I dag er Kom deg ut-dagen, og vi har gått langs kyststien i Horten. En kald men god kvelds opplevelse.
Stranden
Stranden møter oss slik vi sjelden ser den. Isen ligger som et lokk over sand, stein og tang. Havet er delvis stanset, delvis levende – et sted midt imellom.
Dette er ikke pyntet vinter. Dette er kysten når kulda har fått holde på i fred.
Islagt strand, horisont, helhet, vakkert er det snår vannet fryser idet bølgene slår inn mot land.
Det er spor overalt. Frosne bølger. Fastlåste strømmer.
Steiner som vanligvis ligger skjult, er nå blottlagt og innkapslet. Fargene er dempet. Blått mot grått. Hvitt mot mørk sjø. Alt virker stillere enn ellers. Så vidt vi hører en liten fugl som klager i det fjerne.
En gammel båt ligger på land.
Den ser ut til å hvile, som om også den venter på mildere tider. Isen har lagt seg over den, ikke voldsomt – bare bestemt.
Det er noe med kontrasten:
Det menneskeskapte og det helt naturlige, side om side.
Rolig, litt melankolsk. Å gå her i dag handlet ikke om å komme frem til noe. Det handlet om å være vitne til naturens kontraster.
Dette er også natur. Ikke bare når den er grønn og lett tilgjengelig, men når den er kald, lukket og utilnærmelig.
En strand full av is forteller sin egen historie. Og i dag fikk vi gå midt i den.
Kom deg ut-dagen trenger ikke alltid sol og bål. Noen ganger holder det å se og oppleve hvordan naturen ser ut, og føles akkurat nå.
(Disse tre erstatter salt, pepper og paprikapulver)
🔥 Slik lager du suppen
Finhakk løken og la den bli myk og gyllen i smør. Tilsett kjøttdeigen og brun godt. Rør inn tomatpuré og la den få noen sekunder med varme før du heller over vann og fond.
Skrell poteter og gulrøtter, skjær i skiver og legg i gryten. Rør inn chilisaus, Jordpust og Solild.
La suppen småkoke i 15–20 minutter til grønnsakene er møre og smaken har funnet roen sin. Smak til, og avslutt med en liten klype Lysning – akkurat nok til å løfte hele retten.
Server med godt brød.
💛 Et lite hjerteslag fra Hennysway
Dette er suppen du lager når verden går litt saktere. Når regnet trommer på rutene. Når noen trenger omsorg uten ord. Når du trenger å bli minnet på at det enkle ofte er det vakreste.
Her er en enkel og smakfull oppskrift på torsk med kokosmelk, ingefær, hvitløk, chili og små tomater:
Ingredienser (4 porsjoner):
600 g torskefilet (uten skinn og bein)
1 ss olje (f.eks. raps- eller kokosolje)
3 fedd hvitløk, finhakket
1 ss fersk ingefær, finrevet
1 liten rød chili (valgfritt), finhakket
400 ml kokosmelk
200 g små tomater (cherry- eller perletomater), delt i to
1 ss fiskesaus eller soyasaus
1 ts sukker (valgfritt, for å balansere smaken)
Saften av 2 lime
En håndfull fersk koriander eller persille, hakket
Salt og pepper etter smak
Fremgangsmåte:
Forbered torsken
Del torskefiletene i porsjonsstykker. Krydre lett med salt, kajennepepper og pepper, og sett til side.
Surr smakstilsetningene
Varm opp olje i en stor panne eller wok på middels varme.
Tilsett hvitløk, ingefær og chili (hvis du bruker). Surr i 1–2 minutter til det dufter godt, men unngå at hvitløken brenner seg.
Lag sausen
Hell i kokosmelken og rør inn fiskesaus eller soyasaus og sukker.
La sausen småkoke i 5 minutter, slik at smakene blandes.
Tilsett tomatene
Ha i de halverte tomatene og la dem småputre i sausen i 2–3 minutter til de begynner å mykne litt.
Kok torsken
Legg torskestykkene forsiktig i sausen. Skru ned varmen og la fisken trekke i sausen i ca. 6–8 minutter, til den er gjennomkokt og flaker seg lett.
Avslutt retten:
Smak til sausen med limesaft, og juster eventuelt med mer salt eller fiskesaus. Dryss over fersk koriander eller persille før servering.
Servering:
Server torsken med kokt ris, quinoa eller nudler, og gjerne med en frisk salat eller dampede grønnsaker ved siden av.
God appetitt, dette må du bare elske 🌟
Hvorfor spise torsk:
Torsk er et sunt og næringsrikt valg som passer inn i et balansert kosthold. Her er noen gode grunner til å spise torsk:
Proteinrik Torsk er en utmerket kilde til magert protein, som er viktig for muskelvekst, reparasjon og energinivå.
Lavt fettinnhold Den er naturlig mager og inneholder svært lite mettet fett, noe som gjør den til et sunt alternativ for hjertet.
God kilde til omega-3 Selv om torsk ikke er like fet som laks, inneholder den fortsatt gunstige omega-3-fettsyrer, som bidrar til hjernefunksjon og reduserer betennelse.
Vitaminrik Torsk er rik på vitamin B12, som støtter nervesystemet og energiproduksjonen, samt vitamin D, som styrker skjelettet og immunsystemet.
Mineraler for kroppen Den inneholder viktige mineraler som selen, som er en antioksidant, og jod, som er nødvendig for en sunn skjoldbruskkjertel.
Allsidig i matlaging Torsk kan tilberedes på mange måter, fra stekt og bakt til dampet eller i gryteretter. Den milde smaken gjør den til en favoritt blant både barn og voksne.
Bærekraftig valg Ved å velge torsk som er bærekraftig fisket, støtter du sunne hav og miljøvennlig matproduksjon.
Lavt kaloriinnhold Torsk er et godt valg for de som ønsker et lavkalorialternativ uten å ofre næringsstoffene.
Med andre ord, torsk er ikke bare godt– den er også et klokt valg for både helse og smak!
Endelig fant jeg oppskriften på denne herlige retten, pizza opplevelsen din vil forandre seg, dette blir et must have tilbehør. – smaken av pizzeria hjemme
Noen smaker bare treffer noe i hjertet. Denne pizzasalaten er en av dem. Syrlig. Frisk. Myk og samtidig litt sprø.
Akkurat sånn som den alltid smaker på gode pizzeriaer – og helt umulig å slutte å forsyne seg av.
Jeg elsker den ved siden av pizza, men den er også fantastisk til grillmat, pasta og som kontrast til fet og varm mat. Prøv den sammen med Hoisin tynnribbe for eksempel…..
Dette er sånn salat som gjør hele måltidet bedre 💚
Ingredienser
1 stort hode hvitkål 3 dl vann 3 dl rapsolje 1 dl hvitvinseddik 2 ss sukker 0,5 dl tørket oregano 1–1,5 ss salt (smak deg frem) 1 ts grovmalt svart pepper
Slik gjør du det
Snitt hvitkålen veldig fint – gjerne med mandolin eller ostehøvel. Legg litt og litt kål i et dørslag.
Kok opp vann og hell det over kålen for å mykne den. La kålen renne godt av, og legg den i en stor bolle. Gjenta til all kålen er behandlet.
Bland sammen olje, eddik, vann, sukker, oregano, salt og pepper i en egen bolle. Smak til – begynn med mindre salt og juster. Hell dressingen over den varme kålen og bland godt.
Avkjøl og sett i kjøleskap. La gjerne stå noen timer – helst over natten.
Da skjer magien ✨
Smakene setter seg, kålen blir perfekt myk, og hele salaten får den klassiske pizzeria-følelsen.
🍕 Serveringstips
Server kald – rett ved siden av rykende varm pizza. Den syrlige friskheten mot den varme, fete osten er … rett og slett ufattelig godt.
❤️ Et hjerteslag fra Hennysway
Dette er en av de smakene jeg alltid kommer tilbake til. Enkel. Ærlig. Perfekt.
4 advent har allerede vært, men vi tenner allikevel alle 4 lysene igjen, i dag.
Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor.
av: Inger Hagerup
Lest av Henrik Ruud
I dag vil jeg benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt innholdsrikt år. Det er mennesker fra hele verden som har lest min julekalender og det varmer, jeg har også fått gode hilsninger fra norsk-amerikanere, som har følt at de har vært litt nærmere Norge, den norske julen via min kalender. Det setter jeg stor pris på å høre.
24 Desember – Hennysway deler
Innlegget i dag vil naturligvis handle om julaften, jeg skal forsøke å gi dere noen av mine barndoms jule høydepunkt, men også et innblikk i en av mine vondeste juler.
