Tag Archives: historie

Siam Niramit (Bangkok)  – Thailands beste show

19 Tiamruammit Road, Bangkok

Showet finner du også på Phuket.

For oss var dette en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, for et fantastisk show, dette må du få med deg om du er i Bangkok.

Siam Niramit Show: Et av de beste showene i verden!
Bli overrasket over State of the Art sceneopptreden.
Det er så realistisk, akkurat som å gå tilbake i en tidsmaskin og se historien komme til liv.
Siam Niramit Show er en utmerket introduksjon til historie og kultur i Thailand. Scenen er 65 meter bred, 40 meter dyp og 10 meter høy. Det er 100 utøvere og 500 kostymer. Over 100 vakre kulisser og kunstneriske bakgrunner gjør hver scene så ekte.

Mange spesialeffekter skaper moro og overraskelser. For eksempel, plutselig dukker elven opp på scenen, og englene flyr realistisk i himmelscenen.

https://www.tripadvisor.com/Attraction_Review-g293916-d656519-Reviews-Siam_Niramit-Bangkok.html

Henrik 40 år feires med show på Siam Niramit

Må sees minst en gang før du dør.
Siam Niramit er et must-besøk reisemål for alle som søker en oppslukende og uforglemmelig opplevelse av thailandsk kultur.
Showets storhet, kunstneriske glans og pedagogiske verdi gjør det til en eksepsjonell attraksjon.
Enten du er en historiebuffer, en elsker av scenekunst, eller bare noen som ønsker å bli fengslet av en trollbindende produksjon, vil Siam Niramit forlate deg fascinert og beriket

Hvis du ikke har vært å sett dette når du er/har vært i Thailand, så er ditt besøkikke komplett!
Det er ikke bare underholdende, det gir deg samtidig nødvendig kunnskap om Thailands kulturelle bakgrunn som igjen vil gjøre ditt Thailand`s besøk mer interessant!

Medisin fra hagen – Valmuer

Papaver til glede og bry!

Også kjent som poppies.

Valmuer er nostalgi for meg, blomstereng og norsk sommer.
Den dekorative planten vokser både vilt og som prydplante i hager over hele verden. Formålet til denne planten er både medisinskog som ingrediens i i eller på mat (også som olje).
Men mest av alt her i Norge som en vakker pryd plante, en staude.

Av valmuer har vi både ettårige arter og stauder, ville og kultiverte, som ofte har spektakulære blomster i farger som lilla, rød, gul, blå, oransje, sort og hvit. .
Det finnes arter som trives høyt til fjells; vår egen Dovre-valmue for eksempel. Orient-valmuen, derimot, vokser vilt i Midtøsten, og ble innført til Europa på begynnelsen av 1700-tallet.

Da vet du at det er noe eget ved denne planteslekten, som menneskene har brukt og beskrevet i mer enn 2000 år.

Valmue er en fellesbetegnelse på planter i valmueslekta. Felles for valmuene er at de har melkesaft som kan ha ulike farger avhengig av art.  Melkesaften kommer til syne om man skjærer et snitt i stengelen. 

Det finnes også flere innførte valmuearter som har forvillet seg inn i norsk natur. Dette gjelder for eksempel kornvalmue, brakkvalmue, sibirvalmue og hageopiumsvalmue.

Valmuer vil helst ha en solrik og varm plats i en veldrenet, næringsrik jord. De råtner, hvis jorden blir for kald og klam/fuktig.



De Formeres med frø, som såes direkte på voksestedet. Sibirvalmuer sår seg gjerne selv. Frøkapslene er formet som en “pepperbøsse”, som strør ut frøene når stilken beveger seg. Det er best å høste frø rett før kapselen åpner seg, når den akkurat har blitt lett.

Kan man så valmuefrø på høsten?

Du kan også  dem på vokseplassen om høsten. Valmuer liker ikke godt å bli flyttet på, og det er fordelaktig å  direkte ut.

Hvordan få frø fra valmuer?

Frøhøstingen bør skje under tørt og fint vær, og helst før luftfuktigheten kommer sigende ut på kvelden. Frø i kapsel kan høstes med kapselen på eller høstes rett fra kapselen hvis frøene sitter løst. Hvis frøene ikke faller ut av seg selv kan du klippe av frøstandene, legge disse i en papirpose og ta de med inn.

Valmuefrø

På grunn av valmuenes mange frøbærere og evne til å spre seg, kan de raskt farge en hel blomsterengen rød.

Høst valmuefrøene når blomsten er avblomstret. Valmuefrøene kan fint lagres. Har du noen få kvadratmeter med valmuer, er du selvforsynt med frø året rundt.

Mine akvareller av Valmuer

Van Gogh – Valmuer

Mytologi

Valmuekranser ble brukt ved flere guder, men vanligst ved søvnens gud, Hypnos, den romerske Somnus og dennes sønn Morfeus, drømmenes representant. I tillegg var dødens gud Thanatos og romernes Mors ofte prydet med valmuekranser.

Ulike bruks områder

Morfin fra opiumsvalmuen blir også brukt som råstoff for produksjon av heroin. Planten blir derfor dyrket i stor skala i enkelte asiatiske land, i de senere år særlig i Afghanistan.

Opiumsvalmuen blir også dyrket til mer sosialt aksepterte formål, som produksjon av valmuefrø til bruk i bakerier på brød og rundstykker, og som prydplante i hager (i land som tillater dette).

I Norge er det lovlig å dyrke til prydformål, men bruk til selvmedisinering vil være straffbart og rammes av narkotikalovgivningen.

Valmuer er blant verdens eldste kulturplanter, med minst 8000 års kulturhistorie i Sør-Europa. Det er særlig i desserter og bakst at valmuefrøene har funnet sin rolle.

Opium er den tørkede melkesaften som utvinnes fra umodne frøkapsler. Det er et sterkt narkotikum som virker smertestillende, krampeløsende og søvndyssende, og brukes primært for å lindre smerter av enhver art. I opium finnes mer enn 40 alkaloider, heriblant morfin og kodein, som er av de viktigste smertestillerne i skolemedisinen.
På grunn av stoffenes vanedannende karakter, brukes de først når andre, mindre kraftige midler ikke har klart å bringe lindring. Modne valmuefrø anvendes mye i bakverk som skrevet tidliger, og disse frøene inneholder ingen av de farlige alkaloidene slik at de trygt kan brukes. Oljen som utvinnes av frøene til opiumsvalmuen brukes både i matlaging og til tekniske formål.

Nord i Europa bruker vi de blå- eller grå-svarte valmuefrøene mest som strø oppå baksten, og lar dem utfolde sin aroma i bakeovnen. Lenger sør og øst i Europa er valmuefrøene derimot et yndet kakefyll, som i tysk Mohnkuchen, østerriksk Mohn-strudel, polsk makowiec og mange kaker fra Tyrkia til Frankrike. Til dette bør vi male valmuefrøene grundig kort tid før bruk, som gir en unik og herlig smak og aroma.

I India og Østen brukes valmuefrø også i varmmat, curries og krydderblandinger.

 I antikkens Hellas ble valmue ansett som en kur for mange sykdommer, som var æret for sin evne til å påvirke hjernen positivt. I dag er det få som vet om de helbredende egenskapene til planten på grunn av mennesker som skapte en negativ ide om valmue. Ofte er mange redde for å konsumere valmuefrø på grunn av en partisk mening om plantens narkotiske effekt.

Nyttige egenskaper til valmuefrø

Frøenes medisinske egenskaper har vært kjent for menneskeheten siden den gangen det ikke var kjemikalier. Ved hjelp av valmuefrø kan du forebygge og bli kvitt mange sykdommer.

Generelle fordeler
  1. Valmue frø har en stor effekt på fordøyelses systemet. Med frøenes hjelp kan du bli kvitt diaré og dysenteri.
  2. Dette naturlig produktet kan hjelpe/redusere enkelte nervesykdommer og forebygge/ hindre søvnløshet. Hvis du blander valmuefrø med honning, får du en mirakuløs blanding, som kan redusere stress og depresjon.
  3. Olje som er utvunnet fra valmuefrø, kan brukes til tilberedning av konfekt, i parfyme, i kosmetikk, og brukes til fremstilling av maling til kunstmaling.
  4. Valmebaserte medisiner kan bidra til å lindre betennelse i isjiasnerven.

