1/2 dl appelsinlikør (Grand Marnier) ev.halvparten appelsinjus
  • 6 ss smør
  • 1/2 hakket løk
  • 2 1/2 dl hakket stangselleri
  • 250 g couscous + 2 1/2 dl vann/buljong
  • 200 g bacon i biter
  • 1 dl hakkede pecannøtter
  • 3 grønne epler i terninger
  • 2 dl hønsebuljong/-kraft
  • 2 ss hakket salvie
  • 1 ss oregano
  • salt og pepper

Ha rosiner i en liten kjele og hell over 2/3 av likøren og kok opp. Avkjøl.

Smelt halvparten av smøret i en panne og tilsett løk og selleri. La det surre til løken er blank. Ha blandingen over i en bolle.

Kok opp vann/buljong og rør inn coucous.
La det svelle noen minutter.
Stek baconet i biter og bland det med løk, selleri, rosiner og likør, cousous, nøtter og epler.
Smelt resten av smøret og ha i buljong og resten av likøren og hell det over stuffingen.
Ha i hakket salvie, oregano og smak til med salt og pepper.
Fyll kalkunen og lukk åpningen med tannpirkere og bomullstråd ved å stikke cirka 4 tannpirkere gjennom skinnet på hver side av hulrommet på kalkunen og knytte med hyssing etter samme prinsipp som ved snøring av sko. Bind sammen benknokene. Fyllet kan også stekes i en form dekket med folie sammen med kalkunen den siste timen.

Men stuffing kan være akkurat det du liker og som passer til resten av tilbehøret du har valgt.

Annet forslag til stuffing

 Rist løk og sjampinjong lett i smør. Bland det med kvernet kalkunkjøtt. Tilsett hakket persille, egg, salt og pepper.
Fyll stuffingen i kalkunen eller stek den i en ildfast form ved siden av. Hvis stuffingen stekes i en form for seg, beregnes steketiden til 3/4 – 1 time.

En halv time per kilo

Bind opp fuglen ved å føre vingespissene bak på ryggen inn mot halsen. Slå en hyssing rundt begge vingene, og stram til. Bind lårene sammen ved beinknokene.

Legg kalkunen på en rist over en langpanne. Ha to-tre desiliter vann (gjerne også litt buljong, en skvett hvitvin eller god eplemost) i langpannen, og fyll på med vann under steking ved behov.

Jeg anbefaler steiketermometer, og å ta ut kalkunen når brystkjøttet har en kjernetemperatur på cirka 65 grader. Kjernetemperaturen kommer til å stige ytterligere opptil fem grader under hviletida.

Lårene kan etterstekes

Sjøl om brystet er ferdig stekt, er det imidlertid ikke sikkert at lårene er det.
Er lårene fortsatt ikke helt stekt ved servering, kan du la dem ettersteke mens dere spiser det saftige brystet. Lårene kan serveres på neste runde.

Kalkunen skal hvile i minst 20 minutter før oppskjæring.

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 19 Desember

Dette hendte 19 desember noen tidligere år:

1843: Charles Dickens’ klassiske julefortelling «A Christmas Carol» (norsk tittel: «Et juleeventyr») kom ut i London. Kortromanen forteller historien om gnieren og julehateren Ebenezer Scrooge. Etter tankevekkende møter med julens ånd og fortidens spøkelser på selveste julekvelden, blir Scrooge reformert til en gavmild mann som elsker sin neste og verdsetter julehøytiden.

1943: Filipstadeksplosjonen inntraff i Oslo. Katastrofen skjedde da 800 tonn ammunisjon ble antent under lossing av lasteskipet D/S «Selma», som lå til kai på Filipstad. Eksplosjonen og de påfølgende brannene la flere kvartaler i grus og ødela mer enn 400 bygninger.

1998: Vedtok riksrettssak mot USAs president
Kongressen startet 19. desember 1998 riksrettsprosess mot daværende president Clinton. Spesialetterforsker Kenneth Starr hadde i sin rapport om «Monica Lewinsky-saken» konkludert med at Clinton løy under ed om forholdet til praktikanten. Han ble frikjent i februar 1999.

Forslag til filmer og norsk julemusikk

I dag vil jeg legge ved et lite utvalg av mine julefavoritter, både av musikk og filmer. Kanskje er det noen dere ikke har sett eller hørt før, kanskje får du også nye favoritter 😍😍

Julefilmer

Gledelig Jul
The Family Stone
Carol
Miracle on 34th Street (1994) 
The Preacher’s Wife (1996)

Musikk – Norsk Julemusikk (gammel og ny)

Alf Prøysen – Romjulsdrøm
Anne Grethe Preus – Når himmelen faller ned
Dum Dum Boys – Stjernesludd (med Tuva Syvertsen)
Astri S – Når snøen smelter
Eva Weel Skram – Selmas Sang
Ingebjørg Bratland – Jul i Svingen
Christel Alsos – Nordnorsk julealme
Lind, Nilsen, Fuentes & Holm – Når himmelen faller ned (live at Jul med Kurt og KORK)
Magi ( Fra Kristiania magiske tivolitheater) Sebastian Zalo
Min Spotify liste – Norsk julemix (følg den da vel)🎄

“Elsk giveren mer enn gaven.”

Hennysway
Følg med på Hennysway julekalender, du finner den under desember i menyen under dagbok.

18 Desember – Hennysway Julekalender

“Julemagien er stille. Du hører det ikke – du føler det, du vet det, du tror det.”

En av tradisjonene vi holder hardt på i julen er kakene, det er enkelte kaker vi ikke spiser annet enn til jul, det er også kaker vi bare må ha på fatet selv om vi egentlig ikke liker dem.

Jeg har vokst opp med alle 7 slag, og flere til. Selv bakte jeg opp imot 14 slag hvert eneste år når barna var små. I dag er det få eller ingen kaker som bakes hjemme på mitt kjøkken bord.
Henrik og jeg spiser ikke julekaker, etter Benjamin sin død, har ikke jul blitt helt det samme som den en gang var, så vi har ikke lengre gjester hele tiden i julen.
Men Naomi (og svigersønn)overrasker oss alltid med hjemmelagde julekaker til jul og det er en omsorgsfull, vakker og ikke minst god gave.

Vi som familie tok et lite opprør mot dagens jul allerede i 2014, vi ønsket å hoppe av penge, stress og forventings karusellen, vi ønsket oss bort fra handelstanden og coca cola jul. Vi definerte julen på nytt, hva den betydde for oss, og hvordan vi ønsket at vår jul skulle være.

Så i 2014 tok vi som familie med oss Mimmi og feiret sammen i Thailand, gaven var rett og slett samvær, musikk, god mat, glede og varme.
I 2015 feiret kun Benjamin, Henrik og jeg på hytta, unna byens bil kaos og folk, helt alene på toppen av Blefjell. Dette ble også Benjamin sin aller siste julefering, og vi er så utrolig glade og takknemlig for akkurat denne julaften, med eventyr ved peisen, bekmørk natt på utsiden med glitrende snø og pinnekjøtt dampende på den lille komfyren.
Så det at vi sitter her i Norge i 2023 var slett ikke planen, men i år ble det sånn og vi gleder oss til å feire med de som betyr aller mest for oss nemlig Naomi og Roberto. De er nok de eneste som holder oss her på denne tiden nå. For vår julegave og vårt juleønske er å tilbringe julen sammen.

18 Desember – Hennysway deler

7 slag julekaker

Som mange av dere, stod også jeg i november/desember å bakte etter jobb, lekser, turn og dans. Når jeg ser tilbake forstår jeg ikke helt hvordan tiden strakk til. Mulig det er derfor det står i dagboken min hvert år under huskeliste til neste år: begynn tidligere….

Hvorfor 7 slag ?, og hvilke slag?

Det står mye ulikt om hvorfor 7 slag til jul, hvor det kommer fra og hva som var ment med det. Var det bokstavlig ment? eller betyr 7 slag noe annet?

Denne 7 slag tradisjonen startet for nesten 140 år siden, da den første norske kokeboka kom for salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte syv kakeslag til jul! Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst 7 sorter julebakst.

