Tag Archives: hverdagsglede

Julekalender 2023 fra b9galleri

Som Ruud family har vi både sunget, lest inn og dramatisert flere juleeventyr til, og med barna, ikke bare for å ha selv, men også for å glede andre gjennom årene.

Det er disse eventyrene og etterhvert også nye eventyr jeg kommer til å dele med dere alle.
I gjennom hele Desember måned, kommer jeg til å legge ut et lite eventyr, eller en liten snutt av et eventyr her i min blogg.

Sammen med kjente og kjære sanger, jule sitater, dikt, favoritt gaver, oppskrifter og hjemmelagd julepynt med mer.

En liten julekalender for dere som liker gamle glemte perler, kanskje kan hennysway hjelpe deg til å finne tilbake til gammel julestemning og kjære minner.
Eller kanskje kan jeg bidra til at du som tenker at julen bare er mas og et pengesluk, får et nytt syn og en ny følelse av hva julen egentlig handler om.

Julegaver er noe jeg elsker å gi andre men ikke selv må ha for å få juleglede og stemning. Jeg legger mye tid og kjærlighet i de gavene jeg gir bort, både innholdet og innpakning skal gjenspeile den gaven er til. Det er en stor del av julestemning for meg, og det gir meg tid gjennom hele året til å tenke på de som betyr noe for meg, fange opp det de har fortalt meg og overraske de med en gave de virkelig blir glad for å få. En gave med kjærlighet, tid og ro…..
Julestemning for meg er alt annet enn det man kjøper, det er grunnen og tankene bak kjøpet som gir meg følelsen av jul.
Det er viktig at alle går inn i denne tiden med en forståelse av at julen ikke er en årstid eller bare noen helligdager.
Julen er en følelse…. en følelse du og jeg skaper selv og som vi tillegger en helt ordinær dag i året.

Noen knytter julen til religion, andre til press og mas, men for meg handler julen kun om følelser og sanser.
Lukter, smaker, minner, varme, glede og takknemlighet…. en tid på året for refleksjon, ro og nostalgi.
Den følelsen skaper jeg, om jeg er alene, sammen med mine nærmeste, og etter hvert som jeg har blitt godt voksen har jeg også sett og opplevd at den følelsen ikke har noe med hvor jeg befinner meg men hvem jeg deler den med.

Så om jeg sitter under palmene i Thailand eller nakne kalde trær i Horten, er følelsene og stemning helt lik….. kun fordi det er jeg selv som skaper den og gir den liv, bilder, mening og glede.

Juleeventyr ved peisen 1 og 2

Allerede 1. Desember starter min julekalender for alle dere som trenger å vekke til live julegleden inni dere, den trenger lite penger og fjas.
Den kan ikke vekke forventninger som ikke kan realiseres eller som allerede har blitt realisert, men den kan vekke små hverdagsgleder, små sanseinntrykk, glimt av barnlighet og en julefred i sinn og sjel med en varme og et smil om munnen.

Det aller viktigste er at du må finne denne lille gnisten i deg selv, det er du som skal gjøre denne tiden litt varmere og lysere for deg selv, klarer du det vil det smitte over på alt og alle rundt deg.

Jeg gleder meg til å gi meg selv, deg og alle de som ønsker det, en annerledes helt gratis julekalender fra b9galleri….

En av mine favoritt sener fra Rover Dangerfield

Julekort og nostalgi fra B9galleri

I år er det 3 året vi selger våre egne julekort, det er så hyggelig at så mange har kjøpt dem og ikke minst liker dem.

Vi koser oss med å lage dem, alle er malt her på B9galleri, enten med akvarell, akryl, olje- eller gouache maling.

Det er disse små magiske øyeblikkene som betyr noe for oss, og det er de vi ønsker å gi til dere som kjøper våre kort.

De er langt fra perfekte men de er malt med kjærlighet ❤️

Her vil du se gamle og nye julekort, trykk på bildene for å se de i full størrelse.
Kortene er A5, så det er god plass til å skrive en julehilsen til noen du er glad i eller noen du ikke har sett på lenge.

Dompapp kortene er alltid en favoritt, og de har vi trykt opp flere ganger nå.