Sammen med mange gunstige effekter har valmuefrø følgende positive egenskaper:

  1. De bekjemper raskt og effektivt hosteanfall ved sykdommer i bronkiene og lungene. Som kjent intensiveres anfall nærmere natten, og valmu hjelper til med å roe dem.
  2. Regelmessig forbruk av valmuefrø forhindrer utvikling av kreftceller. Vitenskapelig bevist hevder artikkelen: Hvis du bruker valmuefrø under en sykdom, kan du bremse den videre utviklingen av kreft. (jeg har ikke sett noe bevis på dette)
  3. På grunn av kalsiuminnholdet har frøene en positiv effekt på styrking av bein/skjelett. Tidligere fikk barn med rakitt, boller med valmuefrø.
  4. Et avkok laget av valmuefrø brukes som bedøvelsesmiddel. Det lindrer raskt og effektivt tannpine og hodepine. Dette skyldes tilstedeværelsen av morfin.
  5. Ved hjelp av valmufrø kan du øke immuniteten, øke kroppens motstand mot forskjellige virale og smittsomme sykdommer. Ved regelmessig bruk av valmuefrø er tilførselen av essensielle vitaminer og mineraler sikret.
  6. Antioksidantene i frøene har en positiv effekt på menneskets syn. Valmue frø forhindrer dannelse av endringer i netthinnen assosiert med alder eller utvikling av patologiske forhold.

Fordelene med valmuefrø er enorme. Men sammen med dette, bør man ikke glemme at produktet, sammen med helbredende egenskaper, også kan skade kroppen.
Før du spiser produkter med valmuefrø eller blir behandlet med preparater basert på valmuefrø, bør du derfor konsultere legen din.

Tilberedninger og retter med valmuefrø har ulik effekt på kvinner og menn. Dette skyldes de individuelle egenskapene til de motsatte kjønn.

For kvinner

Regelmessig bruk av valmu for kvinnekroppen er uvurderlig. I utgangspunktet kommer dette til uttrykk i normalisering av hormonell balanse og fjerning av irritabilitet og angst.
Hyppig hodepine, nervøsitet og søvnløshet er karakteristisk for flere kvinner. Egenskapene til valmuefrø kan hjelpe deg med å bli kvitt disse ubehagelige problemene.

For menn

For kroppen til menn, vil valmuefrøene og andre komponenter i planten gi større utbytte. Sammensetningen av valmueblader vil spare deg for overdreven svette, det vil bidra til å helbrede små overflate sår raskere. Valmamelk vil kunne gi deg et letter liv (sinnet). De vil også bidra til å ta farvel med søvnløshet og nervøs spenning.

Buketter med valmuer

Valmuen er vakre samlet og setter farge på blomsterbuketten. Sørg for å plukke dem om morgenen før de har sprunget ut, for å unngå at kronbladene detter av. Dypp de avklippede stenglene i varmt vann. På denne måten blir det lettere for planten å suge til seg mer av vannet i vasen.

Minnes krigsveteraner fra 1. verdendskrig med Valmuer

RØDE VALMUER: Med kranser av røde valmuer minnes krigsveteraner og familiemedlemmer de falne i første verdenskrig i England.

Templer i Kanchanaburi

Å besøke templer kan være en svært effektiv måte å fordype deg i thailandsk kultur på. Den fred som du vil få ved disse templene er uovertruffen (helt spesiell), den gir deg tid til refleksjon og indre ro.

Tempel etikette

Et tempel er et sted for tilbedelse, så det er viktig å alltid oppføre seg respektfullt når du er på tempelområdet. Besøkende bør kle seg konservativt. Menn bør ha skjorte med armer (korte eller lange, ikke singelett) og helst lange bukser (eller til knærne).
Kvinner bør holde skuldrene, knærne og brystene dekket og kan ikke bruke korte skjørt eller bikinitopper (eller singelett).
Besøkende bør ikke klatre på statuer eller berøre hodet på statuer.
I Thailand regnes hodet som den reneste og helligste delen av kroppen, og å berøre noen på hodet regnes som ekstremt uhøflig.
Føttene, derimot, anses som urene, så å få dem til å peke mot et tempel, munk eller hellig bilde anses som svært støtende. Besøkende må også ta av seg skoene før de går inn i et tempel.
Munkene skal også behandles med respekt. Besøkende bør ikke stå høyere enn en munk. Munkene har ikke lov til å ha fysisk kontakt med kvinner;
De kan ikke engang la en kvinne gi noe til dem. Kvinnelige besøkende som ønsker å gi en munk noe, bør plassere det på bakken foran ham.

Wat betyr “tempelkompleks”. Alle wat`s består av en gruppe bygninger omsluttet av en vegg. De første bygningene som skal bygges er bot, stupa og viham.
Boten, også kalt phra usobot, er ordinasjonssalen og hovedbønnerommet. Nye munker tar sine løfter i denne strukturen. Boten brukes til andre viktige ritualer. Det er alltid en firkantet bygning og inngangen vender tradisjonelt mot øst.
Stupaen, også kalt en chedi eller pagoda, er den helligste delen av vatten. Det er vanligvis konisk eller klokkeformet. Tidlige stupaer inneholdt relikvier av Buddha, mens senere stupaer inneholder restene av konger eller fremtredende munker.
Viharn er forsamlingshuset. Både munker og lekfolk vil samles i viharn for å be eller delta i ulike ritualer.

Wat Tham Sua

Wat Tham Sua betyr “Tiger Cave Temple” som ligger i Kanchanaburi og blir ofte forvekslet med tigerhuletempelet i Krabi og også Tiger Temple (Wat Pa Luang Ta Bua).

Dette tempelet ligger i landlige områder i Kanchanaburi, som deler sine grenser med Burma i Vest-Thailand., Det fantastiske landskapet, fjellene, grottene, fossene, elvene og skogene gjør dette reisemålet til en fullverdig turistattraksjon som også er en kur for sjelens lykke. Stedet er kjent for aktiviteter som rafting, grotting og fotturer, med tanke på landskapet.
I tillegg til Tiger Temple er det mange forskjelligeattraksjoner å se, som Death Railway, Allied War Cemetry, Bridge over the Kwai river, og mange flere.

Siden jeg har besøkt mange buddhistiske templer i Thailand, må jeg si at Wat Tham Sua i Kanchanaburi er et av de mest imponerende templene jeg har vært i.

Et av våre besøk til templet

Husk vann 🙂 og gode sko til trappene.

Wat Ban Tham

Betyr – Gjennom en drages munn

Besøkende må klatre opp 269 trinn trapper, turen opp er (som er delt inn i 3 soner).
Den første sonen er utendørs 114 trinn Naga trapper.
Den andre sonen er en fantastisk dragetunnel, 105 trinns trapper som går fra munnen og gjennom halen. Inne i dragens kropp er det mange veggmalerier over legenden om dette tempelet (på venstre side) og en del av den berømte thailandske litteraturen “Khun Chang Khun Phaen” (på høyre side).
Den tredje sonen er 50 trinn trapper inn i en hule. Til slutt var vi i “den himmelske dragehulen” (det første sjekkpunktet). Denne kjølige grotten inneholder et stort Buddha-bilde og en nærliggende merkelig stalagmitt som ser ut som en dame med langt hår.
Landsbyboere tror at det er formen og sjelen til fru Bua Khlee (en av Khun Phaens koner og som senere ble drept av ham for å få spedbarnet til å lage ” Kuman Thong ”).
Egentlig er det det også andre sjekkpunkt ved denne vakre grotten og det siste sjekkpunktet finner du på toppen av bakken, her kan du meditere, tenne røkelse ved Buddha-relikvier og /eller bare nyte panoramautsikt.

Wat Thawornwararam

Wat Thawornwararam har fargerike pagoder med en tilstøtende krigskirkegård. Dette tempelet er også kjent som Wat Yuan, et vietnamesisk tempel med vakker arkitektur. Dette stedet er et veldig rolig sted med en vakker beliggenhet. Kirkegården inneholder rester av opptil 10.000 asiater som ble avdekket i etterkrigstiden. Få religiøse skulpturer er utstilt.

Wat Thewa Sangkharam

Dette store tempelet i Kanchanaburi er verdt en spasertur til for å beundre den store, klokkeformede stupaen nær elven og forskjellige helligdommer i thailandsk stil. Spesielt veggmaleriene i det gamle ubosot (kapellet) fra kong Rama III-tiden (r 1824–51) er i utmerket stand og har fascinerende scener av lokalt liv pluss en komisk overraskelse i det sørøstlige hjørnet.