Det vi vet er jo at før komfyren kom, var det ikke så mange slag som ble bakt. Historikere har kommet frem til at jernstekte kaker som avletter, krumkake og strull er de eldste julekakene. Og at de har en religiøs, katolsk tilknytning, som vi har vært inne på i tidligere luker.

Før 1582, da den gregorianske kalender ble innført, fantes det verken nyttår eller jul. Derfor, heller ikke julekaker slik vi kjenner dem i dag. Påske var den store høytiden, og kaker hørte med dertil. Kakene var nært knyttet til de religiøse ritualene. De jernstekte julekakene er derfor en avledning av kirkens oblater som ble stekt på samme måte. De eldste kakejernene her til lands er også dekorert med religiøse symboler. Disse jernene kan spores tilbake til Holland. Så dette er en ung tradisjon med rom for både justeringer av antall og type julekaker det bør være.

Som nordmenn liker vi å tenke på alt som er «typisk norsk». Vi er jo tross alt født med ski på beina, liker ikke sitte ved siden av fremmede på bussen og til jul baker vi sju slag – for det er typisk norsk – og vi er stolte av det.

Det kan imidlertid vise seg at flere av de tradisjonelle, norske julekakene ikke stammer fra Norge.

Hva som egentlig er de sju slagene, er titt og stadig oppe til vurdering, men ifølge melk.no regnes disse som de utvalgte fra gammelt av:

  • Sandkaker
  • Pepperkaker
  • Fattigmann
  • Goro
  • Berlinerkranser
  • Krumkaker
  • Serinakaker

Men om disse ikke er dine favoritter, finnes det mange flere å velge mellom; smultringer, sirupssnipper, kransekake eller kokosmakroner for å nevne noen.

Men hvorfor akkurat sju?

For det er ingen fasit på hva som bør bakes til jul.
Ifølge Julebakeriet er det så mange som 57 slag av julekaker totalt.
Og hva som blir de utvalgte, er de vi liker best.
Men også hvor vi bor og familietradisjoner spiller inn.

Pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Så før komfyren ble vanlig på 1800-tallet, måtte slike kaker kjøpes fra bakeriene eller kom fra storgårder med egen bakerovn.

Da støpejernkomfyren ble vanligere på slutten av 1800-tallet ble pepperkaker mer utbredt i Norge.
Visste du forresten at den svenske astronauten Christer Fuglesang tok pepperkaker med til den internasjonale romstasjonen i 2006?

Har du hørt “Historien om de ørten slagene”

 av Kjersti Busterud

– På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun.

I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike varianter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.

I «Jul i Norge» vises det til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning». Så kan det hende vi bare skal lage så mange julekaker vi orker… men fra 7 og oppover da kanskje 😂 😂

Boken handler om:
Julen er en høytid omspunnet av tradisjoner. Ørnulf Hodne følger juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet. Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold – og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres. Boka tar for seg både forberedelsene og feiringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker. Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag – og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.

Min generasjons guru på kjøkkenet – Ingrid Espelid Hovig
FJERNSYNSKJØKKENET: Ingrid Espelid Hovig har ifølge eget utsagn på det meste bakt opptil ti slag til jul. Her fra fjernsynskjøkkenet i 1974.
De 7 slagene i 2023 – hvilke kaker er det?

I mange hjem er de klassiske 7 slag helt eller delvis byttet ut med varianter som gir større variasjon og mer smak, som gule bomber og Sarah Bernard.
Her er listen over hvilke 7 julekaker som er blant de mest populære i 2023

  1. Gule bomber (oppskrift finner du bak en tidligere luke eller på nettet)
  2. Ristopper/risboller
  3. Sarah Bernard
  4. Vepsebol
  5. Pepperkaker
  6. Brune pinner
  7. Kokosmakroner

Julekaker er vel noe vi oppfatter som typisk norsk og mange av julekakene vi bruker har lange tradisjoner i Norge, men kommer egentlig fra andre land

De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er «jernkakene». Det er kaker stekt i ulike jern som goro og krumkaker, også nevt tidligere.
Hvor lenge en har brukt slike jern i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet.

En annen type julekaker er «smultkakene» som smultringer og  fatttigmann. Smultkakene går trolig helt tilbake til middelalderen. «Fattigmann» kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er svært misvisende da ingrediensene i «Fattigmann» både var dyre og eksklusive.

Den siste typen kaker er de som må bakes i ovnen. pepperkaker, sirupsnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Og kunne som sagt ikke bakes selv før komfyren kom, de måtte kjøpes.

En ting er helt sikker, Julekaker gir oss smaken av jul.
Og det er Krumkaker  som er den mest populære julekaken, fortsatt.

Dagens oppskrift – Mammas krydderkake – duften av Jul

Min og barnas favoritt – dette er virkelig den eneste kaken jeg trenger til Jul.

800 gr Hvetemel
600 gr sukker
2 ts nellik
2 ts ingefær
4 ts kanel
4 ts natron
1 l kefir melk ( elsker kefir melk, det er mange gode minner for meg med min mormor (Morsei)

Pisk kefir og sukker litt først, ta deretter oppi alt det tørre. Hell røren i en stor dyp langpanne. (bakepapir i bunnen).
Stekes så på 170 grader i ca 30-40 minutter, midt i stekovnen.

Frys den ned uten å skive den opp, den tiner raskt og er best når den er helt fersk.
Du kan servere den uten pynt eller med pynt, jeg bruker ikke pynt.

Ostekrem:

  • 200 g kremost
  • 150 g smør
  • 5 dl melis
  • 2 ss vaniljesukker
Delfia kake – fra pappa sine juletradisjoner

Denne kom fra farmor sine juletradisjoner, og har nå blitt med meg videre.

  • 250 g kokesjokolade
  • 250 g delfiafett
  • 1 espresso eller 4 ss sterk kaffe
  • 2 egg
  • 3 ss sukker
  • søt kjeks, ca. 1/2 pakke
  • ca. 200 g marsipan i 1/2 cm tykke skiver
  • 1-2 poser geletopper eller gelefrukter

Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir.

Hakk sjokoladen. Smelt sjokolade og delfiafett i en bolle over vannbad. Rør inn kaffe, visp sjokoladeblandingen glatt og jevn.

Visp egg og sukker til eggedosis. Rør sjokoladeblandingen inn i eggedosisen, sjokoladerøren skal bli jevn og fin.

Fyll først litt sjokoladerøre i formen. Legg kjeks, marsipan og geletopper lagvis med sjokoladerøre. Det skal være sjokolade mellom lagene og sjokolade på toppen. Pynt med geletopper og la kaken stivne i kjøleskapet.

Skjær kaken i tynne skiver ved servering.

  • Siden Per kjeks ikke produseres lenger er Marie kjeks et alternativ.
  • Sjokoladeblandingen kan smakes til med en klunk konjakk om ønskelig.
  • Noen liker også å bruke valnøtter i kaken eller på toppen.
  • Pakk kaken godt inn i plastfilm og oppbevar den i kjøleskapet.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og 2023

førJulen 2023

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 18 Desember

I dag ønsker jeg å dele en av de fineste seriene jeg husker fra jeg var ung, men jeg skal også dele et eventyr lest og dramatisert av meg i dag.

Først ut er en av mine favoritter, og ja den er også svensk:

Santa Lucia

Kommer Nissen i år? av Erik Forsman 1986/89

Beklager knitringen men CDen er veldig slitt, må lete etter orginalen.
Men det er noe gammelt med knitring også ❤️
Lest og dramatisert av meg, produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio.

Følg Hennysway Julekalender 2023

17 Desember – Hennysway Julekalender

3 advent i dag

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Inger Hagerup
Lest av Naomi Anina Ruud – Vi tenner 3 lys
17 Desember – Hennysway deler

Tre lys for lengsel, håp og glede….

Ja ordet for denne siste uken før 4 advent og selveste Julaften er da altså lengsel.

For de fleste kanskje et ord kanskje forbundet med savn og sorg, men også et ord med mye håp i seg.