Julekort – Nostalgi

I over 130 år har vi sendt hverandre kort til jul. Tradisjonen lever fortsatt, selv om de fleste nå velger den digitale varianten av julekortet.
Jula 1883 ble det første norske julekortet postlagt. Bare to år seinere var julekortene blitt så populære at det ble nødvendig å bruke ekstramannskaper for å avvikle juletrafikken ved Christiania postkontor.

I 1843 kom det første «ekte» julekortet, med motiver som viste engelske juleskikker og med en julehilsen trykket på kortet.

Julekort har vært en viktig del av julefeiringen siden 1880-årene, og fjøsnissen er ett av de vanligste motivene på julekortene. Nissen har sine røtter i gammel folketro, men han ble stadig utviklet og tilpasset sin samtid. Under 2. verdenskrig fikk nissen en ny rolle, og ble fremstilt som aktiv motstander av den tyske okkupasjonsmakten

Les om Nisselua i Hennysway under meny bøker med mening
Våre Julekort – malte av oss på b9galleri

Men tilbake til det som er ekte glede og som faktisk handler om jul og røde nisseluer.
Spre glede og send noen personlige ord og/eller ønsker til en du ikke har sett eller snakket med på lenge.
Det skal ikke mer enn et frimerke til for å glede andre……
Gledelig Jul fra b9galleri…..🎄🥰

2021 kortene

Se godt etter ved treets stamme… det er der du finner julens magi 🎄🙏

Vennlighet er som snø, den forskjønner alt den skjuler…. 🎄🥰

2022 kortene

Ingenting løfter meg mer en de magiske minnene fra tidligere julefeiringer🎄🎶 så når det er litt tungt, er det dit jeg flykter og gjemmer meg 🥰

«Julen er ikke en årstid/høytid det er en følelse»

Alt er ikke for alle 🎨😍 men gleden av å gjøre skal avgjøre om du fortsetter , ikke hva andre mener om det du gjør…. 🎄

Scarlet har også tatt fram jule spiriten, og pyntet seg med julekuler….. og englekoret til Henrik, synger en brennende het julesang kun for deg 😂

2023 kortene
Julegave ønsker kommer ikke lengre i bønn, tanker og brev 🎄

Kos deg med det du driver meg, det vil alltid skinne igjennom på resultatet.

Nok en kreativ fredag på b9galleri, meditasjon i en ellers travel hverdag.

Julekortene våre kan du også få kjøpt på Khilegalleriets Julesalgs utstilling hver Lørdag og Søndag fra 12.00 – 15.00 fram til 3. Desember 2023.

Håper du finner noen kort du kan glede deg selv eller andre med 🎄
Et fysisk kort er mye koseligere enn en digital hilsen på Facebook eller andre sosiale medier.
Disse er håndlagde med kjærlig for å glede…….

Ta kontakt her i bloggen eller på facebook side, vi sender over alt mot porto.

Lær å tegne med Henrik Ruud på b9gallei skolen

Grorudvannet – Pakket inn i fargen grønn

Etter en festivaldag med høye lyder, mange mennesker og mye energi, måtte 2 slitne hoder ha litt ro.
Og for oss, betyr det en tur ut i skogen.
I dag dro vi til et helt nytt sted for oss, nemlig Grorudvannet.

Grorudvannet ligger på grensen mellom kommunene Sandefjord og Re, og er et populært sted for sportsfiskere og badegjester om sommeren. Det dekker 0,1886 km2 og ligger 92 meter over havet.
Vannet er oppdemmet og var i mange år drikkevannskilde for Tønsbergs befolkning. Det får blant annet tilsig av vann gjennom en 348 meter lang tunnel fra Gørdalsvassdraget.

En ting var vi begge enig i når turen var ferdig, hit skal vi igjen!.
For et utrolig vakkert terreng, pakket inn i tett grønn skog og med skvulpende klart blått vann rett ved stien, herfra kommer du ut av skogen, som et helt nytt menneske.

Grønnere skog enn dette, skal du lete lenge etter…

Hva er det fargen grønn gjør med oss da? jo, grønt er fornyelsens og utviklingens fargen. 
Den forbindes gjerne med helse, natur og harmoni, og skal bidra til problemløsning og helbredelse. Og det var jo akkurat det vi trengte og fikk i dag.