Wat Khun Thai Tha Ram Temple

Formidabelt! Mange flotte malerier å se. Mange historier å fortelle. Artitecture er fantastisk! Det er trapper (150 av dem) eller en trikk for å komme deg til hovedtempelområdet.
Fantastisk! Mange trapper hvis du vil komme deg til toppen av bygningene i templene, men bare maleriene er verdt turen!
For å ikke snakke om den fantastiske utsikten.

Wat Sa Long Ruea Temple

Wat Sa Long Ruea ligger på Tambon Sa Long Ruea Huai Krachao District Kanchanaburi
Det er et tempel med den største kopien av Suphan Hong båten i verden. Den er plassert midten av dammen med et veldig vakkert tempel på land (nydelige malerier).
Alle vil kunne gå inn i båten, på innsiden er Buddhas relikvier for å hylle og tilbe.

Tham Phu Wa Temple

Tempelet er vakkert designet med en Khmer arkitektur og kunst.
Det er et skogstempel midt ved/i fjellets, og har en skyggefull og kjølig atmosfære.
Stille, egnet for meditasjon og sjelefred. Opprinnelig hadde dette tempelet en hule som et kapell men det har nå blitt restaurert til et vakkert og storslått sandsteinskapell med delikate utskjæringer rundt kapellet som dekker hulen.

Hovedattraksjonen til templet i tillegg til arkitekturen er en stalaktittbesatt hule sammen med en imponerende rosa sandsteinshelligdom, komplett med intrikate buddhistiske utskjæringer og bilder.

Wat Tham Khao Noi

Wat Tham Khao Noi er mest gjenkjennelig fra sin imponerende kinesisk arkitektur i en høy pagodestil. Tempelet er faktisk en av to vietnamesisk-influerte strukturer i området, og den øverste plattformterrassen gir fantastisk panoramautsikt over de omkringliggende områdene.
Tham Khao Noi har stått på dette stedet i nesten 150 år, ved siden av det tidligere omtalte Tiger Cave Temple. Wat Tham Khao Noi er et gammelt tempel med mer enn 130 års historie, og tempelkomplekset har en chedi, en ordinasjonshall og noen få omkringliggende bygninger.

Wat Tham Mangkon Thong

Wat Tham Mangkon Thong er et imponerende tempel på en bakketopp med et ganske unikt sideshow ved hjelp av en “flytende nonne”. Som mange av de andre templene i regionen har dette stått i hundrevis av år i og rundt en naturlig kalksteinshule. 
Tykk vegetasjon er rikelig rundt templet, og tilgangen kan ikke være lett for alle, da den kommer i form av 95 bratte trinn flankert av den mystiske Thai Naga langs rekkverkene.

Tempelet inneholder også naturlige hulehelligdommer, og noen inneholder nedfelte buddhistiske bilder som er mer enn hundre år gamle. Det er også et lite museum, med håp om ulike buddhistiske og andre lokale relikvier som har blitt funnet gjennom årene.

Tham Krasae – Lum Sum

Etter en times tid på Burmabanen kommer du til en liten stasjon ved Lum Sum.

Her finner du hulen kjent som Tham Krasae (Tham betyr hule på thai), en stor kalksteinshule som har blitt fylt med Buddha-statuer.

Toget stopper ved Lum Sum, og gir passasjerene noen minutter til å sjekke ut Tham Krasae og utsikten langs broen.

Det er ikke så imponerende som noen av de andre Buddha-hulene du finner andre steder rundt Thailand, men det er verdt å sjekke ut under stoppet.

Ikke somle, toget vil kjøre uten deg.

Wat Sam Prasop

To timer opp motorveien fra Hellfire Pass ligger byen Sangkhla Buri, som ligger på den nordlige kanten av Khao Laem-reservoaret.

Sangkhla Buri er et populært reisemål for thailendere som ønsker å oppleve en avslappet, autentisk måte å leve på som har gått tapt i de store byene, men byen er fortsatt utenfor radaren for de fleste utenlandske turister.

Byen har en rekke attraksjoner, med den mest populære er berømte sunkne tempelet, Wat Sam Prasop.

Templer å besøke i andre provinser

Kreta 2021

Vi drar på tur igjen, denne gangen til Hellas – Kreta.

Sommeren 2021 ble også erklært covid 19 sommer. Etter en mnd. med strenge restriksjoner og stengte grenser, åpnet EU land etter hvor stort smittetrykk det var med fargekoder. Kreta ble erklært gult (Rødt = høy smitte, grønt = lite smitte) men vår opprinnelige tur til Santorine ble avlyst, så vi booket raskt om til Kreta og Rethymnon.
Vi hadde vært på kreta før men det var med barn og ganske lenge siden, ellers må jeg innrømme at jeg liker de små øyene best.

Reisen gikk veldig bra, lite folk på Gardemoen og munnbind påbud hele veien.
Vi kom tilslutt fram til vårt fantastiske hjem denne uken, et 5 stjernes hotell nede ved stranden. Hotellet het Aquila Porto Rethymnon.
En flott leilighet med stor balkong mot bassengområdet. Ellers var det et stort område med flere basseng, restauranter, cafe og strand-senger tilknyttet hotellet.
Hotellet lå helt nede ved promenaden, og kun en liten spasertur ned til havnen og gamlebyen fra 1500 tallet.

Vi hadde late dager med tidlig start og tidlig kveld. Turer i nærmiljøet med gode matopplevelser, besøk til lokale kunstnere og spaserturer langs stranden med fantastiske solnedganger.

Vi utforsket byen og fortet med det lille lokale toget.
Vi gikk i labyrint trange gater omkranset av gammel aristokratisk fremtoning med hellenistiske – romerske og bysantiske levninger.
Små lokale familie restauranter ved den lille venetianske havnen ved byens festning “Fortezza”.
Byen bærer preg av flere erobringer noe Neratze moskeen også er et tegn på. (1646 tallet).

Vi nøt hvert sekund, koste oss med pensler, salte bad, god mat og godt drikke. Dette var en etterlengtet ferie, spesielt for meg kanskje som hadde jobbet i helse gjennom hele pandemien.

Et par dager før vi skulle dra tilbake til Norge bestemte vi oss for å ta en utflukt til andre siden av øya. Vi meldt oss på en jeep safari gjennom apollo reiser, for å oppdage skjulte perler.
Vi dro gjennom kløften Gorge of Prasses, stoppet på toppen og fikk et nært kjennskap til de gigantiske gåsegribbene med et vingespenn på 270 cm.

Vi fortsatte til de to tradisjonelle landsbyene Karines og Spili med ekte gresk sjarm.
Der kjøpte vi nypresset olivenolje og honning rett fra bonden i byn.

Vi tok en fantastisk lunsj i byen Kerame før vi strandet på Preveli – palmeskogen med dens eksotiske strand. Vi avsluttet turen med panorama utsikt over Rethymnon fra kløften Kourtaliotiko Gorge.

Vi hadde rett og slett en fantastisk uke, og fikk det aller meste ut av denne korte tiden uten at det gikk på bekostning av kos, bad, sol og avslapping.
Hvis man først skal være på en av disse store fantastiske øyene, anbefaler jeg å leie bil, slik at du ikke går glipp av alt det som skjer utenfor turist maskinen 🙂

Fikenkaktus – Mat og Medisin

Opuntia cactus

Jeg er veldig glad i kaktus og har mange ulike kaktus arter og sukkulenter.
Jeg har de både i hagen i Horten og hagen i Hua Hin, de fleste av mine kaktus kan brukes til noe annet enn bare til å se på.
Jeg liker planter som har flere bruksmåter og som har en historie bak seg.
Jeg synes det er viktig at vi tar tilbake gammel kunnskap over hva ulike planter kan gjøre for oss og hvordan vi kan bruke dem, om vi skulle trenge det, eller bare for å få i oss naturlige vitaminer og mineraler som er helsefremmende for oss..
Det betyr ikke at jeg ikke tror på legevitenskapen men jeg tror også at mennesker som levde flere tusen år tilbake, ikke bare var kvakksalvere.