La oss begynne med noe av det hyggeligste, de fleste sitter sikkert i dag benket foran NRK1 og juleprogrammene der. Selv om filmer fornyes og nye generasjoner kommer til, er det allikevel de gamle filmene som gjelder akkurat i dag.
Så la oss starte med en god gammel klassiker:
Jon Blund – Skomakergaten 24 desember
Snøen mangler i år
Her jeg sitter nå og skriver, lavet snøen ned på utsiden i 2024 og det ble det garantert julestemning av. I år er det nok ikke like hvitt og idyllisk, men stemningen har jeg på innsiden isteden.
Julen 2023
Noen er på vei til å feire jul sammen med familie og venner, andre forbereder de siste matrettene eller desserten. Andre har det ikke så greit i dag, og det er de vi bør fokusere på framover. Tenke litt over hva vi som enkelt mennesker kan bidra med for at alle de rundt oss, skal kunne sitte med akkurat den følelsen du har i dag.
Bry deg om barna
Og selv om det er vondt og ubehagelig har vi alle en plikt til å bry oss om alle de barna og voksne rundt om i verden som i dag kanskje opplever deres aller verste dag. De som lever i et mareritt hver eneste dag også på julaften. ❤️
4 advent – men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor menneskene bor.
Men selv om verden er fryktelig urettferdig, og alt kan virke håpløst for noen, har vi likevel lov til å være takknemlige og feire denne store gode dagen. Vi skal bry oss men vi skal ikke skamme oss ❤️🙏🏻, så kos deg så godt du kan med dine aller nærmeste og vær takknemlig for at du er så heldig som har denne muligheten, det er iallfall jeg .
Alle kan gjøre litt for å bedre et annet menneskes liv, og med kjærlighet og varme, kan håpet vokse hos de som nå synes alt er håpløst.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2024
Julaften 2014 i Hua Hin ❤️
Jul i Horten 🎄
Jul i Norge ☃️
Jul i Horten og Hua Hin 🎅🏻🎄
Jul i Horten og Hua Hin ☃️🎁
Julemorgen– 2025
Førjulen 2025
Julemorgen 2024
En tom stol
En tom stol minner om sorg og savn, men rundt oss lyder barnelatter varm. En nevø i sin første jules tid, et nytt kapittel, en glede så blid.
Vi deler minner, vi skaper nye bånd, med kjærlighet som knytter hånd i hånd. Selv midt i sorgen spirer håpet frem, for julen handler om livet – om å gi og om å kjenne hjem. -Hennysway-
24 Desember kontrastenes år 2016
Denne dagen har jeg gruet meg til lenge. Jeg må innrømme at jeg i dag må sette følelsene litt på pause for å kunne klare dagen. Jeg startet dagen alene foran bassenget, jeg var bare i nuet i mens Frank Sinatra underholdt i bakgrunnen med julemusikk.
Det er vanskelig å velge julemusikk vi ikke har mange felles minner og opplevelser med, men denne gjorde minst vondt å høre på. For å kunne nyte små øyeblikk innimellom, tror jeg bare hjernen min innbiller meg at du er på ferie eller studere et sted.
Jeg vet at du blir lenge borte men at jeg vil komme til å se deg igjen. Da blir fokuset kun et enormt savn men håpet er ikke borte. Huset dufter av nystrøkne klær og parfymer, alle andres lukt men ikke din. Ingen juleklem med duften av deg. Jeg ser deg overalt også på alle bilder jeg tar, men det er dessverre bare i hodet mitt……
Gjennom meg skal jeg love deg at du skal leve evig, og jeg skal holde deg levende hver eneste dag så lenge jeg lever. God jul, kjære gutten min❤️
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 24 Desember
Julaften er både tradisjon og høytid for meg, så det blir ikke helt julaften før Sølvguttene synger julen inne. 🎶
Håper roen senker seg rundt i de tusen hjem, og at dere alle får den dagen dere har håpet og forberedt dere til. ❤️ Ta vare på hverandre og husk det er de små øyeblikkene som betyr noe. Det der de som vil bli tatt frem fra minnebanken din de neste julene framover.
Også mislykkede øyeblikk kan bli morsomme juleminner, en av mine er julaften 2022 med 6 timer uten strøm på ettermiddagen – stearinlys og kald julemat, blir en julaften jeg sent vil glemme. 😂 men vi hadde det utrolig koselig, også i mørket.
Når snøen smelter
En stjerne skinner i natt
Våre beste, våre alt…. julaften 2014 ❤️
Have Yourself A Merry Little Christmas
Sunget av Nina H Ruud
Håper du finner glede i de små tingene, vi er mange som ikke føler på den tradisjonelle julestemningen, men det betyr ikke at det ikke finnes andre måter å skape den på.
God Jul alle mine lesere rundt om i verden 🎄
Kalenderen finner du under Desember 2025 i dagboken.
‘Twas the night before Christmas, when all through the house not a creature was stirring, not even a mouse.
The stockings were hung by the chimney with care, in hopes that St. Nicholas soon would be there.
The children were nestled all snug in their beds, while visions of sugar plums danced in their heads.
A Visit or A Visit From St. Nicholas
Diktets, opprinnelig tittelen A Visit or A Visit From St. Nicholas, ble først publisert anonymt 23. desember 1823 i en avis i Troy, New York kalt The Sentinel. Det var ikke før i 1837 at Clement Clarke Moore aksepterte æren for å ha skrevet diktet.
Han ønsket angivelig å holde forfatterskapet hemmelig i utgangspunktet fordi han var professor, og verket ble ikke ansett som et vitenskapelig arbeid på det tidspunktet det ble skrevet.
Moore skal ha basert sin visjon om julenissen på både St. Nicholas og en lokal nederlandsk altmuligmann der han bodde i New York. Legenden forteller at altmuligmannen styrte sleden som tok Moore hjem.
23 Desember – Hennysway deler
Da er det meste på plass, roen senker seg, skålene fyller seg og forventningene stiger i takt med kvelden før kvelden.
«Kvelden før kvelden» ble sendt første gang lille julaften 1980. For dere som ikke vet hva jeg snakker om nå, er Kvelden før kvelden er et norsk underholdningsprogram som har blitt sendt hver lille julaften på NRK1.
I programmet bruker det å være sang og musikk, julematlaging og gjester i studio. I tillegg blir den tradisjonelle sketsjen Grevinnen og hovmesteren sendt i løpet av sendingen, en sketsj som har blitt sendt på NRK hver lille julaften siden 1980.
Dette klippet er fra Kvelden før kvelden 2016
Lille Julaften
Mange familier har egne tradisjoner denne kvelden, som å pynte juletreet og lage pepperkakehus, og mange spiser risengrynsgrøt med sukker, kanel og smørøye. I grøten gjemmer vi en mandel, og den som finner mandelen i sin porsjon, vinner en marsipangris! Alle forbereder seg til den store dagen i morgen, selveste julaften.
Torlakmesse
Tidligere ble dagen kalt Torlaksmesse, etter den islandske biskop Thorlák Thorhallson (1133-1193) som ble dyrket som helgen på Island, på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette navnet ble også fornorsket, og noen kaller derfor dagen for tollesmesse. I Trøndelag og Nordland ble dagen gjerne kalt sjursmesse.
Når det gjelder markeringer på primstavene, er det vanligste symbolet et kors eller et halvkors. Det er særlig primstaver fra Vestlandet som har slike tegn. Noen staver fra Trøndelag har en S.
Fra gammelt av har dette vært dagen man gjør de siste forberedelser før julaften. Innendørs vasket man mange steder gulv og vegger for siste gang, og derfor ble dagen også kalt vaskarnotti. I Gudbrandsdalen og andre strøk av landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest av det, og strødde på finhakket einer eller granbar etterpå. Huset skulle også pyntes før julaften.
Kyndelmesse
I Rogaland var det tradisjon at foreldre skremte utålmodige barn med «vetten Tollak» som ikke likte barn, og han kom gjerne på besøk for å gi dem et alvorsord. Noen satte ut julenek til fuglene slik at de også skulle få noe godt å spise i julen, men mange ventet med det til julaften. Var det uvær på denne dagen, kunne man vente uvær til Kyndelsmesse, 2. februar. Det var lite lurt å gå ut i julemørket, men hadde man et viktig ærend utendørs, fantes det hjelpemidler: man kunne bære en ildrake i hånden.
Om natten kunne man få besøk av den kvinnelige vetten mara, som setter seg på brystet til folk og gir dem mareritt.