Lengsel er et av de store temaene innen filosofi, religion og psykologi. I både litteratur og musikk gjenspeiles ofte lengsels-erfaringer, og mange tenkere har forsøkt å forstå hva den menneskelige lengselen dypest sett er. Vi kan se lengselen som noe som er forankret i menneskets eksistensielle verden, som en skjult underliggende kilde for våre mål, håp og drømmer, samtidig som lengselen er mer flyktig og mysteriøs.

Ved den lengselen vi er gitt, er vi alle rike i vår menneskelighet, og Hans Børli uttrykker dette så vakkert i sitt dikt:

Den som har lengselen i seg,
er aldri fattig.
Lengselen kan legge
en blå kongekappe
selv over tiggerens
magre skuldre.

Lengsel, håp og forventning er fenomener som kan være vanskelig å skille. Både håp og lengsel retter seg mot det betydningsfulle. En kan kanskje si at håpet er noe som mennesket har, får eller blir gitt, mens lengselen er en del av en selv. 
Lengsel blir en bro mellom fortid, nåtid og fremtid, der lengsel etter livet slik det var før ulykken inntraff, blir kilden til å skape nytt håp i fremtiden.
Ja for når du ikke lengre har håpet, blir det lengselen du holder fast ved.

Savn og lengsel henger vel sammen. Når savnet blir for stort, lengter vi tilbake til det vi ikke lenger har, det vi til og med har mistet eller bare det vi er i avstand til. Jeg tror også at sorgen over noen som har forlatt oss etter hvert går mer over i savn og en lengsel. Da er sorgen på en måte bearbeidet, og man har akseptert tapet.


Ulike folkeslag har ulik lengsel. Som nordmann har jeg en helt annen type lengsel enn de fra Syria eller amerikanerne. Noen er dypt kristne og har sterke religiøse lengsler andre elsker naturen og har sterke naturlengsler. Andre igjen lengter etter sol og varme eller etter fjell og snø. Så er det de som lengter etter å få barn og noen lengter til og med etter døden.

Lengselen kan også gjøre oss syke. «Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter deg».
Om vi ikke klarer å gjenkjenne den smerten som savnet etter noen skaper, det at vi kan føle at lengselen gjør oss maktesløse, da kan vi fort bli lamslåtte og “sjelig syke”. Hvorfor ikke heller la hjertet rope med fryd! Lengselen bør være en byggende og inspirerende verdi.
Det står skrevet mye om lengsel på nettet, lengsel sett utifra mange ulike perspektiver.
For ordet lengsel er et abstrakt ord, en følelse, noe vi alle har og lengselen kan også være både berikende og positiv for vår helse og vår personlige utvikling.

Akkurat nå lengter jeg etter fortidens jul, juler der vi alle var fysisk tilstede, juler og hverdag der savn og sorg ikke eksisterte, en hverdag der lengsel handlet om ferier, varme og familie samvær. Jeg vet at det jeg lengter etter aldri vil komme til å skje fysisk, så lengselen blir derfor kun et ønske om å huske, føle og oppleve dette via minner, følelser, musikk og energi.
For 2024, lengter jeg etter mer ro, og gode enkle opplevelser.
Jeg jakter ikke etter uoppnåelige mål og resultater, kun enkle opplevelser med meg og mine…. det holder for meg.

Naturlengsel er noe jeg alltid har – Naturen er min aller beste medisin og glede.
Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 17 Desember disse årene?

2001

I dag har vi lagd flettede kurver og lenker til juletreet. Juleverksted er det beste vi vet, alle sammen.


2005

Sverige shopping, satt sammen pepperkake huset og kost oss med julefilmer.


2017

Vi skal reise hjem til Benjamin i dag ❤️
Naomi, Roberto, Noah og oss.

Kontrastenes år 2016

2016

Pysjdag i dag, Naomi kom hjem , snart kan vi dra vekk fra alt det vonde julen er uten Benjamin. Ned til hans og vårt paradis, langt vekk fra galskapen.


Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023

Jul i Horten og Jul i Hua Hin 🎄

Dagens oppskrift – Velkomst drink med og uten alkohol

GT med rosa grapefrukt og sukkerstang ( 4 glass)

4-6 dl isbiter
2 dl Gin, gjerne rosa (Elsker er også uten sukker)
4 dl tonic, gjerne rosa
2 dl fersk presset grapefruktjuice, gjerne med litt fruktkjøtt

Pynt:
$ sukkerstenger
4 stilker mynte ( gjerne jordbær mynte hvis du finner eller har selv)

Fordel isbitene i cocktailglass. Hell i ginen, og rør med en skje i ca et halvt minutt – det gir ekstra god smak på ginen. Hell tonic og grapefruktjuice over. Rør igjen. Pynt med sukkerstang og mynte i hvert glass.

Ikke alkohol ?, ja da legger jeg ved en Mocktail også

Frøene i granateple har en fantastisk farge, og er også svært gode på smak. I en drink ser de ut som små rubiner som gir en helt spesiell og eksklusiv opplevelse.

Til 1 Hibiscus Granateple Mocktail trenger du: 

1 dl granateplejuice
2 dl Schweppes Selection Tonic & Hibiscus
1 ss granateplekjerner
isbiter
frisk mynte

Slik gjør du:

1. Hell granateplejuice og granateplekjerner i et glass, tilsett isbiter og rør forsiktig. 

2. Topp med Schweppes Selection Tonic & Hibiscus og pynt med et mynteblad.

Legger også med en oppskrift som varmer i Julen
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 17 Desember

Det er jo 3. advent i dag og temaet for uken er lengsel, i den forbindelse kan julestemning også være lengselen tilbake til tidligere barne juler, musikk og film.

Den beste jule musikalen – Grim og Gru
A Christmas Carol – lest på engelsk
The Willows in Winter – full film

Dette er en klassiker og den bringer frem minner fra da jeg var en ung mor. Du blir aldri for gammel til å nyte en klassisk animasjon.

A Christmas Carol 1971
Følg Hennysway Julekalender, du finner den under Desember i dagboken.

Kos deg med musikk, videominner, oppskrifter, glede, lengsel, håp, tradisjoner, skikker, historiske perspektiver og Julens innhold før og nå. Noe for enhver, det er jeg ganske sikker på ❤️🎄

16 Desember – Hennysway Julekalender

“Det er ikke hvor mye vi gir, men hvor mye kjærlighet vi legger i å gi.”

O jul med din glede
Hvem begynte med julegaver?

I Norge var det tradisjon for at jarler, høvdinger og andre som ledet mange, ga gaver rundt nyttår. Denne tradisjonen holdt seg lenge i Norge, og det å gi ut julegaver ble ikke vanlig før på 1800-tallet.

Det å pakke inn gavene ble heller ikke vanlig før på 1900-tallet, og det at ikke bare arbeidsfolket skulle få gaver, kom mot slutten av 1800-tallet. Med inspirasjon fra Sinter Klaas, som ga gaver til barn i Nederland, de tyske tradisjonene med sang, tre og moro for barn og gaver til de som trengte det ble til dagens gavebonanza.

16 Desember – Hennysway deler

Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født?

Hva vet vi egentlig om juleevangeliet og jesus sin bursdag, for meg er det en vakker historie, en historie fra min barndomsjul.
Men for meg har det også kun vært en historie, jeg har aldri trodd at historien er sann.
Jeg vet at det sikkert er mange av dere som mener det helt motsatte, ja flere milliarder til og med, og jeg har respekt for det.
Men som med alt annet jeg skriver om kan jeg ikke se bort ifra at det er mye som ikke stemmer med at Jesus ble født på julaften i Bethlehem.
Jeg er heller ikke den eneste som tviler på det, så her har jeg sett litt på hva forskere og andre har skrevet om dette tidligere, egentlig bare for å selv bli litt klokere.

Jesus blir født 24 Desember ?

En av de største etablerte sannhetene er at Jesus ble født på kvelden den 24. desember, eller natten til 25. desember. Bibelen sier lite om selve datoen. Det eneste evangeliene sier at det skjedde under kong Herodes (senest i år 4 f.Kr) hos Matteus, eller da Quirinus holdt folketelling (år 7) hos Lukas.

