Tag Archives: Hennysway blogg

10 Desember – Hennysway Julekalender

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Av Inger Hagerup
Min adventsstake
10 Desember – Hennysway deler

Disse tre ordene tro, håp og kjærlighet er ord vi alle føler og kanskje mener vi godt forstår meningen av.
Men av og til tenker jeg at vår betydning er noe overfladisk, vi ser kanskje for oss en kors, et anker og et hjerte når vi hører disse tre ordene.

For meg er disse tre ordene essensen av vår balanse i livet, med det mener jeg at om du tar hvert av disse ordene og reflekterer litt over deres betydning, vil du fort se at hvert av disse ordene er helt nødvendige for at vi som mennesker skal ha en balanse. Fjerner du et eller to av ordene vil det som står igjen forsterkes, og det trenger ikke være negativt men det kan også bli det.

La oss ta for oss ordet håp, håp er en positiv og optimistisk forventning om at noe ønsket skal skje. Noen ganger uttrykkes håp i situasjoner der vi har liten personlig kontroll. Håp er viktig for å tåle lidelse og kan være avgjørende for hvordan vi takler vår egen og andre nære sin sykdom for eksempel.
Håp kan minne om optimisme men håp er noe helt annet. Optimisten tror at det kommer til å gå bra, uansett, og trenger ikke nødvendigvis å gjøre noe for at endringer skal inntreffe.
Håpefulle mennesker er aktivt engasjert i å trosse oddsene, eller endre dem. 

Håp er positivt ladet, men krever tilstedeværelse av noe negativt, dvs. usikkerhet og noe som kan endres eller bli bedre. Uten et mørke trenger vi ikke lyset som håpet gir.

“Håpet er det siste som går tapt”

Hvis man tenker at dette gir mening, er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hva man gjør med et menneske eller et helt folk om man tar fra de håpet. Hva slags mennesker blir resultatet etter år uten håp….. jo for de som har kjærlighet kan balansen kanskje vippe litt oppover hos noen, men for de som også har blitt tatt fra kjærligheten har man kun tro igjen.
Og tro kan flytte fjell sies det…… men tro kan også bli fryktelig negativt om troen blir den eneste balansen i et menneske liv, for troen kan bli ekstrem…. en ekstrem tro uten håp og kjærlighet er det farligste våpenet på vår jord.
Ingen av oss med balansen i behold kan klare å utrydde dette våpenet.

Et liv uten håp er et liv uten glede, sier Ibsen i Vildanden

Det jeg prøver å si, er at alle de barna som i dag vokser opp i en meningsløs og endeløs krigssituasjon, vil med stor sannsynlighet hate mer enn deres foreldre, de vil tro sterkere enn noen før de og de kan bli farligere enn man kan forestille seg.
Man kan aldri fjerne ekstremisme eller terrorisme med mer ekstremisme eller terrorisme.
For hver terrorist man dreper, skapes det 100 flere på steder der håp ikke lenger er tilstede og der kjærlighet bare er noe man har blitt fortalt om.

Det vi som står rundt å er tilskuere må gjøre, er å forsøke å plante håpet og vise kjærlighet sterkere enn de som dreper det.

Gjennom håpet beholder vi viljen, evnen og kraften til å kjempe for det vi ønsker å oppnå. Håp gir rett og slett bedre forutsetninger til å mestre livet. Troen på at jeg finnes i noen andres tanker og følelser, at noen faktisk bryr seg…… , det sår håp for de som har det håpløst.

Livet er vanskelig – håp gjør det levelig for de fleste av oss.

Verden er urettferdig! Livets brutaliteter, dens smerte og tap – rammer uten nåde – noen hardere enn andre. Nettopp derfor trenger vi å huske – og tro på – at livet også er godt, eller kan bli bedre. Vi trenger å tro på at vanskene vi møter i livet er mulig å komme over, at vi selv har forutsetninger til å påvirke framtiden og at vi kan oppnå bedre liv for oss selv og dem rundt oss, skriver SOS barnebyer, og det er nettopp det som er mitt budskap også er i dag.

Tro, håp og kjærlighet er nøklene for å bli et helt menneske, vi som rase er de eneste som kan gi disse nøklene til de som har mistet dem. Og det gjør vi ikke ved å drepe, overse eller ikke bry oss, eller å ta fra de det eneste som kan skape en endring.

Håpløshet er menneskers største fiende…. det gjelder også i hverdagen.

Hva mente man om håp tidligere?

Tidligere greske tenkere så ofte håp som en holdning hos dem som har utilstrekkelig kunnskap eller som lett lar seg lede av ønsketenkning. Allerede Solon fokuserte på tomme håp, Solon døde 558 år f.Kr. og var en athensk lovgiver og poet. Han er kjent for det lite håpefulle utsagnet:
«La ingen kalles lykkelig før han er død. Frem til da er han bare heldig.»

