Alven danser lett på tå,

med snegl på hatten, trygg og små.

I skogens natt, et vennskap gro,

to sjeler sammen, fred og ro.

I skogens dunkle hjerte, blant skygger og trær, Lever en liten alvegutt, så mystisk og sær.
Med altfor store sko som klaprer når han går, Og med en snegle på hatten, blir de det mest komiske par.

Skoene hans er magiske, de knirker og ler, Når han danser gjennom skogen, med fjærlette steg.
Sneglen på hatten, med slimete spor, Er hans trofaste følgesvenn, i eventyrets kor.

Reven ser på og humrer, med et skjelmsk blikk, Når alven tripper forbi, med sitt snedige triks.
Maurene stopper opp, midt i sin stramme marsj, For å se den lille alven, med sko så rar og barsk.

Så hvis du en dag i skogen, ser spor av store sko, Vet du at alven og sneglen, var der for å glo.
I skogens mystiske verden, hvor alt kan skje, Lever en liten alvegutt, med sko som magisk tre.

-Hennysway-