Du kan gjøre deg opp din mening om det, det jeg kan gjøre er å spre litt gammel informasjon om disse vakre plantene/vekstene i mine hager, selv om ingenting av det jeg skriver kan bevises annet enn fra gammel historie, mytologi og sagn 🙂

Fikenkaktus som vi kaller den i Norge får du kjøpt overalt, jeg kjøpte min siste på Kiwi i fjor sommer.
Fikenkaktus er en flerårig, bladløs, sukkulent (= plante som inneholder mye plantesaft) med treaktig stamme. Plantene kan bli 4-5 m høye, men holdes normalt lavere ved beskjæring. 

Fikenkaktus får store gule eller oransje blomster som utvikles fra areolene på kanten av de flate skuddene. Blomstene etterfølges av grønnaktig oransje til purpurfargede frukter som er dekt av glokider. De 5-9 cm lange pære- eller fikenformede fruktene (som kalles kaktusfikener) er spiselige. De er vanligvis oransje eller røde på innsiden, og har en rekke harde, men spiselige frø spredt i det søte fruktkjøttet.
Av fikenkaktusen brukes de flate og saftfulle stengelleddene, blomstene og fruktene. Kommersielt er den viktigste delen av fikenkaktus de store, søte fruktene som kalles tuna. Fruktene høstes når de er modne og på grunn av de tallrike små tornene, må man bruke beskyttelsesklær og tykke hansker når de skal høstes. De fleste tornene blir normalt fjernet før fruktene selges. Stengelledd høstes ved behov og brukes som mat, dyrefôr eller medisin. 

Fikenkaktus frukt


Modne frukter av fikenkaktus inneholder slimstoffer, sukker og fruktsyrer, og er en utmerket kilde for mineraler, særlig kalsium og magnesium. I tillegg finnes vitaminer, for eksempel vitamin C.
Fruktene gir imidlertid lite energi, bare 36 kcal per 100 g frukt. Blomstene inneholder et flavonoid og i stengelleddene av fikenkaktus er det funnet spor av stoffet meskalin. (Meskalin er et lengevirkende psykedelisk rusmiddel som gir forsterkede følelser, sansebedrag og frie tankeassosiasjoner.)

Dette er fra min fikenkaktus, den smaker som en blanding av vannmelon og eple, det sies at den er nydelig til is og i fruksalater.

Egenskap og virkning

Blomstene og stenglene har krampeløsende, urindrivende, astringerende, blodstillende og mykgjørende egenskaper på huden. Planten virker ellers blodsukkersenkende, hostedempende og fettbindende.

Kaktusen har blitt brukt og brukes fortsatt til følgende helsetilstander

Stengelleddene kan brukes utvortes på tørr og irritert hud, sår, skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst, urinsyregikt og revmatiske smerter. Innvortes er de blitt brukt ved lungeplager og nyrestein, og i den seinere tid mot overvekt.
Blomstene brukes ved blødninger og til behandling av fordøyelsesproblemer, særlig diaré, kolitt og irritabel tykktarm syndrom. Planten brukes også mot hoste, urinveisinfeksjon, prostataforstørrelse og bakrus.

Kaktusfrøolje er full av flavonoider og sink som bidrar til å lette betennelser og roe irritasjon. De antivirale og antibakterielle egenskapene hjelper til med å løse problemer med akne, og den naturlige ingrediensen gir en helbredende berøring som reduserer rødhet og lindrer solbrenthet og er hydraterende.

Indianerne

Indianere har tradisjon for å knuse de flate og saftfulle stengelleddene (etter at piggene er fjernet) og legge den fuktige massen på skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst og steder med revmatiske smerter.
Et stengelledd kan også deles på langs og legges rundt et skadd eller brukket lem som førstehjelp. Te av skuddene er blitt drukket ved lungeplager og plantesaften ble inntatt ved nyrestein. 

Mexico

I Mexico lager man hostesirup av plantesaften fra fruktene av fikenkaktus. Sirupen lages ved å skjære fruktene i skiver og dekke de med brunt sukker. Dette skal stå og trekke i ti timer slik at sukkeret løses opp i plantesaften, som så siles for å fjerne frøene. Ved hoste bruker man en spiseskje av den varme sirupen.
Vitenskapelige studier utført i Mexico antyder at saften av fikenkaktusfrukter kan være effektiv til å senke blodsukkeret i tilfeller av diabetes som utviklet seg i ung alder, særlig når det er kronisk forhøyede blodsukkerverdier.

New Orleans

En studie utført ved Tulane-univeristetet i New Orleans antyder at en ekstrakt av fikenkaktus inntatt før et større alkoholkonsum, reduserte noen av symptomene på bakrus (ni ulike symptomer ble vurdert). Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til bakrus, men det kan være bl.a. væskemangel, urenheter i drikken eller nedbrytningsprodukter av alkoholen. Tre av symptomene, nemlig kvalme, tørr munn og dårlig matlyst, ble signifikant redusert av fikenkakatusekstrakten og man konkluderte derfor med at en ekstrakt av fikenkaktus hadde en moderat virkning med tanke på å redusere bakrussymptomer.

I noen kulturer, som den nordamerikanske, antas det at kaktus er et symbol på beskyttelse, varme og morskjærlighet. Siden kaktusplanter kan overleve tøffe temperaturer og værforhold, har den blitt et symbol på ubetinget kjærlighet.

Mytologi og Historie

I aztekisk mytologi rev Huitzilopochtli – guden for sol, krig og menneskeofring – ut hjertet til en forrædersk prins ved navn Copilli og kastet det i en innsjø. Den første pærekaktusen vokste visstnok på en øy i den innsjøen – dens saftige røde frukt symboliserer Copillis hjerte.

*Planten spredte seg til mange deler av Amerika i før-columbiansk tid, og siden Columbus har den spredt seg til mange deler av verden, spesielt Middelhavet, hvor de har blitt naturalisert (og faktisk ble antatt å være innfødt av mange). Denne spredningen ble lettere ved å frakte frukt på skip for å forhindre skjørbuk.
* Kaktusjuice utvunnet fra Opuntia-puter og stengler er et av de mest brukte tilsetningsstoffene i jordgips for å bygge jordhus.
* De delte stilkene har blitt bundet rundt skadde lemmer som et førstehjelpstiltak, og ryggradene til noen arter ble en gang brukt som grammofonnåler.
* Den stikkende pærefrukten brukes som hovedingrediensen i en populær juledrikk på De britiske jomfruøyene, kalt «Miss Blyden».
*Den eldste kaktusarten finnes sannsynligvis i Utah, og den dateres tilbake til rundt 50 millioner år siden. Den ligner på dagens stikkende pære.

Kaktusens betydning

*I Feng Shui antas det å holde kaktus hjemme, for å beskytte deg mot negative energier og ulykke.
*Å holde en kaktus på jobb eller hjemme vil minne deg om å holde deg sterk og innse at din ekte skjønnhet kommer innenfra.
*Kaktus regnes som et symbol på utholdenhet og lang levetid. Det blir også sett på som et tegn på unikhet, indre skjønnhet og god helse. *Kaktusblomster kan også representere lystende ønsker og fysisk tiltrekning mellom to personer.
*Men i mange vestlige kulturer blir kaktus sett på som et symbol på kyskhet på grunn av tilstedeværelsen av ryggrader(piggkanten), eller at du rett og slett ikke liker den personen du gir en kaktus til 🙂

Les også om Magnolia og andre spiselige blomster fra hagen min

Lotus – Nelumbo nucifera

En av mine vakreste planter i hagen her nede i Hua Hin, er Lotusen.
For meg betyr Lotus så mye mer enn en kun en vakker plante, det er mye symbolikk og kultur forbundet til akkurat denne planten.
Og i Asia er den også veldig viktig, ja hellig for buddhister, Jainismer og hinduister.

Lotusplanter vokser ofte i flomslettene i saktegående elver og deltaområder. Lotus blomsten slipper hundretusenvis av frø hvert år fra sin frøkapsel ned til bunnen av dammen eller keramikk krukken du har den i og slik kommer det nye vakre blomster opp av gjørmen hvert år.

Under gunstige omstendigheter kan frøene til denne akvatiske stauden forbli levedyktige i mange år, med den eldste registrerte lotusspiringen fra frø som er 1300 år gamle, gjenvunnet fra en tørr innsjøbunn i det nordøstlige Kina. Derfor betrakter kineserne planten som et symbol på lang levetid.

Lotus fra min hage i Hua Hin

Lotus frøkapselen blir konsumert som grønnsak i asiatiske land, mye i Kina, Japan og India, selges hele eller i kuttede stykker, ferske, frosne eller hermetiske. De er stekt eller kokt for det meste i supper, dynket i sirup eller syltet i eddik (med sukker, chili og hvitløk).