Samtidig står det hos Lukas at hyrdene var utendørs, og holdt nattevakt over hjordene sine. Basert på denne beskrivelsen argumenteres det for at fødselen skjedde om vinteren, hvor været kan være for kaldt til at det er sannsynlig at gjeterne var utendørs.

Spørsmålet er også stilt om hvilken Betlehem som Jesus ble født i. Om bakgrunnen var en folketelling ville Josef reist til sin familie, og siden hele livet til Jesus ellers foregikk nord i Israel rundt Nasaret har forskere hevdet at det er et annet Betlehem enn det som har vært hevdet å være riktig som faktisk er det korrekte.

Uansett kan været bli ned mot 5-6 grader på natten med en god del nedbør.

 alle tilfeller blir det spekulasjoner, men det vi vet er at julaften og 1. juledag ble først feiret på 300-tallet i Romerriket. Den romerske keiseren Domitian flyttet midtvinterfesten (Saturnalia) sin slutt til den 25. desember.

Da Konstantine innførte kristendommen i riket ble ikke denne festen avsluttet, men gradvis gjort mer kristen. Den første skrevne kilden vi har på at 1. juledag ble feiret som fødselsdagen til Jesus er fra år 354.

Det bør likevel påpekes at den ortodokse kirken, den som da hadde sitt hovedsete i Konstantinopel (Istanbul) satte datoen til 6. januar. Fram til denne fastsettelsen, og i lang tid i etterkant, var likevel påsken kirkens største høytid.

Samtidig er det mulig at 1. juledag var et kinderegg av diplomati. Keiseren Aurelianus (270-275) fulgte kulten Mithras (sol invictia), som kom fra Syria, hvor man feiret dies solis invicti – solens bursdag den 25. desember.

Da Konstantin (306-337) senere tok over som keiser hadde han vokst opp med og i denne kulten, og med kombinasjonen av den gamle jødiske tradisjonen med at profeter har datoer i sammenheng med fødsler, død og graviditet sies det at 25. mars var da Jesus ble unnfanget og døde – og da at 25. desember var hans fødsel.

Jeg forsøker å lete videre…

De fleste moderne juletradisjonene er knyttet til hedensk feiring av vintersolverv.
Da kristendommen ble den offisielle religionen i Roma, fastsatte Konstantin Den Store og kristelige kirkefedre at feiring av Jesu Kristi fødsel skulle falle på samme dag de feiret vintersolverv, 25. desember.

Det var etter et kirkemøtet i Nikea i år 325, ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag, og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360.
Så det at vi feirer hans fødsel den 24 Desember

Så for meg passer egentlig den hedenske feiringen av vintersolverv bedre, det er den som har røtter her i Norden, og det er den julen jeg feirer hvert med nye innslag av nisser og juleevangeliet som jeg elsker.

Blant forskerne er det verken enighet om fødselsdato eller fødselsår og det står heller ikke noe om dette i biblen.

Den første datoen som er nevnt fant forskerne i en tekst skrevet av en biskop mer enn 200 år etter at Jesus levde. Og der står det han ble født 28. mars.

Nikea

Hva annet har forskere funnet ut via andre skrifter ?

Det står ikke skrevet noe sted Jesus ble født i september, men det står andre ting som tyder på at Jesus ble født på høsten.

En av tingene er at det står i Bibelen at gjetere passet på dyrene sine utendørs om natten da Jesus ble født. Det gjorde de ikke i kulda i desember, men fra mars til september.

En annen ting er at keiser Augustus sendte ut beskjed om at folk skulle registrere seg hos myndighetene. Det måtte de gjøre i de større byene. Det var derfor Maria og Josef var på reise da fødselen satte inn, ifølge Det nye testamentet.
Historikere mener at en keiser ikke ville be folk om å legge ut på en reise midt på vinteren.

Og så er det Betlehem-stjerna, den som skinte så sterk.

Det må ha vært 17. juni i år 2, mener astronomer. De har regnet seg fram til at da sto planetene Venus og Jupiter slik at det ville lage et sterkt lys på himmelen. .

Men uansett om det var mars, juni eller september, hvorfor feirer vi jul i desember?
Svaret på det er ganske enkelt, de kristne ville kvitte seg med de gamle gudene og da var det lurt å legge en ny feiring til samme dagen.

Også i Norge har de feiret at sola snudde og at det skulle bli lysere dager. Da kristendommen kom hit til landet, fortsatte de feiringen, men nå med en ny grunn: at Jesus ble født.

Nok om bursdagen til Jesus, feir jula akkurat slik du ønsker, for alt dette er menneskeskapte historier som ingen vet om er sannhet eller oppspinn, ikke da og ikke nå. 😍

Romere og vikinger valgte desember

Når julen likevel feires i slutten av desember, skyldes det trolig at romerne, før de ble kristne, feiret midtvintersfest 25. desember.

På mange måter minnet romernes fest om høytiden vikingene feiret i slutten av desember. Navnet «jul» minner til forveksling om den hedenske norrøne festen «jól», som var en fest for vintersolverv. Her feiret skandinavene at lyset vendte tilbake.

I dag er Norden og England de eneste områdene der det gamle hedenske begrepet for solvervsfesten er bevart. Over store deler av verden er i dag den 25. desember den sentrale datoen i den kristne julefeiringen. I Norge oppfattes imidlertid julaften (kvelden 24.desember) som høydepunktet for julefeiringen.

Kristi fødselsfest, julen, varer de fleste steder til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har jul tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).

I norrøn tid var jul feiringen av midtvinterdagen 12. januar, 21 dager etter vintersolverv.
Det er ikke funnet noen etymologisk forklaring på hva ordet betyr, men den eldste formen av ordet er ylir som er et flertallsord, eller dualisform i norrønt.
Julemånedene antas å ha strakt seg fra omkring 14. november til cirka 13. januar. Guden Odin hadde tilnavnet Jólnir, og mye tyder på at han var midtpunktet for festlighetene rundt midtvintersfestene.
Vi kjenner til blotingen og ofringene til guddommene, og i Norge spesielt til Odin, Tor og Frøy. I Sverige var guden Ull den dominerende. Sigvat skald beskriver sin ferd til Finnskogene og Eidskogtraktene i kvadet Austrfararvisur. Her var det diseblot, det vil si ofringer til fruktbarhetsgudinner. På dette tidspunktet i norrøn tid gikk man etter måneåret, og ordet måne betyr egentlig måler av tid.

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas eller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul.
Engelsk har bevart Yuletide som en arkaisk form.

Midtvinterfesten – Vintersolverv

I mange kulturer har vintersolvervet hatt en religiøs eller mytisk betydning. At det går mot lysere tider har blitt feiret med religiøse seremonier, dans og andre festiviteter.
Slike aktiviteter fant trolig sted i bronsealderen i Stonehenge i England, der en siktelinje i en ring av høye steiner pekte mot soloppgangen midtsommers og solnedgangen midt på vinteren.
Da denne aksen ble etablert omkring 2600 før vår tidsregning, vil den på grunn av endringer i jordaksen ikke være den samme i dag.

I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter (12. januar), som lå midt mellomvintermål og sommermål.

Så for å avrunde temaet om Jesu fødsel, bursdag og andre religiøse og hedenske sermonier på samme dag eller i samme måned, ønsker jeg bare å si Jul skal være glede og kjærlighet først og fremst.
La Julen handle om de som er rundt deg, de som trenger deg, og deg og dine, det er til syvende og sist det alt handler om. ❤️

Bok tips for deg som virkelig er nyskjerrig.
Jesus fra Nasaret

Guds sønn eller mislykket profet?
av Per Bjarne Ravnå

Ifølge verdens største religion er Jesus fra Nasaret både et menneske som har levd her i vår verden, og et guddommelig vesen som eksisterer til evig tid. Påstanden om at han har levd, kan undersøkes historiefaglig på samme måte som andre påstander om vanlige mennesker – men hva med påstanden om at han er guddommelig? Kan historiefaglige undersøkelser bevise eller motbevise at Jesus gikk på vannet, helbredet syke – og sto opp fra de døde for så å bli tatt opp til himmelen? «Ja, så absolutt!» sier noen forskere. Andre svarer like bombastisk «Nei!»
I løpet av de siste tjuefem årene har forskningsfeltet «Den historiske Jesus» eksplodert i et mylder av forsøk på å komme fram til vitenskapelig baserte oppfatninger om hvem og hva Jesus egentlig var. Kildematerialet blir presset til det ytterste, og grensene mellom fag og forkynnelse blir utfordret i alle retninger. I denne boken tar historiker Per Bjarne Ravnå utgangspunkt i sentrale deler av denne forskningslitteraturen, og undersøker hvor tett på spørsmålet om Jesus guddommelighet det er mulig å komme før man går over fra faglig basert viten til religiøs tro. Boken er en levende og interessant innføring for allmenne lesere i et komplekst og ofte kontroversielt tema.

