Tag Archives: #Hageglede

Min Første Vårdag i Hagen

Selv om det allerede har vært flere varme og solrike dager, ble dette den aller første vårdagen for meg.

Kanskje fordi jeg i dag har fri og virkelig kan nyte timer på verandaen og i hagen.🌸

Men aller først en god lørdagsfrokost!

📸 Stillhet med vinger

Det er tidlige morgentimer på verandaen, kanskje ikke så tidlig men tidlig nok for en fridag. Luften er ennå kjølig, men ikke kald, solen varmer så vidt opp en litt sliten kropp – morgenstunden bærer med seg løfter om vår og lange, milde dager.
Rundt meg er verden stille, men aldri helt lydløs. Jeg sitter med en varm kopp kaffe mellom hendene og kameraet lett tilgjengelig ved siden av meg på bordet, som en gammel venn som har begynt å kjenne blikket mitt.

Fuglene har begynt sin dag for lengst. Jeg lytter. Først den lave, hese sangen fra svarttrosten borte ved dammen. Så den kvikke, nesten fnisende lyden av grønnfinken, fulgt av en tydelig og bestemt “tjipp-tjipp” fra kjøttmeisen i pæretreet.
I dag fikk jeg besøk av flere vakre fjærkledde fuglearter her midt i vår lille hage midt i byen.

Hver lyd er en invitasjon til å være til stede. Ikke gjøre, bare være.

Kaffen smaker ekstra godt i slike øyeblikk – når hver slurk blandes med fuglesang og mild bris i trær og busker. Jeg prøver ikke å fange øyeblikket, men heller la det fange meg.
Noen ganger løfter jeg kameraet, og andre ganger bare smiler jeg og lar øyeblikket gå videre, uforstyrret.

Rødstrupe

Det er noe eget med å starte dagen slik. Ingen agenda, bare ro. Jeg tenker ikke på alt som skal gjøres. Jeg tenker på lydene, på lyset, på hvordan morgentåken løfter seg over trærne og lager slør mellom greinene.

Dette er mitt lille fristed – en plass mellom virkelighet og drøm, mellom kaffeduft og fugleflukt.
Midt i byen skjer dette mens mennesker og biler haster av sted uten å merke alt det som skjer rundt de her og nå i nuet.

🌸 Når hagen husker

Magnolian er i ferd med å åpne seg. De første rosa knoppene folder seg ut som små hemmeligheter delt med våren. Jeg kan ikke annet enn å stoppe opp og se – for akkurat dette øyeblikket føles som et pust fra noe større enn meg. Noe som har vært her lenge før meg, og som vil fortsette lenge etter.

Gressplenen er ikke bare grønn. Den er levende. Full av blomster som har vokst her i generasjoner. Små fargeklatter av minner. For disse blomstene har en historie. De har kjent skrittene til mennesker jeg aldri har møtt, men som har elsket denne hagen like høyt som jeg gjør nå.

Vår sveitservilla ble reist i 1860. Over 160 vintre har det stått imot, og like mange vårer har det sett komme – alltid med de samme tegnene: en svak duft av jord, varmen som vender tilbake til solen, og den første humla som surrer forbi som om den vet akkurat hvor den skal.

Blomstene hilser våren på sin egen måte. Krokusene titter frem tidlig, som om de ikke orker å vente. Små fioler gjemmer seg lavt i gresset, diskrete men trofaste. Og i skyggen av det gamle pæretreet står påskeliljene ranke og gule, som om de vokter minnene som er plantet her.

Hver vår er en ny begynnelse, men også en fortsettelse. Et gjensyn med farger og dufter som har vært her så lenge at de har blitt en del av stedets sjel.

Jeg rusler lydløst ut på plenen og kjenner lukten av jorden. Kaffen er fortsatt varm i koppen. Kameraet mitt henger over skulderen, men noen ganger er det nok å bare være – midt i alt dette stille, levende.

For i dag ønsker hagen våren velkommen. Og jeg kjenner at jeg gjør det samme.

Svart trost
Et vårvers fra verandaen

Magnoliaen strekker seg mot lyset,
en gammel sjel i nye klær.
Blomster våkner i gressets fang,
som minner fra år vi aldri var nær.

Huset puster med våren igjen,
med stillhet i veggene, kaffe i kopp.
Fugler synger det gamle på nytt,
mens solen løfter skyggene opp.