Mare
Mare (i østlandske dialekter også muru), ofte omtalt i bestemt form som maren eller mara (eller murua), er et overnaturlig vesen i norrøn mytologi, slavisk mytologi og germansk og slavisk folketro. Maren blir ofte skildret som en kvinnelig vette. , en kvelerdemon, som plager sovende folk og dyr, særlig hester, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær. Maren har gitt opphav til ordet mareritt om ubehagelige drømmer.
Vern mot mara var stål og marekvist.)
Vetten Mare
Vetten Mare
I nattens mørke, der drømmer blir til, vandrer Mare, som tåke og ild. Hun sniker seg inn, en vette så kald, gir tunge drømmer, en søvn som er tall.
Men morgenen gryr, og natten forgår, Marens skygge forsvinner i år. En påminnelse fra mytens tid, om drømmens makt og dens skjulte strid. -Hennysway-
23 Desember
I dag gjør de fleste nordmenn ferdig de siste forberedelsene til julaften denne dagen, det er vanlig å vaske på dagen og pynte på kvelden. Mange har tradisjon med å sette opp juletreet denne kvelden.
TV-programmet Kvelden før kvelden sendes på NRK lille julaften og er som oftest et av årets mest sette programmer.
For oss har alltid lille julaften vært en hektisk dag, gaver skal leveres, maten forberedes til i morgen, siste innspurt av handel og så utpå kvelden, endelig litt sofa tid med Grevinnen og hovmesteren.
Grevinnen og hovmesteren
Når den er sett, kan julaften bare komme 🎄
Kvelden før kvelden 2024
I år er det denne trioen som sikrer julestemninga lillejulaften: Kvelden før kvelden, Jul | Slik blir «Kvelden før kvelden» på NRK: Marte Stokstad og Kåre Magnus Bergs er programledere.
og Michelin-kokk Christopher Haatuft står for julematen. Foto: Julia Marie Naglestad (NRK)
Sett deg godt til rette i sofaen og kos deg med litt ost og kjeks med familie og venner som er på besøk.
Har du glemt noe? – Huskeliste for dagene fram til og med julaften
Krydre ribba 1-3 dager i forveien. (det har du gjort)
Kok rødkål (eller surkål) i samme slengen, den blir bare bedre av å stå litt.
Planlegger du hjemmelagde medisterkaker er det bare å sette i gang med det også.
På lille julaften skal roen senke seg. Pust med magen, puss glass og bestikk, brett servietter og aller helst dekk og pynt julebordet. Er det multekrem du planlegger til dessert, kan du sukre multene, lage multesaus og krokan.
Selveste julaften begynner tidlig for kokken, det er bedre med litt for god tid enn stress og mas. Gjør klar alt av tilbehør, sånn at det bare er steking/oppvarming og den siste finishen som gjenstår.
Ribba må i ovnen senest klokken 13.00 (hvis middagen er planlagt til cirka klokken 17.00).
Nå er det tid for opprydning på kjøkkenet. Vask og rydd benken. Kun det som skal brukes, skal stå fremme. Orden i systemet er utrolig viktig for en smidig og stressfri gjennomføring.
Når ribba er snudd og alt er i orden, kan kokken ta seg en pust i bakken og kvalitetssikre konfekten.
Kanskje er det også på tide å få på seg finstasen?
Nå gjenstår bare sjarmøretappen. Poteter skal kokes og tilbehør skal straks varmes. Også var det svoren da!
Når tiden er inne drar du en stol bort til ovnsdøren, setter deg ned og følger med på svoren til resultatet er knasende sprøtt og oppblåst. Vik ikke fra din post før oppdraget er fullført.
Her skal jeg gi deg et hemmelig tips: Hvis du har en varmepistol ( ikke skibrenner/crème brulee-brenner), kan du meget kontrollert la den gjøre jobben der hvor svoren fortsatt ikke er helt sprø.
Mens ribba hviler, justeres sausen, og rødkålen får selskap av et par-tre spiseskjeer ribbefett. Stek gjerne medisterkaker og julepølsene i en stor stekepanne, eller bruk stekeovnen. Stek løk, epler og svisker.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2025
Lille Julaften 2023
Et av mine favoritt julebilder ❤️
Jul i Horten 🎄
Det er nok mange spente små og store i dag, det er flere som ha problemer med å sovne i natt. Kommer nissen tro? …
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 23 Desember
I dag ønsker jeg å dele et nytt eventyr lest og dramatisert av meg, det er produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio.
Piken med fyrstikkene/svovelstikkene – H.C Andersen
«Piken med svovelstikkene» er et sentimentalt, tragisk og romantisk eventyr om en fattig pike som går barbent i byen på nyttårsaften for å selge svovelstikker. Eventyret ble gitt ut i 1848 som en del av Andersens femte bind med Nye eventyr, under den danske originaltittelen
«Den Lille Pige med Svovlstikkerne».
Dagboken min 23.12.2016 – Hua Hin
Jeg stod opp 05.30 i dag, det var helt stille og mørkt. Jeg satt ute og tenkte på hvor glad og lett du var hver gang du var her. Du hjalp til med maling og vasking og du gledet deg til alle turene i slummen. Vi spilte kort, , vi sang og du spilte. gitar.
Vi har pyntet til jul i dag, vi har kost oss ute. Vi har vasket og skrubbet, vi snakker ikke så mye om deg i dag. Det er veldig tomt uten deg her, du elsket julen og det føles rått og urettferdig å være glad når du ikke får tatt del i gleden. Jeg vet du ville blitt veldig lei deg og utafor om du hadde sett meg sitte her å gråte nå dagen før dagen.
Men hva er vel julen uten deg og Naomi ❤️ Jeg hadde gitt livet mitt for å bytte plass med deg. Og selv om jeg vet at du er her hos oss, blir det ikke helt det samme, for du var nesten aldri stille. I morgen er det julaften, den skal vi 3 feire på Anantara, det aller første stedet du og vi var på i Hua Hin når du var 3 år. Vi snakkes i morgen Benji, jeg gruer meg så utrolig til å våkne i morgen med nok en dag uten deg.
I morgen er det siste dag med kalender – det er 24 Desember
It’s beginning to look a lot like Christmas Soon the bells will start And the thing that’ll make ’em ring is the carol that you sing Right within your heart
It’s beginning to look a lot like Christmas Toys in every store But the prettiest sight to see is the holly that will be On your own front door Sure, it’s Christmas once more
Robert Reiniger Meredith Willson 1951
Julen er her
Ja det ser virkelig ut som jul her hos oss nå, akkurat slik bildet i hodet mitt ser ut når jeg tenker på jul. Og selv om jeg egentlig ikke er så glad i kulde og snø, må jeg innrømme for meg selv at det er utrolig vakkert, stille og stemningsfylt.
Og i Norge er 22. desember årets korteste dag, også kalt vintersolverv. Da «snur sola» – og dagene blir lysere igjen.
Horten – en tidligere jul
22 Desember – Hennysway deler
Den 22. desember er blitt den såkalte «store bulkedagen», så ta det med ro. Sett av gode pauser og kos deg på turen, det er vansklige kjøreforhold og boblende stress hos de fleste.
Dagens horoskop for meg krepsen
Det er vintersolverv og Solen passerer Merkur på den astrologiske himmelhvelvingen. Det kan ta tempoet opp noen hakk og du må improvisere så godt som du kan underveis. Og mens det går fort i svingene må du følge godt med på veien. Her er det bare en ting som gjelder og det er å være til stede hundre prosent.
Ikke la tankene vandre til det du ikke kan gjøre noe med akkurat nå. Hodet planlegger hele tiden neste skritt og neste skritt, men legger du det bort vil du se at selv om det går fort, så stresser det deg ikke. Hahaha jeg blir nok stresset jeg også, men har blitt flinkere til å stoppe opp, nullstille meg og starte på nytt i et litt roligere tempeo for hode og sinn.
Ting du kanskje ikke visste om jul
Julebukken stammer fra gamle hedenske feiringer av guden Tor, og slakting av geiter – og å minnes de døde. Man skulle gjerne kle seg i skumle klær, eller klær etter folk som hadde dødd.
Misteltein er kanskje den eldste norske juleskikken du kan følge. Det er basert på myten om at Balder ble drept av en pil av misteltein, hans mor – Frøya – gråt så hvite bær som gjorde ham frisk igjen. Hun hengte så opp mistelteinen og velsignet den slik at alle som gikk under den skulle få et kyss. Så det er så absolutt ingen amerikansk skikk….
Tenningen av lys i forbindelse med jul stammer nok fra jødiske hanukká.
