Søndag og nok en dag med sol og varme, etter en lang kveld/natt på B9 galleri atelieret, var det helt fantastisk å starte dagen barbent i bakgården med morgen-jazz på høyttaleren.

og med en nydelig egge frokost a la Henrik og noen gode samtaler om livet, opplevelser og alt vi har hatt/ vært igjennom sammen og som familie til nå.
Det er så lett å rushe videre etter mye opplevelser, nye minner men sjeldent tar man fram opplevelser som har vært, for å gjenoppleve dem med nytt blikk og modnere sinn.
I dag er det det vi har gjort, vi har bladd i minneboken, mimret og kost oss med varm kaffe og jazz på øret.

Etter timer her i vår fantastiske hage midt i byen, lokket skogen.
Det er vakkert i skogen på denne tiden av året, alt er så grønt og frodig, fjorårets brune visne blader, blir dekt under ferske blomster og vekster.

Ringduene ved porten av Sembskogen

Ringduen hekker i skog i hele Europa, og i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Den holder hovedsakelig til i skogsområder og kulturlandskap. (ikke bydue). Ringduen tilhører slekten Columba, som består av litt over 30 nålevende arter.

Rett ved inngangen til skogen møtte jeg på disse to her, veldig uredde og nyskjerrig både på kameraet og meg.
Villige lot de seg fotografere og posere, så det er bare rett og rimelig at jeg legger ved deres fotosession her 🙂

På tur i Sembskogen

Turen startet ved den røde prikken med symbolet P for parkering, deretter fulgte vi ulike stier gjennom Sembskogen ned til Eskebekkveien.
På turen tilbake gikk vi langs Eskebekkveien i stien over veien og videre forbi Kampenhaugen og tilbake til bilen i Kongeveien.

En god tur med opp og nedoverbakker ble det i varmen, men også med en pust i bakken på toppen, med nydelig utsikt ut mot Borrevannet.

Skogen bugnet av liljekonvaller* iferd med å ta over etter hvitveisen, Strutseving, som slynger seg opp mot lyset i de mest fantastiske former, og blåbærlyng med intense røde bær. Det så utrolig vakkert, skogens ro og vinden som rasler i bladverket, hakkespetten som arbeider med nye hull og fuglekvitter i alle busker og trær.
Selv intens summing av nyklekt mygg vitner om sommer og sol.

*Liljekonvall

Liljekonvall vokser både i skog og hager.
Den får hvite blomster i ensidige klaser i mai (juni), og får etter blomstring av røde bær.

Bladene og blomstene, og etterhvert også bærene, inneholder stoffer som har vært brukt som medisin i århundrer, men som kan være dødelige, også i mindre doser for barn og dyr. (så pass godt på når du lar barnet ditt plukke disse)

Folkemedisinsk bruk av liljekonvall

Liljekonvall har vært brukt som medisinplante fra langt tilbake i tid. I russisk folkemedisin har planten vært anvendt ved hjertelidelser, vatersott og epilepsi. Liljekonvallblomster overhelt med vin ble ansett som et universalmiddel, og urten ble også brukt i kjærlighetsdrikker. Tørkede og pulveriserte blomster virker irriterende på slimhinnene og fremkaller kraftig nysing. De ble derfor brukt som nysepulver, da man mente at slimet i luftveiene var bærer av sykdommer, og derfor noe som man måtte bli kvitt. Man trodde dessuten at nysing gjorde hjernen klar og skarp. Denne anvendelsen av liljekonvall gjenspeiles i det gamle norske navnet nyseblad. Liljekonvall er ellers blitt brukt som middel mot forkjølelse, snue, heshet og magevondt, men med tanke på urtens giftighet måtte slik behandling ha vært temmelig farlig.

Liljekonvall som hjertemedisin

Liljekonvall er i urtemedisinen mest kjent som et hjertemiddel. På samme måte som revebjelle (Digitalis purpurea) inneholder liljekonvall hjertestimulerende glykosider. Medisinsk anvendes vanligvis det isolerte glykosidet convallatoxin, enten som en enkel ekstrakt eller kombinert med andre hjerteaktive medisiner som hagtorn (Crataegus sp.).

Både liljekonvall og revebjelle blir brukt ved hjertesvikt når årsaken er langvarige hjerte- og karproblemer, eller kroniske lungeproblemer som emfysem. Urten styrker sammentrekningen av hjertet, får det til å slå langsommere og jevnere, senker det innvendige trykket og øker på den måten effektiviteten til hjertet. Den har også venestyrkende og kraftig vanndrivende effekt, fremmer utskillingen av natrium- og kalium-salter i urinen, og reduserer blodvolumet. Ved hjertesvakhet etter influensa, lungebetennelse, andre infeksjonssykdommer og angina kan en standardisert ekstrakt av liljekonvall virke utmerket, likeså ved nyresykdommer med etterfølgende hjerteproblemer, arteriosklerose som gir høyt blodtrykk, ved alderdomssvekkelse og under klimakteriet. Liljekonvall kan også brukes som et hjertestyrkende middel før operasjoner.