Jeg sitter og lytter – det er alt jeg gjør,
i dette øyeblikk som vet hvem jeg er.
For hagen husker det hjertet glemte,
og våren visker: Du hører jo, det skjer.
-Hennysway-

Fikenkaktus – Mat og Medisin

Opuntia cactus

Jeg er veldig glad i kaktus og har mange ulike kaktus arter og sukkulenter.
Jeg har de både i hagen i Horten og hagen i Hua Hin, de fleste av mine kaktus kan brukes til noe annet enn bare til å se på.
Jeg liker planter som har flere bruksmåter og som har en historie bak seg.
Jeg synes det er viktig at vi tar tilbake gammel kunnskap over hva ulike planter kan gjøre for oss og hvordan vi kan bruke dem, om vi skulle trenge det, eller bare for å få i oss naturlige vitaminer og mineraler som er helsefremmende for oss..
Det betyr ikke at jeg ikke tror på legevitenskapen men jeg tror også at mennesker som levde flere tusen år tilbake, ikke bare var kvakksalvere.

Du kan gjøre deg opp din mening om det, det jeg kan gjøre er å spre litt gammel informasjon om disse vakre plantene/vekstene i mine hager, selv om ingenting av det jeg skriver kan bevises annet enn fra gammel historie, mytologi og sagn 🙂

Fikenkaktus som vi kaller den i Norge får du kjøpt overalt, jeg kjøpte min siste på Kiwi i fjor sommer.
Fikenkaktus er en flerårig, bladløs, sukkulent (= plante som inneholder mye plantesaft) med treaktig stamme. Plantene kan bli 4-5 m høye, men holdes normalt lavere ved beskjæring. 

Fikenkaktus får store gule eller oransje blomster som utvikles fra areolene på kanten av de flate skuddene.
Blomstene etterfølges av grønnaktig oransje til purpurfargede frukter som er dekt av glokider. De 5-9 cm lange pære- eller fikenformede fruktene (som kalles kaktusfikener) er spiselige.
De er vanligvis oransje eller røde på innsiden, og har en rekke harde, men spiselige frø spredt i det søte fruktkjøttet.
Av fikenkaktusen brukes de flate og saftfulle stengelleddene, blomstene og fruktene.
Kommersielt er den viktigste delen av fikenkaktus de store, søte fruktene som kalles tuna. Fruktene høstes når de er modne og på grunn av de tallrike små tornene, må man bruke beskyttelsesklær og tykke hansker når de skal høstes.
De fleste tornene blir normalt fjernet før fruktene selges.
Stengelledd høstes ved behov og brukes som mat, dyrefôr eller medisin. 

Bildet er tatt av Hans fra Pixabay


Modne frukter av fikenkaktus inneholder slimstoffer, sukker og fruktsyrer, og er en utmerket kilde for mineraler, særlig kalsium og magnesium. I tillegg finnes vitaminer, for eksempel vitamin C.
Fruktene gir imidlertid lite energi, bare 36 kcal per 100 g frukt. Blomstene inneholder et flavonoid og i stengelleddene av fikenkaktus er det funnet spor av stoffet meskalin. (Meskalin er et lengevirkende psykedelisk rusmiddel som gir forsterkede følelser, sansebedrag og frie tankeassosiasjoner.)

Foto: Hennysway

Dette er fra min fikenkaktus, den smaker som en blanding av vannmelon og eple, det sies at den er nydelig til is og i fruksalater.

Egenskap og virkning

Blomstene og stenglene har krampeløsende, urindrivende, astringerende, blodstillende og mykgjørende egenskaper på huden. Planten virker ellers blodsukkersenkende, hostedempende og fettbindende.

Kaktusen har blitt brukt og brukes fortsatt til følgende helsetilstander

Stengelleddene kan brukes utvortes på tørr og irritert hud, sår, skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst, urinsyregikt og revmatiske smerter. Innvortes er de blitt brukt ved lungeplager og nyrestein, og i den seinere tid mot overvekt.
Blomstene brukes ved blødninger og til behandling av fordøyelsesproblemer, særlig diaré, kolitt og irritabel tykktarm syndrom. Planten brukes også mot hoste, urinveisinfeksjon, prostataforstørrelse og bakrus.

Kaktusfrøolje er full av flavonoider og sink som bidrar til å lette betennelser og roe irritasjon. De antivirale og antibakterielle egenskapene hjelper til med å løse problemer med akne, og den naturlige ingrediensen gir en helbredende berøring som reduserer rødhet og lindrer solbrenthet og er hydraterende.