Aristoteles mente til og med at håp kan komme i veien for mot.

– Hvis du tror noe skal komme til å gå bra, kan du ikke ha frykt. Uten frykt, kan du ikke være modig. For mye håp eller optimisme gjør at mot ikke blir en dyd lenger, fordi du da er så sikker på seier.
Men Aristoteles var litt dobbel der. Han mente samtidig at håp eller en viss optimisme kan være av det gode. Man får til mer hvis man har tro på at man klarer det.

Middelalderfilosofen Thomas Aquinas definerte håp som «en bevegelse av lysten, vekket av oppfatningen av hva som er tiltalende, fremtidig, anstrengende og mulig å oppnå».
Han skilte mellom vanlig håp – «en følelse, et behagelig mål om deilig fullendelse av et ønske», og teologisk håp – «en dyd, en vane for viljen».

Og for meg er det også et skille mellom den teologiske tro, håp og kjærlighet, og det jeg legger i disse begrepene. For meg som ikke ser sammenheng med den teologiske meningen bak ordene men som forstår de som også gjør det, så er disse ordene for meg mer en nødvendighet for oss som mennesker, for å ha en balanse i livet. For å finne gleden ved å leve, mestre og gjøre.
Men der hvor det teologiske eller religiøse håpet blir borte, ser man ofte at troen blir mer ekstrem enn der hvor håpet og kjærligheten fortsatt er levende og sentral i menneskers liv. Og det er overhodet ikke rart, men det kan bli farlig når man tar fra så mange mennesker håpet, eller når man bare lukker øynene og ser på at andre gjør det uten å selv vise disse menneskene at de har andre, andre som håper sammen med de og som ønsker å gi de håp.

Håp, forandrer liv!

“Husk dette Desember, kjærlighet veier mer enn gull!”

Håpet kan gi retning, trøst og energi, iallfall for meg og de som savner.

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 10 Desember disse årene?

2006

Aktiv dag, bakt ristopper og stekt medisterkaker, vasket prismekronen og kjøpt ny akvarie pumpe. Noe må alltid bli ødelagt i Desember…


2008

Benjamin og Sofie danset på avslutningen i dag, de var så flinke. Handlet litt julegaver også.


2013

I dag har jeg bakt krumkaker, vi har pyntet og kost oss

2022

I dag har jeg lagd julegaver, julelikør. ellers så tok vi turen til Julemarkedet på Gjennestad i Stokke.

Kontrastenes år 2016

2016

I dag har vi hatt besøk av noen av Benjamin sine venner, , vi hadde ikke holdt oss oppreist om det ikke var for deres kjærlighet til han og oss.


En vintersaga – Tomten

av Viktor Ryberg, fra 1881

Risboller/Ristopper oppskrift
  • 150 g delfiafett
  • 100 g smør
  • 100 g mørk kokesjokolade, grovhakket
  • 100 g melkesjokolade, grovhakket
  • 2 egg
  • 2 dl sukker
  • 3 ss sterk kaffe
  • 120 g puffet ris
  • ca. 1/4 ts maldonsalt (kan sløyfes)
  • 2 dråper romessens (kan sløyfes)

Smelt delfiafett og smør på medium varme i en kjele. Fjern kjelen fra platen og tilsett sjokoladen, og rør til alt er smeltet sammen. Rør inn kaffe og maldonsalt.

Avkjøl til blandingen er litt varmere enn romtemperatur.

Pisk eggedosis av egg og sukker. Rør inn sjokoladeblandingen. Hvis du ønsker en anelse romsmak tilsetter du et par dråper av romessens. Liker du ikke smaken av rom kan du fint droppe dette. Bland forsiktig inn den puffede risen med en slikkepott.

Bollene blir best hvis du ikke tilsetter for mye ris i sjokoladen. For mye ris gjør bollene tørrere.

Form små, runde boller med to spiseskjeer, og plasser bollene på et bakepapir. La bollene stivne helt før du plasserer dem i en tett kakeboks.

Risbollene er holdbare i fryseren i flere måneder, eller et par uker i kjøleskap.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler

I går 9 desember og i dag 10 desember 2023

Dikt lest av Benjamin Liam Ruud – Jul av Polo
Vi åpner dagens luke i kalenderen – 10 Desember

I dag vil jeg dele et nytt eventyr med dere, også dette lest og dramatisert av meg og produsert av Henrik og meg i IAmRuudStudio.