Dagens oppskrift – Mine Medisterkaker

Dette er min oppskrift, den er blandet sammen av 2 andre oppskrifter. Oppskriften til mamma og oppskriften til min tidligere kjærestes far, Per.

Dette mener jeg er verdens beste medisterkaker 😂

Jeg bruker kun medisterdeig, oppskriften jeg legger ved er for 1 kilo.

3 ts salt gnis inn i deigen først.
1/2 ts allehånde
1/2 ts muskatt
1 ts Ingefær
5 ss potetmel
1 ts pepper

Smak til med krydder, jeg bruker ofte mer enn oppskriften.
Tilsett 2,5 – 3 dl melk til slutt (husk samme temperatur på melk og medisterdeig).
Helt brunt smør før stekingen begynner, senk deretter temperaturen til halvparten under stekingen.
Kakene bør ikke gjennomstekes helt for de skal varmes opp igjen i ribbefettet på Julaften.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og 2023

By tur i varmegrader

Snømann lagd av mamma/mimmi og pepperkakehus laget av Naomi, Matteus og Benjamin.

Jul hos Lille liam, Juletreet i stua, Noah og meg og den minste gutten Henrik 😂🥰

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 16 Desember

Hva skjedde den 16 desember gjennom tidene?
1770 – Ludwig van Beethoven ble født i Bonn i Tyskland
1773 – «The Boston Tea Party» som var opptak til den amerikanske frigjøringskrigen, finner sted
1899 – AC Milan ble stiftet
1910 – Henri Coanda foretar en kort flytur med et fly drevet av en jetmotor
1922 – Polens president Gabriel Narutowicz blir drept
1944 – Ardenneroffensiven: Tyskland setter inn en voldsom motoffensiv mot de allierte i Ardennene
1947 – Den første transistoren lages av trioen William Bradford Shockley, John Bardeen og Walter Brattain på Bell-laboratoriet
1969 – Storbritannia avskaffer dødsstraff
1971 – Bangladesh erklærer seg uavhengig fra Pakistan
1990 – Jean-Bertrand Aristide blir valgt til president på Haiti
1991 – Kasakhstan blir uavhengig fra Sovjetunionen
1998 – Operation Desert Fox – Storbritannia og USA begynner å bombe Irak, grunnet Iraks utvisning av FNs våpeninspektører
2000 – NASA avslører på det er hav under Jupiters måne Ganymedes’ isdekkede overflate
2015 – Star Wars: The Force Awakens har premiere i Norge

Juleeventyr og julesang fra barna

I dag vil jeg dele et eventyr lest av Henki Kolstad, eventyret heter:
Bygda som glømte at det var Jul

 julefortelling fra universet til Alf Prøysen
Legger også ved en sang sunget av Naomi og Benjamin

Jeg så mamma kysse nissen


15 Desember – Hennysway Julekalender

Julen er en magisk tid
når folk med rene hjerter
kan høre hva dyrene
har å si.

Hør godt etter, for nå begynner eventyret.
Når vi er ved enden av denne historien, vet vi mer enn vi vet nå.

H.C Andersen

15 Desember – Hennysway deler

Øl er en viktig del av julematen for mange, og det er så mange ulike øl å velge mellom i dag, at du skal vite hva du leter etter og til hva du skal bruke de forskjellige til.
Men denne skikken og denne drikken har allerede vært aktuell i flere tusen år.

Det du ikke visste om øl og mjød

Mjød og øl er ikke det samme, Mjød er en slags honningsvin, og den er mye sterkere enn øl.

Ølet var Guds hverdagsgave til menneskene og Mjøden var en fast drikk for guder, storfolk og kvinner.

Ordet skål

ordet stammer rett og slett fra skålen de drakk øl av i vikingtiden og før det.
Som en tillitserklæring klinket de som drakk av horn, hornene mot hverandre, så ølet skvatt fra det ene hornet eller kruset og over til det andre.

Ulike øl

Det er ikke bare i dag vi har ulike øl typer til ulike anledninger.
Vikingene hadde også flere ulike typer som, elskovsøl, drømmeøl, berserkøl. Mulig det var tilført fluesopp i berserkølen.

Honeymoon

For 4000 år siden i det gamle Babylon var det vanlig at brudens foreldre sørget for at brudgommen fikk så mye mjød som han kunne drikke på en måned. En hele månegang med honningsdrikk ble honeymoon på engelsk.

Den første humlen

Den første skriftlige kilden på bruk av humle for å forlenge holdbarheten til ølet, er fra en karolingisk abbed som skrev i år 822.
Senere nevner også Hildegard von Bingen humle. Hun var en tysk abbedisse, filosof og komponist som levde på 1100 tallet.

Den første oppskriften

I det mytologiske universet til sumererne kalles ølets gudinne Ninkasi. I et 3900 år gammelt dikt til hennes ære finner vi den eldste oppskriften på øl som vi kjenner til.

Visste du at?

Grekerne og Romerne syntes øl var en barbarisk drikk, men de var imponert over den berusende virkningen. Dette ekle brygget av gjæret bygg som germanerene drakk, kunne ikke sammen liknes med den edle vinen.

Informasjon over er hentet fra Julens myter og overtro

Legger også ved et par oppskrift på hvordan du kan lage din egen Julerøkelse. 🎄
Her er et eksempel

Stjerneanis
Hele nellikspiker
Kardemommefrø, grønne
Korianderfrø
Kanelstang
Skall av Klementin tilsettes ferskt når du skal bruke det

Knus det litt i en morter og pakk inn

Enten i silkepapir eller cellofan.

Så har du en superkoselig førjulsgave,
eller vertinnegave
Snø, jul og gode dufter…

Førjulstid…..den beste tiden i hele året!

Krydret latte passer perfekt nå i førjulstiden.

Og den kan lages av denne fantastisk gode gløggkonsentrat.

Gløggkonsentrat.

4 dl vann
70 g brunt sukker
2 laubærblad
2 klementiner
1/2 ss nellikspiker
8 grønne kardemommekjerner
2 sorte kardemommekjerner (kan sløyfes)
15 g skrellet ingefær
2 kanlestenger
2 stjerneanis

Del klementinene i fire biter , knus kardemommefrø, nellik, stjerneanis og kanelstenger litt i en morter.
Ha alt i en kjele og kok opp, la såvidt småkoke i 10 minutter under lokk.
La stå og trekke uten varme i 2 timer under lokk.
Sil vesken i et dørslag.

Her kan du og bruke gløgg-sirupen som jeg la ut oppskrift på her:En litt enklere variant.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år
I dag 15 desember 2023 – slitne etter lang uke med Sverigehandel etter jobb
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 15 Desember

I dag har jeg hatt det veldig travelt, så dagen luke kommer sent men godt,
I dag ønsker jeg å dele en av mine favoritt julemusikaler, fra jeg var mye yngre.
De fleste av dere har hørt den men kanskje ikke sett orginalen, så her kommer den, kos dere ☃️
Vi har vært så heldige å se denne på spektrum når barna var små, det var en utrolig fin opplevelse, spesielt for barn og mor som tror litt på julenissen ennå.😂

Dette er orginalen
En av Naomi sine favoritter var denne 😍

13 Desember – Hennysway Julekalender

I dag er det Santa Lucia dagen, mange barn har store forventninger og tradisjoner knyttet til denne dagen i desember.
Men det har også mange voksne rundt om i verden.
La oss bli litt mer kjent med Lucia, personen som ble en skyttsengel og legende.

