Tag Archives: Fossnes i Stokke

I Tåken på Sti for Øye – En Sanselig Reise i Kunst og Natur

Lars Widenfalk: “Morpheus”

Våren hadde så vidt begynt å røre på seg den dagen vi satte kursen mot Sti for øye på Fossnes i Stokke. Skogen lå innhyllet i en myk, trolsk tåke som danset mellom trærne og ga landskapet en mystisk ro.
Det var som om vi trådte inn i en verden mellom virkelighet og drøm – en verden hvor kunst og natur smeltet sammen, og hvor hver bevegelse fikk en egen melodi av fuglekvitter og raslende blader.

Vi gikk varsomt, med blikket senket mot bakken, på leting etter bronsefroskene som sies å være skjult langs stien. Disse små skulpturene, fanget i evig metallisk stillhet, føltes som hemmelige voktere av dette magiske stedet.
Hver gang vi fant en, var det som en liten triumf – en stille samtale mellom oss og kunstnerens visjon.

Men det var ikke bare froskene som fanget oss. Rundt hver sving åpenbarte nye installasjoner seg, noen nesten skjult i tåken, andre stående som kontraster mot det dempede lyset. “Himmeltrappen”, den ikoniske utsiktstrappen av Todd Saunders, steg opp i det grå og forsvant inn i intetheten. Vi gikk opp, følte treverket under føttene, kjente tåken kile huden – og et øyeblikk var vi svevende mellom himmel og jord.

Lysdesignet langs stien ga stedet en ekstra dimensjon, selv på dagtid. Tåken fikk lyset til å spre seg på en dempet, nesten malerisk måte, som om noen hadde strøket en myk pensel over skogen.
Det var umulig å ikke la seg rive med, å ikke kjenne hvordan naturens ro og kunstens nerve smeltet sammen til en dypere opplevelse.

Vi stoppet ofte. Lyden av våren lå i lufta – drypp fra trærne, fjerne fugler som kalte på hverandre, en svak summing fra insekter som så vidt hadde begynt sin sesong. Og så, mellom trerøtter og visnede blader fra vinteren, lyste de første blåveisene opp skogbunnen, som små perler av farge i alt det tåkedempede.

Hvorfor jeg anbefaler Sti for øye til både voksne og familier

Det fine med denne turen er at den inviterer til noe vi ofte glemmer i hverdagen: å være i nuet.

For barn er stien en oppdagelsesferd. De kan lete etter bronsefrosker, undre seg over kunstverkene og la fantasien spinne historier om hva de ser. Det er en perfekt måte å trene på nysgjerrighet, observasjonsevne og tålmodighet.

For voksne er dette en øvelse i å roe ned, ta inn omgivelsene og virkelig se. Å gå denne stien handler ikke bare om å komme fra A til B, men om å være til stede på hvert steg. Vi trener på å lytte – til fugler, til vinden, til stillheten. Vi trener på å observere – fargene, lyset, tåken som omslutter oss.

Dette er en type mentalt nærvær vi kan ta med oss ut i hverdagen. Når vi lærer oss å virkelig se, lytte og oppdage, blir vi også bedre på å håndtere stress, å ta oss tid til detaljer i livet og å møte utfordringer med et mer åpent sinn.

I en tid hvor vi ofte haster fra sted til sted, er Sti for øye en påminnelse om hvor viktig det er å stoppe opp – ikke bare på tur, men også i livet.

Så enten du vil ha en rolig tur alene, en sanselig opplevelse med en venn, eller en eventyrfylt dag med familien – Sti for øye er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.

Vi kom for å lete etter bronsefrosker. Vi dro hjem med et eventyr – og en påminnelse om å se verden med nye øyne.

Øye
av Anne-Marie Pedersen

Tren på å være tilstede i øyeblikket, ikke referer til fortid og/eller framtid i deg selv når du tenker.

Prøv å se, lytte og føle øyeblikket du er i akkurat her og nå.