Lotus brukes ofte i Korea og Vietnam som te, du kan bruke bladene, roten eller hele blomsten når du lager te.

Lotusroten er en populær grønnsak på Sri Lanka, hvor den ofte tilberedes i kokosmelksaus.
I India tilberedes lotusrot (også kjent som kamal kakdi) som en tørr karri eller sabzi.

Sabazi (Indisk)

Japan er en av de primære brukerne av jordstenglene til Lotusen, og de representerer omtrent 1 % av alle grønnsaker som konsumeres i Japan. Japan dyrker sin egen lotus, men må fortsatt importere 18 000 tonn lotus rhizom hvert år, hvorav Kina gir 15 000 tonn årlig til Japan.
Lotus stenglene blir preparert og brukt på samme måte som vi bruker potetmel fra potet eller maizena fra mais.

Helse fordeler:
Lotusblomster brukes til å stoppe blødning. Lotusfrø brukes til forstyrrelser i fordøyelseskanalen, urinveisinfeksjon, inkludert diaré.

Diabetes : Lotus kan senke blodsukkernivået hos noen mennesker. Se etter tegn på lavt blodsukker ( hypoglykemi ) og følg blodsukkeret nøye hvis du har diabetes og bruker lotus som medisin.

Lotusfrø har flere helsebringende egenskaper, og er mye brukt i tradisjonell kinesisk medisin. Dette kan også forklare den utbredde bruken i matlaging, over hele Asia..

Lotusfrøets ernæringsfakta inkluderer også ubetydelige mengder vitaminer og mineraler, inkludert kalsium, jern, kalium, magnesium og sink.

Men planten har også blitt brukt i århundrer i folkemedisin for å behandle dusinvis av tilstander fra leddgikt til kopper.

Lotus blomstens tradisjonell/religiøse og kulturelle betydning

Lotusblomsten har en rekke forskjellige betydninger i forskjellige kulturer. Generelt sett blir imidlertid lotusen sett på som et symbol på renhet, åndelig opplysning og gjenfødelse.
Den regnes som hellig i østlige kulturer.
Fordi lotuser stiger opp fra gjørmen uten flekker, blir de ofte sett på som et symbol på styrke og renhet.
Lotusblomster kommer i en rekke farger, og hver farge har en bestemt betydning.

Hvit lotusblomstsymbolikk: Den hvite lotusblomsten blir sett på som et symbol på renhet og utholdenhet. Det minner oss om å holde fast ved vår tro til tross for hva som skjer rundt oss. (hvit knopp brukes ofte i templene)
Rosa lotusblomstsymbolikk: Vakre rosa lotusblomster er den vanligste fargen som brukes i hinduistiske bilder. De blir sett på som symboler på gjenfødelse så vel som skjønnhet.
-Rød lotusblomstsymbolikk: Sammen med å symbolisere evnen til å overvinne motgang og bli gjenfødt, er røde lotusblomster knyttet til lidenskap og dristig uttrykk.
-Blå Lotusblomstsymbolikk fra oldtidens egyptere: Den blå lotusen, kjent som “Blue Beshneen”, dreper bier og kalles derfor bie-dreperen. Kjent som “Sarbat”, hvorfra det egyptiske ordet “sharps” kommer, som brukes til å beskrive alt som er vakkert, og dets vitenskapelige navn Carryl Nymphae, det vil si den blå juria, som er utviklet for å beskrive den egyptiske skapelsen fordi den blomstrer ved daggry og lukker seg om kvelden og ligner derfor solen.

Buddhismen og Lotusblomsten
Buddister relaterer blomsten til hver enkelts evne til å holde verdiene sine sanne uansett forholdene rundt dem. Buddhister ser også på lotusblomsten som et symbol på årsak og virkning, siden lotusplanten både kan blomstre og produsere frø i samme øyeblikk. Lotusblomsten ble også sagt å bli brukt under blomsterprekenen, der Gautama Buddha i stillhet overførte visdom til disippelen sin, og derved startet Zen-buddhismen.
I tillegg er en av buddhismens viktigste lære – Lotus Sutraen – oppkalt etter denne blomsten. Denne sutraen lærer at alle vesener er i stand til full opplysning, uansett hvem de er eller hvilken skole av buddhisme de følger.
En blomstrende lotusblomst er en av de få blomstene som samtidig bærer frø i seg selv mens den blomstrer. Lotusen regnes også som en påminnelse om at man kan vokse, dele god karma og forbli uendret som person.

Lotusblomst i Hinduisme
Fra Vishnus navle vokste den hellige lotusblomsten fra. Indernes kjærlighetsgud svømte på et lotusblad nedover elven Ganges.

Oldtidens Egyptere og Lotusblomsten:
Den faraoniske lotusblomst og dens religiøse betydning i livet til de gamle egypterne i sivilisasjonen i det gamle Egypt, historie og fakta om viktigheten av lotusblomsten når de legendariske faraoene, begravelser, politiske, terapeutiske, seksuelle, industrielle, mat og mer hemmeligheter til den faraoniske sivilisasjonen.
Lotusblomsten hadde en stor hellig plass i livet til de gamle egypterne, og lotusen er en blomstrende vannplante oppkalt etter ordet gitt av grekerne (Lotaz), en familie av “vannliljer”, med blomster preget av kronblad eller sirkulære blader og den sylindriske hornhinnen fremtredende fra midten til toppen.

Viktigheten av den faraoniske lotusblomst, Legendarisk betydning:
I en av legendene om egyptisk skaperverk dukker lotusblomsten opp som det første vesenet som dukket opp fra den blinde mannen og skapte universet ut i fra ham, hvor kronbladene på blomsten åpnet seg fra barnesolen “Ra” som forsvant i mørket og igjen ble vist fra åpningen av lotus ved daggry og lukket om kvelden, pakket inn i lotusblader. Begravelsesbetydning: Lotusen dukket opp på de faraoniske gravene i Theben, hvor den avdøde dukket opp med datteren sin på båten i vannet der lotusknoppene ble plukket for ham.

I Odysseen møter Odyssevs lotofagene, som har lotusfrukt som eneste føde.
Lotofager er et folk som Homer forteller om i Odysseen. De bodde på nordkysten av Afrika, ved den lille Syrte.
Da Odyssevs kom dit, tok lotofagene gjestfritt imot hans folk og gav noen av dem den «søte lotus» å spise. Dermed glemte folkene hjemreisen, så Odyssevs måtte drive dem tilbake til skipene med makt.

Astarte (Den evigvarende stjerne/Kveldsstjernen)

Lotus blomsten bæres av den Store Moder når hun er i kraft av Måne-Gudinne. Den er lysets blomst, selve blomsten som har form som flammende solstråler, stilken er navlestrengen. Den innehar kreative og skapende krefter.
Astarte ble assosiert med månen og ble kalt Universets Moder, hun som gir alt liv på jorden. Hun regjerte over himmelens lysånder som man så fra jorden som stjerner. Herifra kom navnet Astroarche: Stjernenes Dronning. Og det hevdes at ordet ”Easter”, altså påske, kommer fra hennes navn. Legender i Syria og Egypt linker Astarte opp mot «Den Svarte Madonna», hvor en jomfrufødsel ble feiret hvert år 25. desember for å føde solen til et nytt år. Astarte var ofte nevnt som ”Den Himmelske Jomfru.” Symbolene hennes er mange i og med at hun hadde og har mange egenskaper.
Astarte er det greske navnet på den assyriske, akkadiske og babylonske semittiske gudinnen Ishtar. Symbolene hennes var løven, hesten, sfinksen, lotusen, duen og en stjerne i en sirkel som indikerer planeten Venus. Bildefremstillinger viser henne ofte naken. Hun har også vært kjent som den guddommelige kveldsstjernen.

Mer om Astarte ”Den evigvarende stjerne”
Legenden sier at Astarte kom ned til jorden som en ildfull stjerne, og landet nær Byblos i en sjø ved Alphaca. Astarte er en av de eldste gudinnene fra Midt-Østen, og daterer tilbake til neolittene og bronsealderen. Hun er nært identifisert med Ishtar i Babylonia, Hathor og Isis i Egypt, Kali og Irdrani i India, Afrodite og Demeter i Gresk Mytologi og Frøya i Norrøn Mytologi. Hebreerne tilba henne som Sidoniernes gudinne. Kong Salomo som tok utenlandske koner, ”fulgte Astarte, sidoniernes guddom.” (1 Kongebok 11:5)AstarteBabylonsk framstilling av Astarte (påkledd). Som regel er hun avbildet naken.