Det er noe fascinerende og mystisk med våren ved slike vann, de limegrønne sivene som skyter fart gjennom vannskorpen, mangrove liknende trær som speiler seg og en eksplosjon av grønn-nyanser jeg ikke trodde fargesirkelen hadde.
Det er nesten som vi går i en fantasi verden, et eventyr…. det vi ser rundt oss ser ikke ekte ut.
Og opplevelsen av å være de to eneste menneskene her inne i denne vakre forlatte skogen, er nesten litt skremmende god.

Jeg tror vi knapt har gått vakrere sti enn dette, ikke ett menneske å se, kun oss og naturen…
Og noen nye skapninger av året.
Før vi forstod at det var en stålorm ble det litt panikk, den lå nemlig rett ved Henrik sin fot, midt på stien.

Stålormen

Visste du forresten at Stålormen er en øgleart i ordenen skjellreptiler Squamata, familien stålormer, Anguidae.
Stålormen mangler for- og bakbein, men skiller seg fra slangene ved å ha små skjell over hele kroppen.
Dessuten har den øyelokk. I tillegg kryper den sakte med stive bevegelser, helt forskjellig fra slangene. Hannen er grålig (se bilder) mens hunnen er mer brunaktig.
Den kan bli inntil 45 centimeter lang.
Når den blir angrepet, kan den kaste halen på samme måte som firfislene. Det vokser da ut en kort halestump igjen.
I fangenskap er det vanlig at den blir 20 år gammel, men rekorden er 54 år.
Så den vi traff på her var altså en hun, jeg tok også bilde av en han men den var død, så jeg lot bilde bli på minnebrikken.

I norsk folketro ble stålormen regnet for å være den giftigste av alle «ormer», og det var et ondt varsel å støte på den. Lå det stålorm i høysåten, skulle det bli regn.
Usikker på hvorfor de mente det, for Stålormen er ikke giftig.

Videre rundt vannet, på denne godt merkede stien ble vi overrasket av nye grønne lunger, og vakker vill natur. Det er så utrolig deilig å gå i en skog som ikke er rasert, hadde det ikke vært for stien, hadde det føltes som om vi var de første menneskene som gikk her. For det var merkelig stille og rart, at vi ikke møtte på ett eneste menneske i dette vakre landskapet.

Halvveis rundt vannet, fant vi en liten fiske brygge, akkurat passe stor for en liten pust i bakken.

Så gikk vi videre inn i det grønne frodige eventyret….

Det ser nesten farge manipulert ut, men dette var akkurat slik skogen møtte oss, ingen filter er brukt på bildene jeg tar.

Som du ser er grønnfargene akkurat like sterke og vakre i videoen som de er på bildene jeg tok denne dagen.
Følg stiene med rød merking, merkingen er tydelig og hyppig, umulig å gå feil.

Midt inne i skogen dukket det opp en postkasse, var kanskje ikke så lett å oppdage med engang men nysgjerrigheten fikk oss jo til å dra i skuffen.
Og der gjemt inne i trestammen lå den røde turboken, så da var det bare å legge igjen en liten hilsen, og en oppfordring til å lese om denne og flere flotte turer i bloggen min 🤩, litt reklame må jo være lov når jeg deler gratis.

Vi nærmer oss slutten på stien i skogen rundt vannet, vi befinner oss plutselig ved Grorudgård.
Med ett blir vi dratt tilbake til sivilisajonen igjen, her i skogen ved slutten av stien møter vi på bikuber, hester og en ensom småvokst heste-type med en mankehøyde på opp til 148 cm, eller en ponni som er betegnelsen i dag.🐴

Langs grusveien opp til badestedet og bilen, er det også motiver å fange med kameraet, jeg storkoser meg…

Og i dag har både jeg, mannen og kameraet fått 100% valuta for tiden og turen.

Obs! en litt flat froske venn i grusen.

Nede ved bilen får jeg øye på et lite skur inne i skogen ved badestranden, ja de har jo tenkt på alt her oppe, tenkte jeg for meg selv.

Men med flere ormer på veien, er nok ikke dette stedet hvor jeg drar ned buksa og setter meg til ro.

Jeg anbefaler alle som elsker, skog, vann og stillhet, til å ta turen til Grorudvannet i Tønsberg.
Ta med matpakke og badetøy, her kan du være hele dagen!