Kunstnere og verk/instalasjoner du finner langs stien

Sti for Øye er en kunststi på Fossnes i Stokke, Vestfold, som kombinerer natur og kunst i en 1,3 kilometer lang løype.
Stien er utsmykket med verk fra både norske og internasjonale kunstnere.
Her er en oversikt over noen av kunstnerne og deres bidrag:

  • Hilde Eirin Dramstad og Tor Jørgensen: “Kulespill”​
  • Lars Widenfalk: “Morpheus”
  • Sally Sally Matthews: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”​: “Ulvene”, “Villsvinet” og “Gaupa”​
  • Todd Saunders: “Himmeltrappen”​
  • Morten Juvet: “Fremmed fugl”
  • Sverre Tveito Holmen: “Blåbær”
  • Jørn Rønnau: “Steinhus”​
  • Ingerid P. Kuiters: “Fugleboliger”
  • Alena Matejkova og arkitektfirmaet Helen & Hard: “Poesioasen”​
  • Rainer Stange: “Salamanderdam”​
  • Harald Sverdrup: “Lydstrålen”​
  • Anne-Marie Pedersen: “Øyet”​

Disse installasjonene er plassert langs stien og gir oss besøkende en unik opplevelse av samspillet mellom kunst og natur. ​

Stien er åpen hele døgnet og er belyst på kveldstid, noe som gir en spesiell atmosfære for de som ønsker å oppleve kunsten etter mørkets frembrudd.

Har du vært her før og ønsker å dele din erfaring ?

Tidligere besøk til dette stedet – En Sti for Øye

Alle årstider utfordrer sansene og ser stien og kunsten ulikt.
Dette er en sti for alle aldre og begrensninger. Ta lunsjen ute i eventyrskogen.

En sti for øye

Fos alle, rullestolvennlig, for grupper

I dag har vi vært på en fantastisk kunstutstilling, en utstilling i skogen helt gratis.
Sanseopplevelsen startet med engang jeg åpnet bil døren, for der rett foran meg stod Morpheus drømmenes gud.
Lite visste jeg akkurat da, at det var akkurat det det skulle bli, Morpheus ønsket meg rett og slett velkommen til en drømmeverden.

Morpheus -Drømmenes gud… hilser publikum velkommen. Lars Widenfalks , billedhugger fra Sverige, dette 28,3 tonn store hode er hogd i bohuslen-granitt


Hvilke drømmer er helt opp til deg som ser, for det er det du må her på denne stien for øye, du må se.
Du må smelte inn i skogen og se, se for å oppleve, se for å drømme og først da våkner skogen til live.

Det var for meg et eventyr å gå her på denne stien, og rundt meg hørte jeg barn lage dyrelyder, rope til foreldrene i ekstase fordi de hadde funnet noe skummelt eller noe som var gjemt bak et tre.
Finner vel ikke et bedre sted for en familietur enn en slik fantasi sti.
Jeg er vel ikke akkurat et barn lengre men barnet i meg våknet og jeg fulgte med på alt som rørte seg, eller ulike fargenyanser foran meg, for å oppdage nye skapninger eller installasjoner.
Møt villsvinet, kunstneren er Sally Mathwes (Billedhogger/Billedkunstner fra Wales). Den bærer nok litt preg over å ha stått ute flere årstider men det blender rett inn i miljøet rundt.
Slik så det ut når det var nytt:

Bortover stien på små gjemte steiner fant jeg flere fargerike frosker på veien, hvem oppdaget flest? alt blir en lek i slike omgivelser.

”Kyss meg sa frosken og så på prinsessen, og i det den en vakre prinsessen løftet frosken opp i hånden og kysset den ble den, som ved et trylleslag, forvandlet til en ung kjekk prins …” 
Det skal visst være 31 slike rundt i skogen men jeg må innrømme at jeg ikke fant flere enn 6 🙂 kan kanskje skylde på at de sikker var under snøen.

Etter kun noen titalls skritt fikk jeg øye på øye, eller var det øye som fikk øye på meg først kanskje, hvem vet.

Billedkunstner Anne-Marie Pedersen

Ja det var heldigvis ikke kveld, kunne fort ha blitt skvetten da 🙂

Videre nyter jeg bare fantastisk natur, fuglekvitter og skogen som våkner til live igjen etter vinterdvalen.
Så stirrer jeg plutselig rett i øyne på en av Norges rovdyr… Gaupa.