Symbolene hennes:

Stjernen: Venus (avbildet som en stjerne i en runding), et symbol for Lysgudinnen.

Økende måne: Det feminine

Kuhorn og solen: Symbolet for den store moder (Great mother)

Oksehode: Symbol for fertilitet og hersker

Lotus: Bæres av den Store Moder når hun er i kraft av Måne-Gudinne. Den er lysets blomst, selve blomsten har form som flammende solstråler, stilken er navlestrengen. Den innehar kreative, skapende krefter. (Nevnt øverst i avsnittet)

Duen: Budbringeren av den hellige visdom

Andre fakta om lotusblomsten:
Sammen med å ha et vell av symbolikk, har lotusblomsten også andre interessante trekk knyttet til seg.

Her er noen av de andre faktaene om lotus.
-Det er nasjonalblomsten til India og Vietnam. Lotusplanten vokser i begge disse asiatiske landene, med de lyse blomstene som gir landskapet skjønnhet.
-Lotusblomsten er en populær tatovering. Hvis du lurer på blomsterbetydninger for tatoveringer, vit at lotusblomsten er et symbol på utholdenhet og en ren ånd.
-Den er en bedre vannplante enn snittblomster. Selv om lotusblomster er vakre, fungerer de ikke bra som snittblomster. Så hvis du ønsker å sende blomsteroppsatser, er det bedre å velge andre typer blomster.
-Lotusknoller er spiselige. Det stemmer – lotusplanter har mer å tilby enn nydelige blomster! Mange dyrker disse plantene for sine store, sprø knoller som kan brukes rå i salater eller stekes til chips.

Så som dere ser er det kanskje en grunn til at akkurat Lotusen er hellig for så mange, og hvem vet kanskje det bare er oss i 2023 som er så selvsentrerte og intetanende, at vi ikke lenger vet viktigheten av det vi har rundt oss daglig, hvordan vi skal bruke våre planter og vekster og hvorfor så mange har brukt og fortsatt bruker de.
Ingenting vokser rundt oss uten en grunn og vi bør tilegne oss denne kunnskapen igjen, disse plantene og vekstene har alt det vi trenger av næring og medisin.
Vi er i ferd med å gå framover uten å ta med oss kunnskap, respekt og nytteverdien av hva vi har i vår egen hage/natur.
Dette er ikke bare vakre blomster, det er så mye mer enn det.

Inspirasjon fra vår vakre hage i Hua Hin <3

Hennysway om lotus

Hvorfor blogg og til hvem skriver jeg?

Hennysway er min vei til endring, og bloggens ulike sider og emner forteller om hva som gir meg livsmotivasjon og hverdagglede.

I det siste har jeg fått endel spørsmål angående bloggen, hvorfor en blogg?, hva ønsker jeg å formidle?, og til hvem skriver jeg.

Spørsmålene er gode og mange men svarene er litt dypere og mer personlige enn selve spørsmålene.
Hvorfor det ble en blogg vet jeg ikke helt, jeg har alltid elsket å skrive.
Har skrevet mange dikt, noveller og ja til og med en ganske tykk biografisk roman som ikke er utgitt ennå.
Jeg elsker å mimre og hente fram tidligere minner bare for å sette meg selv tilbake til akkurat det minnet, å bare være der en stund.
Jeg elsker de små øyeblikkene, opplevelsene og følelsene som gjør gir meg et lite klyp i sansesesentrene mine.
Og med et bilde er opplevelsen min ofte komplett, derfor har jeg alltid kameraet med meg også fysisk.
Ja for utsnittene til alle bildene tar jeg først med øynene, det utsnittet som fanger oppmerksomheten min og som gir meg den gode følelsen blir utsnittet jeg også fotograferer med kameraet.
Utsnittene kommer gjerne med en setning, eller en liten historie inne i hodet først.
Jeg har det man på fagspråket kaller et fotografisk minne det betyr at jeg behandler bildet jeg ser, ved å gjøre en nøye skanning. Timer, dager og år senere kan jeg fremdeles huske det, som om det er rett foran meg i detalj, det er utrolig godt å ha en slik evne når jeg skal ta vare på minner men det er også forferdelig vondt.
For når jeg husker alle detaljer av en god mat opplevelse eller en rensende skogstur, så gjør jeg også det med alt det vonde jeg har opplevd gjennom livet. Hos meg blir slike minner ofte forsterket, fordi følelsene jeg følte der og da kommer med i selve bildeminnet.

Jeg har alltid elsket naturen, selv om jeg ikke alltid har benyttet dens kraft og heller ikke alltid satt pris på den. Jeg har nok latt jobb og forpliktelser ta altfor stor plass i livet mitt, det er noe jeg ikke ville gjort igjen.

Hele mitt voksne liv har jeg jobbet med og for at andre skal trene på å finne glede og mestring i egne liv, ja rett og slett finne sin livsmotivasjon.
Jeg tenker ikke da på hårete mål, jeg tenker på små hverdagslige hendelser, gjøremål og aktiviteter.
Det å smake på maten jeg spiser, nei ikke bare smake med munnen men faktisk smake med ro, syn, lukt, følelse og munn, ja rett og slett med alle sanser.

Etter at Benjamin døde 15.05.2016 stoppet livet mitt helt. Jeg så absolutt ingen verdi i å leve lenger utenom min datter Naomi, mann Henrik og de nærmeste da selvfølgelig, som er grunnen til at jeg valgte å fortsatt være her. Ja for det var faktisk et valg både jeg og min mann tok den gangen for snart 7 år siden!

Jeg så ingen logisk grunn til at jeg fortsatt skulle forholde meg til de banale tingene i livet, alt det overfladiske, løgnen, fasadene, falskheten, reglene og rutinene som er menneskeskapte for at vi alle på ett eller annet tidspunkt skal tryne.
For mennesker jeg var glad i, hadde tillit til og som jeg trodde var mine allierte forsvant, feige lukket de øynene og snudde meg ryggen når alvoret startet og jeg trengte dem aller mest i livet.
Det er smertefullt og vondt å erfare, og akkurat det erfarte jeg flere ganger i løpet av de første årene etter Benjamin sin død.
Men selv slike erfaringer styrker meg nå, de er med på å holde klare linjer i livet og å prioritere hvem og hva jeg bruker min energi på.
Hvem og hva jeg trenger, for at jeg skal ha det bra?, det er det eneste som betyr noe for meg, for det er først da jeg kan gi og elske tilbake til de som faktisk fortjener det.
Nå ser jeg mine støttespillere med et klarere blikk, de som alltid tar meg imot når jeg faller.
Det er kun plass til positiv energi i resten av mitt liv !


Men selv da, når jeg hadde det som aller verst i livet, fortsatte jeg etter vært å så mine frø i drivhuset, jeg fortsatte å lage egenprodusert mat og drikke fra hagens spiskammer, jeg fortsatte å skrive dagbok og dikt, jeg fortsatte å produsere musikk, både vår og Benjamin sin musikk, jeg fortsatte å sitte i timesvis å se og lytte på fuglene i hagen og jeg kunne sitte i strandkanten på Borrestranda og bare være i ett med naturen.
Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde klart å finne disse små øyeblikkene, og faktisk også legge merke til disse gledene i hverdagen den gangen, så hadde jeg ikke vært her i dag.

Etter noen år startet jeg å drømme igjen, jeg tillot meg selv å ha lyst til å leve, lyst til å le, lyst til å danse, lyst til å oppleve, lyst til å kreere, lyst til å hjelpe og å gjøre det 100%.
Jeg måtte restarte livet uten å ta med meg alt det negative fra fortiden, jeg måtte ta en indre kamp, bestemme meg for at det er kun denne dagen i dag jeg kan gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å være takknemlig for alt jeg fortsatt kunne gjøre noe med og det andre ikke kunne ta fra meg.
Den vonde meningsløse og urettferdige fortiden, ble derfor skrevet ned i den biografiske romanen og permene ble lukket til de en gang åpnes igjen for alle til å lese, når jeg er klar.