Visste du at… Luciasangen opprinnelig ikke hadde noe med personen Sankta Lucia å gjøre, men at det var en vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia? I den norske versjonen, som baserer seg på Arvid Roséns “Natten går tunga fjät”, har derimot Sankta Lucia (Den hellige Lucia fra Sicilia) fått betydelig plass.

Det brukes både Santa, Sankta og den hellige foran Lucia når hun omtales

Den hellige Lucia (1473-74)
13 Desember – Hennysway deler

Den hellige Lucia skal ha blitt født i 283, og led, i følge tradisjonen, martyrdøden i 303 under keiser Diocletian. Hennes legende, nedtegnet lenge etter hennes bortgang, følger stort sett det samme mønster som andre kvinnelige martyrers rundt den samme tid, og det råder usikkerhet rundt de enkelte detaljer.

Hennes festdag er den 13. desember, og hennes attributter i bildekunsten er, foruten martyrpalmen, også et par øyne – hun skal ha fått sine egne øyne stukket ut i sitt martyrium. Hun er derfor blindes spesielle skytshelgen.

Lucia-markering er også vanlig i de nordiske land, spesielt i Sverige hvor den fikk en veritabel renessanse i 1927. Det bør nevnes at den svenske feiringen også har sterke innslag av før-kristne tradisjoner.

Svart senker natten seg
I stall og stue
Solen har gått sin vei,
Skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
Stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
I alle tyste rom
Som vingene bruser
Se, på vår terskel står
Hvitkledd med lys i hår
Santa Lucia, Santa Lucia

Mørke skal flykte snart
Fra jordens daler
Slik hun et underfullt
Ord til oss taler
Dagen skal atter ny
Stige av røde sky
Santa Lucia, Santa Lucia

Hva vet vi om Lucia ?

Den hellige Lucia av Siracusa var en kvinne født i 280-årene i Siracusa (Syrakus) på Sicilia som sagt.
Og det er flere legender rundt historien om hva som skjedde med henne, da det ikke er klart hva som faktisk skjedde. Det som er sikkert er at hun led martyrdøden rundt år 300. De forskjellige legendene forteller om at Lucia bad til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk, og da det skjedde, brukte hun pengene, som hun hadde fått av moren,til å gifte seg for å gi gaver til byens fattigste. Stattholderen på stedet likte kristendommen dårlig, og beordret henne drept da hun fortalte historien om moren til alle som ville høre. Det måtte flere forsøk til før hun døde. Hun skulle blant annet ha blitt forsøkt brent på bål, men ilden rørte henne ikke.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Sankta Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Siracusa. Hun ble også skytsengel for de blinde, ettersom hun fikk stukket ut øynene.

En ganske trist og voldsom historie egentlig, usikker på om barna i barnehagen og barneskolen får innblikk i den, på denne dagen.

 Enrico Caruso (1873-1921)
Men hvorom allting er – vi hører Teodoro Cottraus Santa Lucia med Enrico Caruso (1873-1921) i et over hundre år gammelt opptak (februar 1916).
Hvordan feirer vi Lucia dagen da? og gjør vi det likt?

I Norge feires luciadagen særlig i barnehager og på skoler. Barna går i lysprosesjon og synger luciasangen, «Sankta Lucia». Prosesjonen ledes av ett av barna, som er kledd ut som Lucia i hvit kjole og med lyskrans på hodet. De andre barna kler seg som stjernegutter og terner, i hvite kjortler og med hodekranser. Å bake eller spise lussekatter er også en del av tradisjonen.

Luciafeiringen har antakelig røtter i flere forskjellige tradisjoner. I Norden blandet feiringen av helgenen Lucia seg med gamle tradisjoner knyttet til Lussinatten, natten til 13. desember da vetten Lussi og andre onde makter var på ferde.
Noen forskere mener at luciafeiringen også er inspirert av figuren Christkind fra Tyskland. Christkind er et hvitkledd barn eller ung jente med krone på hodet. Ifølge tradisjoner fra noen områder, deler Christkind ut julegaver til barna, enten alene eller i følge med Nikolaus den hellige.

Luciafeiringen kan også ha røtter i stjernespill fra middelalderen. Stjernespill var tradisjonelle skuespill (med sang) oppført av stjernegutter på helligetrekongersdag der en hvitkledd engel og lysinnsamler deltok.

I kunst og folketradisjon fremstilles hun med en krone av levende lys. Lys ble også en viktig del av minnefesten for henne, som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen. Allerede på 500-tallet var hun en populær helgen. Så langt nord som i England var to kirker innviet til henne før år 800.

Også i Norden har Lucia vært dyrket. Skikken var vanlig i svensk overklasse også på 1600- og 1700-tallet. Det er usikkert om folk i Norge har tatt vare på tradisjoner om Lucia etter reformasjonen, slik det ble gjort i Sverige.

I dag har denne feiringen blitt fjernet fra flere barnehager og noen har erstattet den med lysfest. Norge er i endring og det å være et flerkulturelt land kan forårsake at også våre tradisjoner og skikker må endre tradisjonelle feiringer utenfor det private hjem.
Men om det blir fjernet eller endret i barnehage og på skole, kan det fortsatt feires i de tusen hjem.
Kanskje det også er litt bra at det er noen felles rom for barn, der ingen religion får større plass enn andres? det mener vi helt sikkert ikke likt om men endring betyr ikke fjerning av tradisjonen. Endringen går ut på hvordan dagen skal markeres og utøves.

For vi kommer ikke bort ifra at selv dette er en tradisjon, så er dette først og fremst en feiring forbundet med katolsk og protestantisk høytid, så vi kan kanskje ikke pålegge alle å delta på dette.
For meg er dette kun en av mange tradisjoner i desember måned, hverken mer eller mindre.
Jeg liker sangen, sagnet, og lussekatter, men det kan jeg kose meg med hjemme hos meg selv.🎆🎄

Lussinatt
St. Lucia malt av Niccolò di Segna (ca. 1340)

I Norge har lussinatt eller lucienatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.

I norsk folketradisjon fremstår «Lussi» både som vettenavn og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Luciadagen er markert på ni av ti norske primstaver, men det er store variasjoner i symbolbruken. Av de merkene som kan tolkes, er kors, tre og et halvt tre de vanligste.

Lussi eller Lussitrollet har folk oppfattet som en farlig kvinnevette som var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Da måtte ingen være under bar himmel. Den kvinnelige skremselsfiguren er også kjent i Europa, men står i sterk kontrast til den kristne Lucia-skikkelsen. Slike fortellinger kan skyldes at Lucia har blitt assosiert med djevelnavnet Lucifer og fått trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden. «Lussiferda» var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julas «åsgårdsrei».

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man på denne måten døren for årets skumleste tid. Dette var også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre. Det var knyttet mange uhyggelige forestillinger til denne tiden, og perioden ble også kalt «de sterke døgn» eller «dyre døger».

For å passe på seg og sine laget man kors av tjære eller skar inn kors over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse.
Lussinatten kom Lussi for å kontrollere at arbeidet til julefeiringen var i rute. Alt grovarbeidet til jul som tresking og spinning skulle nå være unnagjort, og baking og brygging være i gang. I den forbindelse opptrer Lussi mange steder som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at julematen lages og fristene overholdes. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!».
Alt dette måtte være ferdig da. Oppdaget hun at noe av dette ikke ble respektert, ble hun så rasende at hun kunne rive ned den øverste delen av pipa og slå i stykker alt som fantes på skorsteinen.

Når Lussi opptrådte slik, gjorde hun det trolig som en representant for underjordsfolket.
I flere sagn er hun nemlig Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Og hulderfolket, som selv hadde gleden av julefeiringen, voktet nøye på at skikk og bruk ble holdt i akt og ære, og hjalp folk som kom ut av tidsregningen.