Gavegivingen er ikke basert på tre vise menn. Det står ingenting i bibelen om tre vise menn, kun om tre gaver. Basisen for gavegivingen er nok den romerske religiøse festen, Saturnalia hvor venner ga hverandre gaver. Datoen for det var for øvrig 17.desember, og varte i syv dager hvor man på den siste dagen byttet gaver…
Det var den amerikanske forfatteren Washington Irving som fant på at julenissen fløy oppe i skyene for å levere gaver. Han er kanskje mest kjent for The Legend of Sleepy Hollow og Rip Van Winkle. Historien med julenissen i lufta er fra novellesamlingen The Sketch Book of Geoffrey.
Fra gammelt av var det 20 dager med jul. På den 20. skulle man gå fra rom til rom og jage ut julen med bjørkeris.
Julenissens reinsdyr er basert på Odins hest Sleipnir. De amerikanske navnene du kanskje kjenner stammer fra et dikt i 1823 (A visit from St. Nick av Clement Moore). Rudolf kom ikke med før i 1939. Da som reklame for butikken Montgomery Ward.
Myten om at slemme barn får noe ikke så bra stammer fra historiene om St.Nikolas. Han kommer 6.desember med gaver til snille barn. Slemme barn? De blir truet av Svarte-Peter. Ja, Svarte-Peter.
Og, du, det kan fort være at det nordmenn spiste til jul var pizza.😂😂, for visste du at 200,000 nordmenn oppgir at de spiser Grandiosa på julaften?
Jól har blitt feiret i Norge siden norrøn tid – og hvem vet hvor lenge før det. Den kristne julen kom til landet for over 1000 år siden, men man beholdt likevel mange av de gamle tradisjonene for selve feiringen.
– Julen ble innført ved lov i Norge av Håkon den gode midt på 900-tallet. Det mest «norske» i denne tradisjonen, var kanskje ølbryggingen – selv om man nok neppe var alene om å servere alkoholholdig drikke ved de store høytidsfestene, sier han.
Men både i Norge og i resten av Europa var kirken klar på at folket skulle fortsette å feire jul slik man gjorde det før, men nå på en «kristen» måte.
– Det vil si at man drakk til ære for de nye himmelmaktene. Så de skulle ikke lenger skåle for Odin og Tor, men for Jesus og Maria. Man skulle ikke fjerne den gamle feiringen, men se til at man førte høytidsfeiringen videre i nye former. Altså kristlige former.
Saturnalia
Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt «julefeiring».
I år 497 f.v.t. innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen.
Med festen gjenopprettet man fortidens gullalder, og i en snau uke skulle man leve i utopia.
I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter pris på ved dagens julefeiringen:
Tente lys
Festemåltid
Gaver
Nøtter
Dadler og fiken
Pepperkakemenn
Den romerske versjonen av mandelen i grøten.
Vintersolverv og jólablót
Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet på året – det daværende solvervstidspunktet – som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.
Vintersolverv, eller solsnu, faller normalt på 21. eller 22. desember.
Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk sier vi også at sola “snur”, og noen kaller vintersolverv for solsnu. Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.
Når natten er lengst og solen så skjør, vender den stille tilbake, vi føler dens glør. En gnist i det fjerne, en dag som blir lang, solsnuens løfte om lys i sin sang.
Mørket skal vike, og dagene gror, en syklus som evig i hjertene bor. Midtvinters håp, en gnist vi kan snu, solen er tilbake – et løfte på ny. -Hennysway-
Hvordan feirer de jul på Island?
Jeg har skrevet mye om Sverige, Danmark og litt Finnlands jul. I dag tenkte jeg å se på hvordan Island feirer jul.
Hvordan feirer du jul i utkanten av Arktis, i en årstid der man får mindre enn 5 timers dagslys? Det er et godt spørsmål. Det mest åpenbare svaret er å lyse opp hjemmet ditt og omfavne sesongens hygge!
Islendinger legger stor vekt på julelys, og pynter hus og hager overdådig i begynnelsen av desember. Den flerfargede paraden varer vanligvis langt inn i det nye året og løfter humøret til folket gjennom den mørkere vintersesongen.
Men en islandsk jul innebærer mye mer enn bare dette. Det er lysene, musikken, folkloren og tradisjonene som gjør julen på Island unik.
Juletradisjoner på Island
Mange juletradisjoner på Island vil være kjent for amerikanske og europeiske reisende, for eksempel juletrærne som pryder stuen deres, de store familiesammenkomstene og julesangene som synges.
Når det er sagt, er det noen aspekter ved julen på Island som gir den sin egen unike sjarm og stil.
laufabrauð bør huske å lage små hull i hele overflaten med en gaffel før de begynner å steke.
Julelys
Stearinlys pleide å være den eneste tilgjengelige dekorasjonen for den gjennomsnittlige islendingen. Talglysene – laget av smeltet storfe- eller fårekjøtt – brenner sterkt ved juletider.
Disse lysene var generelt forbeholdt spesielle anledninger, og de fremkalte en feststemning hos islendingene, i tillegg til å gjøre den nådeløse vinteren litt mer utholdelig.
Fra og med 1800-tallet fikk mange barn et stearinlys i julegave, og det antas at dette er grunnen til at Kertasníkir (stearintigger), som er én av de 13 julenissene, drar til byen 24. desember.
Islendinger har naturligvis sin egen samling av julesanger, alt fra festlige folkesanger som har blitt overført gjennom generasjonene, til italienske, britiske og amerikanske poplåter som er tilpasset og/eller oversatt til islandsk.
I den tradisjonelle julesangen «Jólasveinar ganga um gólf» kan teksten løst oversettes til:
«Juleguttene streifer rundt på gulvet Med en gyllen pinne i hånden Moren deres feier gulvet og slår dem med en stang.»
Det er uvisst hvordan disse tekstene skal tolkes, men sjarmen til julesangen ligger i dens frisinnede natur og evolusjon.
Julaftenstradisjoner på Island
Tradisjonene den 24. desember, den viktigste juledagen på Island, følges som regel veldig grundig.
Det er en rolig, fredelig og privat affære der islendinger samles med familiene sine. Timeplanen er ofte noe rigid, og det er lite rom for bekymringsløs festing, improvisasjon i programmet, eller til og med endringer i menyen.
Mange familier har pyntede juletrær som står stolt i stua, og hvis det er barn i husholdningen, er tradisjonen å danse rundt juletreet og holde hender, synge klassiske julesanger og gjøre bevegelsene som hører med til sangene.
Julaften på Island
Den nasjonale radioen kunngjør den offisielle begynnelsen av julen når klokken slår seks på kvelden den 24. desember, og da ønsker alle sine kjære en god jul (eller på islandsk: Gleðileg jól).
Familien setter seg ned til en julemiddag som vanligvis er kjøttbasert, med svinekjøtt og rype som populære valg. Men i senere år velger flere og flere vegetarmat i stedet. For mange er poteter stekt i sukker også en vesentlig ingrediens i julemiddagen.
Familien vil deretter fortsette å åpne gavene som er stablet under juletreet, og julekort fra familie og venner vil bli lest opp. Bøker er en populær gave, og det er en sterk tradisjon for å gi bøker i julegave som en del av Jólabókaflóð.
Juletidens mørke har tryllet frem alle slags skremmende skapninger, blant dem en fryktinngytende gjeng med julenisser, 13 i alt, en trollmann ved navn Grýla og en skremmende julekatt.
Julekatten og julenissene
Før var det vanlig at hver arbeider på en gård fikk nye klær i jula, delvis som en belønning for det tunge arbeidet i ukene før jul, men også for å holde jólakötturen (julekatten) i sjakk.
Dette mytiske udyret ble sagt å spise de som ikke hadde noe nytt å ha på seg til julaften, og det er derfor en tradisjon at barn får et klesplagg i gave for å avverge ham.
Hvor kommer ideen om en merkelig skapning som julekatten fra? Røttene til denne folkloren går tilbake så langt som til tiden da islendinger bodde i isolerte torvhus.
Midt på vinteren, mens mørket sniker innpå og man kan høre merkelige hylelyder ute, er det lett å forstå hvordan julekatten – og hele dens kohort – oppstod i fantasien til det islandske folket.
Fra trollmannen Grýla og hennes skitne ektemann Leppalúði, til deres frekke små julenisser som liker å smelle dører og stjele stearinlys – karakterene deres blir levende i mørket.
Det kommer neppe som en overraskelse alle disse skapningene blitt tammere og vennligere med ankomsten av moderne, godt opplyste betonghus. I stedet for å stjele og herje, har julenissene nå for vane å legge igjen godsaker i barnesko.
