Tag Archives: frivillighetsarbeid

Cherishlife home i Titi gong – Malaysia

Titi gong er en liten landsby som ligger i området Jelebu som er det nest største distriktet i Negeri Sembilan etter Jempol i Malaysia, 74 km fra Kuala Lumpur.
Titi gong er mest kjent for å plante mange slags frukt, spesielt ananas, byen har over 40 000 innbyggere.
Hit kommer skadde, mishandlede, hjemløse og forlatte hunder og katter, stort sett fra storbyen Kuala Lumpur.

Liams freedomsfond i Malaysia 2019🙏 hjelper til på cherish Home,
Takk til sponsorer for at dere hjelper oss med å hjelpe familier og dyr i nød ♥️ og takk #cherishhome for den fantastiske jobben dere gjør hver dag 🙏

Hjelp oss å hjelpe ♥️ være annerledes, vær bedre.
Alle levende dyr fortjener vår omsorg og kjærlighet.
Liam`s frihetsfond med hjelp fra alle dere givere gjør en forskjell, vi er én dråpe i havet.
Hjelp oss å hjelpe flere. Deling er omsorg, bry deg 🙏♥️

Mennesker er onde, denne hunden har vært utsatt for en machete kniv
Fra Cherishlife Home shelter til oss

7. juli 2019 ønsket vi velkommen til en familie på 4 fra Norge.
Takk Nina, Henrik, og deres datter, Naomi Ruud og kjæresten hennes, Roberto Alexander Andersen.
Nina og familien har et familiefond, kalt Liam’s Freedom Fond-Home, for å la dem utføre frivillig arbeid uansett hvor de reiser og når de har mulighet til det.
Et av høydepunktene på turen deres til KL var et besøk på Cherishlife Home shelter.
De koste seg med å leke med hundene og kattungene.
På samme måte ønsker våre reddede dyr alltid oppmerksomhet og selskap velkommen.
Familien hjalp oss med å bade hundene våre også. Takk skal dere ha.
Vi vil også takke May Kuen fra Jalan-Jalan med MK for å ha valgt Cherishlife Home No-Kill Animal Shelter, som en av hennes spesiallagde “gjør godt”-turer for gjestene sine. Jalan-Jalan med MK donerte en prosentandel av overskuddet fra do good-turneen til Cherishlife Home.
Hvis du ønsker å oppleve en “gjør godt”-tur, vennligst kontakt Jalan-Jalan med MK på:

Liam`s freedomfond i Kualalumpur- Malaysia

Denne kvelden ble vi med Rubian Ho som i en årrekke har drevet med frivillighets arbeid rundt om i Malaysia – Kuala Lumpur. Hun har faktisk fått en pris for sitt engasjement og arbeid (se bilde).
Liam`s freedomfond trengte hjelp til å finne de som trenger vår hjelp og sammen fikk vi denne kvelden levert ut vann, mat og toalettartikler til mange husløse i byen, gjemt bak 5 stjernes hoteller og designer butikker.
Det ble mange rørende møter og et minne jeg bærer med meg videre i livet.
For mange av de vi møtte var historien den sammen, de hadde mistet alt når de ikke lengre hadde en jobb og gå til, uten jobb har du ingen mulighet for hjelp, og du blir værende i et slags ingenmannsland uten rettigheter. Dette gjaldt spesielt alle de som hadde kommet til landet for å jobbe men som plutselig stod uten jobb og midler til hverken å dra tilbake til familie og hjemland eller midler til å leve videre der de var nå.

En veldedighetspakke for hjemløse og en gåtur. Rubian Ho, en veteran i frivillighets arbeid, veiledet oss gjennom hele opplevelsen, og kommuniserte respektfullt med gatevennene (bedre betegnelse for hjemløse) mens familien ga bort pleieposene. Vi hadde sjansen til å sitte og høre på historien til gatevennene.