Billedhugger Sally Matthews

Akkurat denne var heldigvis harmløs og jeg tror aldri jeg har hatt en Gaupe så nær noen gang.
Flere av installasjonen var under snø denne gangen, så vi gikk glipp av noe men det er egentlig bare fint, for det gir meg en grunn til å oppleve denne skogen flere ganger, når trærne er med å skape ny magi og salamandre og frosker våkner og lager lyder om kapp med fuglene.

Etter mitt møte med gaupen gikk vi videre et stykke.

Den neste opplevelsen var himmeltrappen, arkitekten bak trappen er Todd Saunders fra Bergen. Den er ikke satt inn med noe annet enn seg selv, 20 trappetrinn og glass som stopper.  Den er belyst unnenifra og fremstår som et under midt i skogen på nattestid.

Trappen inviterer deg opp til en fantastisk utsikt over området rundt skogen. Og en mulighet til å se livet i trekronene.

På veien opp en liten bakke hørte jeg plutselig ulvehyl… og det var ikke bare en ulv. Må si jeg ble litt engstelig men også fryktelig nyskjerrig også. Og der på fjellet rett ovenfor hodet stod de, alle tre..


Det var godt de ikke så meg, de gikk målrettet videre mot et annet bytte.

Billedhugger Sally Matthews

Når de endelig var fordi, smøyg vi oss inn i blåbær skogen, denne skogen er for kjempene, så vi måtte være forsiktige for ikke å bli tråkket på.

Blåbær Keramiker Sverre Tveito Holmen

Rett utenfor blåbergskogen traff vi på noen fremmede fugler…. eller hadde de bare lagt igjen noen fjær kanskje?, de var heller ikke av det minste laget, så jeg er glad vi ikke møtte på disse denne gangen heller.

Fremmed fugl – Billedkunstner Morten Juvet

Vi gikk videre på stien forbi den fantastisk poesioasen, salamander dammen, lydstrålen og kulespill. Men plutselig på høyre side nedover så vi steinhusene. Hva har skjedd her?, husene lå strødd nedover fjellsiden.

Steinhus – Billedkunstner Jørn Rønnau. Verket er utført i larvikitt – Blue pearl, Emeral pearl, Marina blue, Mørk labrador, Labrador antikk fra Egersund, Norwegian rose  (Fauskemarmor) og stedets egen røde rombeporfyr. Hvert av husene veier ett tonn. Jørn Rønnau har tatt utgangspunkt i en naturlig ”foss” av steiner.

Disse husene var fantastiske å ta en pause på, fantasien trengte en liten pause. Og her omgitt av fantastisk lys, lysegrønn mose og disse massive steinhusene, falt det seg helt naturlig og bare være, en liten stund i allefall.

Den siste lille biten på stien var viet dyrene i trærne.. vi nærmet oss stedet for fabeldyrene. Her høyt over bakken var deres boliger, fantastiske utsmykkede herkapshus.

Fabelhus – Billedkunstner Ingerid P. Kuiters

Vi nærmer oss slutten på stien og Morpheus dukker opp igjen.

Dette var en mye bedre opplevelse enn jeg hadde sett for meg på forhånd, men nå har jeg ingen problemer med å legge merke til, eller å fantasere heller så for meg ble dette en fantastisk film regissert av meg selv.

Og nå skal jeg sette meg ned litt, å bare drømme videre.

Obs… bør kanskje ta på meg buksa igjen, før jeg setter meg.


Foredrag og omvisning

Foredrag kan gies inne på storskjerm for så å gå ut og selvoppleve. Foredrag av professor og landskapsarkitekt Rainer Stange, av professor og kunsthistoriker Øyvind Storm Bjerke og av direktør og kurator Grethe Meyer Iversen. Det kan også bli servert mat og drikke før alle går ut på STI FOR ØYE.

Opplevelsen tar ca. 3 timer avhengig av vær og tid på døgnet.

Grupper på ca. 10 er å foretrekke og opplevelsen er prissatt. Dette er særlig å anbefale for kulturstyrer fra fylker og kommuner som får et dybdeinntrykk i STI FOR ØYEs tilblivelse, oppbygging og misjon.