En kveldstur til Reverompa er alltid en fornøyelse, og kanskje spesielt nå på varmere vårkvelder.
Det å bare sitte i stillhet å observere solnedgangens spill i vannflaten, se fuglearter i full gang med å redde artens nye generasjoner, det er rett og slett magisk vakkert.
Reverompa i solnedgangens glød
I solnedgangens glød, på himmelens brennende bånd,
Fuglene danser i lysets trylleklang.
Med vinger utstrakt, i frihetens dans,
De maler et bilde av skjønnhet og trans.
Reverompa speiler himmelens flammende farge,
Som en magisk portal til en annen verdenes age*.
Vannets ro bevarer refleksjonens ro,
En drømmende symfoni, en fortryllende sjø.
Fuglene svømmer i gyldne streker,
Som penselstrøk i naturens mesterverk.
I solens farvel og nattens komme,
Fortsetter de sin dans i drømmenes summe.
-Hennysway-
*Age betyr ærefrykt, respekt eller frykt.
Ærfugl (Somateria mollissima)
Mørker senker seg over Reverompa og magien danser i fantasien og sinnet.
“Solnedgangens magi smyger seg inn i sjelen, maler himmelen med varme farger og stiller vårt indre kaos med et stille sus av fred.”
Det er alltid gøy å drive med ting du liker å gjøre, ting/aktiviteter som gir deg glede og tilfredshet uten å ta for mye energi.
Så når mannen i huset lurer på om jeg kunne tenke meg å ta noen produktbilder av mat, må jeg bare ta utfordringen.
Det er jo tross alt 2 ting som gir meg glede av å gjøre 😂 Det er foto, og jeg elsker jo å ta bilder…. og så er det jo mat. Mat skal ikke bare spises med munnen, mat skal spises med øynene, nesen og følelsene. Ja mat har vært min trøst og glede gjennom mange år, de fleste gode opplevelser jeg har fra reiser og hjemmekvelder, har ofte en matrett med seg i minnet.
Mange ganger ergrer det meg at jeg ikke bare kan spise det jeg vil, når jeg vil og hvor mye jeg vil, men det er jo verken sundt for meg eller vakkert å se på etterhvert hahaha 🤣
Jeg elsker å være kreativ og jeg er veldig dårlig på å bli fortalt hvordan ting skal se ut, altså en haug med rammer før jeg egentlig har begynt. Det er nok derfor jeg ikke er fotograf eller grafisk designer, rammer dreper gleden og kreativiteten i meg. Så når oppdragsgiveren sier bruk kreativiteten din, glemmer jeg at Henrik ber meg om å gjøre sånn og slik, blender, lukker, skarphet osv, for at jobben for han som faktisk skal sette disse bildene på en etikett skal bli lettere.
Ja jeg er jo ikke slem, så jeg skyter noen bilder akkurat slik han vil også. Men de jeg selv blir mest fornøyd med, er de bildene jeg bare kose meg med, sette produktet slik det frister meg men fargekombinasjoner og smakskombinasjoner jeg foretrekker sammen. Og hva jeg blir påvirket av, når jeg skal velge mellom et hav av samme produkter med ulike leverandører. For om jeg liker å innrømme det eller ikke, så blir jeg påvirket av bilder.
Det er viktig å holde produktet kaldt, vassen salamin er ikke innbydende, så med en liten kjøleboks fra Clas Ohlson, og noen kjøleelementer beholdt salamin sin spenst, selv under varme lamper på et varmt B9galleri.
Så kreativ som dette, fikk jeg ikke være men jeg ble ganske fornøyd med resultatet med de begrensningen jeg måtte forholde meg til.
Et innlegg om salami tenker du, nei dette er et innlegg om hverdagsgleder, Nina gjør ting hun egentlig ikke kan men elsker. Og når produsenten av produktet liker bildene mine og vil prøve meg ut, tar jeg selvfølgelig utfordringen.
Flere bilder kan jeg ikke vise akkurat nå, men jeg skal love deg at om du ser dette bilde rundt om i Norges langstrakte land, kommer jeg til å skryte hemningsløst om det.
I morgen er det ny fotoshot, da er det bacon som legges i lyskassa. Kanskje det blir flere slike oppdrag etterhvert? men da må jeg også få beholde litt kreativ frihet. Min venn Canon 90D og jeg elsker iallfall å leke sammen.