Noen kom til byen på jakt etter et bedre liv for familiene sine, men mislyktes. De var for skamfulle til å reise tilbake til hjembyen. Andre hadde omstendigheter som å miste jobben eller familieproblemer. Det var et vakkert øyeblikk hvor en av gatevennene kalte oss engler! Spesiell takk til Rubian for å organisere kjøpet og lede denne opplevelsen.

Dette var sent på kvelden, så bildene og videoene er ganske mørke, beklager det.

Gi tilbake dit du dra, du lærer mye om landet, kulturen og folket som lever der, ved å bidra med noe tilbake til lokalsamfunnet.

https://www.facebook.com/may.kuen.9/videos/10108697276560090/?d=n

Thanks to May K and Rubian we got to make a small difference to some of the homeless in Kuala Lumpur 😍 these people that are just like you and me had nothing, there are no systems like ours NAV, child support, pensions or help to pay the rent. They have to live on the street simply because they don’t have a job, family or friends that can help them out.

We the Liam’s freedom fond made some difference to day, we heard their stories, we gave them a drop of hope ♥️ thank you for supporting the fond 🙏 sharing is caring.

To day we were called the walking angels just because we cared 👼

Liam`s freedomfond i Luang prabang – Laos

Laos 🌴💕 flyktninger har det ofte vanskeligere enn de fleste i enkelte land. De har ofte ingen rettigheter eller muligheter. De trenger oss 🙏 vi kan hjelpe med deres hjelp ♥️

Her bor flyktninger fra nabolandene som Vietnam, Khmer folket og Burma, de er satt sammen i falleferdige skur, ingen rettigheter og ingen penger.
De er totalt avhengig av velviljen til medmennesker for å overleve.

Vi hadde med oss masse klær, toalettartikler, bamser og sko fra Norge. Donert av venner og bekjente.
Så brukte vi endel penger fra freedomfond og kjøpte skolesaker til alle barne som har et skoletilbud (de kan gå på skole men må sørge for utstyr selv). Vanh vår tur-guide i Laos tok oss med til bok butikken, der vi fikk tak i alt de trengte av bøker, kladderbøker, skrivesaker, farger med mer.
Dette var et tøft emosjonelt møte for oss alle, det å se at alle disse menneskene som har flyktet fra et land der de ikke har noen verdi, til et annet land der de ikke har hverken rettigheter eller økonomisk støtte er fryktelig vondt og føles veldig urettferdig.
Barn uten rene, hele klær, foreldre og eldre uten midler til å ta vare på det de elsker mest i verden, barna sine.

Det er viktig for oss å gi tilbake når vi er rundt på reise, alle trenger å se hvordan folk virkelig har det rundt i verden. Først da kan du virkelig være takknemlig fordi du er så heldig at du er født i et av verdens mest rettferdige land.

Våre reiser er oppdragelses reiser, kun slik lærer du det landet du besøker.

Takk til Vanh Duangmany som hjalp oss å hjelpe, takk til Liam`s freedomfonds supportere for deres bidrag.

Trykk på ikonet facebook under for å komme i kontakt med Vanh

Bli bedre, gi denne lille jenta håp ♥️ hver eneste en av oss betyr verden for noen, gjør en forskjell 🙏

Slummen langs togbanen – Cha Am

Desember kan være en kald måned i Hua Hin, denne dagen i 2017 var det ekstra kaldt, men gleden og varmen ble stor da vi kom med fleecepledd, klær, bamser, fotballer, skrive og tegnesaker og mat til alle de som hadde møtt opp ved togbanelinjen.
Denne Desember måneden var det flere eldre som døde av nedkjøling.
De har ikke vegger, senger eller pledd, og ofte har de kun noen slitte t-skjorter og shortser, det er ikke nok til å holde seg varm over tid.
Det er mulig for oss å gjennomføre alle disse prosjektene takket være våre trofaste sponsorer og givere i Norge og Thailand.
De hjelper oss å hjelpe.
Hvis du ønsker å hjelpe dyr og mennesker som trenger alt, kan du bare ta kontakt med meg via bloggen.

