Tag Archives: helping

Så kom Covid til slummen

Hvordan kan man hjelpe når man ikke kan omgås hverandre? hvordan kan man overleve når den eneste lille inntekten du hadde som var å selge på gaten blir tatt fra deg?
I nesten 2 år kunne vi ikke dra til vårt andre hjem men så at behovet for hjelp vokste mer enn vi noen gang kunne forstilt oss, både her hjemme og i resten av verden.
Heldigvis har vi våre kontakter i Hua Hin og jeg ble etterhvert satt i kontakt med Sue og hennes familie.
De er fastboende i Hua Hin og som oss hadde de lang erfaring med arbeid i de fattige strøkene.
Men nå når man ikke lenger kan oppsøke områdene måtte noe nytt gjøres for å nå ut til de som nå stod helt uten mulighet til å klare hverdagen selv.
Sue er/var en kreativ sjel og jeg vil under her vise dere ulike prosjekter vi i Liam`s freedom fond og andre gjorde mulige å gjennomføre på grunn av henne under Covid.
Stengte grenser kan heldigvis ikke stenge medmenneskelighet og kjærlighet.
Hua Hin Foodbank reddet mange familier under disse 2 årene og fortsatt, men det er så fint å se at det nytter selv om vi alle sitter i ulike deler av verden.
Men selve jobben ble utført av Sue og hennes familie med hjelpere, tusen takk for at vi fikk hjelpe dere å hjelpe..

Denne organisasjonen er nå stengt, men du kan lese om alt arbeidet på deres facebook side, ved å trykke på facebook ikonet under.

Den gamle mannen uten familie

En av dagene vi var rundt for å hjelpe ble vi stoppet av en Thai dame, hun fortalte oss om en gammel mann ved togbane linjen som var syk, svak og uten familie som kunne hjelpe han. Hun var rørt til tårer og lurte på om vi kunne dra til han og kanskje hjelpe han.
Hun fortalte videre at alle vi som bor her langs jernbanen er fattige selv og vi har ikke midler til å hjelpe flere enn oss selv og våre nærmeste.
Men om dere kan bidra med noe mat og ris til mannen kan jeg tilberede det og gi han et varmt måltid hverdag.
Vi ønsket selvfølgelig å hjelpe og tok turen gjennom trange søplete småveier for å komme oss fram til skuret han bodde i.
Det er vanskelig å holde tårene tilbake i møte med mennesker som bor og lever slik han gjorde.
Ingen strøm, ingen toalett, ingen mat, ikke noe pledd og knapt nok en t-skjorte uten hull.
Den eldre mannen var helt klart underernært og trengte mer enn kun mat, han trengte medisiner, varme og gode forhold rundt seg.
I tillegg til pengehjelp slik at han fikk dratt til lege og kjøpt inn nødvendige medisiner, kjøpte vi en madrass med pledd og pute, håndklær, et camping toalett med bøtte slik at han slapp å grave hull hver gang han måtte på toalettet.
Vi avtalte med en kiosk i nærheten slik at han kunne lade opp en batteridreven lampe vi kjøpte inn for å ha lys om kvelden/natten.
Vi fikk gitt han noen klær og inngikk en avtale med damen som hadde tatt kontakt med oss, slik at hun hadde midler til å lage et måltid til han hverdag.
Det som er veldig spesielt når du er i slike områder for å hjelpe, er hvordan de som bor der også ønsker å bidra og strømmer til for å hjelpe oss å hjelpe andre.
Det kom også en mann fra India innom den gamle mannen, han som de andre hadde en gang i tiden kommet fra India som arbeidssøker, han hadde hatt flere skredder butikker men sto nå helt på bar bakke, uten penger og rettigheter. Men allikevel helt uselvisk, rusher han til for å hjelpe oss å hjelpe mannen.
Empatien for denne gamle mannen var enorm og han klarte ikke selv å holde tårene tilbake når han forstod at vi var der for å hjelpe han.
Noen møter er bare så sterke at de er umulige å beskrive.
Bilder forteller mye mer enn ord.

En annerledes dag i slummen

Denne dagen hadde vi avtalt med Bente Wikmann og en Thai mann som jobber på et av Hua Hin sine barnehjem at vi skulle lage barnas dag i slummen.
Vi skulle selvfølgelig som alltid ha med mat, klær, skole saker og toalett saker men vi ønsket å glede barna spesielt.

Utkledd som klovn, medbrakt gitar, masse ballonger og godis ble dette en dag vi sent glemmer. Både voksne og barn kunne sammen le, danse og bare være helt uten bekymring og alvor.
Det ble en dag jeg ofte kommer tilbake til i tankene, det er dette livet handler om….
og med enkle midler kan vi sammen få til slike dager som ikke bare gir noe til de som ingenting har men ikke minst til oss selv. Hvis ikke dette gir livsglede og mening, tror jeg vi alle har en vei å gå i oss selv, det å ha nok er ingenting verdt om du ikke deler med andre.