Indianerne

Indianere har tradisjon for å knuse de flate og saftfulle stengelleddene (etter at piggene er fjernet) og legge den fuktige massen på skader, kvestelser, utslett, forbrenninger, såre bryst og steder med revmatiske smerter.
Et stengelledd kan også deles på langs og legges rundt et skadd eller brukket lem som førstehjelp. Te av skuddene er blitt drukket ved lungeplager og plantesaften ble inntatt ved nyrestein. 

Mexico

I Mexico lager man hostesirup av plantesaften fra fruktene av fikenkaktus. Sirupen lages ved å skjære fruktene i skiver og dekke de med brunt sukker. Dette skal stå og trekke i ti timer slik at sukkeret løses opp i plantesaften, som så siles for å fjerne frøene. Ved hoste bruker man en spiseskje av den varme sirupen.
Vitenskapelige studier utført i Mexico antyder at saften av fikenkaktusfrukter kan være effektiv til å senke blodsukkeret i tilfeller av diabetes som utviklet seg i ung alder, særlig når det er kronisk forhøyede blodsukkerverdier.

New Orleans

En studie utført ved Tulane-univeristetet i New Orleans antyder at en ekstrakt av fikenkaktus inntatt før et større alkoholkonsum, reduserte noen av symptomene på bakrus (ni ulike symptomer ble vurdert). Det er fremdeles noe usikkert hva som er årsaken til bakrus, men det kan være bl.a. væskemangel, urenheter i drikken eller nedbrytningsprodukter av alkoholen. Tre av symptomene, nemlig kvalme, tørr munn og dårlig matlyst, ble signifikant redusert av fikenkakatusekstrakten og man konkluderte derfor med at en ekstrakt av fikenkaktus hadde en moderat virkning med tanke på å redusere bakrussymptomer.

I noen kulturer, som den nordamerikanske, antas det at kaktus er et symbol på beskyttelse, varme og morskjærlighet. Siden kaktusplanter kan overleve tøffe temperaturer og værforhold, har den blitt et symbol på ubetinget kjærlighet.

Mytologi og Historie

I aztekisk mytologi rev Huitzilopochtli – guden for sol, krig og menneskeofring – ut hjertet til en forrædersk prins ved navn Copilli og kastet det i en innsjø. Den første pærekaktusen vokste visstnok på en øy i den innsjøen – dens saftige røde frukt symboliserer Copillis hjerte.

*Planten spredte seg til mange deler av Amerika i før-columbiansk tid, og siden Columbus har den spredt seg til mange deler av verden, spesielt Middelhavet, hvor de har blitt naturalisert (og faktisk ble antatt å være innfødt av mange). Denne spredningen ble lettere ved å frakte frukt på skip for å forhindre skjørbuk.
* Kaktusjuice utvunnet fra Opuntia-puter og stengler er et av de mest brukte tilsetningsstoffene i jordgips for å bygge jordhus.
* De delte stilkene har blitt bundet rundt skadde lemmer som et førstehjelpstiltak, og ryggradene til noen arter ble en gang brukt som grammofonnåler.
* Den stikkende pærefrukten brukes som hovedingrediensen i en populær juledrikk på De britiske jomfruøyene, kalt «Miss Blyden».
*Den eldste kaktusarten finnes sannsynligvis i Utah, og den dateres tilbake til rundt 50 millioner år siden. Den ligner på dagens stikkende pære.

Kaktusens betydning

*I Feng Shui antas det å holde kaktus hjemme, for å beskytte deg mot negative energier og ulykke.
*Å holde en kaktus på jobb eller hjemme vil minne deg om å holde deg sterk og innse at din ekte skjønnhet kommer innenfra.
*Kaktus regnes som et symbol på utholdenhet og lang levetid. Det blir også sett på som et tegn på unikhet, indre skjønnhet og god helse. *Kaktusblomster kan også representere lystende ønsker og fysisk tiltrekning mellom to personer.
*Men i mange vestlige kulturer blir kaktus sett på som et symbol på kyskhet på grunn av tilstedeværelsen av ryggrader(piggkanten), eller at du rett og slett ikke liker den personen du gir en kaktus til 🙂

Les også om Magnolia og andre spiselige blomster fra hagen min