På kreativ kosetur med Henrik i fyllinga

Søndag og solen varmer langsomt opp den kalde vinden, det er ingenting som kan stoppe oss fra en tur ut.
I dag valgte vi en ny vri, ut skal vi så hvorfor ikke bare invitere med oss andre som også ønsker å kose seg ute i naturen sammen med andre.

Det er mange som foretrekker å være kreativ sammen med andre, derfor arrangerte Henrik i dag en kreativ kosetur langs kysten i Horten skogen.
Men vaner er vonde og vende og selv om flere uttrykker at de gjerne vil gjøre noe sammen med andre, kom det ingen i dag.

Vi lar oss lar oss ikke påvirke av det, vårt mål er å gjøre hyggelige ting sammen og vi er her begge to 🙂
Vi fant oss en herlig plass i solen rett ved stien, Henrik med akvarell blokken og jeg med kameraet.
Det å bare være her ute i naturen og se skogen våkne til liv, gir meg en slags livsgnist. Du ser ferske grønne blader sloss med blader fra i fjor om å ta plass på grenene, frøkapsler som bare venter på å få sprunget ut og strekke seg mot himmelen og solen.
Fugler som danner par, eller som sammen leter etter det beste stedet for å bringe en ny generasjon ut i livet.
Det er noe med våren, våren er definisjonen på nytt liv og det er kanskje nettopp derfor også vi mennesker får en ny livsglede når den endelig dukker opp, hvert år.
De neste timene er vi begge opptatt med å fange våren med ulike utrykk og medier.

Solen gjør sjøen om til et levende maleri, farger fra tang, steiner og gress kommer med en palett som rett og slett er fantastisk vakkert, og jeg forsøker å fange disse øyeblikkene for å ta dem med meg videre inn i året.
Kanskje jeg trenger dem en dag, en dag da alt ikke er like vakkert rundt meg.
Kanskje du som leser trenger de, bare for å se, føle og finne tilbake til livsgleden igjen.

Her sitter jeg og nyter alt av sanseinntrykk, farger, sjølukt, kjærlighetserklæringer både fra solen og vinden. og rett foran meg ser jeg andre som også feirer kjærligheten og gleden i dag. Disse fantastiske Ærfuglene, 10 stykker bare noen meter unna her jeg sitter.

Ærfugl (Somateria mollissima) er en stor kystbunden overflatebeitende sjøfugl i slekten Somateria og inngår i delgruppen fiskender som altså tilhører andefamilien. Ærfugl er den fysisk største dykkanden vi har i Norge. Den norske populasjonen av ærfugl ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert til livskraftig, i 2015 til nær truet, og i 2021 til sårbar.[6] Endringene følger av reelle populasjonsendringer. Globalt har arten status som nær truet.
Og da føles det ganske fantastisk å ha en hel flokk rett foran seg her nede ved fyllinga i Horten.

Applikasjon lagd av Henrik for Fugler i Naturen, last ned appen og bli kjent med alle de norske fugleartene.

Etter 3-4 timer her nede vender vi nesten hjem til vår egne lille oase. Vi er begge fylt opp med opplevelser, D-vitamin og frisk luft.
Det eneste vi gikk glipp av i dag, var å kunne dele denne kreative koseturen med andre.
Bedre lykke neste gang, for det blir ikke lenge til neste gang, vel møtt skal dere være da 🙂

Ønsker dere alle en fantastisk Søndag og håper på minimalt med snø i morgen 1 Mai, vår datter Naomi Aninas 29 års dag.

Min oase midt i byen, starten på våren 2023.


Første sommerdag 17. April

“Hver sommer har en historie, la denne sommerens historie fylles med mange små hverdags-gleder”

Endelig kom dagen jeg har ventet på og lengtet etter, 2023 sin første sommerdag.
Det er ingenting som gjør meg mer godt enn varme, sol, fuglekvitter og bølgeskvulp i strandkanten.
Tradisjonen tro måtte denne dagen markeres med middag på stranda, nærmere bestemt stranda ved Borre haugene.

16 grader i luften, vindstille, nydelig mat og drikke helt alene med fuglekvitter, lukten av saltvann og gamle trær med helt nytt liv på grenene.