Jeg fant ut at jeg gjør mye forskjellig, jeg holder på med mange ulike ting, jeg er ingen ekspert på noe av det jeg driver med og det i seg selv tenkte jeg kunne inspirere andre til å bare gjøre, uten å tenke på resultater eller hva andre mener og tenker om det som blir gjort eller lagd.
For det er nettopp det bloggen min handler om, hva DU eller i dette tilfelle JEG bryr meg om, tenker på, opplever, ønsker å dele og hva det gir og gjør med meg som menneske, hva det gjør med hele meg.
Trene meg selv på å fange øyeblikk og gode minnebilder, vekke barnet i meg og si til henne at det viktigste er at du har det gøy, koser deg og mestrer.

Så med andre ord, hennysway er min livsmotivasjon.
Den handler om mine små, enkle gjøremål, hendelser, opplevelser i hverdagen som gir meg hverdagsglede og mestring.
For hver eneste gang jeg skriver ett innlegg lærer jeg nye ting, jeg blir mer oppmerksom, mer aktiv både fysisk og psykisk og jeg får lyst til å gi og dele med dere.

Jeg føler også at jeg er privilegert med en positiv holdning til det meste i livet, jeg ser sjeldent katastrofer eller hinder når noe blir ødelagt , eller ikke blir som planlagt, jeg lar ikke sykdom hindre meg eller stoppe meg, jeg ser alltid etter løsninger med engang og jeg er kanskje over middels sta 😊
Noe jeg selv ser på som en positiv egenskap, selv om andre kanskje ikke alltid er enige i det.
Min aller største fiende var meg selv men nå begynner til og med vi å bli venner, og vi er enige i en viktig ting, ingen andre mennesker, systemer og/eller regler skal kunne stoppe eller endre det jeg ønsker å si eller formidle 🙂

Håper du finner inspirasjon til å ta vare på din hverdagen, for dagen i dag kommer aldri igjen.

Hun her skulle jeg gjerne tatt en prat med, hun har allerede opplevd mye vondt i livet men er ikke i nærheten av å ane hva som kommer.


Så da fortsetter jeg min vei til et liv jeg selv er regissør av og hennysway blir min læringsarena på veien ut av A4 boksen.

Adalsborgen – En historisk tidsreise

Fra 6350 f.kr og helt til andre verdenskrig.

Etter tips fra en av dere lesere av bloggen, gikk turen i dag til Adalsborgen.
Helt nytt sted for meg, har verken sett eller hørt om dette stedet før, det har jeg kanskje men ingen ting om disse historiene har iallfall festet seg før i dag.

Ofte skulle jeg ønske det bare var mulig å ta tidsreiser istedenfor gåturer, da hadde jeg fått historien både tidsriktig og uten antagelser og tolkninger, samtidig som jeg ikke heller hadde trengt å gjette på alt jeg ser.

Men det er kanskje det som er litt spennende også, for det gir jo både meg og deg en mulighet til selv å føle, reflektere og gruble over historiene fra stedet.
Det du ser og hva/hvordan dette har blitt brukt eller levd med og i.
Forestille meg samfunnet, samtaler som ble holdt, konflikter og alt det et annet liv fra de ulike tidsepoker inneholder.

Jeg må ærlig si at det ikke er mye her som minner meg om en mektig festningsborg, hadde jeg ikke visst det hadde jeg aldri sett det.
Men når jeg vet det, er det mye lettere å forestille seg hvordan det må ha sett ut her fra 800 f.kr og fram til andre verdenskrig.

Bygdeborgene* var primitive festningsanlegg, anlagt på små og bratte fjelltopper som var utilgjengelige fra flere kanter. 
Bygdeborgene forklares vanligvis som midlertidige tilfluktssteder under urolige forhold i jernalderen, dels som festningsanlegg i utkantene av de gamle riker. (Midgard ?)

Noen var i bruk fra yngre bronsealder, cirka 800 år før vår tidsregning, men de er fra romertiden og folkevandringstiden, og noen var i bruk helt opp mot vikingtiden.
Det er funnet rester etter ca. 300 bygdeborger i landet, trolig har det vært flere.
I Horten kommune finner vi rester av 3 bygdeborger:
Skaanevetan,
Adalsborgen og
Reirborgen.
Trolig ble disse borgene, -som de fleste andre bygdeborger, bygd under folkevandringstiden, dvs. år 400- 600 e. Kr.
Kanskje Reirborgen og Adalsborgen kommer fra helt forskjellige tidsepoker?

Det er ikke så mye informasjon om disse bygdeborgene å finne, så jeg benyttet meg i dag av chatgpt, (kunstig intelligent samtalerobot):
Det var kanskje ekstra gøy å bruke denne teknologien, når jeg skal skrive om noe så historisk som dette stedet.

Det Chatgpt kunne fortelle meg som nettet ellers ikke fant, var at det mest sannsynlig var Håkon Håkonsson (en av Norges mest kjente konger) som bygde denne festningen på 1200 tallet.
Den lå strategisk til ved inngangen til Oslofjorden og var en del av forsvarslinjen mot angrep fra Danmark og Sverige.

Festningen i seg selv inneholdt en ringmur, et hovedtårn, flere mindre tårn og en grøft rundt murene.
Adalsborgen ble utsatt for mange angrep og beleiringer men det ble aldri erobret.
Den ble rett og slett bare forlatt og forfalt på 1500tallet.


Vi gikk videre på en vei som ble anlagt under den 2. verdenskrig.
Tyskerne sprengte ut store steinblokker av borgåsens høye og bratte østside som vi nå går under på stien.
Disse steinen ble brukt til tanksperring på jordet opp fra stranda ved gamle Steinbrygga på Borre.
Steinhinderet gikk på nordsiden av Borre kirke og ned i retning mot Borrevannet.

Etter krigen ble steinene brukt til molobygging av ny båthavn på Steinbrygga.

Moloen ved Borrestranden, nær Borrehaugene og Borre kirke.


Veien ender i en snuplass og går videre som sti sørover i skogen.
Stien går igjennom en fantastisk trolsk, vakker skog, så for de som bare ønsker en naturopplevelse, kan denne stien anbefales.

Det er også gjort flere funn av redskaper, våpen og bosetninger fra steinalderen i området rundt Skoppum som viser at området her var bebodd og aktivt brukt av mennesker i denne perioden men det er ingen indikasjon på at disse funnene og festningen har noen sammenheng.

Når det gjelder steinalder lokalitetene er det greit å huske at strandlinjen den gang lå langt høyere enn nå, ca 50-60 m over nåtidens strandlinje.
Steinalderfolkene på Skoppum bodde derfor ganske nær sjøen.

Totalt er det funnet 128 boplassfunn og 159
løsfunn fra Steinalderen i Vestfold i perioden 2000–2017.
Flertallet av de undersøkte lokalitetene er kystboplasser som kan dateres til tidlig- og mellommesolitikum, altså kan området her oppe på Skoppum ha vært et samfunn allerede fra 6350–4650 f.kr og 4650–3800 f.kr.
Hvorfor ikke arkeologer graver mer her i området forstår jeg ikke.


Men det er mer historie her, for i randsonen øst og sør for Borgåsen skal det også finnes tufter etter stuebebyggelser for småkårsfolk, ikke synlig under snøen.
Navn som «Kuskestua», «Susingstua» og Nils Børjerstua» (kan påvises).

Det er altså i dette området det er funnet fossile dyrkingsspor.
Eller for å si det med enklere ord: spor etter tidligere åkerbruk, menneskelagde åkere.
Det er også registrert mange steinalderfunn her og rundt borgen i 50-80 meters høyde etter den tids strandlinje da.

Hvis du går videre så kommer du gjennom en ny forsvarsmur.
Den har noen merkelige runde gropene i hver ende inn mot bergveggene.
Kløfta eller dalen, er flat i bunnen og har en sperremur i den nordre enden.
Arkeologer som har vært her har tenkt seg at det her har vært et ideelt sted å stenge inne bufe = kyr, kanskje for å hindre at ulv og/eller andre rovdyr skulle få tatt dyrene, eller kanskje den ble brukt til noe annet?, holde noen andre innestengt? hmmm, spennende.

Når terrenget skråner ned i bøkeskog mot sør og vest ser vi den utrakte enorme festningsmuren.
Den strekker seg i øst/vest retning i ca. 80-90 meter.
Det er liknende murer i samme retning over på den østre delen av borgen.
Her kan du se stengte fjellkløfter i mer skrånende bergsider.

Den lengste muren avsluttes ute på fjellkanten mot vest.
Det kan se ut for å være tre parallelle murer som har rast sammen.