Eventyret om Huldra, fløyta og fela-(fra Ninas Juleeventyr II) Her møter den lille gutten huldra i skogen slik jeg ser det for meg. – Henrik Ruud
Hvorfor spiser vi Lussekatter?, hva har det med Lucia å gjøre?

Lussekatter er gjærbakst som bakes til Luciadagen. Skikken kommer opprinnelig fra Sverige, men tradisjonen har blitt en fast matskikk i førjulstiden i Norge også. Vi har også lånt navnet på bakverket fra svenskene. Et eldre, ofte lokalt svensk navn har vært «döfvelskatt» eller «dyvelskatt», som betyr «djevelkatt».

 

Skikken med lussekatter skal ifølge en teori ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga de slemme barna juling, mens en Kristus-skikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

Safran symboliserer sola og lyset. Spiralformene som er et gjennomgående tema i de ulike figurene i bakverket, er også eldgamle symboler på sol og liv. 

Fra gammelt av fikk gjerne buskapen i Sverige noe ekstra godt, en «lussebit» for å verne seg mot onde makter den farlige lussenatten.
Etter hvert ble det skikk at også menneskene fikk en ekstra god frokost på Luciadagen.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det vanlig på storgårder i Vest-Sverige at en ung kvinne, utkledd som engel med en krans av levende lys i håret, serverte lussefrokost for herskapet før soloppgang på Luciadagen. Dette er sannsynligvis opphavet til skikken med servering av lussekatter.

TANGZHONG LUSSEKATTER

Lussekatter bakt på tangzhong metoden som gir ekstra luftig og saftig bakst. Slipp fantasien løs og bak dine egne til Luciadagen 13. desember.

INGREDIENSER
Jevning

80 g hvetemel
4 dl melk
250 mg safran eller ½ ts gurkemeie

Deig

150 g smør
920 g hvetemel
1 ½ dl sukker
2 ts tørrgjær
3 dl melk
1 egg

Pynt

1 sammenvispet egg til pensling

1 dl rosiner til pynt

  • Slik gjør du
  • Lag jevning ved å røre mel, melk og safran sammen til en klumpfri røre i en kjele. Varm opp under omrøring til en tykk røre. Avkjøl deretter røren litt.
  • Skjær smøret i små terninger og la det bli mykt i romtemperatur.
  • Bland sammen mel, sukker, tørrgjær, melk og egg i en bakebolle og hell i jevningen. Kjør blandingen i kjøkkenmaskin på lav hastighet i 15 minutter. Tilsett romtemperert smør i terninger og kjør deigen deretter i 15 minutter til.
  • Dekk bakebollen med plast eller et fuktig klede, og la deigen heve i ca. 1 time eller til dobbelt størrelse.
  • Ta deigen ut på et lett melet bakebord. Del den i 30 like store emner, trill deigen til fingertykke pølser, form lussekatter av emnene og legg dem på en bakepapirkledd stekeplate.
  • Dekk lussekattene med et klede, og la dem etterheve i ca. 1 time til dobbelt størrelse.
  • Pensle lussekattene med sammenvispet egg og pynt med rosiner.

Stek lussekattene midt i ovnen ved 220 °C i 8-10 minutter.
Avkjøl på rist.

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 13 Desember disse årene?

2004

Pappa har jobbet sent, vi har bakt Benji`s Julekaker, lagd dekorasjon og pyntet masse mer 😅


2006

Kjøpt Juletre, Benjamin hadde juleavslutning, det var koselig.


2012

Lussekatter, lest inn eventyr og lagd brente mandler i dag.

Kontrastenes år 2016

2016

I dag har jeg ikke gjort noe, alt er så svart. Lite forståelse å få der det burde kommet fra. Hvem skulle trodd….


Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Vi baker sjakkbrett kaker 🥮

Jul i Hua Hin, Jul hos farmor og Jul i Horten ❤️

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 13 Desember

For å få den riktige Lucia stemningen legger jeg ved luciasangen, sunget av våre barn Naomi og Benjamin.
Ingenting er vel vakrere enn barnesang denne 13 desember på selveste Santa Lucia dagen.

Lucia sangen 1 og 2 vers

Benjamin Liam Ruud
Naomi Anina Ruud

Legger også ved en påminnelse om at denne dagen er viktig for mange, også de som ikke har langt lyst hår.

Ingrid Bjørnov – Slaget om Santa Lucia
Følg Hennysway Julekalender, du finner den under Desember i menyen under dagbok.

11 Desember – Hennysway Julekalender

“Jul er en nødvendighet. Det må være minst én dag i året for å minne oss på at vi er her for noe annet enn oss selv.”

Sånn ca midt i desember, kommer den nesten hvert eneste år. Det er så sikkert at tiden har fått et eget navn. Uansett hvor kaldt det har vært eller kommer til å bli kommer denne lille perioden av varme over hele Norden og nord Europa.
Tiden i desember vi kaller kakelinna!

11 Desember – Hennysway deler

Kakelinna

Ordet beskriver egentlig 2 ulike hendelser som skjer, sisteleddet i ordet altså linne beskriver en mildværsperiode også kalt tøvær, mens førsteleddet av ordet viser til julebaksten.

Begrepet er beskrevet på flere måter men det at det fortsatt er med oss inn i vår moderne jul er fascinerende synes jeg. Kakelinna, som noen steder kalles lefsetøvær eller lefsetøyr, er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Tomasmessen den 21. desember.
I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen – at alle ovnene rundt i de tusen hjem forårsaket mildværet.
I dag er denne folketroen forlatt, men begrepet brukes ennå.
Og er denne folketroen egentlig helt forlatt?, for akkurat som julenissen og annen folketro om julen, er det flere steder denne gamle magien fortsatt blir litt levende i desember måned.


I folketroen er det forskjellige varianter av begrepet kakelinna, bl.a. disse:

– Når alle steker julekaker samtidig, må det nødvendigvis bli varmere ute.
– Mildværet ga fattigfolk muligheten til klesvask og god klestørk før jul, også kalt Fattigmannstørka.

Kakelinnaordets forhistorie er i alle fall med og bekrefter at det “bestandig” har vært mildvær i desember.
Manns minne tilsier det.
Når det gjelder vær så er manns minne omtrent 14 dager, men det gjør jo ikke noe.
Det har sikkert vært en mildværsperiode – for litt siden.😂

Geirr Lystrup – Ha ti dæ
Julaften
Bære juletreet heim fra utmarka
julaften. Snøtung skog,
messinghimmel i vest, småfugl
på stillferdig duppe-flukt
mellom granene i skogbrynet
og nekene som blusser i nordavinden
på alle tun frami grenda.
Ei adventstjerne av papp
skinner bak naboens rute.
Og neste hus er ditt. Ei kvinne, et barn
venter deg heim med treet
som ennå har frosne tårer i baret
etter kakelinna
(Banalt? Javel,
mange av de fineste tingene i livet
kalles banaliteter.)

 Det er jul igjen.
Hjertet nynner unnselig
ei strofe som dufter av naftalin
og barndom
og kveldshimmelens lys
over ei frossen grav.
-Hans Børli-

Hva slags forhold har du til dette ordet? for meg forbindes det mer med vask av vinduer til jul.
Når kakelinna kommer, vet jeg at jeg får vasket vinduene før jul…
Det er noe trygt og tradisjonelt med disse gamle begrepene og ordene, og det er fascinerende at de overlever generasjoner, generasjoner av nye voksne som kanskje ikke engang aner hva begrepet betyr, men de bruker det, og de lærer det bort videre.

Så selv om man tidligere trodde at det var all ovnsvarmen i forbindelse med julebaksten som varma opp været. Har meteorologisk institutt riktignok avlivet den myten, men likevel er visstnok kakelinna et beviselig statistisk fenomen.

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 11 Desember disse årene?

2004

Noen har tatt bilder av julehuset vårt, det skulle vist både i Gjengangeren og i Hortens kalenderen, det var jo litt gøy. Men vi ble ikke spurt om det var greit hahah.


2010

Julemarked på KJV i dag, på kvelden ble det Nobelsfredspris konserten på TV. Fikk også kjøpt eget nisse bestikk i dag, det blir fint.