Som sådan har det utviklet seg en tradisjon der barn legger igjen en sko i vinduskarmen, i håp om å få en liten godbit.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og i år 2023
Tidligere Julekort
Henrik sitt design – julmarsipan 2023
Jul hos «Lille Liam» 🎄🙏🏻 og Jul i Hua Hin
Jul i Horten 🎄
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 22 Desember
Maten er handlet, huset er pyntet, klærne er strøket og gavene pakket inn. Nå er det kun få ting igjen på listen min, i dag og i morgen kan gjøremålene gå i et roligere tempo. Håper også dere har det akkurat sånn nå ❤️
I dag ønsker jeg å dele enda litt flere video, film og musikk perler fra tidligere.
Jeg er veldig glad i Erik Bye og en av de hyggeligste minnen jeg har med han er fra «Erik Bye Julegave»fra julaften på TV.
Rolv Wesenlund – Juleverksted
Jul i Norge 1952
Kimer i klokker, 1951 – Oslo kinematografers julehilsen fra 1951. Ble vist på alle kinoene i Oslo, og publikum ble invitert til å synge med på julesangene. I rollene finner vi blant andre Anne-Cath. Vestly og Øivind Johnssen.
THE NIGHT BEFORE CHRISTMAS (1933) Disney Silly Symphony
Mitt hjerte alltid vanker
Romjulsdrøm
Carol of the Bells (for 12 cellos) – The Piano Guys
Følg Hennysway Julekalender, du finner alle lukene under Desember på forsiden av bloggen i dagboken.
Nå er det bare 4 dager igjen til jul og 11 dager igjen av 2025, sikkert flere med meg som har «to do lister» de krysser av i disse dager. Uansett hvor tidlig man starter er det så mye man ikke kan gjøre før de aller siste dagene.
I dag kan jeg lese i Elle sitt horoskop, at 20. desember for meg som er kreps, står det dette: I dag kommer det inn energi fra Væren i horoskopet ditt, og det letter både når det gjelder å starte og avslutte prosjekter. Du er mer bestemt i dag, og du følger dine egne planer heller enn å lytte til andre. På ettermiddagen jakter du på den eller de siste gavene. Ja det traff ikke helt, for jeg sitter jo her å skriver i bloggen men det er kanskje en gave det også på et vis, til meg selv og andre.
20 Desember – Hennysway deler
«Julenissen er enhver som elsker en annen og søker å gjøre den/dem lykkelige; som gir av seg selv ved tanke eller ord eller gjerning i enhver gave han/hun gir.»
-Hennysway-
Historiske hendelser på denne dagen (kos deg med litt nynorsk):
Hva med å reise ut i skogen og hugge et juletre i dag? Flere steder i landet er dette mulig, men husk å melde deg på i tide. Eventuelt kan det være greit å kjøpe et fra ditt lokale juletreutsalg i dag.
Husvask bør også være ferdig nå, om du vasker litt ekstra til jul da.
Det er også greit å gjøre seg helt ferdig med gaver i dag eller i morgen.
Storhandlen bør også tas i morgen. Husk mandel, det blir ikke det samme med hasselnøtt i grøten.
NB! Butikkene er ikke åpne igjen før 28. desember, så det gjelder å handle nok, men ikke mer enn du trenger. Polet er også kun åpent på 23.12 til kl 16.00.
Skal du ha ribbe på Julaften?
Noen mener at når kalenderen viser 20. desember er det på tide å ta ut ribba fra fryseren. For å få en ideel opptinings-prosess og krydring av ribben, bør du starte 4 dager i forveien.
Begynn med å legge ribba i kjøleskapet
Ta ribben ut av fryseren og legg den nederst i kjøleskapet. La den ligge der i to dager. Behold emballasjen på. Husk å tørke av eventuell frost og rim på pakken slik at det ikke renner av i kjøleskapet. Ribbepakken kan også legges på et fat.
Fjern emballasjen etter 2 dager
Ta ribben ut av kjøleskapet etter to dager, og tørk lett av hele ribben med litt kjøkkenpapir. Gni deretter ribben godt med salt og pepper på alle sider. Dekk den til, og sett den inn i kjøleskapet igjen. La den stå i 1-2 dager. Da er den klar til steking
Hva gjør du hvis du våkner på selveste juleaften, og har glemt å ta ut ribba?
Det er ingen grunn til panikk. Årets julemiddag kan reddes. Her får du tipsene som gjør at du får tint opp ribben i tide.
Ta ribben ut av fryseren og fyll kummen på kjøkkenet med kaldt vann. Legg ribben i vannet (behold emballasjen på), og la kranen renne forsiktig med en tynn stråle for å skape litt bevegelse i vannet. Tineprosessen i vannet vil ta ca. ½ – 1 time, avhengig av tykkelsen på ribben. Du kan sjekke om den er ferdig tint ved å løfte den opp i den ene enden. Dersom den gir etter og bøyer seg, er den ferdig.
Ta ribben ut av emballasjen og tørk lett av den med kjøkkenpapir. Gni den godt inn med salt og pepper på alle sider, og la krydderet trekke inn i 5-10 minutter
På min huskeliste i dag står det.
Ta det mer med ro Se mange Julefilmer Pynt med røde duker Skift på sengen Hent tulipaner og gravhjerte
Foreløpig rakk jeg ingen av delene, men noe av det skal være huket av før jeg legger meg 😅
En av de tingene jeg lager når det nærmere seg jul er likør, det er en fin gave å gi bort og koselig å servere når man får gjester.
Jeg har 2 favoritter, Eggelikør og Mokkalikør (2 ulike oppskrifter på denne), her kommer oppskriftene:
Ninas Jule eggelikør(2008)
En søt og feminin drikk, som også er nydelig som saus på bær til dessert.
2,5 dl matfløte 2,5 dl kremfløte (kan byttes med matfløte, blir fort veldíg stiv når den er kald) 1 vaniljestang 5 eggeplommer 350 gram sukker 4 dl 60% sprit.
Kok opp all fløten sammen med den oppsplittede vaniljestangen. Avkjøl. Visp eggedosis av egg og sukker. Når fløteblandingen er avkjølt, blandes den med eggedosisen. Varm blandingen til kokepunktet. Rør hele tiden. Avkjøl blandingen og bland med spriten.
Ninas Jule Mokka likør 1 (2000)
3 dl vann 3 dl Kremfløte 2 ss Kaffepulver 2 ss kakaopulver eller 1 plate kokesjokolade 2 eggeplommer 3 ss sukker 2 dl 60% sprit.
Kok opp vann, fløte og kakao/sjokolade. Visp eggeplommer og sukker. Spe den varme væsken i eggeblandingen under kraftig omrøring. Hell alt tilbake i kjelen og kok forsiktig opp under røring til det begynner å tykne. Avkjøl og bland inn spriten. Fordel på flasker og oppbevar kjølig.
Her har du 2 gode jule eller vertinne gaver som er lagd ganske raskt.
I min dagbok, år 2000 står det på min huskeliste for neste år: Husk at julen er over før du vet ordet av det. Det er de små tingene som teller. Begynn før 1 desember og ikke ta på deg for mange andre oppdrag. Når jeg går igjennom min juledagbok tror jeg det nesten hvert eneste år står begynn tidligere, unngå stress. Stress dreper julestemningen.
Og det er jo helt sant, det er kanskje også derfor min julestemning settes på pause mellom 20 desember og 25 desember. Det er først når jeg våkner den 25 desember, jeg kjenner at roen har kommet og stemningen for plass, men dette vet jeg jo nå etter så mange år, så da er det bare å glede seg til 25 desember for meg 🤩
«Når vi husker en spesiell jul, er det ikke gavene som gjorde den spesiell, men latteren, følelsen av kjærlighet og samholdet mellom venner og familie som gjorde julen spesiell.»
Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2024
Hva gjorde jeg og vi som familie 20 Desember disse årene?
2008
Treet er inne, i morgen blir det pynting. Satt på etiketter på eggelikør gavene, som Henrik har lagd, fine…..
2010
Besøk av Liv og Per i dag, veldig koselig, fikk også lagd medisterkaker og pakket inn gaver.
2020
Henrik lagde årets julekort i dag, så var mamma her på middag, koselig. Fikk også handlet inn all julegodteriet.
Kontrastenes år 2016
2016
Vi reiser hjem til Hua Hin for å komme oss bort fra den tyngste delen av jula. Merker godt at han som elsket julen så intenst ikke lengre er i huset…..
Jule mimring – bilder fra tidligere juler
Farmor og meg, savner vårt årlige julebesøk med farmors nydelige krumkaker og timesvis med skravling og historier. En tradisjon min søster og jeg nå har mistet, men bærer med oss videre i minnene.