Følg oss på Facebook og/eller Instagram.

Villhundene i Hua Hin

Dette er Dotty, hun ble funnet ved et tempel i Hua Hin, de andre gatehundene hadde gjort henne til et mobbeoffer og da hun ble hentet ut fra gaten var hun full av dype sår, underernært og veldig redd. I dag lever Dotty i Khanoi Village nord i Thailand, hun og flere andre reddede hunder lever sammen i et fantastisk hunde herberge ved navn Saved Souls, finansiert av frivillige hunde elskere og fjern adoptivordninger. Vi har sammen med Liam`s freedomfonds sponsere fjernadoptert Dotty og sender penger til herberget for at hun og hennes venner skal få medisiner, stell og mat. Du kan også fjernadoptere en gate hund, dette gjør du ved å sende ønsket sunn penger via paypal til @SavedSoulsFoundation , hva du betaler eller hvor ofte du ønsker å bidra er helt opp til deg men dette redder livet og livsgleden til mange gatehunder som ikke er så heldige at de har egen familie.

Saved Souls fondation sin facebook side, klikk på ikonet under:

I 2016 tok jeg kontakt med Jane Key som allerede hadde avtale med Benjamin og ventet på at han skulle komme ned for å arbeide sammen med henne og hennes mann med project street dogs.
Hun visste ikke at han døde bare 2 måneder før han skulle flytte ned å jobbe med gatehundene.
Vi som familie ønsket på vegne av Benjamin å fortsette hans arbeid, derfor opprettet vi Liam’s freedomfond og startet våre frivillighets- prosjekter.
Møte med Jane ble følelsesladd men det ga oss alle mening å være tilstede for alle disse vakre dyrene og menneskene, som hver eneste dag sørget for at de hadde mat, medisiner, tilgang på veterinær og kjærlighet.

Dotty er Liam`s freedomfond sin fjernadopterte hund .

Freedomfondet blir med Jane Key og hjelper henne med hundrevis av løshunder i tempelet i Hua Hin ❤️ som tar de syke hundene til veterinæren, og gir dem omsorg, medisiner, vaksiner og adopsjon til Europa og USA.
Dette var Liams hjerteprosjekt og arbeidet han skulle starte sommeren 2016 ❤️🙏 Her besøker vi, Naomi og Liams venn, Janes arbeid og hjelper til med matingen. Freedom fond donerer til dette prosjektet og vi besøkte gatehundene igjen sommeren 2018 ❤️🐈🐶

Hvorfor blogg og til hvem skriver jeg?

Hennysway er min vei til endring, og bloggens ulike sider og emner forteller om hva som gir meg livsmotivasjon og hverdagglede.

I det siste har jeg fått endel spørsmål angående bloggen, hvorfor en blogg?, hva ønsker jeg å formidle?, og til hvem skriver jeg.

Spørsmålene er gode og mange men svarene er litt dypere og mer personlige enn selve spørsmålene.
Hvorfor det ble en blogg vet jeg ikke helt, jeg har alltid elsket å skrive.
Har skrevet mange dikt, noveller og ja til og med en ganske tykk biografisk roman som ikke er utgitt ennå.
Jeg elsker å mimre og hente fram tidligere minner bare for å sette meg selv tilbake til akkurat det minnet, å bare være der en stund.
Jeg elsker de små øyeblikkene, opplevelsene og følelsene som gjør gir meg et lite klyp i sansesesentrene mine.
Og med et bilde er opplevelsen min ofte komplett, derfor har jeg alltid kameraet med meg også fysisk.
Ja for utsnittene til alle bildene tar jeg først med øynene, det utsnittet som fanger oppmerksomheten min og som gir meg den gode følelsen blir utsnittet jeg også fotograferer med kameraet.
Utsnittene kommer gjerne med en setning, eller en liten historie inne i hodet først.
Jeg har det man på fagspråket kaller et fotografisk minne det betyr at jeg behandler bildet jeg ser, ved å gjøre en nøye skanning. Timer, dager og år senere kan jeg fremdeles huske det, som om det er rett foran meg i detalj, det er utrolig godt å ha en slik evne når jeg skal ta vare på minner men det er også forferdelig vondt.
For når jeg husker alle detaljer av en god mat opplevelse eller en rensende skogstur, så gjør jeg også det med alt det vonde jeg har opplevd gjennom livet. Hos meg blir slike minner ofte forsterket, fordi følelsene jeg følte der og da kommer med i selve bildeminnet.