2018

Hengt opp flere lys ute i dag, for ikke nok lys, det er så mørkt.Ellers er pyntingen og vasking i gang. Vi er bare 2 nå, så det går litt tregere.

Kontrastenes år 2016

2016

En bedre dag i dag, vi har vært på besøk hos farmor, vi vant også billetter til Kurt Nilsen sin Julekonsert i Spektrum. Takket være Nina P, som mente vi tre fortjente det, det varmet oss alle. Blir rart å være på den konserten uten Benjamin som elsket denne Julekonserten.



Juletradisjoner i andre land

Julefeiring og juletradisjoner er forskjellige i ulike deler av verden. Mange land feirer ikke selve julaften så mye, men konsentrerer julefeiringen til 25 desember i stedet. Her er noen eksempler på hvordan ulike land over hele verden feirer jul.

Har du hørt om Finlands mystiske “Badstunisse”?
Han var i det hele tatt generelt opptatt av folkets moral, og han overvåket alle på gården.

Finland
Finsk julefeiring har mange like tradisjoner som øvrige Skandinavia, men det finnes noen ting som er annerledes. Pikkujoulu, Lille Jul, er en av forskjellene. Lille Jul feires dagen før første advent, og denne dagen har vært feiret siden 1920-tallet. Da pynter man en liten bordsgran med lys og alle familiemedlemer får hver sin lille julepresang. Badstu er noe som er sterkt assosiert med Finland og selvfølgelig bruker finnene badstu på julaftens morgen. Deretter besøker man familiegraven og tenner et lys. På julebordet vil man finne skinke, rosolli (en slags salat som blant annet inneholder røde bønner) og ovnsbakte retter som kålrot- og potetrett i ildfast form.

Japan
Jul kom til Japan først med kristne misjonærer og opprinnelig ble høytiden feiret bare av den kristne delen av befolkningen. I dag har julen blitt en kommersiell høytid feiret av alle. Julegaver står i sentrum, og det er like morsomt å gi som å få. Japan har blitt påvirket av de vestlige juletradisjonene og japanerne har derfor juletre, julepynter sine hjem og spiser kalkun i julehelgen. Nyttårshelgen er dog den viktigste helgen for japanerne. Da dekorerer de huset, kler seg i fine klær og går rundt og driver ut onde ånder bort fra huset for det nye året.

Frankrike
I Frankrike har nesten hvert hjem en julekrybbe, og den står i fokus for julefeiringen. Julegran er derimot ikke så vanlig. I USA henger barna opp strømper der nissen skal putte julegavene i, men i Frankrike setter barna i stedet frem skoene sine så nissen kan fylle dem med julegaver. På det franske julebordet finnes blant annet gås, østers, kalkun, gåselever og den spesielle julekaken kalt julstubbe. Maten spises sent på kvelden etter julaftensmesse.

Danmark
I Danmark har man ikke adventlysestake, men istedet setter man opp adventskranser. En adventkrans kan pyntes med lys og med bånd i de danske fargene, rødt og hvitt. I stedet for julebord, spiser man en slags julelunsj kalt julefrokost. Julelunsj består av sild, skinke, pølse og grønnkål, og til dette drikker man selvsagt det spesielle danske juleølet, samt snaps. Når man spiser middag hjemme, serveres gjerne and, epleskiver med syltetøy, skinke, fleskesvor og man vil også finne mye godteri, som nougat, sjokolade og marsipan.

Jul i JapanTokyo

Julaften dessert –
Pavlova Juletre med vanilje/bringebær krem eller Lemon Curd.

Pavlova blir aldri feil, med friske bær, en nydelig krem, litt melis og urter samt en marsipan stjerne i toppen.

6 store eggehviter (210 g)
375 g Sugar (1 2/3 kopper)
1 ss Maismel/ Maizena
1/2 ss hvit eddik

Bringebær kompott

400 g frosne bringebær (3 kopper)
55 g Sukker (1/4 kopp)
1 1/2 ss chiafrø (valgfritt)
1 1/2 ss sitronsaft

Lemon Curd

2 sitroner, skall og saft
100 g melis
50 g smør
2 egg, pisket
Steg 1:Ha sitronskall, saft, sukker og smør i en varmefast bolle over en kjele med kokende vann. Rør av og til til smøret har smeltet. Rør deretter inn det sammenpiskede egget med en liten visp eller gaffel. Fortsett å visp blandingen forsiktig over varmen i ca 10 minutter til den tykner som vaniljesaus.
Steg 2: Hell den kokte ostemassen gjennom en sil i en ren mugge for å fjerne skallet, og hell den deretter i steriliserte glass. Holder seg i kjøleskapet i opptil 2 uker.

Lagene av kakene

Her er en oversikt over hvordan dette er laget:
Lag flere runde Pavlova kaker
På bildet er det et 6-lags tre her, hvor det største er 15 cm i diameter og det minste 4 cm ;

Jordbær, rips, bjørnebær og bringebær i mellom lagene
Krem – som blir selve “limet” og som holder det hele sammen;
Hvis du er redd for at det skal falle sammen kan du ta et trespyd (skjult) – Fungerer som en skjult stamme for ekstra stabilitet.
Men det fungerer faktisk fint uten, men føles mer stabilt med!
Pynt – Coulis, bringebær, rosmarinkvister, mynte og melis til støv!
Pynt med det du liker og det som føles mest jul ut for deg 🙂

Kakene:
15 cm – basen
12 cm
10 cm
8,5 cm
6,5 cm
5 cm
(4 cm kan sløfes)
Tegn disse runde formene på to ark som skal stekes på 2 brett, fordelt på følgende måte:

Ferske egg fungerer best – Jo eldre egget er, jo mer flytende blir hvitene
Løse eggehviter vil ikke lufte like godt når de piskes, så volumet av marengs blir mindre.
Så prøv å kjøpe ferske egg nær datoen du lager pavlovaen for best resultat;
Skill egg mens de er kalde fra kjøleskap – Hviter og eggeplommer skilles lettere når de er kalde; Mål, ikke tell egg – Mengden hvite i hvert egg varierer avhengig av størrelse og andre variabler.
Det er for upålitelig å bare bruke “5 egg”!
Vi trenger 170 ml / 2/3 kopp hvite.
Dette kan være 4, 5 eller 6 egg. Mål opp dine hvite!
Pisk i romtemperatur – Mens egg skiller seg bedre når de er kalde, lufter de seg bedre ved romtemperatur når de piskes.
Så etter å ha målt opp hvitene, la hvitene få romtemperatur (17 – 20°C).

En sprøytepose vil gjøre det mye lettere å fordele marengsblandingen i de nødvendige rundene, men du kan enkelt bare bruke skje og smøre, som jeg gjør for tradisjonelle Pavlovaer.
Pavlova-rundene skal være fra 2 cm.
Jeg liker å legge til en dekorativ kant eller som du ser på bilde noen former for å få den til å se pen ut, men dette er helt valgfritt!

Stek 1 time ved 120°C med brett 1 på midterste hylle og brett 2 på hyllen under;
Avkjøl 3 timer i ovnen – Etter å ha bekreftet at de er ferdige, slå av ovnen og hold døren lukket.
La pavlovaen avkjøles helt i den lukkede ovnen.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Julaften hjemme, Julaften på hytta og Julaften i Hua Hin 🎄❤️

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 11 Desember

I dag vil jeg dele noen små kort film videoer som bringer fram barnet i meg 🤩 Og det er jo det jeg må finne, for å kunne skape julestemning.

Vil også anbefale en vakker spilliste på Spotify med Norsk julemusikk (instrumental)

Sigmund Groven

Kos dere, i morgen kommer det kanskje et nytt eventyr fra meg ☃️

Du kan finne hele Julekalenderen under Desember måned i dagboken på forsiden.

Kalenderen skal ta for seg glede, håp, alvor og moro. Tradisjoner, oppskrifter, eventyr, musikk og filmer.
Den vil også inneholde tidligere bilder og beskrivelser fra min juledagbok gjennom årene fra 1998.