Nissens vidunderlige gave

av Krister Green

Kos dere med eventyret, og husk at så lenge vi finnes, finnes det håp…
Fattigdom, fred, rusproblematikk, savn og sorg er avhengig av håp og kjærlighet for at endring skal kunne skje.

9 Desember – Hennysway Julekalender

«Å, jul er ikke bare en dag. Det er en sinnstilstand.”

Kris Kringle, “Miracle on 34th Street

Etter dagen i går hvor ting ble veldig vanskelig for meg, måtte jeg ta meg en tur barbeint ut i snøen.

Footprints 👣 in the snow, just to make sure I am alive…. ♥️

Hennysway

Så våknet vi begge litt lettere i dag, og sånn går våre dager, stille vann med plutselige høye bølger. Bølger som kommer når vi minst aner det eller er forberedt på å takle de. ❤️

Julemarked i dag og før – Hennysway deler

Julemarked er en stor del av før julen for meg, her henter jeg inspirasjon, glede og stemning.
Bod etter bod fylte med håndlagde gaver, gaver lagd med kjærlighet og gaver av betydning.

Jeg skulle ønske disse markedene var tilstede hele desember, alt er ekte på disse markedene, gaver med sjel på en måte.
Duften av julebakst, gløgg, lyden av kormusikk og korps….. kunst, keramikk, smykker, håndverk. For meg er det litt som å gå på en av de mange markedene i Asia, stedene hvor du finner de små skattene.
Du vet at det du kjøper betyr noe for den som har lagd det, du kjøper ikke bare en gjenstand, strikkeplagg eller bilde, du kjøper også den tiden dette menneske har lagt ned på utføre det du kjøper. Timene før og imens og det er det du gir til en du bryr deg om. Du kjøper en gave med mening og betydning.

Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434.

Og selv i dag reiser mange av oss til de ulike markedene rundt om i Europa. De aller beste og mest besøkte og berømte, er markeder som:

Julemarkeder i de tyske byene Erfurt, Lübeck, Nürnberg, Dresden (Dresdner Striezelmarkt), Stuttgart og Augsburg.
Strasbourg Frankrike har hatt julemarked – Christkindelsmärik – rundt katedralen i byen siden 1570, dette er også et godt besøkt julemarked.
Julemarkeder er tradisjon i Alsace (et område i Frankrike med sterk tysk innflytelse) og de fleste byene i området har sine egne lokale markeder. Andre store julemarkeder går av stabelen blant annet i Leeds og Birmingham, England, en av mine ønsker i nær framtid.
Men det finnes også julemarkeder i Romania, og tyske immigranter har tatt med seg tradisjonen til USA.
Ja i dag finner du nok Julemarkeder neste over hele verden … og det er jo sååå hyggelig.

Visjonen for julemarkedet er jo å fremme håndverk, kunst, husflid og mat, laget og produsert av lokale kreative sjeler. Om man er på jakt etter den unike julegaven eller om man bare vil oppleve hyggelig atmosfære og komme i julestemning, så bør julemarkedene være stedet du drar de siste fire helgene før jul.

Det arrangeres også over 200 julemarkeder i Norge. Og jeg har mine favoritter både i Vestfold og andre steder.
Det Julemarkedet som gir meg aller mest stemning er Julemarkedet på Bygdøy folkemuseum. Dette har vi som familie og alene besøkt gang på gang… gudstjeneste i stavkirken, sølvguttene på scenen, andakt på bedehuset, handle godteri hos den gamle kolonialen på hjørnet eller bare følge kartet og ta reisen gjennom ulike tidsepoker, se ulike julepyntede hjem, lære å lage håndryppede lys, skrive brev til nissen, og kanskje også treffe han?

I Vestfold prøver vi å besøke så mange vi kan, store som små. Men vi har våre favoritter i Vestfold også. Blant dem finner du, Julemarkedet på Eidsfoss, Julemarkedet på Gjennestad gartneri, Bygdetunets gammeldagse julemarked i Stokke og der vi har vært i dag Julemarkedet på Karljohansvern i Horten.

De har alle hver sin egenskap, ofte har de også museum tilknyttet selve markedet og det elsker jeg. Samt utstillinger av lokale kunstnere i verneverdige julepyntede lokaler.

Det må jo bare bli julestemning av det 🎄
Husk :

1. Kle deg godt

2. Husk også kontanter – de fleste små julemarkedene tar ikke kort men de fleste har også Vipps i dag.

Julemarkedet på Karljohansvern 2023

I år ble det 9-10 desember for dette julemarkedet, julemarkedet ligger ved og rundt de gamle verneverdige bygningene til engang Horten Verft, Med over 100 utstillere med alt du trenger til jul.  Marinemuseet og Preus museum holder åpent og det gjør også alle fast butikker på GarasjeTorget. En spennende og tidsriktig ramme rundt julemarkedet også i år.