Arkeologer mener at muren kan ha vært fundament for trepalisader som igjen vil gi et høyt forsvarsverk.
Prøv å legg merke til de runde gropene i muren.
Hva kan dette ha vært til?
Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor visuelt imponerende dette må ha vært, selv nå etter mer enn 1500 år,i utrast tilstand.
Hvordan så det ut da?

Stien er ca 2 km lang (fram og tilbake).
Den er lettgått, unntatt selve opp- og nedstigningen til Adalsborgen.
Ja den var tung med snø og is som underlag og ingen sti å følge, hahah 🙂

Solveggen


Kommer du med bil: Finner du en liten parkeringsplass ved FV666 ved turens start.

For den interesserte, anbefaler jeg deg å lese arkeolog Tryggve Bernts masteravhandling i arkeologi gjort høsten 2012, den heter: ””Bygdeborgene – Tid for revurdering?””

Det er trist at slike steder ikke har mer interesse for vår arkeologer, politikere og historikere, for slike turer som dette bare trigger vitebegjæret mer, i alle fall mitt 🙂

*(Er oppmurte borganlegg fra forhistorisk tid, De fleste bygdeborgene i Norge kan dateres til yngre jernalder, selv om enkelte er datert til eldre jernalder og bronsealder.)

Krevende og spennende tur

Langkirken Løvøy kapell fra 1200-tallet

Jeg har ikke så mye forhold til kirker, kapeller og/eller kirkerom, men jeg elsker historier og vakre bygninger:
Og det er kanskje derfor Løvøy kapell fascinerer meg og gjør meg nysgjerrig.

Dette fantastiske stein-kapellet bærer med seg en lang historie , Ja historien går helt tilbake til Olav Kyrres* regjeringstid.

Kapellet ble i sin tid viet til St. Halvard og St. Martin:
(Sankt Hallvard har blitt feiret som lokalhelgen i Norge, særlig på  Østlandet, fra omkring midten av 1000-tallet. Han er også skytshelgen for Oslo.
Sankt Martin har jeg ikke funnet noe om.
)

På innsiden av kapellet er det som er igjen av 1200-tallets opprinnelige kirkebygg, det gamle steinalteret som fremdeles er i bruk.

Og akkurat det er litt spesielt å tenke på når du står inne i kapellet og ser din lille sønn blir døpt, og fatet med vannet står på akkurat dette steinalteret som har vært i bruk i så mange hundre år. Det får meg til å tenke, nå er også du en del av historien til Løvøykapell Benjamin.

På området utenfor kapellet finner du også en stein brønn, dette er ikke en hvilken som helst brønn, dette er St. Olavsbrønnen.
Brønnen var et av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid, den ble regnet som en «hellig kilde» og man trodde at vannet i brønnen hadde helbredende kraft.  
Løvøy var også stoppested for mange pilegrimer på vei til Nidaros på denne tiden.
(En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker.)

Det forekommer også slike pilegrimsreiser til Løvøy i dag og flere av disse pilegrimsreisene starter i Tønsberg , nærmere bestemt fra stedet hvor Lavranskirken stod i middelalderen og hvor sagaen forteller at Olav Haraldsson gikk til messe.
Deretter går ferden videre opp til slottsfjellet (Sancte Micles bergh) , før de vandrer mot Åsgårdstand.
Neste stopp er Borre kirke, en langskipet steinkirke fra 1100-tallet og som var blant de viktigste pilegrimsmål i Norge i middelalderen, grunnen til det, var Borrekorset som i dag henger på museum, helt konkret hva eller hvilke(n) relikvie(r) som var oppbevart på eller i korset og som gjorde at så mange i middelalderen anså Borrekorset som et hellig kors vet vi ikke i dag, men korset ble ansett å ha helbredende kraft.

Etter dette stoppet bærer det så videre til Løvøykapell og til kilden St. Olavsbrønnen ved kapellet, – kanskje den aller viktigste helligkilde på østlandsområdet i middelalderen!

Borrekorset
St. Olavsbrønnen

Det ble kanskje litt mye historie denne gangen men jeg synes det er viktig at vet hva vi har rundt oss, slik at yngre generasjoner ser verdien av å ta vare på både bygg og historien om selve bygget/plassen.
Vi må aldri igjen tillate det som skjedde under og etter reformasjonen i 1536.
Selv om samfunn, politisk retning, religion og/eller tro endrer seg, må vi ta vare på vår alles felles historie.
Ingen bygninger, relikvier, statuer, skulpturer kan ødelegge det som er/var ekte og betydningsfullt for sin tid, eller det som er gjeldende for akkurat vår tidsperiode her på kloden.
Vi har en plikt til å la hele vår historie gå videre til nye generasjoner og tidsepoker.

*Olav Kyrre (norrønt: Óláfr kyrri), født ca. 1050, død 1093, var Norges konge fra 1069 til sin død i 1093. Det første året han regjerte var det sammen med den eldre broren, Magnus men fra 1069 var Olav enekonge, da Magnus døde ung. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Hovedkilden til hans liv er Olav Kyrres saga i Snorres HeimskringlaFagerskinna og Morkinskinna.

Et trolsk slør over Adalstjernet

Noen dager har jeg mest lyst til å bare bli liggende i senga, og det er på disse dagene jeg er takknemlig over å ha startet mitt nye prosjekt.
Bloggen er med på å holde meg i gang, den minner meg på hensikten og gevinsten jeg har og får av å jakte på små øyeblikk og hverdagsgleder.
Så med litt underbevisst press kom jeg meg opp også i dag.

En av perlene i vårt nærmiljøet, er et sted jeg ofte ønsker meg tilbake til. Stedet er Adalstjern, vi som familie har mange turer og gode minner fra dette turområdet, små barneskritt med sekk, kakao, sjokolade og appelsin. Røde kinn og livsglede…. det føles så altfor lenge siden nå.


Jeg har ikke visst så mye om historien til området der Adalstjern ligger, så i dag har jeg også fått tilegnet meg litt ny kunnskap, og den ønsker jeg å dele med dere, for det er noe magisk med det å vite historien til en plass, når du vandrer mellom trærne. over små bekker og ser deg rundt.
Det kan til og med være historien du nå får som neste gang gjør så du virkelig oppdager de små detaljene rundt deg.

Adalstjern ble fredet som naturreservat i 2006, formålet var å bevare myrlandskapet og bøkeskogen på Vestfoldraet. *
Adalstjern oppstod da en grunn bukt ble anvsnørt fra fjorden mot siste istid, demmet opp av morene og fjell.
Det er funn av leire og saltvannsarter i dyplagene som forklarer dette.
Myrlandskapet er det eneste på Raet* som er intakt og med den gamle bøkeskogen i nord, finner du et unikt mangfold i dette reservatet.

Dette forklarer hvorfor jeg alltid får en følelse av at det er nettopp her,
du finner alle de overnaturlige vesener vi har hørt om i sagnene og eventyrene.
Her bor troll, nøkken og kanskje til og med huldra, og de gangene tåken ligger over tjernet er det lett å se alle disse fasonger og skikkelser bevege seg rundt bøketrærne og i vannoverflaten på tjernet.
Og når jeg også kan fortelle dere at det ble funnet et urnegravfelt i åkermarken like nord for turstien blir mystikken mer troverdig.
Disse keramikkurnene fylt med bein og trekull var nedsatt i groper på flatmarken.
Det viste seg at disse funnen var veldig sjeldne, ja faktisk så sjeldne at de de er datert tilbake til yngre bronsealder og fram til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.kr. til kr.f.
Det er faktisk også funnet stolper etter hus i denne åkermarken nord for Fagerlund og til og med sør for parkeringsplassen til universitetet Bakkenteigen, har det blitt observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.
Er det rart jeg får den samme følelsen jeg får på Borrehaugene, det er sjel i denne skogen….
Gammel historie som ønsker å gi det sjelero og kunnskap, og nettopp det får jeg her, ved dette ur gamle tjernet.
Det er skjebner og historier som fortelles i alle lag av tjernet og skogen rundt, og om du stopper opp merker du det både i lyset og kontrastene.

En helt magisk dag ble det altså i dag bare 6,5 km fra Horten sentrum.

“Det som er kroket, kan ingen rette opp” –
 
En sikker følgesvenn i et godt grep
Sildrende vårtegn…..

*Raet er store morene- og israndavsetninger fra en stans i isens tilbaketrekning i perioden yngre dryas