Mitt favoritt bilde 2015
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 20 Desember
I dag koser jeg med eventyr på Spotify, det å bli lest høyt for, er det beste jeg vet….. jeg blir raskt endel av eventyret selv.
Legger ved min Julespilliste med god gammel Julemusikk, du kan lagre den du også ❤️
Julekalenderen jeg må se et par episoder av hvert år.
Barndommens jul var trygg og fin, med skomakergaten som et lysende minne i sin tid. Støvlene danset, stemmen var varm, i den lille butikken fant vi juleharmoniens sjarm.
Kardemomme-te og vinduets snø, med Jens Petrus som fikk oss til å tro. På en jul fylt med magi og glede, barndommens skatter vi alltid vil hedre. -Hennysway-
Den aller beste Julestemningen får du av musikk med sjel
Her kan du nyte 33 minutter med Nat King Cole.
Følg Hennysway Julekalender, du finner den under desember i dagboken på forsiden.
Den største gaven som folk kan gi i julen, er tid brukt sammen og kjærlighet delt. I år er vi så glade for å kunne gjøre begge deler med dere, som vil gi dette året en skikkelig god avslutning.
Vakker blå time i skogen
Ta på høretelefoner, sett deg tilbake og nyt
19 Desember – Hennysway deler
I løpet av denne kalenderen har jeg tatt dere med innom de fleste juletradisjonene vi har her i Norge og i Norden. Men jeg har også kommet over så mye jeg selv ikke visste og som beriker mine tradisjoner og min visshet om hvorfor vi gjør slik vi gjør.
Det er fascinerende at vi som rase bare følger andre, tilegner oss skikker, tradisjoner, regler med mer, uten å stille så mange spørsmål. Det er nok også derfor religion har overlevd i så mange tusen år.
Men jeg er en av de som er vitebegjærlig, Jeg vil vite hvorfor jeg selv har knyttet meg ved så mange rare skikker og tradisjoner. Det kan jo ikke bare være fordi alle andre gjør det?, eller er det bare så enkelt?
Kanskje ødelegger jeg noen illusjoner om at det vi gjør er så norsk, kanskje provoserer jeg når jeg skriver at historien om Jesus har tatt fra oss en historisk gammel julefeiring, at julekakene våre overhode ikke er norske.
Og at hverken juletre tradisjoner, julesanger og mye annet vi må ha, og gjøre i julen kommer fra Norge men fra ulike land rundt om i verden. Spiller det egentlig noen rolle? nei, ikke for meg, for meg styrker det bare tradisjonen og skikkene.
Det at jeg vet hvordan og hvorfor gir denne såkalte hverdags-tvangen litt mening 😂. For det jo nesten det Julen og andre tradisjoner er, ting må gjøres akkurat slik og sånn, hvert eneste år.
Tradisjoner – konflikter
Og tradisjoner, skikker og regler har skapt konflikter, krangler og krig i akkurat like mange år som de har eksistert. Men det er jo typisk for rasen mennesker, vi er ikke så glad i endring og vi liker å tro at vi alle sitter på sannheten.
Foto: Bortelid velforening og hyttelag
Andre ting vi kanskje ikke visste om julen
Jul var forbudt i mange amerikanske byer. De puritanske protestantene mente det var en menneskeskapt dag, og ikke en hellig en. Ikke før i juni i 1870 ble jula en offisiell høytid i USA. ( hmmm ja, så den hellige er ikke menneskapt?)
Den eldste religøse julesangen man vet om, heter Jesus Refulsit Omnium, og stammer fra det 4. århundret.
Vakker kos sang, det gir meg Julestemning
Juletrær var forbudt i mange kristne land helt fram til 1640. Bakgrunnen var at det egentlig var en hedensk skikk som stammer fra Egypt. Der tok man kvister og grener inn i huset når man feiret vintersolverv.
Hvorfor får du julestemning av bjelleklang?
Lyder fremkaller bilder inne i hodene våre. Musikkforsker Alexander Jensenius forklarer hvorfor bjelleklang gir oss julestemning.
Et 1000 år gammelt dikt gir et sjeldent glimt av førkristen jul
Det var ikke greit å være kristen i de dype svenske skogene. En av Olav den helliges utsendte havnet midt i hedningenes julefeiring, forteller historiker John McNicol.
Halm til jul
Den gylne halmen var hellig og har blitt tillagt spesielle egenskaper. Fra hele landet kjenner man skikken med å ta inn halm i stua til jul. Halmen ble båret inn i stua julaften og der lå folk på flatseng julenatten. Folk forestilte seg nemlig at under årets lengste natt, var det tryggest å være samlet.
Den magiske kraften i julehalmen kunne også verne dyrene mot sykdom og uhell i fjøset. Halmen ble bundet opp i kors og hengt opp til vern. Folk laget takkroner og uroer for å henge over bordet i huset eller over barnas seng. I dag er det vanlig å pynte med for eksempel halmbukker eller juletrepynt av halm.
Fortsatt i dag pynter mange med halm, kanskje også uten å vite hvorfor dette er en juletradisjon.
Vintergrønt
Når vi pynter med vintergrønt til jul, tar vi del i en lang tradisjon. Å ta inn einer, gran eller furukvister symboliserte evig liv og solens udødelighet. Ved å ta inn vintergrønt førte de livet inn i huset. Grønne busker med røde bær, som barlind og kristtorn, har også en sterk symbolkraft.
Rødt til Jul
Rødt er også en farge som er tillagt en sterk kraft. Rødt er fargen til blodet, selve livets farge. Rødfargen er guddommelig og representerer høytid, både før og nå.
Fugler
Fugler hører til den tradisjonelle julepynten, som et varsel om at et godt nytt år skal komme. Og setter du opp julenek til småfuglene? Småfuglene ble gjerne kalt tidende – altså budbringere. I tidligere tider var det viktig at det kom fugler i juleneket. Det var et varsel om at neste år skulle bli et godt og fruktbart år.
Pynte med gull
Gull har vært gudenes metall opp gjennom store deler av forhistorien. Mennesker i viktige posisjoner har lånt litt av glansen gjennom å bære smykker av gull. I religiøse og politiske sammenkomster som ved Jól hadde gullet en viktig funksjon. Og de store vendepunktene i årssyklusen, der solen snudde, har inntatt en sentral plass i de fortidige menneskers bevissthet.
Midtvinter er et sentralt vendepunkt og en kritisk fase når solen skulle lokkes tilbake. Slike vendepunkt vinner også innpass i ulike materielle uttrykk – som gullbrakteater. Og hvem vet, kanskje assosierte jernaldermennesket gullet i brakteatene med det gylne skinnet i modent korn.
Gullbrakteater er små, men rikt dekorerte gullsmykker fra folkevandringstiden, mot slutten av jernalderen. De består av en tynn rund gullplate som ble båret rundt halsen som smykker. De kan ha vært amuletter.
Kornet er en hellig gudegave. Man trodde at kraften samlet seg i de siste nekene på åkeren. For å fange livsånden og fruktbarheten og føre den tilbake til dyrene og jorden ble det bakt et brød av det siste kornet, ei såkake.
Denne sto framme hele jula. Slik opptok den de sterke kreftene i høytiden.
Smulene som var igjen ble strødd utover åkeren sammen med såkornet for den nye avlingen, slik sikret man at kraften ble tilbakeført til åkeren.
Julenissen
Den rike høvdingen eller småkongen ble etter sin død lagt i haug ved gården. Odelshaugen etter den som ryddet eller eide gården, var en eiendomsmarkør.
Troen på de underjordiske kreftene og at forfedrene levde videre kom til uttrykk gjennom ofringer.
Det var ofringer av øl og mat til haugkallen ved store høytider, og særlig ved Jól da skillet mellom lyset og mørket var svakt.
Trolig var det denne skikkelsen som etter kristningen flyttet inn i fjøset og skulle ha grøten servert der på julekvelden for ikke å lage bråk.
Og vår julenisse er en blanding av den gamle haugbonden og helgenskikkelsen St. Nikolaus. Fortsatt er det jo noen som setter ut grøt til nissen i jula.
Ja det var også en av våre tradisjoner når barna var små, nissen i bryggerihuset fikk grøt på lillejulaften og viste seg også for barna….. veldig spennende og litt skummelt.
Julens Tradisjoner
Julens tradisjoner
Halm på gulvet og kransen av gran, vinterens grønnfarge gir oss et håpfullt savn. Rødt lyser opp som hjertets glød, et symbol på varme i kuldens nød.