Jeg har alltid elsket naturen, selv om jeg ikke alltid har benyttet dens kraft og heller ikke alltid satt pris på den. Jeg har nok latt jobb og forpliktelser ta altfor stor plass i livet mitt, det er noe jeg ikke ville gjort igjen.

Hele mitt voksne liv har jeg jobbet med og for at andre skal trene på å finne glede og mestring i egne liv, ja rett og slett finne sin livsmotivasjon.
Jeg tenker ikke da på hårete mål, jeg tenker på små hverdagslige hendelser, gjøremål og aktiviteter.
Det å smake på maten jeg spiser, nei ikke bare smake med munnen men faktisk smake med ro, syn, lukt, følelse og munn, ja rett og slett med alle sanser.

Etter at Benjamin døde 15.05.2016 stoppet livet mitt helt. Jeg så absolutt ingen verdi i å leve lenger utenom min datter Naomi, mann Henrik og de nærmeste da selvfølgelig, som er grunnen til at jeg valgte å fortsatt være her. Ja for det var faktisk et valg både jeg og min mann tok den gangen for snart 7 år siden!

Jeg så ingen logisk grunn til at jeg fortsatt skulle forholde meg til de banale tingene i livet, alt det overfladiske, løgnen, fasadene, falskheten, reglene og rutinene som er menneskeskapte for at vi alle på ett eller annet tidspunkt skal tryne.
For mennesker jeg var glad i, hadde tillit til og som jeg trodde var mine allierte forsvant, feige lukket de øynene og snudde meg ryggen når alvoret startet og jeg trengte dem aller mest i livet.
Det er smertefullt og vondt å erfare, og akkurat det erfarte jeg flere ganger i løpet av de første årene etter Benjamin sin død.
Men selv slike erfaringer styrker meg nå, de er med på å holde klare linjer i livet og å prioritere hvem og hva jeg bruker min energi på.
Hvem og hva jeg trenger, for at jeg skal ha det bra?, det er det eneste som betyr noe for meg, for det er først da jeg kan gi og elske tilbake til de som faktisk fortjener det.
Nå ser jeg mine støttespillere med et klarere blikk, de som alltid tar meg imot når jeg faller.
Det er kun plass til positiv energi i resten av mitt liv !


Men selv da, når jeg hadde det som aller verst i livet, fortsatte jeg etter vært å så mine frø i drivhuset, jeg fortsatte å lage egenprodusert mat og drikke fra hagens spiskammer, jeg fortsatte å skrive dagbok og dikt, jeg fortsatte å produsere musikk, både vår og Benjamin sin musikk, jeg fortsatte å sitte i timesvis å se og lytte på fuglene i hagen og jeg kunne sitte i strandkanten på Borrestranda og bare være i ett med naturen.
Jeg er overbevist om at hvis jeg ikke hadde klart å finne disse små øyeblikkene, og faktisk også legge merke til disse gledene i hverdagen den gangen, så hadde jeg ikke vært her i dag.