Dette ble en helt perfekt mat opplevelse også 🙂 og for dere som leter etter en god alkoholfri drikke(øl), prøv Gringo.
Fersk gresk salat med oliven og feta, brokkoli-salat og nystekt kylling.
Jeg er så utrolig takknemlig hver gang jeg får lov til å oppleve en ny sommer, hvert eneste ledige minutt jeg har på slike dager må bare nytes, inhaleres og pakkes inn i minne banken til dager jeg trenger å hente de frem igjen.

Selv måkeskrik oppleves vakkert på denne tiden av sommeren

“Sommeren synger av glede, og strendene inviterer deg med dansende bølger”

Hvorfor blogg og til hvem skriver jeg?

Hennysway er min vei til endring, og bloggens ulike sider og emner forteller om hva som gir meg livsmotivasjon og hverdagglede.

I det siste har jeg fått endel spørsmål angående bloggen, hvorfor en blogg?, hva ønsker jeg å formidle?, og til hvem skriver jeg.

Spørsmålene er gode og mange men svarene er litt dypere og mer personlige enn selve spørsmålene.
Hvorfor det ble en blogg vet jeg ikke helt, jeg har alltid elsket å skrive.
Har skrevet mange dikt, noveller og ja til og med en ganske tykk biografisk roman som ikke er utgitt ennå.
Jeg elsker å mimre og hente fram tidligere minner bare for å sette meg selv tilbake til akkurat det minnet, å bare være der en stund.
Jeg elsker de små øyeblikkene, opplevelsene og følelsene som gjør gir meg et lite klyp i sansesesentrene mine.
Og med et bilde er opplevelsen min ofte komplett, derfor har jeg alltid kameraet med meg også fysisk.
Ja for utsnittene til alle bildene tar jeg først med øynene, det utsnittet som fanger oppmerksomheten min og som gir meg den gode følelsen blir utsnittet jeg også fotograferer med kameraet.
Utsnittene kommer gjerne med en setning, eller en liten historie inne i hodet først.
Jeg har det man på fagspråket kaller et fotografisk minne det betyr at jeg behandler bildet jeg ser, ved å gjøre en nøye skanning. Timer, dager og år senere kan jeg fremdeles huske det, som om det er rett foran meg i detalj, det er utrolig godt å ha en slik evne når jeg skal ta vare på minner men det er også forferdelig vondt.
For når jeg husker alle detaljer av en god mat opplevelse eller en rensende skogstur, så gjør jeg også det med alt det vonde jeg har opplevd gjennom livet. Hos meg blir slike minner ofte forsterket, fordi følelsene jeg følte der og da kommer med i selve bildeminnet.

Jeg har alltid elsket naturen, selv om jeg ikke alltid har benyttet dens kraft og heller ikke alltid satt pris på den. Jeg har nok latt jobb og forpliktelser ta altfor stor plass i livet mitt, det er noe jeg ikke ville gjort igjen.

Hele mitt voksne liv har jeg jobbet med og for at andre skal trene på å finne glede og mestring i egne liv, ja rett og slett finne sin livsmotivasjon.
Jeg tenker ikke da på hårete mål, jeg tenker på små hverdagslige hendelser, gjøremål og aktiviteter.
Det å smake på maten jeg spiser, nei ikke bare smake med munnen men faktisk smake med ro, syn, lukt, følelse og munn, ja rett og slett med alle sanser.

Etter at Benjamin døde 15.05.2016 stoppet livet mitt helt. Jeg så absolutt ingen verdi i å leve lenger utenom min datter Naomi, mann Henrik og de nærmeste da selvfølgelig, som er grunnen til at jeg valgte å fortsatt være her. Ja for det var faktisk et valg både jeg og min mann tok den gangen for snart 7 år siden!