Art Sprout – Renee M Pedersen – Strangewomen

Her finner jeg lillesøster Renee, i år som i fjor med sine unike akvareller, produkter og trykk.
En serie som viser det uperfekte, der glamore, filter og retusj har blitt skrelt bort.
Besøk Art Sprout sin facebookside for flere bilder og mer informasjon. ta kontakt å besøk henne i hennes atelier midt i Horten by.

Kjøp et Palestina nett til støtte for leger uten grenser, 50 kr fra hvert salg, går direkte til de.

Rakk du ikke markedet i dag, har du mulighet i morgen den 10 Desember.

Alltid når vi besøker dette markedet tar vi turen innom Preus museet, det er et innholdsrikt og stort museum med gamle og nye utstillinger.

Og som alltid ble det tid til litt moro også, juleselfie er virkelig undervudert, for uansett alder er det bare så fantastisk å ikke ta seg selv så alvorlig. Det er nok alvor og negativitet rundt oss og i verden…. så det å leke er befriende gøy.

God Jul 2023
Galleri Verftsporten i Horten

På Galleri Verftsporten finner du flere lokale kunstnere, akkurat slik du gjør på Garasjetorget. Disse to stedene er åpne hver søndag, hele året og er virkelig verdt et besøk.

Velkommen til vakre Karljohansvern og galleriet som hver måned har en ny gjesteutstiller i tillegg og sine 8 faste utøvere.

Roar Freslo og Veronica Sørem – Glasskunstnere

Jeg kan ikke alle kunstnernes navn, men jeg legger ved noe av det du kan se og kjøpe her, hver søndag.

LaiSy Keramikk 

Dette likte jeg ekstra godt, legger ved Lailas facebooks side for dere som ønsker å se mer av hennes keramikk.

En herlig lørdag på et av Vestfolds hyggliste Julemarkeder og en mye lettere dag enn det var i går.
Det er dette som er øyeblikk til minneboken, det er dette som er med på å lage julestemning for meg.
Ekte glede, begeistring og inspirasjon…❤️

Min Dagbok gjennom årene fra 1998-2023

Hva gjorde jeg og vi som familie 9 Desember disse årene?

2001

Dere har storkost dere med pepperkake baking i dag. Nå lukter det jul over hele huset..


2005

Kokosmakroner har jeg bakt i dag, de er bare så utrolig gode!


2009

I dag har jeg bakt Peppermynte konfekt, hentet mange pakker på posten og vasket ned soverommene.

2015

I dag har vi begge jobbet til langt på kveld, men vi fikk til litt julekos før vi la oss likevel…. natt dyr.

Kontrastenes år 2016

2016

In memory of Liam er ute på spotify nå😢 ellers har jeg kun pakket inn gaver og sett på SVK, vil bare reise hjem til Thailand nå.


Dagens oppskrift – Kokosmakroner

For mange blir det ikke ordentlig jul før de saftige og smakfulle kokosmakronene er bakt. Jeg er nok en av de, elsker seige og luftige kokosmakroner og det er så utrolig lett å lage.

  • 4 stk. eggehvite
  • 200 g sukker
  • 1 ts vaniljesukker
  • 200 g kokosmasse
Slik gjør du
  1. Pisk eggehviter for hånd med en visp i kjelen til det skummer godt. Bland inn sukker, vaniljesukker og kokosmasse.
  2. Sett kasserollen på middels varme og rør hele tiden langs bunnen med en tresleiv. Når massen har konsistens som tykk risengrynsgrøt er den ferdig, ca. 10 minutter.
  3. Sett topper av kokosmassen med to skjeer på et stekebrett med bakepapir.
  4. Stek kakene midt i ovnen på 180 °C i ca. 10 minutter, til de er gylne. Avkjøl på rist.

Oppbevar kakene i en tett boks, gjerne med bakepapir mellom lagene.

Jule mimring – bilder fra tidligere juler

Faktisk måtte jeg også dele et av dagens selfier også 🤩

«Julen fungerer som lim. Den holder oss alle sammen.”

Vi åpner dagens luke i kalenderen – 9 Desember

I dag ønsker jeg gi dere litt ny Julemusikk og kanskje noen gamle.
Legger ved 2 av mine spillister fra Spotify og et par musikk videoer fra YouTube.
Må også ha med meg litt nostalgi og meningsfult, så her har dere A Charlie Brown Christmas.
Nytt eventyr får du i morgen 🤩

A Charlie Brown Christmas – Christmas Time is Here Song
Følg Hennysways Julekalender, du finner den i kategori desember under dagboken på forsiden.