Etter noen år startet jeg å drømme igjen, jeg tillot meg selv å ha lyst til å leve, lyst til å le, lyst til å danse, lyst til å oppleve, lyst til å kreere, lyst til å hjelpe og å gjøre det 100%.
Jeg måtte restarte livet uten å ta med meg alt det negative fra fortiden, jeg måtte ta en indre kamp, bestemme meg for at det er kun denne dagen i dag jeg kan gjøre noe med. Jeg bestemte meg for å være takknemlig for alt jeg fortsatt kunne gjøre noe med og det andre ikke kunne ta fra meg.
Den vonde meningsløse og urettferdige fortiden, ble derfor skrevet ned i den biografiske romanen og permene ble lukket til de en gang åpnes igjen for alle til å lese, når jeg er klar.

Jeg fant ut at jeg gjør mye forskjellig, jeg holder på med mange ulike ting, jeg er ingen ekspert på noe av det jeg driver med og det i seg selv tenkte jeg kunne inspirere andre til å bare gjøre, uten å tenke på resultater eller hva andre mener og tenker om det som blir gjort eller lagd.
For det er nettopp det bloggen min handler om, hva DU eller i dette tilfelle JEG bryr meg om, tenker på, opplever, ønsker å dele og hva det gir og gjør med meg som menneske, hva det gjør med hele meg.
Trene meg selv på å fange øyeblikk og gode minnebilder, vekke barnet i meg og si til henne at det viktigste er at du har det gøy, koser deg og mestrer.

Så med andre ord, hennysway er min livsmotivasjon.
Den handler om mine små, enkle gjøremål, hendelser, opplevelser i hverdagen som gir meg hverdagsglede og mestring.
For hver eneste gang jeg skriver ett innlegg lærer jeg nye ting, jeg blir mer oppmerksom, mer aktiv både fysisk og psykisk og jeg får lyst til å gi og dele med dere.

Jeg føler også at jeg er privilegert med en positiv holdning til det meste i livet, jeg ser sjeldent katastrofer eller hinder når noe blir ødelagt , eller ikke blir som planlagt, jeg lar ikke sykdom hindre meg eller stoppe meg, jeg ser alltid etter løsninger med engang og jeg er kanskje over middels sta 😊
Noe jeg selv ser på som en positiv egenskap, selv om andre kanskje ikke alltid er enige i det.
Min aller største fiende var meg selv men nå begynner til og med vi å bli venner, og vi er enige i en viktig ting, ingen andre mennesker, systemer og/eller regler skal kunne stoppe eller endre det jeg ønsker å si eller formidle 🙂

Håper du finner inspirasjon til å ta vare på din hverdagen, for dagen i dag kommer aldri igjen.

Hun her skulle jeg gjerne tatt en prat med, hun har allerede opplevd mye vondt i livet men er ikke i nærheten av å ane hva som kommer.


Så da fortsetter jeg min vei til et liv jeg selv er regissør av og hennysway blir min læringsarena på veien ut av A4 boksen.

Humble homes prosjektet

Under Covid var vi også med i et annet prosjekt for et verdig liv.
Humble homes var også et prosjekt ledet av Sue, hennes familie og frivillige, og det gikk enkelt ut på å gi de husløse et eget lite hus med en hagelapp for å gro grønnsaker og urter, plante frukt trær for å på den måten sørge for tilgang til egen mat og/eller ha noen høner.
I Hua Hin er det flere områder som står tomme mellom store bygninger og som idag gir rom for flere husløse under presenning og papp .
Et uverdig og vanskelig liv i et land uten velferdstiltak som Norge.
Her legger jeg ved det første av flere Humbel home prosjekter vi i freedom fond sponset og har fortsatt med å sponse.
Dette er med å å ikke bare mette men å hjelpe folk tilbake til livet og ikke minst en mulighet til selvrespekt og mestring.
Dette er et av de prosjektene jeg kanskje er stoltest av å ha vært med på.

Se hva vi sammen kan få til når vi alle bidrar litt hver.