Som fjellet og vinden
Hun står som fjellet, rolig og sterk,
former sin verden med mykhet og merk.
Som elvens dans over stein og tid,
finner hun veien med stille strid.
Hennes visdom er løvet som faller lett,
men røttene gror der jorden er sett.
Som månen speiles i nattens vann,
bærer hun lyset med åpen favn
-Hennysway-
I kronbladenes favn, i fargenes hav,
gjømmer jeg meg bort, så stille og lav.
I skjul bak en petal, så sart og så fin,
drømmer jeg meg vekk til en verden så min.
Der solens kyss er mykt, i duftens slør,
forvandles jeg til blomsten som aldri dør.
I farger som danser, i stille sang,
finner jeg fred, hvor alt hører sammen en gang.
-Hennysway-