Hos liljekonvall frigis de aktive glykosidene langsomt, og de utskilles relativt raskt gjennom nyrene. Derfor akkumuleres de ikke i samme grad i kroppen som glykosidene fra revebjelle. Bortsett fra i østeuropeiske land, blir liljekonvall imidlertid sjelden brukt som hjertemedisin, men urten kan enkelte ganger være å foretrekke framfor revebjelle-preparater, da man mener at den tåles bedre og gir færre bivirkninger. Liljekonvall må uansett bare brukes under legetilsyn.

Liljekonvall som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Convallaria brukes primært ved hjerteproblemer, med symptomer som uregelmessige hjerteslag, hjertebank som utløses av den minste anstrengelse, dårlig blodsirkulasjon og væskeopphopning. Middelet gis også ved hjertebank i kombinasjon med en sår følelse i livmoren.

Annen bruk av liljekonvall

Den eteriske oljen som utvinnes fra liljekonvallblomster blir mye brukt i kosmetikkindustrien til å lage parfymer, og som duftende ingrediens i mange andre preparater. Liljekonvallduften blir i våre dager imidlertid oftest fremstilt syntetisk. I tidligere tid ble tørkede og oppmalte røtter brukt som ingrediens i snus. Liljekonvallblad kan brukes til plantefarging, og gir gul eller grønn farge.

Liljekonvall er en giftig plante som bare må brukes i standardiserte doser og etter anvisning av lege. Det advares på det sterkeste mot selvmedisinering med liljekonvall. Livstruende forgiftninger kan forekomme ved at barn spiser av de røde bærene eller tygger og suger på stilkene.

Strutsevingen – Matteuccia struthiopteris

Denne bregnen er faktisk spiselig. Hvis du vil høste den, skal du gjøre det rett før bladene begynner å rulles ut, da er de ca. 5–15 centimeter lange.
Du skjærer av skuddet langs bakkenivå, spar en bit så de vokser opp igjen. For å tilberede strutseving begynner du med å skylle bladene godt, for å fjerne jord og smuss. Deretter koker du bladene i lettsaltet vann i ca. 10 minutter. Du kan også dampe eller woke bladene i ca. 10 minutter. Stekes eller wokes gjerne med vårløk. Godt, nyttig og utrolig vakkert på tallerkenen.

Vær på vakt – andre bregner er ikke spiselige og kan inneholde stoffer du ikke bør få i deg.
Er du usikker på om bregnen virkelig er strutseving? La være å spise den!

Det er 3 viktige ting du må vite før du setter i gang å plukke.
1: Strutseving kan forveksles med ormetelg som er giftig. Du må lære deg forskjellen på de to. Se bilde av ormetegl lenger ned.
2: Skuddene må varmebehandles godt før du spiser de, 10-15 min. Det er fare for magetrøbbel uten tilstrekkelig varmebehandlng.
3: Ikke plukk mer enn 1/3 av skuddene per bregne, da får den mulighet til å leve videre i mange år.

Bilde over er Ormtegl, GIFTIG, se så “rotete” den vokser og så hårete den er i forhold til strutseving ( strutseving bak til høyre)

Plant strutsevingen sammen med ramsløk. Resultatet blir veldig fint, samtidig som bregnen vokser seg til rett etter at ramsløken har blomstret ferdig.

Turen går hjem, gjennom skogen også tilbake

Skogbading er noe av det jeg setter mer og mer pris på, “stillheten” fra naturen, det å være tilstede naturlig, nyte, fylle hodet med gode syns- og hørselsinntrykk, stimulere hjernen med lukter du husker tilbake, fra du var barn, rett og slett puste meg frisk.

Å bade i skogen betyr ikke å ta et dypp i et tjern, men bare å gå sakte i skogen, tilbringe en stund blant trærne og bare suge inn atmosfæren. Der slapper jeg av og puster inn gasser fra de mange essensielle oljene som planter og trær avgir. Og hva skjer med oss når vi er ute i skog og natur? Jo, når jeg er ute i naturen, utløses velværehormonene dopamin og serotonin. Jeg slapper av, og når denne responsen aktiveres mer systematisk, har det en innvirkning både på helsen, bekjempelse av stress pluss andre fordeler, både kroppslige og mentale.
Folkens, er du stressa så ta deg en tur ut i skogen. IKKE ta med den slitsomme mobilen!!
Det er en helt nydelig følelse når stresshormonet kortisol faller, og du merker på kroppens utskillelse av dopamin, som gir oss en følelse av velvære!

Tilbake i bakhagen med en nullstilt kropp og sinn, tilbake til kaffekoppen, chillout Jazzen og mitt hageparadis.