Tonlé Sap betyr Great river (fresh river) og er en del av Mekong River

Vi satt i båten og lot motorlyden gli i takt med tankene. Vannet bredte seg uendelig rundt oss, ikke som et hav, ikke som en elv – men som noe helt eget.
Tonle Sap – Kambodsjas livsnerve.

Vi var der som familie. Henrik, Naomi, Benjamin og jeg.
Eventyrlystne og ydmyke som alltid på tur til nye land og kulturer.

Båten vår gled forbi pålehus, bygget høyt over vannet – noen på over ti meters stolper.
Naomi og Benjamin pekte nysgjerrig på fargerike klessnorer, små båter fortøyd ved trappene og barn som vasset, padlet, lo – midt i det som er deres hverdag. Et liv vi ikke kjenner, men som vi fikk et glimt av denne dagen.

Vi passerte flytende butikker, hus, og en liten flytende skole – et gult og blått bygg som vugget i vannet, fullt av barn i uniformer som vinket og smilte til oss. Læreren løftet hånden og nikket med varme.
Skolen hadde både flaggstang, tavle og håp, et håp om en bedre fremtid.

Dette er ikke et klasserom slik vi kjenner det – men det er et rom for læring, håp og fellesskap. Her lærer barna å skrive og lese mens skolens gulv følger naturens pust – stigende og fallende med vannstanden.

Lenger ute fikk vi høre historiene om flyktningebåtene – mennesker på flukt som hadde slått seg ned her og skapt liv på vannet, mellom usikkerhet og overlevelse. De bodde i små, vaklevorne båter, mange uten statsborgerskap, men med en utrolig evne til å finne rytme og rutiner i det bevegelige.

Det var noe rått og ekte ved alt vi så. Og samtidig vakkert. Vi lærte om Tonle Saps unike økologi, hvordan vannstanden endrer seg dramatisk med årstidene, og hvordan elva faktisk snur retning hvert år. Naturens puls styrer alt her – fra fiske og mat, til hvor man sover og lever.

Barna stilte spørsmål. Vi svarte så godt vi kunne, men visste innerst inne at dette var en dag de ville bære med seg i hjertet, ikke bare i minner.

Plutselig stoppet båten vår opp og et lite barn kom ombord fra en av de små trebåtene.
Hun klatret smidig opp på båten vår, det lille barnet med et isbadet spann fylt med kalde drikker. Et sjenert smil, men vant blikk. Hun gjorde dette daglig, det var lett å se. Jeg snakket til henne på vietnamesisk, og et glimt av overraskelse og trygghet bredte seg i ansiktet hennes. Vi utvekslet noen ord, og jeg rakk å hilse på moren hennes også – en sliten kvinne med et spedbarn i armene, som vinket tilbake med et lite nikk og et blikk jeg aldri glemmer.

Det var et øyeblikk så kort, og samtidig så tungt. For i det smilet lå et helt liv.

Smertelig vakkert. Rørende. Urettferdig.

Vi satt der, med våre barn trygt ved vår side – mette, varme og beskyttet – og så på deres virkelighet, bare én armlengdes avstand unna. Og likevel en helt annen verden.

Men i møtet mellom oss var det rom for respekt.
For medmenneskelighet. Ikke som turister som ser ned, men som mennesker som ser inn.

Det er viktig å huske: Å bidra handler ikke alltid om penger eller store gester.
Noen ganger er det blikket ditt. Ordene dine. Tiden du tar deg til å spørre, lytte, anerkjenne.

Og barna våre – de så alt dette. Uten filter.
Jeg tror det gjør dem klokere. Mer åpne. Mer ydmyke.

For verden trenger barn som forstår at livet ikke er rettferdig – men at vi kan være det.
Vi kan være de som ser, de som møter,
de som gjør en forskjell, akkurat der vi er.❤
#freedomsfond, #liamsfreedomfond

Refleksjon og ettertanke

Tonle Sap ga oss ikke bare vakker natur – den ga oss innsikt. Og den vil for alltid ha en plass i hjertet vårt. 💙

Etter turen satt vi på land og så utover det rolige vannet. Jeg tenkte på kontrastene – livets skjørhet og styrke, sårbarhet og verdighet.

Tonle Sap er ikke bare et sted. Det er en verden som flyter.
Et samfunn uten fast grunn, men med et urokkelig hjerte.

Og vi var heldige som fikk være gjester der – som familie, som mennesker.

—
📍 Tips til reisende:

• Båtturene går fra Chong Kneas (nærmest Siem Reap) eller Kampong Phluk (mer autentisk og rolig).
• Best tid å besøke er i regntiden (juni–oktober), når vannstanden er høy og landsbyen virkelig “flyter”.
• Husk å vise respekt. Dette er folks hjem, ikke bare en turistattraksjon.

💧 Barna på vannet – et øyeblikk av stillhet

Et av de sterkeste inntrykkene fra vår dagstur til Tonlé Sap-sjøen i Kambodsja, var absolutt møtet med barna som bor og går på skole der ute – midt på vannet.
Livet deres følger bølgene, både bokstavelig og billedlig.
De lærer å lese mens gulvet under dem vugger, og verden de vokser opp i er i konstant bevegelse.

Jeg klarte ikke å la være å skrive noen vers linjer etterpå – som et lite forsøk på å fange det vakre, skjøre og samtidig sterke jeg så i blikkene deres.🥰

Barna på Tonlé Sap

De vokser der vann møter himmelens rand,
hvor husene flyter og læring er hånd.
Med bølger som klasserom, sol som tavle,
skriver de fremtid i morgens stille svalle.

Små hender griper en verden så stor,
et språk i bevegelse, et håp uten ord.
De leser i vinden, de regner med regn,
barndom som blomstrer i elvens egen egn.

I hjertet av innsjøens pulserende ro,
lever en vilje som aldri vil tro
at drømmer må fødes på fast, tørr jord –
for kunnskap kan flyte, og kjærlighet gror.
-Hennysway-

Flere innlegg fra Cambodia

Under Reiser i hovedmenyen finner du reiser i Cambodia, her ligger det flere innlegg fra vår reise til Cambodia – Siem Reap.
Trykk på innlegget under for å lese en av de. 🇰🇭