Bjelleklang høres fra sledens gang, en melodi fra julens gamle sang. Tradisjoner som lever, som tiden bandt, gir oss en jul som er trygg og sant. -Hennysway-
Jule mimring – bilder fra tidligere juler
Bilder fra ulike juler i Horten med familie ❤️
Julejam på Marthell -1989 eller 90 😍🎶
Kalkun – oppskrift med stuffing
Flere velger kalkun på Julaften eller nyttårsaften, derfor legger jeg ved en oppskrift her med god stuffing, bakte tomater og waldorfsalat.
Hvis du skal steike en hel kalkun, gå for en mindre fugl. Det er enklere å håndtere, og enklere å lykkes. Seks kilo er en stor kalkun, så ta heller en av de minste du kommer over – kanskje tre-fire kilo,
Kalkun kan marineres, eller den kan få et opphold over natten i en sukkersaltet lake. Den kalles brine (se faktaboks).
Hvis du lager marinade, og ikke får hele fuglen i marinaden, går det an å bruke en pose.
Hell over smør underveis
En annen variant for å få saftig kalkun, er å lage et kryddersmør. Det dytter du ned mellom skinnet og brystkjøttet før steking.
– Bruk meierismør, hvitløk, sitron og masse urter.
Pensle eller gni inn hele kalkunen med mykt smør før steking. Krydre godt med salt og kverna pepper overalt på hele fuglen.
Tørka urter som timian, rosmarin og salvie kan også brukes.
– Hvis du bruker kryddersmør, kommer det til å smelte og renne ned under steiking. Dette kan du helle over fuglen mens den steiker videre, sier hun.
Foto: meny.no
Farse eller stuffing?
Ja det er jo valgfritt, jeg pleier å gå for stuffing. Jeg fyller fuglen med urter, rødløk, epler eller andre råvarer.
Ha rosiner i en liten kjele og hell over 2/3 av likøren og kok opp. Avkjøl.
Smelt halvparten av smøret i en panne og tilsett løk og selleri. La det surre til løken er blank. Ha blandingen over i en bolle.
Kok opp vann/buljong og rør inn coucous. La det svelle noen minutter. Stek baconet i biter og bland det med løk, selleri, rosiner og likør, cousous, nøtter og epler. Smelt resten av smøret og ha i buljong og resten av likøren og hell det over stuffingen.
Ha i hakket salvie, oregano og smak til med salt og pepper. Fyll kalkunen og lukk åpningen med tannpirkere og bomullstråd ved å stikke cirka 4 tannpirkere gjennom skinnet på hver side av hulrommet på kalkunen og knytte med hyssing etter samme prinsipp som ved snøring av sko. Bind sammen benknokene. Fyllet kan også stekes i en form dekket med folie sammen med kalkunen den siste timen.
Men stuffing kan være akkurat det du liker og som passer til resten av tilbehøret du har valgt.
Annet forslag til stuffing
Rist løk og sjampinjong lett i smør. Bland det med kvernet kalkunkjøtt. Tilsett hakket persille, egg, salt og pepper. Fyll stuffingen i kalkunen eller stek den i en ildfast form ved siden av. Hvis stuffingen stekes i en form for seg, beregnes steketiden til 3/4 – 1 time.
En halv time per kilo
Bind opp fuglen ved å føre vingespissene bak på ryggen inn mot halsen. Slå en hyssing rundt begge vingene, og stram til. Bind lårene sammen ved beinknokene.
Legg kalkunen på en rist over en langpanne. Ha to-tre desiliter vann (gjerne også litt buljong, en skvett hvitvin eller god eplemost) i langpannen, og fyll på med vann under steking ved behov.
Jeg anbefaler steiketermometer, og å ta ut kalkunen når brystkjøttet har en kjernetemperatur på cirka 65 grader. Kjernetemperaturen kommer til å stige ytterligere opptil fem grader under hviletida.
Lårene kan etterstekes
Sjøl om brystet er ferdig stekt, er det imidlertid ikke sikkert at lårene er det. Er lårene fortsatt ikke helt stekt ved servering, kan du la dem ettersteke mens dere spiser det saftige brystet. Lårene kan serveres på neste runde.
Kalkunen skal hvile i minst 20 minutter før oppskjæring.
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 19 Desember
Dette hendte 19 desember noen tidligere år:
1843: Charles Dickens’ klassiske julefortelling «A Christmas Carol» (norsk tittel: «Et juleeventyr») kom ut i London. Kortromanen forteller historien om gnieren og julehateren Ebenezer Scrooge.
Etter tankevekkende møter med julens ånd og fortidens spøkelser på selveste julekvelden, blir Scrooge reformert til en gavmild mann som elsker sin neste og verdsetter julehøytiden.
1943: Filipstadeksplosjonen inntraff i Oslo. Katastrofen skjedde da 800 tonn ammunisjon ble antent under lossing av lasteskipet D/S «Selma», som lå til kai på Filipstad.
Eksplosjonen og de påfølgende brannene la flere kvartaler i grus og ødela mer enn 400 bygninger.
1998: Vedtok riksrettssak mot USAs president Kongressen startet 19. desember 1998 riksrettsprosess mot daværende president Clinton. Spesialetterforsker Kenneth Starr hadde i sin rapport om «Monica Lewinsky-saken» konkludert med at Clinton løy under ed om forholdet til praktikanten. Han ble frikjent i februar 1999.
Forslag til filmer og norsk julemusikk
I dag vil jeg legge ved et lite utvalg av mine julefavoritter, både av musikk og filmer. Kanskje er det noen dere ikke har sett eller hørt før, kanskje får du også nye favoritter 😍😍
Julefilmer
Gledelig Jul
The Family Stone
Carol
Miracle on 34th Street (1994)
The Preacher’s Wife (1996)
Snøsøsteren (2024)
Musikk – Norsk Julemusikk (gammel og ny)
Alf Prøysen – Romjulsdrøm
Anne Grethe Preus – Når himmelen faller ned
Dum Dum Boys – Stjernesludd (med Tuva Syvertsen)
Astri S – Når snøen smelter
Eva Weel Skram – Selmas Sang
Ingebjørg Bratland – Jul i Svingen
Christel Alsos – Nordnorsk julealme
Lind, Nilsen, Fuentes & Holm – Når himmelen faller ned (live at Jul med Kurt og KORK)
Magi ( Fra Kristiania magiske tivolitheater) Sebastian Zalo
Min Spotify liste – Norsk julemix (følg den da vel)🎄
Mitt julebudskap
"Elsk giveren mer enn gaven."
-Hennysway-
Følg med på Hennysway julekalender, du finner den under desember i menyen under dagbok.
«Julemagien er stille. Du hører det ikke – du føler det, du vet det, du tror det.»
Hvor mange kake slag?
En av tradisjonene vi holder hardt på i julen er kakene, det er enkelte kaker vi ikke spiser annet enn til jul, det er også kaker vi bare må ha på fatet selv om vi egentlig ikke liker dem.
Jeg har vokst opp med alle 7 slag, og flere til. Selv bakte jeg opp imot 14 slag hvert eneste år når barna var små. I dag er det få eller ingen kaker som bakes hjemme på mitt kjøkken bord.
Henrik og jeg spiser ikke julekaker, etter Benjamin sin død, har ikke jul blitt helt det samme som den en gang var, så vi har ikke lengre gjester hele tiden i julen. Men Naomi (og svigersønn)overrasker oss alltid med hjemmelagde julekaker til jul og det er en omsorgsfull, vakker og ikke minst god gave.
Vi som familie tok et lite opprør mot dagens jul allerede i 2014, vi ønsket å hoppe av penge, stress og forventings karusellen, vi ønsket oss bort fra handelstanden og coca cola jul. Vi definerte julen på nytt, hva den betydde for oss, og hvordan vi ønsket at vår jul skulle være.
Ulike julefeiringer
Så i 2014 tok vi som familie med oss Mimmi og feiret sammen i Thailand, gaven var rett og slett samvær, musikk, god mat, glede og varme. I 2015 feiret kun Benjamin, Henrik og jeg på hytta, unna byens bil kaos og folk, helt alene på toppen av Blefjell.
Dette ble også Benjamin sin aller siste julefering, og vi er så utrolig glade og takknemlig for akkurat denne julaften, med eventyr ved peisen, bekmørk natt på utsiden med glitrende snø og pinnekjøtt dampende på den lille komfyren.
Så det at vi sitter her i Norge i 2025 var slett ikke planen, men i år ble det sånn og vi gleder oss til å feire med de som betyr aller mest for oss nemlig Naomi, Noah og Ole De er nok de eneste som holder oss her på denne tiden nå. For vår julegave og vårt juleønske er å tilbringe julen sammen.