Jeg så ingen logisk grunn til at jeg fortsatt skulle forholde meg til de banale tingene i livet, alt det overfladiske, løgnen, fasadene, falskheten, reglene og rutinene som er menneskeskapte for at vi alle på ett eller annet tidspunkt skal tryne.
For mennesker jeg var glad i, hadde tillit til og som jeg trodde var mine allierte forsvant, feige lukket de øynene og snudde meg ryggen når alvoret startet og jeg trengte dem aller mest i livet.
Det er smertefullt og vondt å erfare, og akkurat det erfarte jeg flere ganger i løpet av de første årene etter Benjamin sin død.
Men selv slike erfaringer styrker meg nå, de er med på å holde klare linjer i livet og å prioritere hvem og hva jeg bruker min energi på.
Hvem og hva jeg trenger, for at jeg skal ha det bra?, det er det eneste som betyr noe for meg, for det er først da jeg kan gi og elske tilbake til de som faktisk fortjener det.
Nå ser jeg mine støttespillere med et klarere blikk, de som alltid tar meg imot når jeg faller.
Det er kun plass til positiv energi i resten av mitt liv !


Men selv da, når jeg hadde det som aller verst i livet, fortsatte jeg etter vært å så mine frø i drivhuset, jeg fortsatte å lage egenprodusert mat og drikke fra hagens spiskammer, jeg fortsatte å skrive dagbok og dikt, jeg fortsatte å produsere musikk, både vår og Benjamin sin musikk, jeg fortsatte å sitte i timesvis å se og lytte på fuglene i hagen og jeg kunne sitte i strandkanten på Borrestranda og bare være i ett med naturen.
Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde klart å finne disse små øyeblikkene, og faktisk også legge merke til disse gledene i hverdagen den gangen, så hadde jeg ikke vært her i dag.

Etter noen år startet jeg å drømme igjen, jeg tillot meg selv å ha lyst til å leve, lyst til å le, lyst til å danse, lyst til å oppleve, lyst til å kreere, lyst til å hjelpe og å gjøre det 100%.
Jeg måtte restarte livet uten å ta med meg alt det negative fra fortiden, jeg måtte ta en indre kamp, bestemme meg for at det er kun denne dagen i dag jeg kan gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å være takknemlig for alt jeg fortsatt kunne gjøre noe med og det andre ikke kunne ta fra meg.
Den vonde meningsløse og urettferdige fortiden, ble derfor skrevet ned i den biografiske romanen og permene ble lukket til de en gang åpnes igjen for alle til å lese, når jeg er klar.

Jeg fant ut at jeg gjør mye forskjellig, jeg holder på med mange ulike ting, jeg er ingen ekspert på noe av det jeg driver med og det i seg selv tenkte jeg kunne inspirere andre til å bare gjøre, uten å tenke på resultater eller hva andre mener og tenker om det som blir gjort eller lagd.
For det er nettopp det bloggen min handler om, hva DU eller i dette tilfelle JEG bryr meg om, tenker på, opplever, ønsker å dele og hva det gir og gjør med meg som menneske, hva det gjør med hele meg.
Trene meg selv på å fange øyeblikk og gode minnebilder, vekke barnet i meg og si til henne at det viktigste er at du har det gøy, koser deg og mestrer.

Så med andre ord, hennysway er min livsmotivasjon.
Den handler om mine små, enkle gjøremål, hendelser, opplevelser i hverdagen som gir meg hverdagsglede og mestring.
For hver eneste gang jeg skriver ett innlegg lærer jeg nye ting, jeg blir mer oppmerksom, mer aktiv både fysisk og psykisk og jeg får lyst til å gi og dele med dere.

Jeg føler også at jeg er privilegert med en positiv holdning til det meste i livet, jeg ser sjeldent katastrofer eller hinder når noe blir ødelagt , eller ikke blir som planlagt, jeg lar ikke sykdom hindre meg eller stoppe meg, jeg ser alltid etter løsninger med engang og jeg er kanskje over middels sta 😊
Noe jeg selv ser på som en positiv egenskap, selv om andre kanskje ikke alltid er enige i det.
Min aller største fiende var meg selv men nå begynner til og med vi å bli venner, og vi er enige i en viktig ting, ingen andre mennesker, systemer og/eller regler skal kunne stoppe eller endre det jeg ønsker å si eller formidle 🙂

Håper du finner inspirasjon til å ta vare på din hverdagen, for dagen i dag kommer aldri igjen.

Hun her skulle jeg gjerne tatt en prat med, hun har allerede opplevd mye vondt i livet men er ikke i nærheten av å ane hva som kommer.


Så da fortsetter jeg min vei til et liv jeg selv er regissør av og hennysway blir min læringsarena på veien ut av A4 boksen.