18 Desember – Hennysway deler
7 slag julekaker
Som mange av dere, stod også jeg i november/desember å bakte etter jobb, lekser, turn og dans. Når jeg ser tilbake forstår jeg ikke helt hvordan tiden strakk til.
Mulig det er derfor det står i dagboken min hvert år under på huskelisten til neste år: begynn tidligere….
Hvorfor 7 slag, og hvilke slag?
Det står mye ulikt om hvorfor 7 slag til jul, hvor det kommer fra og hva som var ment med det. Var det bokstavlig ment? eller betyr 7 slag noe annet?
Denne 7 slag tradisjonen startet for nesten 140 år siden, da den første norske kokeboka kom for salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte syv kakeslag til jul! Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst 7 sorter julebakst.
Det vi vet er jo at før komfyren kom, var det ikke så mange slag som ble bakt. Historikere har kommet frem til at jernstekte kaker som avletter, krumkake og strull er de eldste julekakene. Og at de har en religiøs, katolsk tilknytning, som vi har vært inne på i tidligere luker.
Før 1582, da den gregorianske kalender ble innført, fantes det verken nyttår eller jul. Derfor, heller ikke julekaker slik vi kjenner dem i dag. Påske var den store høytiden, og kaker hørte med dertil. Kakene var nært knyttet til de religiøse ritualene.
De jernstekte julekakene er derfor en avledning av kirkens oblater som ble stekt på samme måte. De eldste kakejernene her til lands er også dekorert med religiøse symboler. Disse jernene kan spores tilbake til Holland. Så dette er en ung tradisjon med rom for både justeringer av antall og type julekaker det bør være.
Som nordmenn liker vi å tenke på alt som er «typisk norsk». Vi er jo tross alt født med ski på beina, liker ikke sitte ved siden av fremmede på bussen og til jul baker vi sju slag – for det er typisk norsk – og vi er stolte av det.
Det kan imidlertid vise seg at flere av de tradisjonelle, norske julekakene ikke stammer fra Norge i det hele tatt.
Sju slag
Hva som egentlig er de sju slagene, er titt og stadig oppe til vurdering, men ifølge melk.no regnes disse som de utvalgte fra gammelt av:
Sandkaker
Pepperkaker
Fattigmann
Goro
Berlinerkranser
Krumkaker
Serinakaker
Men om disse ikke er dine favoritter, finnes det mange flere å velge mellom; smultringer, sirupssnipper, kransekake eller kokosmakroner for å nevne noen.
Men hvorfor akkurat sju?
For det er ingen fasit på hva som bør bakes til jul. Ifølge Julebakeriet er det så mange som 57 slag av julekaker totalt. Og hva som blir de utvalgte, er de vi liker best. Men også hvor vi bor og familietradisjoner spiller inn.
Pepperkaker, sirupssnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Så før komfyren ble vanlig på 1800-tallet, måtte slike kaker kjøpes fra bakeriene eller kom fra storgårder med egen bakerovn.
Da støpejernkomfyren ble vanligere på slutten av 1800-tallet ble pepperkaker mer utbredt i Norge. Visste du forresten at den svenske astronauten Christer Fuglesang tok pepperkaker med til den internasjonale romstasjonen i 2006?
Har du hørt «Historien om de ørten slagene»
av Kjersti Busterud
– På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun.
I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike varianter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.
I «Jul i Norge» vises det til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning». Så kan det hende vi bare skal lage så mange julekaker vi orker… men fra 7 og oppover da kanskje 😂 😂
De ørten julekakene
De ørten julekakene
Med deig på fingrene og mel på gulv, skal julegleden bakes – sånn er det jul. Krumkaker, berliner og småkaker små, men hvem orker spise alt dette nå?
Pepperkakehus og sandkakeform, kjevler og ovner går varme som storm. Men julens magi er bakelystens glød, en tradisjon i kaos som aldri dør ut. -Hennysway-
Jul i Norge – Ørnulf Hodne
Boken Jul i Norge handler om: Julen er en høytid omspunnet av tradisjoner. Ørnulf Hodne følger juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet.
Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold – og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres.
Boka tar for seg både forberedelsene og feiringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker.
Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag – og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.
De 7 slagene i 2023 – hvilke kaker er det?
I mange hjem er de klassiske 7 slag helt eller delvis byttet ut med varianter som gir større variasjon og mer smak, som gule bomber og Sarah Bernard. Her er listen over hvilke 7 julekaker som er blant de mest populære i 2023
Gule bomber (oppskrift finner du bak en tidligere luke eller på nettet)
Ristopper/risboller
Sarah Bernard
Vepsebol
Pepperkaker
Brune pinner
Kokosmakroner
Julekaker er vel noe vi oppfatter som typisk norsk og mange av julekakene vi bruker har lange tradisjoner i Norge, men kommer egentlig fra andre land ?
De eldste julekakene vi kjenner til her til lands er «jernkakene». Det er kaker stekt i ulike jern som goro og krumkaker, også nevt tidligere. Hvor lenge en har brukt slike jern i Norge er uklart, men i Europa stammer de eldste funnene tilbake til 1400-tallet.
En annen type julekaker er «smultkakene» som smultringer og fatttigmann. Smultkakene går trolig helt tilbake til middelalderen. «Fattigmann» kom trolig til Norge en gang på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Navnet er svært misvisende da ingrediensene i «Fattigmann» både var dyre og eksklusive.
Den siste typen kaker er de som må bakes i ovnen. pepperkaker, sirupsnipper, berlinerkranser og sandkaker er typiske slike kaker og som kom til Norge på 1600-tallet. Og kunne som sagt ikke bakes selv før komfyren kom, de måtte kjøpes.
En ting er helt sikker, Julekaker gir oss smaken av jul. Og det er Krumkaker som er den mest populære julekaken, fortsatt.
Dagens oppskrift – Mammas krydderkake – duften av Jul
Min og barnas favoritt – dette er virkelig den eneste kaken jeg trenger til Jul.
800 gr Hvetemel 600 gr sukker 2 ts nellik 2 ts ingefær 4 ts kanel 4 ts natron 1 l kefir melk ( elsker kefir melk, det er mange gode minner for meg med min mormor (Morsei)
Pisk kefir og sukker litt først, ta deretter oppi alt det tørre. Hell røren i en stor dyp langpanne. (bakepapir i bunnen). Stekes så på 170 grader i ca 30-40 minutter, midt i stekovnen.
Frys den ned uten å skive den opp, den tiner raskt og er best når den er helt fersk. Du kan servere den uten pynt eller med pynt, jeg bruker ikke pynt.
Ostekrem:
200 g kremost
150 g smør
5 dl melis
2 ss vaniljesukker
Delfia kake – fra pappa sine juletradisjoner
Denne kom fra farmor sine juletradisjoner, og har nå blitt med meg videre.
250 g kokesjokolade
250 g delfiafett
1 espresso eller 4 ss sterk kaffe
2 egg
3 ss sukker
søt kjeks, ca. 1/2 pakke
ca. 200 g marsipan i 1/2 cm tykke skiver
1-2 poser geletopper eller gelefrukter
Kle en 1 1/2 liters brødform med bakepapir.
Hakk sjokoladen. Smelt sjokolade og delfiafett i en bolle over vannbad. Rør inn kaffe, visp sjokoladeblandingen glatt og jevn.
Visp egg og sukker til eggedosis. Rør sjokoladeblandingen inn i eggedosisen, sjokoladerøren skal bli jevn og fin.
Fyll først litt sjokoladerøre i formen. Legg kjeks, marsipan og geletopper lagvis med sjokoladerøre. Det skal være sjokolade mellom lagene og sjokolade på toppen. Pynt med geletopper og la kaken stivne i kjøleskapet.
Skjær kaken i tynne skiver ved servering.
Siden Per kjeks ikke produseres lenger er Marie kjeks et alternativ.
Sjokoladeblandingen kan smakes til med en klunk konjakk om ønskelig.
Noen liker også å bruke valnøtter i kaken eller på toppen.
Pakk kaken godt inn i plastfilm og oppbevar den i kjøleskapet.
Jule mimring – bilder fra tidligere juler og 2024
førJulen 2023
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 18 Desember
I dag ønsker jeg å dele en av de fineste seriene jeg husker fra jeg var ung, men jeg skal også dele et eventyr lest og dramatisert av meg i dag.
Først ut er en av mine favoritter, og ja den er også svensk:
Kommer Nissen i år? – av Erik Forsman 1986/89
Beklager knitringen men CDen er veldig slitt, må lete etter orginalen. Men det er noe gammelt med knitring også ❤️ Lest og dramatisert av meg, produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio.
